NO143922B - Kommuteringsanordning for et elektrisk reguleringsapparat, hvor en stroemkontaktanordning sekvensmessig kommer til anlegg mot separate lastkontakter som er forbundet med impedanser - Google Patents

Description

Generelt sett angår denne oppfinnelse et elektrisk apparat for regulering av overføringen av elektrisk energi fra en elektrisk strømkilde til en innretning som drives av denne. Mer spesielt angår oppfinnelsen et elektrisk reguleringsapparat som er i stand til å tilføre og regulere størrelsen av den elektriske energi som overføres fra en elektrisk strømkilde til en innretning som drives av strømkilden. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et elektrisk reguleringsapparat for sammenkobling av en elektrisk strømkilde, f.eks. ett eller flere batterier, med en drevet innretning, f.eks.

en elektromotor som omdanner elektrisk energi til mekanisk energi, hvilket apparat er i stand til å styre.rotasjonsretningen og -hastig-heten av en slik drevet innretning under eliminasjon eller vesent-

lig reduksjon av lysbuedannelsen.

Omdannelse av elektrisk energi til mekanisk energi ved hjelp av elektromotorer i slike anvendelser som industrikjøretøyer og andre typer kjøretøyer har vært kjent i mange år. • I den senere tid har det vært forsøk på å utvikle elektrisk drevne biler, bl.a. på grunn av miljøhensyn og andre hensyn. Stort sett har elektriske styre-eller kontrollapparater for regulering av størrelsen av strømmen fra et batteri til en drevet motor i slike anvendelser, hatt en bemerkelsesverdig mangel på teknisk utviklingsnivå. Slike apparater har typisk anvendt et flertall faste kontakter tilforordnet forskjellige størrelser av motstander og en enkelt, bevegelig kontakt som i rekkefølge kommer i anlegg mot faste kontakter for å avstedkomme strømtilførsel av gradert eller varierende størrelse til driv-motoren. Den uunngåelige lysbuedannelse og varmeutvikling som ledsager sammenføringen og fjernelsen av de bevegelige kontakter i forhold til de faste kontakter i slike arrangementer, blir i en viss grad kompensert for ved å anordne massive kontakter som har noen evne til å motstå gjentatt lysbuedannelse og tilhørende kontaktbren-ning. Uansett dimensjoner og materialsammensetning av slike kontakter er det imidlertid vanlig kjent at slike konstruksjoner er utsatt for hurtig forringelse når det gjelder ydelsens regulæritet som følge av brenning og kraterdannelse på kontaktene, hvis det da ikke oppstår fullstendig driftsforstyrrelse eller stans. Hyppig utskift-ning av kontaktene eller reguleringsapparatene i sin helhet er blitt akseptert praksis ved anvendelse av innretninger av denne art. Disse problemer blir ytterligere aksentuert og får øket kritisk betyd-ning i større drevne enheter som arbeider i høyere effektområder.

Reduksjon eller kontroll av slik skadelig lysbuedannelse i disse og andre lignende anvendelser har vært gjenstand for overveielser på mange forskjellige fronter. Det er teoretisk erkjent at elektrisk lysbuedannelse opptrer når elektriske ledere på forskjellig potensial kommer tilstrekkelig nær hverandre under foreliggende geometriske og innbyrdes parametre til at det mellomliggende medium blir ledende, eller når fysisk sammenkoblede ledere i hvilke det flyter en strøm, blir trukket fra hverandre hvorved det mellomliggende medium ioni-seres til en strømledende tilstand. Ved drift av kommersielle elektriske reguleringsapparater som beskrevet ovenfor, vil begge disse forhold eller betingelser som er tilbøyelige til å avstedkomme lysbuedannelse, opptre, og dette normalt på gjentatt måte.

I forskjellige anvendelser har den tidligere kjente teknikk frembragt flere metoder som kan brukes til å kontrollere lysbuedannelsen i en viss grad ved de forannevnte forhold. En løsning foreslår forut-gående påtrykning av i det vesentlige samme elektriske potensial på elektriske ledere før disse kommer tilstrekkelig nær inntil hverandre til å frembringe lysbue. En annen løsning går ut på reduksjon av en eksisterende strøm som flyter mellom sammenkoblede ledere forut for den fysiske adskillelse av disse finner sted. Nær beslek-tet med denne sistnevnte metode er en teknikk som innebærer etablering av en alternativ stfømvei med meget høyere motstand enn den normale strømvei gjennom lederne, slik at det fremkommer en "blødnings"-vei for strømmen under adskillelsen av de elektriske ledere, eller det etableres en meget liten strøm mellom lederne før disse bringes sammen. Andre finesser ved denne teknikk innebærer metoder for innkobling av den alternative strømvei like forut for adskillelsen av de elektriske ledere, og utkobling av den alternative strømvei umiddelbart efter adskillelsen av de elektriske ledere for derved å ta hånd om de effekttap som ledsager etableringen av en slik alternativ strømvei. Som følge av kravet om at en alternativ strøm-vei med høy impedans for å gi lav strøm opprettholdes bare under et kort tidsintervall og kravet om evne til å håndtere høye effekter, har disse forskjellige tidligere kjente konstruksjoner ikke repre-sentert noen praktisk brukbar løsning på de problemer som fore-ligger ved bruk av elektriske reguleringsapparater som ovenfor omtalt.

Som eksempel på tidligere kjente anordninger som innebærer reduksjon av en eksisterende strømovergang mellom ledere i forbindelse med hverandre, forut for den fysiske adskillelse av disse, kan nevnes fransk patent 1.465.625. Dette patentskrift omhandler to børster som er montert i fast stilling i forhold til hverandre i rommet,

og et flertall tilnærmet Z-formede kontakter som ett eller flere impedans-elementer kan knyttes til. En kam-påvirket bryter er anordnet for sekvensmessig å føre strøm gjennom den ene børste først og derefter den annen, idet slik veksling finner sted bare på de tider da børstene begge befinner seg på den samme eller tilstøtende kontakter for derved å redusere lysbuedannelsen til et minimum. På et hvilket som helst tidspunkt vil imidlertid strøm flyte qjennom maksimalt bare én børste. Under slike tids-intervaller hvor kambryteren arbeider er videre strømmen fullstendig avbrutt. Ved å bevirke total avbrytelse av strøm som går gjennom en enkelt børste, oppstår det skadelige resultat at betydelig lysbuedannelse er uunngåelig.

Foreliggende oppfinnelse har bl.a. til formål å eliminere de nettopp beskrevne ulemper.

Nærmere bestemt tar således oppfinnelsen utgangspunkt i en kommuteringsanordning for et elektrisk reguleringsapparat for gradvis endring i størrelsen av elektrisk energioverføring og omfattende en montasjeinnretning, et flertall diskrete eller separate lastkontaktanordninger anbragt i fast forhold til montasjeinnretningen og forbundet med impedanser av forskjellige størrelser, en strømkontaktanordning som er bevegbar i forhold til de separate lastkontaktanordninger for sekvensmessig samvirke med eller anlegg mot disse. Det nye og særegne ved kommuterings-anordningen ifølge oppfinnelsen består i en overgangsanordning som blir forbundet med hver av de separate lastkontaktanordninger før disse kommer i anlegg mot strømkontaktanordningen, og som er innrettet til å avstedkomme en opprettholdbar alternativ strømvei for full belastning gjennom hver av flertallet av separate lastkontaktanordninger forut for strømkontaktanordningens anlegg mot de separate lastkontaktanordninger, hvilken strømkontaktanordning muliggjør kontinuerlig progressiv, sekvensmessig anlegg mot de separate lastkontaktanordninger, for derved å avstedkomme den gradvise endring i størrelsen av den elektriske energioverføring i det vesentlige uten lysbuedannelse mellom de separate lastkontaktanordninger og strømkontaktanordningen.

Andre særegne trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i den følgende beskrivelse, under henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 er et delvis horisontalt snitt gjennom et elektrisk reguleringsapparat i en utførelsesform av denne oppfinnelse tatt efter linjen 1-1 på figur 2 og viser spesielt et eksempel på et kontaktarrangement.

Figur 2 er et vertikalt snitt gjennom apparatet på figur 1 tatt

i det vesentlige efter linjen 2-2 på figur 1.

Figur 3 er et delvis horisontalt snitt stort sett efter linjen 3-3

på figur 2 og viser spesielt en elektrisk sekvensmekanisme og en armlåsemekanisme for hastighetsreguleringen, og denne låsemekanisme er vist i nøytral retningsstilling, hvilket tillater betjening av hastighetsreguleringsenheten.

Figur 4 er et delvis horisontalt snitt stort sett efter linjen 4-4 på figur 2 og viser spesielt armlåsemekanismen i en mellomstilling som utelukker eller hindrer betjening av hastighetsreguleringsenheten. Figur 5 er et delvis horisontalt snitt i likhet med det på figur 4 og viser armlåsemekanismen i fremmadretningsstilling og med hastighetsreguleringsarmen i en mellomstilling. Figur 6 er et perspektivriss av en kampåvirket tidsbryter som inn-går i apparatet ifølge oppfinnelsen, og

figur 7 er et koblingsskjema for elektriske komponenter og sammen-koblinger i en utførelsesform av denne oppfinnelse som vist på figurene 1-6 ovenfor.

På tegningene angir de samme henvisningstall tilsvarende eller samme komponenter og deler på de forskjellige figurer. På figur 2 vises spesielt det beskrevne apparat, som generelt er betegnet med henvisningstallet 10. I denne utførelsesform omfatter det elektriske reguleringsapparat 10 et tilnærmet koppformet, stort sett. sylindrisk hus 11, som er lukket ved den ene ende ved hjelp av en bunnplate 12 som kan være festet til huset 11 ved hjelp av passende midler, inn-befattet klebning eller låsbare festemidler (ikke vist) for å lette adgangen til et indre, ringformet kammer som dannes av en indre vegg 13 i huset 11. Disse konstruksjonselementer kan være laget av hvilke som helst isolerende materialer, f.eks. et plastmateriale. Selv om apparatet 10 her for enkelhets skyld i det følgende skal omtales med sin akse vinkelrett på sentrum av bunnplaten 12 som en "vertikal akse", vil det innsees at apparatet kan monteres og vil virke like godt i hvilken som helst orientering eller stilling.

De funksjonelle elementer i apparatet 10 omfatter en retningsstyre-enhet, generelt angitt med henvisningstallet 14, og forsynt med en retningsstyreaksel 15, som strekker seg langs den vertikale akse gjennom huset 11, dettes indre, ringformede kammer og bunnplaten 12. Retningsstyreenheten 14 bæres på dreibar måte av akselen 15

og et parti av denne er anbragt mellom mellomlegg 21 og 22 for å avstedkomme passende avstander slik det skal beskrives nærmere i det følgende. En hastighetsreguleringsenhet, generelt betegnet med henvisningstallet 16, omfatter en hastighetsreguleringsaksel 17 som er koaksial og samordnet med akselen 15 og bærer elementer som er uavhengig dreibare om den vertikale akse i apparatet 10. En elektrisk sekvensenhet, generelt betegnet med tallet 19, er koaksialt anordnet rundt hastighetsreguleringsakselen 17 og ligger an mot en krave 17' tildannet på denne. En forspenningsinnretning, f.eks.

en fjær 20, er anbragt mellom den elektriske sekvensenhet 19 og huset 11 for kontinuerlig å presse enheten 19, hastighetsreguleringsenheten 16, mellomlegget 21, retningsstyreenheten 14 og mellomlegget 22 mot bunnplaten 21 for å sikre at den innbyrdes avstand mellom disse komponenter opprettholdes slik som vist på figur 2.

Det er anordnet holderinger 23 og 24 og et mellomlegg 25 på akselen

15 for å sikre opprettholdelse av et fast, vertikalt innbyrdes forhold mellom disse komponenter og akselen 15. Akslene 15 og 17 kan strekke seg et stykke utenfor huset 11 ved den ene ende slik det fremgår av figur 2, for. å ]ette monteringen av mekaniske forbindelser for fjernregulering eller -betjening.

Som det fremgår av figurene 1 og 2, er det anordnet et flertall ad-skilte retningskontakter 26A , 26B og 26c i flukt med eller stikkende litt aksielt innad fra en innvendig overflate 27 på bunnplaten 12. Kontaktene 26A, 26B, 26C kan bekvemt plasseres med samme radielle avstand fra den vertikale akse og med like store vinkelavstander i en bue. Retningskontaktene 26A, 26B og 26c og de øvrige kontakter som skal beskrives i det følgende, kan være laget av hvilket som helst, fortrinnsvis godt ledende, materiale, så som kobber, messing, sølv eller gullplettert kobber. En retningsvalgkontakt 28 er anordnet i og fortrinnsvis i flukt med, eller stikkende litt aksielt innad fra den indre overflate 27 på bunnplaten 12, og er plassert radielt mellom retningskontaktene 26A og 26c og en strømtilførsels-kontakt 29 som i en bue definert ved den maksimale bueavstand mellom retningskontaktene 26A og 26C. Strømkontakten 29 kan være anordnet i overflaten 27 på lignende måte som kontakten 28 og er plassert radielt mellom den reverserende retningskontakt 28 og retningsstyreakselen 15 i en bue som strekker seg i det minste mellom retningskontaktene 26A og 26B.

Retningsstyreenheten 14 omfatter en bevegelig retningsvalgkontakt 30 og en bevegelig retningsstrømkontakt 31 som har radielt innad og

radielt utad plasserte kontaktflater 31' henholdsvis 31", som begge bæres av en retningsstyrearm 32, som f.eks. ved hjelp av en pinne 33 er festet for rotasjon med retningsstyreakselen 15. Kontaktflatene 30, 31' og 31" er slik fiksert eller orientert i rommet at når akselen 15 dreies med urviserretningen fra stillingen på figur 1 inntil de bevegelige kontaktflater 31' og 31" samtidig er i det

vesentlige i kontakt med strømkontakten 29 henholdsvis retningskontakten 26B, er den bevegelige retningsvalgkontakt 30 samtidig i det vesentlige i kontakt med både retningsvalgkontakten 28 og retningskontakten 26A. på dette sted kommer retningsstyrearmen 32 i anlegg mot en stoppeknast 27A som stikker frem fra bunnplaten 12 for å

hindre ytterligere dreining med urviserretningen. Som det fremgår av det følgende, vil denne plassering av retningsstyreenheten 14 tillate at en tilhørende motor arbeider i én rotasjonsretning, f.eks. fremover. På lignende måte vil dreining av retningsstyrearmen 32 mot urviserretningen inntil de bevegelige kontaktflater 31' og 31" samtidig er i det vesentlige i kontakt med henholdsvis strømkontakten 29 og retningskontakten 26A, og den bevegelige kon-taktflate 30 samtidig er i det vesentlige i kontakt med både retningsvalgkontakten 28 og retningskontakten 26c, resultere i at motoren drives i en motsatt eller eventuelt reversert rotasjonsretning. På dette sted kommer retningsstyrearmen 32 i anlegg mot en stoppeknast 27B som stikker frem fra bunnplaten 12 for å hindre ytterligere rotasjon mot urviserretningen.

Retningskontaktene 26A, 26B og 26C samt alle de kontakter som er tilforordnet bunnplaten 12, har som én integrerende del en til-hørende gjenget skrue 39, som er ført gjennom bunnplaten 12 og på hvilken det er anbragt en skive 35 og en mutter 36 for løsbar til-kobling av ledere slik det skal beskrives i det følgende.

Med vinkelforskyvning i forhold til retningskontaktene 26A, 26B

og 26C er det anordnet et flertall separate lastkontakter 37A,

37B, 37C og 37D som er faste i forhold til og fortrinnsvis ligger i" flukt med eller stikker litt aksielt innad fra den indre flate 27

på bunnplaten 12, samt med samme avstand fra den vertikale akse og med like store vinkelavstander i en bue. En overgangskontakt 38

er anordnet på den indre flate 27, fortrinnsvis på samme måte som lastkontaktene 37A, 37B, 37C og 37D, og er plassert fortrinnsvis radielt innenfor de separate lastkontakter i en bue som tilnærmet er bestemt ved den maksimale vinkelutstrekning mellom lastkontaktene 3 7A og 3 7D. Strømkontakten 29 er fortrinnsvis plassert radielt innenfor overgangskontakten 38 og kan utgjøre en forlengelse av kontakten 29 tilforordnet retningskontaktene 26A, 26B og 26c slik som vist, eller den kan være et separat element med mindre vinkelutstrekning - i det vesentlige mellom kontaktene 37A, 37B, 37C og 37D -

og elektrisk sammenkoblet med den del av strømkontakten 29 som er tilforordnet retningsstyreenheten 14.

En bevegelig overgangskontakt 40 og en bevegelig hastighetsstrøm-kontakt 41 med radielt innad og radielt utad plasserte kontakt-

flater 41' henholdsvis 41" er opptatt i utsparinger 42 i en hastig-hetsreguleringsarm 18 som stikker ut fra og er tildannet i ett stykke med hastighetsreguleringsakselen 17. Kontaktene 40, 41' og 41"

er slik utformet og har en slik fiksert orientering i rommet at når den bevegelige hastighetsstrømkontaktflate 41" er plassert i det vesentlige sentralt over og i anlegg mot en separat lastkontakt, f. eks. kontakten 37A, er den bevegelige overgangskontakt 40 plassert,

i det vesentlige over og i anlegg mot den tilstøtende separate lastkontakt, i dette tilfelle kontakten 37B. Vinkelstoppeknaster 29A og 29B er plassert slik at de tillater at hastighetsreguleringsarmen 18 dreies gjennom en tilstrekkelig stor del av en bue til å mulig-gjøre bevegelse av den bevegelige hastighetsstrømkontaktflate 41" kontinuerlig og sekvensmessig fra en utkoblingsstilling over den indre flate 27 .nær lastkontakten 37A (som vist på figur 1) til en stilling for full hastighet sentralt over og i anlegg mot lastkontakten 3 7D, mens stillinger direkte over de separate lastkontakter 3 7B og 37C er mellomliggende trinn eller hastighetsstillinger i rekken. Samtidig beveges den bevegelige overgangskontakt 40 kontinuer-

lig og sekvensmessig fra en stilling delvis over og i anlegg mot lastkontakten 3 7A til en stilling over den indre flate 27 nær lastkontakten 3 7D.

De separate lastkontakter 37A, 37B, 37C og 37D er utformet og for-delt innenfor en bue mellom vinkelstoppeknastene 29A og 29B, slik at de tillater at den bevegelige overgangskontakt 40 i rekkefølge kommer i anlegg først mot en lastkontakt, f.eks. kontakten 3 7A,

at den gradvis kan bevege seg bort fra denne og- forbigående opp-holde seg mellom separate lastkontakter, f.eks. kontaktene 3 7A og 3 7B, før den gradvis kommer i anlegg mot den neste eller til-støtende separate lastkontakt, i dette tilfelle kontakten 37B, for å oppnå elektriske overgangs- og sekvensfunksjoner som skal beskrives i det følgende. Både kontaktflaten 41' og kontaktflaten 31' står kontinuerlig i berøring med strømkontakten 29 under hele deres dreiningsområde. På lignende måte står den bevegelige overgangskontakt 40 kontinuerlig i berøring med overgangskontakten 38 og tilsvarende er den bevegelige retningsvalgkontakt 30 hele tiden i kon-■ takt med retningsvalgkontakten 28. De bevegelige hastighetsstrøm-kontaktflater 41' og 41" samt de bevegelige retningsstrømkontakt-flater 31' og 31" utgjør aksielt broformede kontaktflater slik at det blir oppnådd ikke-berørende passasje over overgangskontakten 38 henholdsvis retningsvalgkontakten 28 under dreining av hastighetsreguleringsarmen 18 og retningsstyrearmen 32.

Hver av de ovenfor beskrevne bevegelige kontakter blir presset aksielt nedad med tilstrekkelig mekanisk kraft til å sikre god elektrisk forbindelse med de respektive kontakter på bunnplaten 12. Som eksempelvis illustrert, er det anordnet en bladfjær 43 i ut-sparingen 42 for å presse kontaktflatene 41' og 41" bort fra armen 18. Skruefjærer eller andre forspenningsinnretninger kan også an-vendes like godt i dette øyemed for å oppnå den tilsiktede funksjon.

Som det spesielt fremgår av figurene 2, 3 og 7 omfatter den elektriske sekvensenhet 19 en ikke-ledende,skivelignende del 44, en retardasjonsrelé-endebryter 45 (figur 7) og en overgangstidsrelé-endebryter 46 (figur 7). Bryteren 45 omfatter en reléstrømtilførsels-skinne 47 som kan være delvis innlagt i skivedelen 44 og anordnet i bue omkring retningsstyreakselen 15, og en reléstrømavtagerskinne

48 plassert på skivedelen 44 i likhet med skinnen 47, bortsett fra at den fortrinnsvis er anordnet i en annen bue på delen 44 enn skinnen 47. En vertikal kontakt 49 stikker opp fra hastighetsreguleringsarmen 18 gjennom et hakk 44' i skivedelen 44 til en stilling mellom og nær endene av skinnen 47 og skinnen 48. En leder 50 er anordnet mellom den vertikale kontakt 49 og skinnen 4 7 ved hjelp av passende festeinnretninger, så som skruer 51 og 52, for derved å danne en enkelt elektrisk enhet av både den vertikale kontakt 49 og reléstrøm-tilførselsskinnen 47. Videre tjener lederen 50 til å gi en mekanisk holdekraft eller rotasjonsforspenning for å holde den vertikale kontakt 49 i anlegg mot skinnen 48 hele tiden når akselera-sjon av hastighetsreguleringsenheten er lik null eller er fremad-gående (dvs. under stasjonær stilling og under bevegelse i urviserretningen av hastighetsreguleringsenheten 16), mens derimot lederen 50 holder kontakten 49 fjernet fra skinnen 48 på ethvert tidspunkt under negativ innstilling eller retardasjon av hastighetsreguleringsenheten 16 (dvs. under bevegelse av hastighetsreguleringsenheten 16

mot urviserretningen). Som det fremgår for fagfolk på området,

er bruk av lederen 50 som her beskrevet for å danne en elektrisk forbindelse mellom de to ledende materialer bare et eksempel på

mange forskjellige midler til å oppnå det samme. På lignende måte er bruk av lederen 50 som her beskrevet til å gi en mekanisk rotasjonsforspenning for å holde to ledende materialer eller deler i anlegg mot hverandre, bare ett av mange velkjente midler til å

oppnå det samme.

Bryteren 46 har skinnen 48 som en av sine forbindelser og en tids-styringskam 53 festet på skivedelen 44. Kammen 53 har et flertall fremspringende kontaktpunkter 53A, 53B, 53C og 53D og en tidsstyrings-pinnekontakt 55. Kammen 53 er anordnet i en bue plassert omkring hastighetsreguleringsakselen 17 og retningsstyreakselen 15 og kan hensiktsmessig være plassert mellom den ytre periferiske kant av skivedelen 44 og skinnen 48. Kammen 53 er elektrisk sett og kan også mekanisk sett være integrerende sammenføyet med reléstrøm-avtagerskinnen 48 over en bro 54.

Som det best fremgår av figurene 3 og 6, kan en innvendig gjenget sylinder 56 være innstillbart montert i en elliptisk sliss 57 gjen-

nom huset 11. Tidsstyringskontakten 55 kan være skrudd inn i sylin-deren 56 og innjustert til sekvensmessig å danne kontakt med hvert av kontaktpunktene 53A, 53B, 53C og 53D, fortrinnsvis i eller kort efter det tidspunkt da den bevegelige overgangskontakt 40 får i

hovedsaken overflateanlegg mot h<y>er lastkontakt 37A, 37B, 37C og 3 7D, og opprettholder slik kontakt under rotasjon av hastighetsreguleringsarmen 18 inntil like før det øyeblikk da den bevegelige overgangskontakt 40 kommer ut av sitt anlegg mot hver separat lastkontakt 37A, 37B, 37C og 37D, og dessuten i det minste inntil den bevegelige strømkontakt 40 kommer i hovedsakelig anlegg mot de respektive lastkontakter. Vinkeljusteringen av den gjengede sylinder 56 i slissen 57 tillater korreksjon av tidsstyringsanomalier som skyldes variasjoner eller endringer i mekaniske toleranser.

For å lette elektriske tilkoblinger er det anordnet en reléstrøm-tilførsels-skinnekontakt 58 og en reléstrømavtager-skinnekontakt 59, som kan ha lignende konstruksjon som kontakten 55, i permanent presskontakt med de respektive skinner 47, 48 (som vist på figurene 2 og 3) over hele rotasjonsområdet for skivedelen 44. Kontaktene 58 og 59 er også fortrinnsvis i anlegg mot skinnene 47, 48 med tilstrekkelig kraft til å gi en grad av stabilitet til skivedelen 44 for å hindre tilfeldig dreining som kan skyldes vibrasjon eller andre ytre krefter, hvorved det sikres anlegg mellom den vertikale kontakt 49 og strømavtagerskinnen 48 bare i tilfelle av positiv dreining av hastighetsreguleringsarmen 18. Skjønt den elektriske virke-måte både av bryteren 46 og bryteren 45 skal beskrives i det føl-gende, kan det her bemerkes at fordi både reléstrømtilførsels-skinnekontakten 58 og reléstrømavtager-skinnekontakten 59 forblir i permanent dreibar kontakt med sine respektive skinner, er det unød-vendig å sørge for vinkeljustering av kontaktene 58 og 59.

Betraktes nå figurene 2, 3, 4 og 5, fremgår det at en låsemekanisme for hastighetsreguleringsarmen, hvilken mekanisme generelt er angitt med henvisningstallet 60, setter hastighetsreguleringsenheten 16 og retningsstyreenheten 14 i funksjonell forbindelse med hverandre. Låsemekanismen 60 omfatter en sylindrisk låsetapp 61 som er forskyv-bart montert delvis i en nedad todelt forlengelse 62 av huset 11

og spesielt i armer 62' og 62" på denne. Når retningsstyrearmen 32 er i nøytral stilling, som vist på figurene 2 og 3, vil en fjær 63 som er anbragt rundt låsetappen 61 mellom den ene arm 62<1> på for-lengelsen 62 og en fjærstoppepinne 64, presse den radielt ytterste ende 61' av låsetappen 61 mot en kam 65, som kan utgjøre en integrerende del av retningsstyrearmen 32 slik at den samtidig roterer sammen med denne. Kammen 65 har tre vinkelforskjøvne fordypninger

65', 65'' og 65'''. I nøytral stilling trer enden 61' av tappen 61 inn i den midterste fordypning 65'<1> i kammen 65. Når retningsstyreakselen 15 og armen 32 blir dreiet i urviserretningen fra den "nøytrale" stilling på figurene 2 og 3, blir det oppnådd en mellomstilling mellom fordypningene 65' og 65'',- slik som vist på figur 4, i hvilken kammen 65 presser låsetappen 61 radielt innad til blokkerende inngrep med en flens 66 tilforordnet på hastighetsreguleringsarmen 18, for derved å hindre betjening av hastighetsreguleringsenheten 16. Ved fortsatt dreining av akselen 15 og armen 32 med urviserretningen, tillater fordypningen 65' i kammen 65

at låsetappen 61 beveges tilstrekkelig radielt utad til å komme ut av inngrep med flensen 66, slik at betjening av enheten 16 blir mulig, slik det. fremgår av figur 5. På lignende måte, når akselen 15 og armen 32 dreies mot urviserretningen fra den "nøytrale" stilling, blir betjening av hastighetsreguleringsenheten 16 for-hindret i enhver mellomstilling mellom fordypningene 65'1 og 65''', inntil låsetappen 61 trer inn i fordypningen 65'<1>', hvorved betjening av enheten 16 blir mulig. Således kan enheten 16 bare dreies og derved bli omstilt fra "av"-stilling eller grensestil-

lingen ved dreining mot urviserretningen av armen 18 mot stoppeknasten 29A, når retningsstyrearmen 32 enten er i fremad-, nøytral-eller reverseringsstilling. Det skal ytterligere bemerkes at når først armen 18 beveges bort fra av-stilling med låsetappen 61 i en av fordypningene 65', 65'' og 65''', er retningsstyrearmen 32 låst og kan ikke dreies før i det øyeblikk hastighetsreguleringsarmen 18 blir bragt tilbake til av-stilling mot stoppeknasten 27A, hvorved låsetappen 61 tillates å forskyves aksielt innad.

Et eksempel på et koblingsarrangement for det elektriske reguleringsapparat 10 er vist på figur 7 og dette skal beskrives i det følgende under henvisning til en eksempelvis omtalt operasjonssekvens. Ved denne beskrivelse er komponentene i det elektriske reguleringsapparat 10 vist i sammenheng med en drevet enhet omfattende en konvensjonell likestrømmotor 70 med feltviklingsklemmer Sl og S2 og ankerviklingsklemmer Al og A2. En strømtilførsel eller strømkilde er illustrert i form av en batterienhet B som kan bestå av ett enkelt batteri med en mellomliggende spenningsklemme, ett enkelt batteri med et spenningsdelernettverk for å avstedkomme en tilkob-ling for en mellomliggende spenning, eller en gruppe batterier med en mellomliggende uttaksklemme 81 slik som vist, i serieforbindelse med motoren 70. En impedansinnretning, generelt angitt ved henvisningstallet 72, og som kan bestå av ett enkelt motstandselement eller som vist - av et flertall motstandselementer 74A, 74B og 74C med forbindelser 77A, 77B, 77C og 77D, er forbundet med en feltviklingsklemme, f.eks. klemmen S2 på motoren 70 på den motsat-

te side av batterienheten B, for derved å avstedkomme en motstand efter valg fra et maksimum ved klemmen 77A til en minste motstand ved klemmen 77D. Klemmene 77A, 77B,77C og 77D er forbundet med klemskruer 39 på de respektive lastkontakter 37A, 37B, 37C og 37D

i apparatet 10, slik somvist.

Ankerviklingsklemmene Al og A2 på motoren 70 er forbundet med de respektive retningskontakter 26A og 26C, f.eks. ved hjelp av led-ninger 78A og 78B. Retningskontakten 26C er forbundet med retningskontakten 26B ved hjelp av en lask 79 som kan være en leder av kob-bertråd forbundet med skruene 39 svarende til kontaktene 26A og 26C ved hjelp av muttere 36.

En konvensjonell AV/PÅ-bryter 80 er koblet i serie mellom uttaks-klemmen 81 på batterienheten B og et retardasjonsrélé 90 og et overgangstidsrelé 95 for å muliggjøre funksjonen av releene 90 og 95. Bryteren 80 trenger bare å ha tilstrekkelig strømføringskapa-sitet og bruddkapasitet til å mate releene med forholdsvis liten arbeidsstrøm, hvorved man eliminerer behovet for en tennbryter for høy strøm slik det ofte kreves i lignende anvendelser. Reléet 90

som kan være et konvensjonelt elektromagnetisk relé med en kontaktbryter 91 som normalt er åpen når reléet er avenergisert og mekanisk låst i lukket stilling når reléet er energisert, har sin ende motsatt den som er forbundet med AV/PÅ-bryteren 80, koblet både til bryteren 45 og bryteren 46 ved reléstrømavtager-skinnekon-takten 59 (se figur 3). Overgangstidsreléet 95 som i likhet med retardasjonsreléet 90 kan være et konvensjonelt elektromagnetisk relé med kontaktbryter 96, har sin ende motsatt av den som er forbundet med bryteren 80, koblet til enden av bryteren 46 motsatt den som er forbundet med retardasjonsreléet 90, koblet til tidsstyringskontakten 55. Den ende av bryteren 45 som ér motsatt av den som er forbundet med relé 90 ved kontakten 58, er forbundet med den klemme på batterienheten B som er motsatt av den som er forbundet med motoren 70.

Retardasjonsrelékontaktbryteren 91 er forbundet mellom batteriklem-men motsatt av den som er koblet til motoren 70, og retningsvalgkontakten 28 for - når den er lukket av retardasjonsrelé 90, å tillate energioverføring gjennom apparatet 10 ved retningsvalgkontakten 28. Overgangstidsrelékontaktbryteren 96 er koblet mellom strømkontakten 29 og overgangskontakten 28 for - når den lukkes av retardasjonsrelé 90 - å tillate visse elektriske overgangs-funksjoner som skal forklares i det følgende.

Det henvises nå til figurene 1, 2 og 3, og spesielt til figur 7,

med hensyn til en typisk operasjonssekvens som anvender det elektriske reguleringsapparat 10 i det viste arrangement, hvilket skjer slik som angitt i det følgende. Med utgangspunkt i hastig-hetsreguleringsenhetens 16 AV-stilling og retningsstyreenheten 14

i nøytral stilling, vil AV/PÅ-bryteren 80 bli lukket for å tillate funksjon av reléene 90 og 95. Derefter kan retningsstyreenheten 14 dreies til den ønskede retningsstilling, f.eks. fremad, ved passende dreining av retningsstyreakselen 15, slik som tidligere beskrevet. Med retningsstyreenheten 14 i fremad-stilling, som tidligere beskrevet, er det sluttet en motorkrets i hvilken en anker-strøm for motoren 70 går gjennom strømkontakten 29, den bevegelige retningsstrømkontakt 31 som står i forbindelse med denne, retningskontakten 26B, lasken 79, retningskontakten 26C og ledningen 78B

til ankerviklingsklemmen A2, hvorefter ankerstrømmen når den har passert gjennom ankerviklingen i motoren 70, kan fortsette gjennom ytterligere deler av det elektriske reguleringsapparat 10 slik det skal beskrives i det følgende, ved å gå gjennom ledningen 78A, retningskontakten 26A, og den bevegelige retningsvalgkontakt 30

til retningsvalgkontakten 28. Når retningsstyreenheten 14 er i reversstilling, slik som tidligere beskrevet, blir polariteten av ankerstrømmen gjennom motoren 70 reversert for å bevirke en reversert drift av den innretning som drives av motoren.

Videre ved innstilling av retningsstyreenheten 14 i fremad-stilling vil låsemekanismen 60 tillate betjening av hastighetsreguleringsenheten 16. Følgelig kan dreining av enheten 16 med urviserretningen ved hjelp av en tilsvarende dreining av akselen 17, slik som beskrevet, iverksettes.

For å bruke apparatet 10 ved store effektbehov, slik det ofte forekommer ved slike innretninger som en motor 70, er det anordnet elektriske overgangsstrømkretser med sikte på å eliminere eller i det minste redusere til et minimum enhver lysbuedannelse som kan ledsage hastighetsreguleringsenheten 16 ved kontaktsekvensen overfor de separate lastkontakter 37. Generelt sett tilveiebringer overgangskretsene en i hovedsaken opprettholdbar alternativ strøm-vei for full belastningsstrøm gjennom hver av de separate lastkontakter 37 før den bevegelige hastighetsstrømkontakt 41 kommer i be-røring med disse, hvilket også derved i det vesentlige utligner spen-ningen på lastkontaktene 37 og strømkontakten 41 i det øyeblikk be-røring inntrer.

Som det sees på figurene 1, 3, 6 og 7 og som det tidligere er beskrevet, vil enhver dreining eller mindre rotasjonsforspenning av hastighetsreguleringsenheten 16 i urviserretningen lukke relé-endebryteren 45 som energiserer retardasjonsreléet 90, hvorved bryteren 91 lukkes og forbinder kontakten 28 med batterienheten B som tidligere angitt, og dette skal i det følgende betegnes som null- eller positiv akselerasjonstilstand. Fortsatt dreining av hastighetsreguleringsenheten 16 med urviserretningen resulterer i lukning av bryteren 46, likeledes som beskrevet ovenfor, slik at reléet 95 energiseres, hvorved kontakten 96 lukkes og det sluttes en alternativ strømvei som tillater en strøm å flyte i det vesentlige som følger: Fra batterienheten B gjennom relékontakteh 91, gjennom retningsvalgkontakten 28 og ankerviklingen i motoren 70

til strømkontakten 29 som beskrevet ovenfor, gjennom strømkontakten 29, overgangstidsrelékontakten 96, overgangskontakten 38, den bevegelige overgangskontakt 40, lastkontakten 37A, maksimal motstandskrets 74A, 74B og 74c, og gjennom feltviklingen i motoren 70 tilbake til den motsatte klemme på batterienheten B.

Det er således klart at fordi den bevegelige overgangskontakt 40 befinner seg sentralt over og i anlegg mot lastkontakten 37Å for-

ut for etablering av strømgjennomgang, blir lysbuedannelse unngått eller i det vesentlige redusert mellom de forannevnte kontakter. Lysbuedannelse eller enhver tendens til slik lysbuedannelse som er resultatet av en endring i overgangstilstanden, blir videre elimi-

nert eller redusert ved anvendelse av maksimale motstandskomponen-ter 74A, 74B og 74C for å gradere den første strømgjennomgang til en minimal størrelse. Det skal også bemerkes at nesten enhver ytterligere gjenværende lysbuedannelse blir lokalisert i det vesentlige til overgangstidsrelékontakten eller -bryteren 96 som er létt tilgjengelig, lett å vedlikeholde og representerer en forholdsvis billig kontaktdel i reléet 95, hvorved den brukbare drifts- eller levetid av det elektriske reguleringsapparat 10 forlenges i høy grad mens det samtidig blir oppnådd reduksjon av vedlikeholdshyppighet, omkostninger og stopptid for slike innretninger som krever store effektmengder, f.eks. en motor 70.

Fortsatt dreining av enheten 16 med urviserretningen fører til anlegg mellom hastighetsstrømkontakten 41 og lastkontakten 37A hvorunder den bevegelige overgangskontakt 40 forblir i det vesentlige i anlegg mot lastkontakten 37A i den nettopp omtalte overgangstilstand. Igjen er det klart at fordi det først blir etablert en alternativ strømvei med forholdsvis lav impedans mellom strømkon-takten 29 og lastkontakten 37A gjennom bryteren 96, overgangskontakten 38 og kontakten 40, har den bevegelige hastighetsstrømkon-takt 41 i det vesentlige samme spenning som lastkontakten 37A forut for sammenføringen med denne og for det annet vil lite eller ingen strøm flyte gjennom den innledningsvis relativt høye impedans i strømveien mellom strømkontakten 29 og lastkontakten 3 7A gjennom den bevegelige hastighetsstrømkontakt 41, hvilket også eliminerer eller i vesentlig grad reduserer lysbuedannelsen eller enhver tendens i den retning.

Når den bevegelige overgangskontakt 40 videre ligger kontinuerlig

an mot lastkontakten 3 7A, blir den innledningsvis relativt høye impedansverdi på den bevegelige overgangskontakt 40 kontinuerlig og tilsvarende redusert, mens samtidig den innledningsvis relativt lave impedansverdi på den bevegelige overgangskontakt 40 som kontinuerlig trer ut av berøring med lastkontakten 37A, øker kontinuerlig og proporsjonalt.

Således fremkommer det en kontinuerlig endret strømfordeling mellom den bevegelige strømkontakt 41 hvis andel av strømmen øker i stør-relse og den bevegelige overgangskontakt 40 hvis andel av strømmen avtar i størrelse, inntil umiddelbart forut for fullstendig fjernelse av den bevegelige overgangskontakt 40 fra lastkontakten 37A, da strømmen gjennom kontakten 40 reduseres vesentlig. På dette punkt i sekvensen vil overgangstidsrelé-endebryteren 46 bli åpnet, hvilket avénergiserer reléet 95 og derved åpner kontakten eller bryteren 96, hvilket bevirker en elektrisk adskillelse av strømkontakten 29 fra lastkontakten 37A gjennom overgangskontakten 38 og den bevegelige overgangskontakt 40, hvilket avslutter overgangstilstanden, igjen i det vesentlige uten lysbuedannelse.

Apparatet 10 forblir i denne tilstand inntil en fortsatt dreining

av enheten 16 i urviserretningen fører til at den bevegelige overgangskontakt kommer i det vesentlige i anlegg mot den tilstøtende lastkontakt 37B. På nytt blir en overgang i likhet med den som er beskrevet ovenfor, etablert. Da strømgjennomgangen over den bevegelige overgangskontakt 40 bare trenger å skje gjennom de nevnte motstander 74B og 74C, vil i denne spesielle tilstand innledningsvis bare en særskilt og proporsjonalt høyere strøm flyte gjennom den alternative strømvei for full belastning i overgangskretsen,

enn den som flyter gjennom den bevegelige hastighetsstrømkontakt 41, hvorved kontakten 41 bringes på i det vesentlige samme potensial som lastkontakten 37B forut for sammenkoblingen, hvilket igjen eliminerer eller i det vesentlige reduserer lysbuedannelsen mellom kontakten 41 og lastkontakten 37B, hvorpå fortsatt dreining fullfører overgangstilstanden og besørger fremføring av full laststrøm bare gjennom den bevegelige hastighetsstrømkontakt 41. Denne operasjonssekvens blir ytterligere gjentatt to ganger inntil den motstandskrets gjennom hvilken strømmen flyter, er på et minimum og full belast-ningsstrøm tillates å flyte, idet de mellomliggende trinn avsted-kommer en gradert endring i størrelsen av den elektriske energi-overføring til motoren 70.

Det er funnet at i visse anvendelser hvor effekttilførsel til den ytre belastning er unødvendig og/eller uønsket under visse operasjons-faser, f.eks. ved retardasjon, kan det være anordnet en utkoblings-innretning for fullstendig frakobling og isolering av det elektriske reguleringsapparat 10 fra den eksterne energi- eller strømkilde og/eller den ytre belastning. I forbindelse med foreliggende oppfinnelse er en slik innretning tilveiebragt, idet retardasjonsreléet 90 med kontaktbryteren 91 er innsatt mellom batterienheten B og reguleringsapparatet 10 ved retningsvalgkontakten 28. Som tidligere omtalt, vil enhver retardasjon bevirket ved dreining mot urviserretningen av hastighetsreguleringsenheten 16 resultere i

åpning av kontakten eller bryteren 91 og frakobling eller isolasjon av apparatet 10 fra den eksterne strømkilde i form av batterienheten B. Retardasjon kan om ønskelig foretas" i en mellomliggende hastig-hetsstilling hvorefter retardasjonsreléet 90 vil reetablere strøm-gjennomgangen gjennom apparatet 10, som forklart ovenfor. Det skal bemerkes at enhver lysbuedannelse som skyldes avbrytelse av en andel av den etablerte strøm gjennom hvilken som helst del av apparatet 10, vil være lokalisert over kontakten eller bryteren 91, som er lett tilgjengelig, lett å vedlikeholde og utgjør en forholdsvis billig kontaktdel i reléet 90, hvorved den brukbare levetid av det elektriske reguleringsapparat 10 blir sterkt forlenget samtidig som vedlikeholdshyppighet, omkostninger og stopptid blir redusert for slike innretninger som krever store effektmengder, f.eks. en motor 70.

Claims (37)

1. Kommuteringsanordning for et elektrisk reguleringsapparat (10)

for gradvis endring i størrelsen av elektrisk energioverføring og omfattende en montasjeinnretning (12), et flertall diskrete eller separate lastkontaktanordninger (37 A-D) anbragt i fast forhold til montasjeinnretningen (12) og forbundet med impedanser (72) av forskjellige størrelser, en strømkontaktanordning (41) som er bevegbar i forhold til de separate lastkontaktanordninger (37 A-D) for sekvensmessig samvirke med eller anlegg mot disse,karakterisert ved en overgangsanordning (19, 38, 40, 46, 90, 91, 95, 96) som blir forbundet med hver av de separate lastkontaktanordninger (37 A-D) før disse kommer i anlegg mot strømkontaktanordningen (41), og som er innrettet til å avstedkomme en opprettholdbar alternativ strømvei for full belastning gjennom hver av flertallet av separate lastkontaktanordninger (37 A-D) forut for strømkontaktanordningens (41) anlegg mot de separate lastkontakt-anordninger (37 A-D), hvilken strømkontaktanordning (41) muliggjør kontinuerlig progressiv, sekvensmessig anlegg mot de separate lastkontaktanordninger (37 A-D), for derved å avstedkomme den gradvise endring i størrelsen av den elektriske energioverføring i det vesentlige uten lysbuedannelse mellom de separate lastkontaktanordninger (3 7A-D) og strømkontaktanordningen (41) .

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ovérgangsanordningen (19, 38, 4o, 46, 90, 91, 95, 96) innbefatter en overgangskontaktanordning (38, 40) og en overgangskrets-anordning (19, 46, 90, 91, 95, 96), hvilken overgangskontaktanordning (38, 40) blir forbundet med hver av de separate lastkontaktanordninger (37A-D) før disse kommer i anlegg mot strøm-kontaktanordningen (41), og overgangskretsanordningen (19, 46, 90, 91, 95, 96) utgjør en opprettholdbar alternativ strøm-vei for full belastning gjennom overgangskontaktanordningen (38, 40) og hver av flertallet av separate lastkontaktanordninger (3 7A-D) forut for strømkontaktanordningens (41) anlegg mot de separate lastkontaktanordninger (37A-D).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at overgangskontaktanordningen (38, 40) er bevegbar i forhold til og kommer i anlegg mot de separate lastkontaktanordninger (37A-D).

4. Anordning ifølge krav 3,karakterisert ved at overgangskontaktanordningen (38, 40) og strømkontaktanordningen (41) holdes i en innbyrdes fast stilling i rommet.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at overgangskontaktanordningen og strømkontaktanordningen (41) bæres av en reguleringsarmanordning (18).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at reguleringsarmanordningen (18) er montert for rotasjon i forhold til de separate lastkontaktanordninger (37A-D) om en aksel (17) .

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at de separate lastkontaktanordninger (3 7A-D) er plassert i bue omkring den nevnte aksel (17) og en stoppinnretning (29A-B) er tilforordnet montasjeinnretningen (12) og begrenser området for rotasjonsbevegelsen av reguleringsarmanordningen (18) i det vesentlige til bueutstrekningen av de séparåté lastkoritaktanordnihger (37A-D).

8. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at overgangskretsanordningen (19, 46, 90, 91, 95, 96) omfatter en bryteranordning (46) som kan opprettholde en intermitterende etablert strømgjennomgang i overgangskontaktanordningen (38, 40).

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at bryteranordningen (46) virker til å etablere strømgjennomgang gjennom hvilken som helst av de separate lastkontaktanordninger (37A-D) bare når overgangskontaktanordningen (38, 40) er bragt i det vesentlige til anlegg mot disse og tjener til å avbryte strømgjennomgangen gjennom overgangskontaktanordningen (38, 40) før denne fjernes fra hvilken som helst av de separate lastkontaktanordninger (37A-D).

10. Anordning • : ifølge krav 9, karakterisert ved at bryteranordningen (46) omfatter en kamtidsstyringsinnretning (35) og en tidskontaktinnretning (55) som danner og bryter kontakt i overensstemmelse med det sekvensmessige anlegg av de separate lastkontaktanordninger (37A-D) mot overgangskontaktanordningen (38, 40).

11. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at overgangskontaktanordningen (38, 40) kommer i anlegg mot de separate lastkontaktanordninger (37A-D) for å etablere den nevnte alternative strømvei med full belastning.

12. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved en utkoblingsanordning (49, 50, 51, 52) som bevirker frakobling av den elektriske energioverføring ved relativ bevegelse mellom de separate lastkontaktanordninger (37A-D) og strømkontakt-anordningen (41) i én retning.

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at utkoblingsanordningen (49, 50, 51, 52) etablerer den elektriske energioverføring ved relativ bevegelse av de separate lastkontaktanordninger (37A-D) og strømkontaktanordningen (41) i den annen retning og ved fravær av relativ bevegelse mellom disse.

14. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at overføringskretsanordningen (19, 46, 90, 91, 95, 96) omfatter separate kontaktinnretninger (90, 95) ved hvilke enhver mulig lysbuedannelse blir lokalisert.

15. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at det ytterligere omfatter omkoblingskontaktanordning (30, 31) som selektivt kan komme i anlegg mot et flertall andre kontakter (26A-C) for å bevirke en omkoblingsfunksjon med hensyn til disse.

16. Anordning ifølge krav 15, karakterisert ved at omkoblingskontaktanordningen (30, 31) beveges uavhengig av strømkontaktanordningen (41) .

17. Anordning ifølge krav 16, karakterisert ved at overgangskontaktanordningen (38, 40) og strømkontakt-anordningen (41) blir holdt i et fiksert innbyrdes forhold i rommet.

18. Anordning; ifølge krav 15, karakterisert ved at strømkontaktanordningen (41) bæres av en hastighetsregulerings-arm (18) og omkoblingskontaktanordningen (30, 31) bæres av en retningsstyrearm (32).

19- Anordning ifølge krav 18, karakterisert ved en låseinnretning (60) mellom hastighetsreguleringsarmen (18) og retningsstyrearmen (32) .

20. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at låseinnretningen (60) omfatter en forspent låsetapp (61) som funksjonelt samvirker med en kam (65).

21. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at overgangsanordningen (19, 38, 40, 46, 90, 91, 95, 96) utgjør den alternative strømvei for full belastningsstrøm ved relativ bevegelse mellom de separate lastkontaktanordninger (37A-D) og strømkontaktanordningen (41) i én retning, og en utkoblingsanordning (49, 50, 51, 52) som bevirker en frakobling av den elektriske energioverføring ved relativ bevegelse i motsatt retning.

22. Anordning ifølge krav 21, karakterisert ved at utkoblingsanordningen (49, 50, 51, 52) tillater elektrisk energioverføring ved fravær av relativ bevegelse mellom de separate lastkontaktanordninger (37A-D) og strømkontakt-anordningen (41).

23. Anordning ifølge krav 22, karakterisert ved at utkoblingsanordningen (49, 50, 51, 52) omfatter en skinne-anordning (47, 48) på en skiveanordning (44) som er roterbart montert om en aksel (17) og en kontaktanordning (49) som er bevegbar med strømkontaktanordningen (41) om den nevnte aksel (17) for å komme i anlegg mot skinneanordningen (47, 48) ved relativ dreining i den ene retning.

24. Anordning ifølge krav 23, karakterisert ved en forspenningsanordning (50) som holder kontaktanordningen (49) i anlegg mot skinneanordningen (48) under relativ dreining i den ene retning eller ved fravær av relativ dreining.

25. Anordning ifølge krav 24, karakterisert ved en pinnekontaktanordning (58, 59) som kommer i anlegg mot skinneanordningen (48) i det øyemed å stabilisere skiveanordningen (44) dreiningsmessig.

26. Anordning ifølge krav 25, karakterisert ved at pinnekontaktanordningen (58, 59) danner en bibeholdbar elektrisk kontakt med skinneanordningen (47, 4 8).

27. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at overgangskretsanordningen (19, 46, 90, 91, 95, 96) danner den alternative strømvei for full belastningsstrøm ved relativ bevegelse mellom de separate lastkontaktanordninger (37A-D) og strømkontaktanordningen (41) i én retning, og en utkoblingsanordning (49, 50, 51, 52) som bevirker frakobling av den elektriske energioverføring ved relativ bevegelse i den motsatte retning.

28. Anordning ifølge krav 23, karakterisert ved at overgangskretsanordningen (19, 46, 90, 91, 95, 96) er forbundet med utkoblingsanordningen (49, 50, 51, 52) for å tillate at en styrestrøm flyter mellom disse.

29. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at de separate kontaktinnretninger (90, 95) omfatter første separate kontaktinnretninger (95) og andre separate kontaktinnretninger (90) som begge befinner seg utenom montasjeinnretningen (12) .

30. (Anordning ifølge krav 29, karakterisert ved at de første separate kontaktinnretninger (95) omfatter et kontaktparti (96) i et elektromagnetisk relé (9 5) som har en endelig syklustid for lokalisering av mulig lysbuedannelse som er resultatet av en forandring i overgangstilstand.

31. Anordning ifølge krav 30, karakterisert ved at de andre separate kontaktinnretninger (90) omfatter et kontaktparti (91) i et elektromagnetisk relé (90) med endelig syklustid for lokalisering av mulig lysbuedannelse som er resul-'tåtet av en avbrytelse av hvilken som helst grad av etablert strømgjennomgang gjennom hvilken som helst del av. apparatet.

32. Anordning ifølge krav 31, karakterisert ved en anordning (90, 95) for å sikre at det sekvensmessige anlegg mellom hvilken som helst av kontaktanordningene (38, 40, 41) med de separate lastkontaktanordninger (37A-D) opptrer med en takt som er forenlig med syklustidene for de elektromagnetiske reléer (90, 95).

33. Anordning ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at strømkontaktanordningen (41) omfatter kontaktflater (41', 41") for å muliggjøre en kontinuerlig progressiv sekvensmessig brodanneIse,over tilstøtende separate lastkontakt-anordninger (37A-D) og en kontinuerlig endret strømfordeling mellom strømkontaktanordningen (41) og overgangskontaktanordningen (38, 40).

34. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at overgangskretsanordningen (38, 40) opprettholder den alternative strømvei i det minste inntil strømkontaktanordningen (41) kommer i anlegg mot de separate lastkontaktanordninger (37A-D).

35. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at overgangsanordningen (19, 38, 40, 46, 90, 91, 95, 96) omfatter en overgangskontaktanordning (38, 40) og en overgangskrets-anordning (19, 46, 90, 91, 95, 96), hvilken overgangskontaktanordning (38, 40) er forbundet med hver av de separate lastkontaktanordninger (37A-D) forut for strømkontaktanordningens (41) anlegg mot disse, og overgangskretsanordningen (19, 46, 90, 91, 95, 96) utligner potensialet både på overgangskontaktanordningen (38, 40) og strømkontaktanordningen (41) forut for og under sistnevnte anordnings anlegg mot den påfølgende separate lastkontakt (3 7A-D).

36. Anordning ifølge krav 34 eller 35, karakterisert ved at overgangskontaktanordningen (38, 40) er bevegbar i forhold til, gradvis kommer i anlegg mot og fjernes fra samt intermitterende hviler mellom de separate lastkontaktanordninger (37A-D).

37. Anordning ifølge krav 34 eller 3C, karakterisert ved at overgangskontaktanordningen (38, 40) og strømkontakt-anordningen (41) holdes i en innbyrdes fast romlig stilling.