NO144182B - Fremgangsmaate ved fyring med fast brensel i et lukket ildstedsrom, samt kamin for utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved fyring med fast brensel i et lukket ildstedsrom som har en tilluftkanal for forbrenningsluft og er innrettet for oppvarming av sirkulasjonsluft i en rundt ildstedet anordnet sirkulasjonsluftkanal, idet tilførselen av forbrenningsluft reguleres ved hjelp av minst ett i tilluftkanalen anordnet spjeld hvis bevegelse styres av i det minste en termostat, under begrensning av sirkulasjonsluftens temperatur slik at den ikke overskrider en forutbestemt maksimumstemperatur.

Ved fyring med ved og liknende faste brensler kan ildstedets effekt ikke, slik som ved koksfyring, innreguleres ved en kontinuerlig struping av lufttilførselen, ettersom det da foreligger stor fare for at den ufullstendige forbrenning resulterer dels i et uøkonomisk overskudd av uforbrent carbon-oxyd og dels i dannelse av tjære og sot som medfører fare for pipebrann og reduserer tilstedeværende varmeveksleres effek-tivitet på grunn av isolerende belegg.

Oppfinnelsen har som formål å tilveiebringe en fremgangsmåte for bålfyring av ovennevnte art, ved hvilken de angitte alvorlige ulemper er eliminert og som dessuten gjør det mulig å mate ildstedet med en større brenselmengde ad gangen uten at denne brenselmengde forbrennes raskere enn hva som kreves for å opprettholde en viss innstilt temperatur i et oppvarmet rom, en varmtvannsbereder eller liknende.

I det svenske patentskrift 110 379 er beskrevet en varmekjele for fyring med ved og som oppviser en impulsregu-lator for avstengning henholdsvis åpning av en til kjelen hørende trekkluke. Arrangementet er forholdsvis komplisert og oppfyller ikke moderne krav til sikkerhet og pålitelighet.

Andre liknende, tidligere kjente arrangementer er beskrevet i de tyske patentskrifter 235 019, 311 494,

352 252, 498 226, 647 750 og 1 230 957. Heller ikke noen av disse beskriver imidlertid noen fra alle synspunkter til-fredsstillende løsning. Eksempelvis kan ingen av disse an-vendes også i sådanne tilfeller da man ikke kan sette sin lit til adgang til elektrisk strøm for termostatregulering.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at spjeldets bevegelse ved hjelp av ett eller flere styreorganer, såsom termostat, tidsrelé eller liknende, styres mellom enten i hovedsaken helt åpen eller i hovedsaken helt lukket stilling, på en slik måte at forbrenningen periodevis opphører, idet det sørges for at brenseltemperaturen etter et opphør av forbrenningen er tilstrekkelig høy til at forbrenningsforløpet på nytt starter når spjeldet på nytt åpnes, samtidig som forbrenningen styres for opprettholdelse av en ønsket forutbestemt temperatur i et ved hjelp av sirku-las jonsluf ten oppvarmet rom eller i en av røkgassene oppvarmet gjenstand, såsom ovn, kokeplate, varmtvannsbereder eller liknende.

Når spjeldet er åpent, vil forbrenningen skje med best mulig virkningsgrad, slik at brenselet forbrennes uten sot- og tjæredannelse. Derimellom avbrytes forbrenningsfor-løpet i ildstedet, slik at det i dette utvikles bare meget liten varme. Ildstedet kan da mates med en stor brenselmengde som tillater et optimalt forbrenningsforløp under lang tid.

Samtidig oppnås størst mulig sikkerhet da foreskrevet maksimumstemperatur i ildstedet ikke vil bli overskredet. Når spjeldet har inntatt stengt stilling, vil temperaturen i ildstedsrommet etter hvert synke, hvilket vil skje med en viss forsinkelse som følge av gjenværende varme. Deretter vil spjeldet på nytt bli åpnet og et nytt forbrenningsforløp med høyeste virkningsgrad påbegynnes, osv. Ved foretatte prøver har man funnet at selv ved ganske lange'reguleringsperioder (10 - 60 min.) med stengt spjeld, synker ikke brenselets temperatur lavere enn at gjentenning raskt vil skje når spjeldet på nytt åpnes. Derved begynner på nytt det beskrevne for-brenningsf orløp med høy virkningsgrad. Dersom intervallene skulle bli for lange med romtermostater av vanlig type, kan spesielle mekaniske eller elektriske tidsreléer sikre at spjeldet åpnes slik at forbrenningsforløpet starter.

Under de perioder da spjeldet inntar lukket stilling, kan brenselets temperatur for å tillate gjentenning bibeholdes ved at den fra ildstedet avgitte varmeeffekt begrenses. Dette kan skje ved at luftsirkulasjonen rundt ildstedet begrenses. Samtidig med en impuls for avstengning av spjeldet gis da hensiktsmessig en impuls for avstengning av en

sirkulasjonsvifte.

I praksis foretrekkes at i det minste en termostat,

som hensiktsmessig befinner seg i røkgasskanalen, ved en temperatur som overstiger en forutbestemt verdi, frembringer eller via elektriske drivorganer styrer en mekanisk bevegelse som raskt og i hovedsaken fullstendig lukker spjeldet.

Herved tillates full sikkerhet mot overheting i røk-gasskanalen, også i sådanne tilfeller da eksempelvis den nor-male termostatfunksjon skulle bortfalle som følge av strøm-brudd. Fremgangsmåten kan komme til særlig verdifull anvendelse ved oppvarming av lokaler og andre rom som er uten tilkopling til elektrisitetsdistribusjonsnettet.

For å sikre best mulig funksjon foretrekkes at et mekanisk eller elektrisk drivorgan åpner spjeldet og holder,

dette åpent under tidsintervaller av tilstrekkelig varighet til at bålet i ildstedet skal generere opprettholdelsesvarme.

Det mekaniske organ kan f.eks. bestå av et tidsur.

Det elektriske organ kan f.eks. utgjøres av en forsinkelses-krets av konvensjonell type som inneholder en kondensator og en motstand. Det nevnte organ kan bidra til å sikre at for-brenningsf orløpet under alle forekommende forhold vil skje diskontinuerlig på den ovenfor beskrevne måte.

Spesielle fordeler kan oppnås dersom ifølge en foretrukket utførelsesform en termoelektrisk generator som påvir-

kes av de varme røkgasser fra ildstedet, bringes til å sam-

virke med én eller flere elektriske termostater på en slik måte at spjeldet holdes åpent når den termoelektriske genera-

tor ved kaldt ildsted ikke avgir energi, mens generatoren,

når røkgasstemperaturen og dermed den avgitte effekt fra generatoren oppnår en viss ønsket verdi, via innstillingsanordninger lukker spjeldet med mindre i det minste én termostat , ikke påkaller varme.

En termogenerator av denne type kan være anordnet mellom en ildstedbegrensende, varm flate og f.eks. en flate i tilluftkanalen for forbrenningsluft. Ved anvendelse av en sådan termogenerator kan man under alle forhold sikre automatisk regulering av det diskontinuerlige forbrenningsforløp, hvilket blir av stor verdi i mange forskjellige anvendelses-tilfeller.

Ytterligere fordeler Kan oppnås dersom en termostat anbringes i ildstedet, i den oppvarmede, sirkulerende luft eller i et til ildstedet hørende røkrør og innrettes slik at spjeldet automatisk åpnes når temperaturen synker under en forutbestemt verdi, slik at bålet gjentennes bare i en kort tid, med mindre ikke en annen termostat påkaller varme.

For å tilpasse forbrenningsforløpet til forskjellige aktuelle brensler, er det hensiktsmessig at man i tillegg til den automatiske styring av spjeldets bevegelser dessuten har én eller annen type av håndregulering ved hjelp av hvilken den nevnte tilpasning til forskjellige brensler kan oppnås på manuell måte. Av spesiell interesse i denne forbindelse er å tillate innstilling av den mengde overskuddsluft som er passende for forskjellige forekommende brensler.

Oppfinnelsen angår også en kamin for fyring med fast brensel i overensstemmelse med ovennevnte fremgangsmåte, hvilken kamins vesentlige kjennetegn er angitt i patentkra-vene.

En kamin ifølge oppfinnelsen har meget høy virkningsgrad samtidig som det oppnås god reguleringsevne og sikkerhet mot overheting. Kaminen er i første rekke beregnet for fyring med brensel i fast form, f.eks. ved, torv, kull, koks og liknende. Kaminen tillater dessuten enkel tilkopling av til-leggsanordninger for både direkte og akkumulerende elektrisk oppvarming. Kaminen kan derfor utnyttes både som reserve-varmekilde og komfyr ved elektrisk avbrudd og/eller som den eneste varmekilde i sportshytter, villaer og rekkehus. Kaminen er også egnet som tilleggsvarmekilde til varmepumpe- og solvarmeanlegg som utnytter én eller annen type av varmeakku-mulering.

Ifølge oppfinnelsen skjer regulering av kaminens effekt ved en regulering av tilført forbrenningsluft ved hjelp av det i tilluftkanalen tilstedeværende spjeld mellom helt stengt og helt åpen stilling. På denne måte oppnås vesentlig øket virkningsgrad og vesentlig øket sikkerhet mot kullosforgiftning i forhold til konvensjonell regulering ved hjelp av et spjeld i røkrøret.

For å ytterligere øke virkningsgraden, kan det

ifølge én foretrukket utførelsesform benyttes såkalt balansert trekk, hvorved forbrenningsluftens temperatur økes ved varmeveksling med røkgassene. Grensen for den virkningsgrad som kan oppnås, settes av røkgasstemperaturen. For at skor-stensvirkning skal oppnås, må denne temperatur overstige for-brenningsluf tens temperatur med ca. 50 - 80° C dersom man ønsker å unngå en spesiell røkgassvifte.

Ved hjelp av enkle mekanisk eller elektrisk ved

hjelp av termostater eller for hånd regulerte spjeld kan en utførelsesform av kaminen enten raskt oppvarme sirkulerende romsluft eller akkumulere varmeenergi i et til dens sirkula-sjons luftkanal tilkoplet stenmagasin, såkalt varmegrunn. For oppladning og utladning av en sådan akkumulator kreves en vifte. Imidlertid fungerer denne kamin ved direkte hurtigopp-varming av romsluften - selv om det er med noe lavere effekt og dårligere virkningsgrad - også uten vifte. Derved sikres at kaminen kan utnyttes som reserveenergikilde, f.eks. ved elektrisitetsavbrudd.

Muligheten til å akkumulere varme letter anvendelsen

i vesentlig grad og øker trivselsverdien. Man kan f.eks. i løpet av kvelden tenne flere bål etter hverandre uten at temperaturen blir for høy i rommene, hvoretter, den til akkumula-toren tilførte varme på kjent måte utnyttes i løpet av. den på-følgende natt.

Det ovenfor angitte, intermitterende, termostatstyr-te fyringsforløp ifølge oppfinnelsen gjør at kaminen kan forsynes med et stort brenselmagasin som kan fylles helt slik at en fylling rekker til 8-10 timers fyring. Fyring med ved blir derfor ikke spesielt komplisert og omstendelig, og på grunn av den høye virkningsgrad blir vedforbruket betydelig begrenset i forhold til hva som er tilfellet ved de hittil kjente, konvensjonelle fyringsanordninger.

For anvendelse f.eks. i sportshytter eller liknende, der elektrisk strøm mangler, kan kaminen ifølge oppfinnelsen forsynes med en varmtvannsbereder med et volum på f.eks. 50 - 100 liter. Ved hjelp av en termostat i kombinasjon med det ovenfor beskrevne spjeldreguleringssystem forhindres overheting. En sådan varmtvannsbereder*kan- ved effektiv varmeveksling med røkgassene ytterligere redusere faren for overheting av kaminen. En ønsket akkumulering etter samme prin-sipp som en kakkelovn kan også lett oppnås dersom rommet mellom varmeveksleren og ytterkappen fylles med varmeakkumule-rende materiale, f ,eks. sand.

Deler som er vitale for kaminens funksjon, såsom ildsted, varmeveksler og spjeldanordninger, kan markedsføres som en enhet for innbygging i f.eks. en murt, åpen komfyr. I denne forbindelse kan balansert trekk anordnes, f.eks. ved hjelp av et i den murte røkgasskanal innsatt, eventuelt sir-kulært røkrør, fortrinnsvis av rustfritt materiale, idet for-brenningsluf ten ledes ned gjennom rommet rundt røkrøret. I stedet for en konvensjonell, utvendig murt skorsten, kan man benytte samme skorsten og varmeveksler som utnyttes ved en kombikamin ifølge oppfinnelsen, hvorved korrosjonsproblemene ved den lave røkgasstemperatur bortfaller.

Utførte prøver har vist at man også i et stort hus kan oppnå god varmefordeling ved at all varme utslippes ved taknivå. Fordeling til tilgrensende rom kan da sikres ved hjelp av lydfelleforsynte åpninger ved tak- og gulvnivå. Kombikaminen kan dessuten forsynes med et spesielt tilleggs-aggregat for elektrisk oppvarming, hvilket fortrinnsvis skjer ved at det i kaminens øvre del innsettes elektriske varmeelementer med beskyttelsestermostater. Sirkulasjonsvifte samt filter anordnes fortrinnsvis i kaminens nedre del. På denne måte blir også faren for brann i filteret vesentlig redusert, hvilken fare er forholdsvis stor ved konvensjonelle anordnin-ger .

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til de skjematiske tegninger, der fig. 1 viser et delvis gjennom-skåret frontriss av en kamin ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser

et sidesnitt gjennom kaminen ifølge fig. 1, og fig. 3 illustrerer bålets forbrenningsforløp ved forskjellige varmebehov,

idet fig. 3a viser lite og fig. 3b viser stort varmebehov.

En kamin 1 for intermitterende fyring med brensel i fast form består av et ildsted 2. Ildstedets 2 overdel 5 er utformet som innsiden av en varmeveksler som går over i en skorsten 6. Ildstedet 2 med overdelen 5 er omgit av denne varmeveksler med en sirkulasjonsluftkanal 7 gjennom hvilken det ledes sirkulasjonsluft ved hjelp av en under ildstedet anordnet, av en motor 10a drevet vifte 10. Også den øvre del av det i skorstenen 6 tilstedeværende røkrør 5a er omgitt av en varmeveksler 12 for forbrenningsluft hvis innløp munner ut tilnærmet i området for skorstenens 6 utløp under tilveie-bringelse av såkalt balansert trekk. Kaminens tilluftkanal er betegnet med 13.

Ildstedsrommet 2 er på kaminens forside avgrenset av en stengbar luke 15 av herdet glass. Slik det fremgår av tegningen, har luken 15 forholdsvis store dimensjoner, slik at trivselseffekten av å se bålet og av strålingsvarme bibeholdes.

Luken 15 er innrettet til å tillate nøyaktig avstengning og avgrensning av ildstedsrommet fra det omgivende rom, slik at forbrenningsforløpet i kaminen vil være avhengig av trykkvariasjoner både utendørs og innendørs, f.eks. vind hhv. åpning av vinduer eller liknende.

Sirkulasjonsluften innsuges av viften 10 via et gitter 17 eller en spalte ved kaminens nedre del og passerer deretter et filter 18 før varmeveksling skjer ved passasje av ildstedsrommet 2 gjennom en kanal 19. Sirkulasjonsluften av-gis deretter via et gitter 20 i kaminens overdel, ved den viste utførelsesform i området for taket i det rom der kaminen befinner seg. Gitteret 20 danner en ytre begrensning av en modul 21 som omgir kaminens øvre del og som eventuelt kan opp-ta organer for kaminens elektriske funksjoner som skal beskri-i ves nærmere nedenfor. Mellom modulen 21 og rommets tak 22 kan anbringes en beskyttelsesplate 23 for reduksjon av over-hetingsfare.

I tilluftkanalen 13 er anordnet et spjeld 29 ved hjelp av hvilket forbrenningshastigheten reguleres. Dette

>. spjeld er innrettet til via et antall styreorganer, f.eks. 50,

51, og drivorganer (ikke vist), såsom termostater og tidsreléer, å styres mellom enten helt åpen eller helt lukket stilling. I sistnevnte stilling avstenges tilførselen av

tilluft til ildstedet 2. Forbrenningen vil da periodevis helt opphøre. Styreorganene sørger imidlertid samtidig for at brenselet bibeholder tilstrekkelig høy temperatur til at for-brenningsforløpet på nytt skal påbegynnes når spjeldet 29 på

i nytt åpnes. Styreorganene sørger videre automatisk for at ønsket forutbestemt temperatur opprettholdes i det oppvarmede rom hhv. i en over ildstedet 2 anordnet kokeplate 8. Dessuten sørges det automatisk for at den av kaminen avgitte

effekt hhv. temperaturen på den oppvarmede sirkulasjonsluft

) begrenses til en ønsket eller av myndigheter foreskrevet maksimumsverdi.

I perioder da spjeldet 29 inntar lukket stilling, bibeholdes brenselets temperatur ved at den fra ildstedet avgitte varmeeffekt begrenses. I første rekke skjer dette ved at viften 10 for sirkulasjonsluft avstenges. Alernativt eller dessuten kan luftsirkulasjonen rundt ildstedet begrenses ved hjelp av et på passende måte i sirkulasjonsluftkanalen 7 anbragt spjeld (ikke vist), f.eks. ved gitteret 20.

Spjeldet 29 styres av én eller flere termostater 50, i 51. Av disse kan en termostat betegnet 50 være en røkgasstem-peraturavfølende sikkerhetstermostat som er innrettet til ved en temperatur som overstiger en forutbestemt verdi, å frem-bringe eller via elektriske drivorganer å styre en mekanisk bevegelse som raskt og i hovedsaken fullstendig lukker spjeldet 29 eller et annet liknende spjeld 29'.

En annen termostat betegnet 51 er en romstermostat som lukker spjeldet 2 9 ved oppnådd forutbestemt romstempera-tur.

Dessuten kan det samme eller ytterligere et mekanisk eller elektrisk drivorgan (ikke vist) åpne spjeldet 29 og holde dette åpent i tidsintervaller av tilstrekkelig varighet til at bålet i ildstedet skal generere opprettholdelsesvarme.

Bålets forbrenningsforløp ved forskjellige varmebehov illustreres av fig. 3. Fig. 3a illustrerer her lite og fig. 3b stort varmebehov, idet bredden av de vertikale stolper viser varigheten av de perioder da forbrenning skjer med full effekt. Mellomrommene mellom disse stolper illustrerer tids-perioder da forbrenningen i kaminen i hovedsaken helt opphører.

Den i ildstedsrommet 2 eller røkrøret 5a tilstedeværende termostat 50 eller ytterligere termostat (ikke vist) er innrettet til automatisk å åpne spjeldet 29 når røkgass-temperaturen synker under en forutbestemt verdi selv om roms-termostaten 51 vil holde spjeldet 29 stengt. På denne måte gjentennes bålet bare momentant på den måte som illustreres av de smale stolper på fig. 3a.

Med 32 er betegnet en termoelektrisk generator hvis ene side bestrykes av de varme røkgasser i. ildstedets overdel 5, mens den kalde side avkjøles av utenfra kommende forbren-ningsluf t. Generatoren samvirker med én eller flere elektriske termostater på en slik måte at spjeldet 29 holdes helt åpent når den termoelektriske generator ved kaldt ildsted ikke avgir energi, mens denne via innstillingsanordninger lukker spjeldet når ildstedstemperaturen og dermed utgangseffek-ten fra generatoren 32 oppnår en viss maksimumsverdi. Roms-termostaten 51 kan før dette tidspunkt via innstillingsanordninger (ikke vist) lukke spjeldet. På denne måte sikres påli-telig funksjon av kaminen, selv når separat elektrisitetsfor-syning mangler eller tilfeldig opphører. Generatoren 3 2 kan i visse tilfeller utelukkende arbeide som energikilde og drive termostaten 51 på den ovenfor angitte måte.

I modulen 21 som omgir kaminens overdel, kan det i forbindelse med gitteret 20 finnes elektriske varmeelementer 24. Dermed er det mulig også på elektrisk måte å oppvarme sirkulasjonsluften, dvs. kaminen blir en kombikamiri mellom fast brensel og elektrisk energi.

Rommet 40 mellom sirkulasjonsluftkanalen 7 og kaminens ytterkappe kan eventuelt fylles med tungt materiale, f.eks. sand, for å tillate korttidsakkumulering av varme.

Kokeplaten 8 kan omgis av en til.kaminen hørende kappedel la med en luke lb under dannelse av et ovnsrom hvis bunn utgjøres av kokeplaten 8. Jevn temperatur for kokeplaten hhv. ovnen oppnås ved hjelp av termostater (ikke vist) som styrer forbrenningsforløpet via spjeldet 29.

Viften 10 er innrettet til å samvirke med filteret 18 på en slik måte at når viften arbeider, innsuges luften via filteret, mens filteret automatisk felles til siden når viften har stanset, slik at luft kan tilføres til sirkulasjonsluftkanalen 19, 7 uten å passere filteret.

I tilslutning til modulen 21 kan det finnes et ytterligere spjeld 27, hensiktsmessig utført av bimetall, som automatisk åpnes når temperaturen på den forvarmede, utenfra kommende forbrenningsluft overstiger en viss verdi, f.eks. 50° C, slik at romsluft med en temperatur på ca. 20° C i stedet innsuges som forbrenningsluft til ildstedet. Dersom bygningen er så tett at det da oppnås et undertrykk, erstattes automatisk den innsugede luft utenfra under varmeveksling med innkommende, forvarmet uteluft.

Det er i visse tilfeller hensiktsmessig å anordne kaminens elektriske funksjoner på et annet sted enn i modulen 21, f.eks. i kaminens nedre del.

Røkgasstermostaten 50 kan i visse tilfeller være er-stattet med en annen termostat (ikke vist) som er anbragt utenfor røkrøret og avføler en temperatur som er avhengig av røkgasstemperaturen.

Sirkulasjonsluftens maksimumstemperatur får høyst gå opp til en verdi som er avhengig av de gjeldende brannsikrings-bestemmelser på det aktuelle sted. I mange tilfeller gjelder at sirkulasjonsluftens maksimumstemperatur ikke får overskri-de 200 - 210° C. Dersom denne sikkerhetsverdi skulle oppnås, blir spjeldet 29 eller et annet tilsvarende spjeld umiddelbart påvirket slik at lufttilførselen til ildstedet avbrytes.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved fyring med fast brensel i et lukket ildstedsrom (2) som har en tilluftkanal (13) for forbrenningsluft og er innrettet for oppvarming av sirkulasjonsluft i en rundt ildstedet anordnet sirkulasjonsluftkanal (7), idet tilførselen av forbrenningsluft reguleres ved hjelp av minst ett i tilluftkanalen (13) anordnet sjpjeld (29) hvis bevegelse styres av i det minste en termostat, under begrensning av sirkulasjonsluftens temperatur slik at den ikke overskrider en forutbestemt maksimumstemperatur, karakteri*-

sert ved at spjeldets (29) bevegelse ved hjelp av ett eller flere styreorganer, såsom termostat (50, 51), tidsrelé eller liknende, styres mellom enten i hovedsaken helt åpen eller i hovedsaken helt lukket stilling, på en slik måte at forbrenningen periodevis opphører, idet det sørges for at brenseltemperaturen etter et opphør av forbrenningen er tilstrekkelig høy til at forbrenningsforløpet på nytt starter når spjeldet (29) på nytt åpnes, samtidig som forbrenningen styres for opprettholdelse av en ønsket forutbestemt temperatur i et ved hjelp av sirkulasjonsluften oppvarmet rom eller i en av røkgassene oppvarmet gjenstand, såsom ovn, kokeplate, varmtvannsbereder eller liknende.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at brenselets temperaturreduksjon i de perioder da spjeldet (29) er lukket, begrenses ved at luftsirkulasjonen rundt ildstedet (2) begrenses.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at spjeldet (29) holdes åpent i tidsintervaller av tilstrekkelig varighet til at ildstedet (2) ge-nererer opprettholdelsesvarme.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en termoelektrisk generator (32) som påvirkes av de varme røkgasser fra ildstedet (2), bringes til å samvirke med én eller flere elektriske termostater på en slik måte at spjeldet (29) holdes åpent når den termoelektriske generator ved kaldt ildsted (2) ikke avgir energi, mens den bevirker lukning av spjeldet når røkgasstemperaturen og dermed den avgitte effekt fra generatoren oppnår en viss ønsket verdi, med mindre i det minste éh termostat ikke påkaller varme.

5. Kamin for fyring med fast brensel i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende et lukket ildstedsrom (2) med en for brenselpåfylling anordnet luke (15) som er innrettet for nøyaktig avstengning av ildstedsrommet fra omgivelsene, en med minst ett spjeld (29) forsynt tilluftkanal (13) for tilførsel av forbrenningsluft til ildstedsrommet (2), en rundt ildstedet anordnet sirkulasjonsluftkanal (7), organer (5, 10) for varmeveksling med sirkulerende luft, og i det minste en termostat for'styring av spjeldets (29) bevegelse, karakterisert ved at den omfatter styreorganer (50, 51) som er innrettet til å styre spjeldets (29) bevegelse mellom i hovedsaken helt åpen og i hovedaken helt lukket stilling, slik at forbrenningen i ildstedet (2) enten skjer med full effekt eller periodevis opphører, og organer som sørger for at brenseltemperaturen etter et opphør av forbrenningen er tilstrekkelig høy til at forbrenningsforløpet på nytt starter når spjeldet på nytt åpnes, idet styreorganene videre er innrettet til å opprettholde en ønsket forutbestemt temperatur i et ved hjelp av sirkulasjonsluften oppvarmet rom eller i en av røkgassene oppvarmet gjenstand, såsom ovn, kokeplate, varmtvannsbereder eller liknende.

6. Kamin ifølge krav 5, karakterisert ved at organene (10a, 17) som sørger for tilstrekkelig høy bren-seltemperatur er innrettet til å begrense den fra ildstedet (2) avgitte varmeeffekt ved begrensning av luftsirkulasjonen rundt ildstedet når spjeldet (29) inntar lukket stilling.

7. Kamin ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at styreorganene omfatter én eller flere elektriske termostater (51) som er innrettet til å samvirke med en termoelektrisk generator (32) som påvirkes av de varme røkgas-ser fra ildstedet (2), på en slik måte at spjeldet (29) holdes helt åpent når den termoelektriske generator (32) ved kaldt ildsted (2) ikke avgir energi, mens generatoren, når ildsted-temperaturen og dermed den avgitte effekt fra generatoren oppnår en viss ønsket verdi, via innstillingsanordninger lukker spjeldet (29) med mindre i det minste én termostat ikke påkaller varme.

8. Kamin ifølge ett av kravene 5-7, karakterisert ved at tilluftkanalen (13) under varmeveksling med en fra ildstedet (2) avgående røkgasskanal (5a) er innrettet for såkalt balansert trekk.

9. Kamin ifølge ett av kravene 5-8, ved hvilken sir-kulas jonsluf ten er innrettet til å innsuges ved kaminens nedre del og etter varmeveksling avgå i området for kaminens overdel, karakterisert ved at sirkulasjonsluften innsuges ved hjelp av en i området for kaminens nedre del an- ordnet vifte (10) som er innrettet til å samvirke med et filter (18) på en slik måte at luften innsuges via filteret når viften (10) arbeider, mens filteret automatisk felles til siden når viften er stanset, slik at luft kan tilføres uten å passere filteret.