NO143699B - Fremgangsmaate til fremstilling av gipsskum og herav bestaaende byggeelementer - Google Patents

Description

Opphengt konsentreringsanordning, særlig for malm,

kull og andre mineraler.

Foreliggende oppfinnelse angår en opphengt konsentreringsanordning med flere rystebord, og har som. oppgave å forbedre disse bord på en slik måte at de kan brukes for malmoppredning med en effektivitet som kan sammenlignes med effektiviteten av fast monterte bord med et enkelt rystebord av den art som hittil var brukt for oppredning av malm, men med en meget større kapasitet pr. enhet av den opptatte gulvflate.

Konsentreringsbord av den fast monterte type med et enkelt rystebord har vært brukt i stor utstrekning for oppredning av malm, vasking av kull og separering av andre mineraler.

Mens effektiviteten av ryste- eller konsentreringsbord, som tyngdekraft-separe-ringsapparater, nå er anerkjent i gruve-industrien, finnes det to faktorer som vans-keliggjør deres bruk, nemlig: 1. de krever mer gulvflate pr. enhet av produksjons-kapasitet enn mindre effektive apparat-typer for det samme formål, og 2. de vibra-sjoner som disse apparater forårsaker krever at de bygningskonstruksjoner som hu-ser dem, er usedvanlig solide og dermed meget kostbare. Hva angår kullvasking, ble disse innvendinger i det vesentlige elimi-nert ved hjelp av en konsentreringsanordning med mer enn ett rystebord i henhold til engelsk patent nr. 837 136, men mens disse bord i stor utstrekning kan brukes for kullrensning, egner de seg mindre godt for malm-oppredning.

Selv om kullrensningen og malm-opp-

redningen utgjør i teori ekvivalente opera-sjoner, er de helt forskjellige hva angår visse praktiske sider av driften av konsentreringsbord. Ved kullrensningen er deres produksjonsvolum det viktigste mens det viktigste i malmoppredningen er separe-ringsgraden. En kullrensningsoperasjon kan betraktes som effektiv selv når en stor prosentmengde av godt kull går tapt, men dette er ikke tilfelle når det gjelder oppredning av malmer på konsentreringsbordene.

Formålet for oppfinnelsen er å stabilisere de enkelte rystebord like overfor sekundære bevegelser uten å øke deres vekt i vesentlig grad eller å minske deres føl-somhet.

Den opphengte konsentreringsanord-ningen ifølge oppfinnelsen karakteriseres generelt ved at den omfatter en stiv del som sammenbinder alle rystebordene ved et punkt som ligger fjernt fra drivorganet.

Oppfinnelsen skal beskrives i forbindelse med vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av. et konsentreringsbord ifølge oppfinnelsen, forsynt med tre rystebord som er opphengt på en slik måte at de sammen kan svinge fra et felles hoveddrivorgan. Fig. 2 er et sideriss av konsentreringsbordet av fig. 1 sett fra siden på den bakre del av fig. 1. Fig. 3 er et sideriss sett fra utløpsen-den av det på fig. 1 viste bord, men oppsamlingsrennene er sløyfet for å vise kla-rere oppfinnelsen. Fig. 4 er et enderiss tatt fra toppenden av det på fig. 1 viste bord, og oppsamlingsrennene er også her sløyfet. Fig. 5 er et grunnriss av bordet og hovedbevegelsesorganet for det på fig. 1—5 viste konsentreringsbord. Fig. 6 er et grunnriss av overbygningen fra hvilken rystebordene og hovedbevegelsesorganet er opphengt, og figuren viser korrelasjonen mellom disse deler. Fig. 7 er et fragmentarisk perspektivriss som viser hvordan utløpsenden er opphengt, og rystebordene stabilisert. Fig. 8 er et snitt etter linjen 8—8 på fig. 7. Fig. 9 er et fragmentarisk frontriss av åkstangen som danner en del av opphengningen av utløpsenden og av stabiliserings-anordningen for rystebordene. Fig. 10 er et snitt etter linjen 10—10 på fig. 6, og viser hvordan opphengningen av utløpsenden er forbundet med overbygningen. Fig. 11 er et snitt etter linjen 11—11 på fig. 2 og viser forbindelsestypen som er brukt mellom hovedbevegelsesorganet og de respektive rystebord. Fig. 12 er et perspektivriss av en form av mekanismen som regulerer og varierer sidehellingen av de forskjellige rystebordene uavhengig av hverandre. Fig. 13 er et snitt etter linjen 13—13 på fig. 2. Fig. 14 er et snitt etter linjen 14—14 på fig. 6. Fig. 15 er et perspektivriss av et typisk skilletrau, og fig. 16 er et frontriss av en annen ut-førelse av en anordning som stabiliseres, og individuelt regulerer sidehellingen. Oppfinnelsen angår en opphengt konsentreringsanordning med flere rystebord av den generelle type beskrevet i det forannevnte engelske patent, men hvor de forskjellige rystebordene er stabilisert like overfor sekundære bevegelser i en stilling som ligger fjernt fra hovedbevegelsesorganet, ved at deres tilbøyelighet til å utføre en bølgebevegelse og andre bevegelser i forhold til hverandre og i forhold til hovedbevegelsesorganet, er hemmet. Dette opp-nås i henhold til oppfinnelsen ved å for-binde de forskjellige rystebordene ved deres utløpsender ved hjelp av en stiv del, og ved å feste opphengnlngskablene e. 1. til denne del, så at alle rystebordene svinger med samme amplitude, og fortrinsvis med svingeradiusen liggende i samme vertikalplan som midtlinjen av drivkraften. Den stive del er forbundet i lastbærende forhold med hvert rystebord, og er tilstrekkelig stiv for å holde de forskjellige for-bindelsespunkter i et fast forhold og i vertikal linje, men slik at bordene likevel lar seg fritt innstille i deres sidehelling. På fig. 1 er oppfinnelsen vist i form av en utførelse som har tre frem- og tilbake-bevegelige rystebord 1, 2 og 3, hvorav hvert er forsynt med en matningsboks 4 og en vaskevannrenne 5 av konvensjonell type, men bare vist på rystebordet 1 på fig. 1. Matningsboksene og vaskevannrennene er anbragt langs den ene siden av hvert rystebord. I den viste utførelse er hvert rystebord forsynt med et toppbrett 6 som i en liten utstrekning strekker seg langs det motsatte hjørne av matningsboksen, som vist ved 7. Det foranliggende hjørne 8 av rystebordet 1 er betegnet som «mellom-godshjørne». Mellom mellomgodshj'ørnet 8 og forlengelsen 7 av toppbrettet 6 befinner seg den såkalte «utløpsside» 9, hvor rystebordets overflate skråner nedad utenfor det rillede område 10 så at den overhenger de åpne topper av oppsamlingsrennene, såsom ved 11 for rystebordet 1—12 for rystebordet 2, og 13 for rystebordet 3. Utenfor enden av vaskevannrenne 5 er alle rystebord forsynt med en sideforlen-gelse 14 (vist bare pårystebordet 1 av fig. 1). Mellom slutten av forlengelsen 14 og

mellomgodshjørnet 8 ligger «utløpsenden»

15, hvor overflaten av rystebordet skråner nedad, så at den overhenger de åpne topper av oppsamlingsrennene, såsom 16 for rystebordet 1, 26 for rystebordet 2 og 36 for rystebord 3. Rillene i det rillede området kan være konstruert og anordnet på en hvilken som helst ønsket måte som passer for den ønskede bruk av konsentreringsbordet, som det lett vil forstås av fagfolk, og i visse tilfeller behøver rystebordene ikke å være forsynt med riller. Det således beskrevne rystebord 1 er velkjent i teknik-ken, og oppfinnelsen er ikke begrenset til rystebord av denne spesielle konstruksjon.

I den viste utførelse ved hvilken alle bord skal mates med råmaterialer med samme konsistens, er rystebordene 1, 2 og 3 identiske, men i de tilfeller hvor konsistensen av det materiale som mates på et rystebord er en annen enn av det materiale som mates på et annet rystebord, kan rystebordene ha forskjellige detaljer.

Oppsamlingsrennene 11, 12, 13, 16, 26 og 36 er likeledes av konvensjonell konstruksjon, men kan, hvis ønsket, være forskjellige. Oppsamlingsrennene er fast un-derstøttet fra et gulv eller et passende understell ved hjelp av søyler 17, 18 og 19 på kjent måte, så at de ikke beveger seg med rystebordene.

Visse eller alle oppsamlingsrenner kan være forsynt med et separeringstrau, såsom 20 (vist på fig. 1 i forbindelse med rennen 16, og i større målestokk på fig. 15) av velkjent type. Hver oppsamlingsrenne er forsynt med en bortføringsledning (vist bare ved renner 13 og 36) såsom 21 og 22 for rennen 13, og 23 og 24 for rennen 36, idet det vil forstås at rennene 11, 12, 16 og 26 likeledes er forsynt med ikke viste bort-føringsledninger av konvensjonell konstruksjon.

I motsetning til den faste understøt-telse av oppsamlingsrennene, er rystebordene slik opphengt at de kan utføre en fram- og tilbakegående bevegelse, og de er så montert at de av og til kan beveges samlet i forhold til de faste strukturer, og av og til individuelt i forhold til hverandre. Den fram- og tilbakegående bevegelse av rystebordene blir tilveiebrakt ved hjelp av et passende drivorgan. fortrinnsvis av en type som bevirker en vesentlig horisontal fram- og tilbakegående bevegelse som er karakterisert ved en hurtigere retningsforandring ved en ende av bevegel-sesslaget enn ved den andre ende. En ut-førelsesform for et slikt drivorgan er beskrevet i det forannevnte engelske patent, og kan brukes ved foreliggende oppfinnelse. Et slikt drivorgan 25 er opphengt fra en overbygning ved hjelp av to kabler 27 ved fronten av drivorganet, og to kabler 28 på baksiden av drivorganet. Drivorganet er drevet av en elektrisk motor 29. eller en annen egnet kraftkilde, gjennom en rem 30 som setter i omdreining en rem-skive 31, som på sin side beveger en rekke av eksentriske og i tanninngrep stående svinghjul, som vist og beskrevet i det engelske patentet. De eksentriske svinghjul er således koordinert hva angår omdrei-ningshastigheten, eksentrisitetsmoment og sentrifugalkraften, at de forårsaker en fram- og tilbakegående bevegelse i vesentlig horisontal retning, og denne fram- og tilbakegående bevegelse har en hurtigere bevegelsesforandring ved den slagende som er rettet mot kablene 27, enn ved den slagende som er rettet mot kablene 28. De av kablene 27 og 28 tilveiebrakte svingera-diuser er like store, og er slik at ved den vanlige amplitude på mindre enn ca. 5 cm, er banen av drivorganets svingebeve-gelse praktisk talt rettlinjet. Det foretrekkes at svingradiusen er ikke mindre enn ca. 120 cm, så at den maksimale ende-lige avvikelse fra rettlinjet retning bare utgjør ca. ± 0,012 cm.

Drivorganet 25 er forbundet ved hjelp av et toppåk 32 med rystebordene 1, 2 og 3, så at det overfører de fram- og tilbakegående bevegelser på rystebordene som en samlet enhet, uten at noen bevegelse går tapt. I den viste utførelse (se fig. 2 og 11) skjer forbindelsen mellom toppåket 32 og understellet av de respektive rystebord ved hjelp av tre dreietappforbindelser 320, som tillater at hvert rystebord kan svinge i forhold til toppåket o-g drivorganet i en tilstrekkelig grad for å tilpasse seg variasjo-nene av rystebordenes sidehelling (både individuelt og samlet) og å tilpasse seg va-riasjonen i endehellingen av de individuelle rystebord.

Kablene 27 og 28 som tjener til opphengning av drivorganet tjener også til opphengning av de tilliggende ender av rystebordene 1, 2 og 3 ved hjelp av åket 32 og dreietappforbindelser 320. De motstående ender av rystebordene 1, 2 og 3 er opphengt på en kabef 33, hvis øvre ende er festet til den tidligere nevnte overbygning, og den nedre ende er festet til en knast 34 på en åkstand 35, ved en høyde som ligger over tyngdepunktet for den opphengte masse. Åkstangen 35 er på sin side forbundet ved hjelp av knekter 37, 38 og 39 med understellet 41, 42 og 43 av de respektive rystebord (se fig. 2 og 7). Åkstangen 35 er tilstrekkelig stiv for å stabilisere de tre rystebordene når den er klemt i stilling som beskrevet senere, ved å holde dem i linje og i en på forhånd bestemt innbyrdes vertikal avstand. Det foretrekkes at hele den opphengte masse (omfattende ikke bare rystebordene, deres understell og alle andre deler som beveger seg med dem, men også lasten av det behandlete ma-terialet) befinner seg i størst mulig utstrekning i likevekt om midtlinjen av den fram- og tilbakegående kraft som er for-årsaket av drivorganet 25. Midtlinjen av denne fram- og tilbakegående kraft er betegnet med pilen 40 på fig. 1 og 5. Åkstangen 35 er anbrakt på midtlinjen av den fram- og tilbakegående kraft (vist med pilen 40), og detaljene ved dens montering kan best sees på fig. 7 og 8, som det nå skal vises til. Ved hjørnet av understellet for hvert rystebord som ligger nærmest åkstangen 35, er anordnet knekter 37, 38 og 39, som er fast forbundet med og raker utover forbi utløpsenden av rystebordene og forbi rennene 16, 26 og 36, fortrinnsvis i linje med midtlinjen 40. Hver av disse knekter slutter i en flens 44, i den øvre ende av hvilken sitter et tapplager 45. Den detal-jerte konstruksjon av knekten 39 er vist på fig. 8. Men den er identisk hos de andre knekter. I lageret 45 er montert en bolt 46 som strekker seg gjennom en sliss 47 i åkstangen 35. Mellom bolthode 46 og åkstangen 35 er anordnet en kanalformet støtplate 48, og en liknende støtplate 49 er anordnet ved den motsatte side av åkstangen 35. Mellom støtplaten 49 og kulelage-ret 45 ligger en underslagsskive 50. Anord-ningen er slik at mutteren 51 på bolten 46 kan trekkes helt tett til for å fastsette stillingen av bolten i forhold til åkstangen 35 uten at dette forstyrrer muligheten for en begrenset dreiebevegelse av flensen 44 om aksen av bolten 46. Dette tillater en innstilling av sidehellingen av de respektive rystebord. Svingetappformen av lageret 45 tilveiebringer ytterligere en relativ dreiebevegelse av delene om en horisontal akse som er perpendikulær (loddrett på planet av fig. 8) til aksen av bolten 46, hvilket er ønsket for å forandre endehellingen av et rystebord i forhold til de andre.

På den siden av åkstangen 35 som ligger motsatt knasten 34, kan man anordne, hvis ønsket, en rekke av knaster 52, hver av hvilke har en gjenget åpning som opptar en settskrue 53. For å innstille endehellingen av et rystebord i forhold til de andre, kan skruen 51 løsnes så at den tillatt er en relativ vertikal bevegelse mellom- bolten 46 og åkstangen 35 til grensene av slissen 47, og når forbindelsen mellom åkstangen og flensen 44 er derved løsnet, kan settskruen 53 så manipuleres at den hever eller senker knekten 39 i forhold til knasten 52. inntil man oppnår den riktige endehelling av et rystebord i forhold til de andre bordene. Deretter kan skruen 51 igjen trekkes til for å klemme åkstangen 35 i driftstil-ling i forhold til knekten 39. Derfor, hvis skruen 51 har vært trukket tilstrekkelig tett for å beholde den innstilte stilling av åkstangen 35 i forhold til rystebordet, kan settskruen 53 løsnes. For å lette innstillin-gen av sidehellingen av rystebordene mens apparatet befinner seg i drift, uten at settskruen 53 løsnes, er den nedre overflate 54 av knekten 39 (også 37 og 38) mot hvilken settskruen 53 hviler fortrinnsvis avrundet med en radius hvis midtpunkt dannes av aksen av lageret 45.

Understøttelseskablen 33 er ved sin nedre ende forbundet med knasten 34 ved hjelp av en svingetapp 55 (se fig. 2) hvis akse er perpendikulær til midtlinjen av den fram- og tilbakegående kraft. Den øvre ende av kabelen 33 er festet til en bro-plate 60 som strekker seg mellom to langs-gående bjelker 56 ved hjelp av et kniv-skarpt svingepunkt 57 (se fig. 2 og 10), så at svingeaksene ved begge ender av kabelen 33 er parallelle og sitter på det vertikale plan som omfatter midtlinjen for den fram- og tilbakegående kraft. De respektive kabler 27 er ved deres nedre ender forbundet med knastene 58 montert på huset av bevegelsesorganet 25 på de motstående sider av toppåket 32. Forbindelsen mellom kablene 27 og knastene 58 omfatter svingetapper 59. Ved deres øvre ender er kablene 27 svingbart festet til bjelken 56 ved hjelp av en knivskarp montering svarende til den som er vist på fig. 10. Kablene 28 er på liknende måte forbundet ved deres øvre ender og deres nedre ender er forbundet med knastene 61 ved den bakre ende av huset for bevegelsesorganet 25, idet denne forbindelse skjer ved hjelp av svingetapper 62. De øvre og nedre svingeakser for alle understøttelseskabler 27, 28 og 33 er derved parallelle og geometrisk utlignet i forhold til midtlinjen av den fram- og tilbakevirkende kraft. Fortrinnsvis er avstanden mellom de øvre og nedre svingeakser av kablene 27, 28 og 33 den samme, og den lar seg ikke lett innstille. Hvis avstanden mellom de øvre og nedre svingepunkter for opphengningsdelene ikke holdes således konstant, vil svingeradiusen for opphengningsdelene ikke være konstant, vil svingeradiusen for opphengningsdelene ikke være konstant, og det vil skje en uønsket bøy-ning under den fram- og tilbakegående bevegelse ved forbindelsene 320 mellom toppåket 32 og de respektive rystebord. En slik bøyning innfører en vertikal kompo-nent i den fram- og tilbakegående bevegelse, og den varierer endehellingen av rystebordene mellom de ekstreme punkter av den fram- og tilbakegående bevegelse, og forstyrrer derved den riktige drift av bordet. Selv om opphengningsdelene 27, 28 og 33 er vist og beskrevet som kabler, kan disse kabler erstattes med stive stenger, eller lenker når bevegelsens radiuser er konstante.

I den viste utførelse er overbygningen, av hvilken bjelken 56 utgjør en del, montert på faste bjelker 63 og 64 (se fig. 2, 3 og 6), som kan danne, og vanligvis danner, en permanent del av bygningen i hvilken konsentreringsbordet er anbrakt. Som klart vist på fig. 6, strekker seg de to bjelker 56 i parallell avstand på de motsatte sider av midtlinjen av den fram:- og tilbakevirkende kraft. Bjelken 56 er hensiktsmes-sig forbundet sammen ved hjelp av bro-platen 60, og på andre måter, og de er ved deres hovedbevegelse hengslet på bjelken 63 ved hjelp av en svingetapp 65. Ved deres motsatte ender 66 er bjelkene 56 montert på bjelken 64 ved hjelp av en innstillings-mekanisme, hvorav en utførelse er detaljert vist på fig. 3 og 13. I den viste utfø-reise omfatter innstillingsmekanismen et par kiler 67 og 68 som hviler i glidende forhold på den øvre overflate av den per-manente bjelke 64. På den nedre overflate av en av bjelkene 56 er montert en kilefor-met sko 69, hvis hellende overflate har en vinkel som svarer til vinkelen av den hellende overflate av kilen 67, og er i glidende inngrep med denne overflate. Fortrinnsvis er skoen 69 forsynt med flenser som overhenger den hellende overflate av kilen 67. På lignende måte er det mellom kilen 68 og den andre bjelke 56 anordnet en kilef ormet sko 70, som er identisk med skoen 69, men montert i et motsatt forhold. Midt mellom bjelkene 56 strekker seg oppover fra bjelken 64 et par knaster 71. Knastene 71 danner et lager for akselen 72 på hvilken er festet en pinjong 73. Kilene 67 og 68 er forsynt med halestykker i form av stativer 74 og 75, hvorav førstnevnte strekker seg under, og sistnevnte over pinjongen 73, og i inngrep dermed. Derved blir omdreining av akselen 72 mot urviseren (som vist på fig. 13) både kilen 67 og kilen 68 trukket mot akselen 72 med det resultat at endene 66 av bjelkene 56 blir senket i forhold til den faste bjelke 64, mens de motsatte ender av disse bjelker, dvs. utenfor hengselet 65, blir løsnet, og endehellingen av rystebordene- 1, 2 og 3 blir kollektivt minsket. Omvendt, når akselen 72 dreier seg i urviserens retning, blir kilene 67 og 68 trykket fra akselen 72, og endehellingen av rystebordene 1, 2 og 3 øker. For å lette driften når konsentreringsbordet er i drift, kan akselen 72 være forsynt med et kjedehjul 76 (se fig. 3) på hvilket er anbrakt en ende-løs trekk-kjede 77, idet denne trekk-kjede har en slik lengde at den er lett tilgjenge-lig for lettvint betjening fra gulvet som ligger under rystebordet 3.

I den viste utførelse omfatter overbygningen også en strever 78 (se fig. 6) som strekker seg perpendikulært til bjelkene 56 over toppenden av bordet, og en annen strever 79 som strekker seg perpendikulært til bjelkene 56, men i retning bort fra strever 78, over utløpsenden av bordet. På den ene eller på begge strevere 78 og 79 er montert en mekanisme for individuell innstilling av sidehellingen av de respektive rystebord 1, 2 og 3 uavhengig av hverandre. Mens det på tegningen er vist to slike reguleringsmekanismer av sidehellingen (ved diagonalt motstående hjørner), vil det forstås at en eneste mekanisme er tilstrekkelig under de fleste driftsbetingelser.

Den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen er tilstrekkelig stiv for å stabilisere de respektive rystebord mot sekundære bevegelser, såsom en vibrering, på det hjørne på hvilket mekanismen virker, og det er fordelaktig å montere stabilisa-toren ved det hjørne ved hvilket den er mest påkrevet. Selv om en slik sekundær bevegelse er sjelden, tilskrives den, når den forekommer, vanligvis en overfølsomhet i konstruksjonen, eller oppførelsesmåten av rystebordet eller dets understell, og den forekommer oftere ved miellomgodshjørnet enn ved matningshjørnet. Disse betingel-ser krever at den individuelle reguleringsmekanisme av sidehellingen blir anbrakt ved siden av det hjørne som ligger under streveren 79. På den annen side, når intet rystebord har en tendens for sekundære bevegelser ved mellomgodshjørnet, er det bedre å anbringe den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen. ved siden av hjørnet under streveren 78, hvorved man i mindre grad hindrer ved mellom-hjørnet utsynet på de separasjoner som ut-føres på de forskjellige rystebordene.

Likegyldig hvilken bordende velges for å anbringe den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen, kan den viste utførelse brukes. Hva angår plaserinj av mellomgodshjøret, er den individuelle kon-trollmekanisme for sidehellingen montert på en diagonal bjelke 80 festet ved en ende 81 til en av bjelkene 56, og i nærheten av dens andre ende festet ved 82 til enden av streveren 79. På den ytre ende av bjelken 80 er montert et rørformet stykke 83 sem i detalj er vist på fig. 14. Delen 83 raker oppad over den øvre overflate av bjelken 80, og er forsynt med diametralt motsatte slisser 84 med en tilstrekkelig bredde og lengde for å oppta en glidbar kile 85. Glid-bart montert innenfor delen 83 er en mansjett 86 som likedeles er slisset ved 87 for å oppta kilen 85. Mansjetten 86 raker utover fra bunnen av delen 83, og er forsynt der med en svingbar forbindelse 88 for opphengningsdelen 89, hvis ønsket. Aksen av den svingbare forbindelse 88 er parallell med, og ligger fortrinnsvis i samme vertikalplan som svingeaksen 57 for understøt-telsesdelen 33. På liknende måte er det, når det gjelder plaseringen av matnings-bokshjørnet for den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen, anordnet en diagonal bjelke 90 som er identisk med den diagonale bjelke 80, men løper i den motsatte retning. Bjelken 90 er under-støttet av en strever 78, og er forsynt ved sin ende med en del 91, en mansjett 92 og en kile 93, som er identisk med de i forbindelse med delen 83 beskrevne deler, men står i omvendt forhold. Mansjetten 92 har ved sin nedre ende en svingbar forbindelse

(svingeaksen er parallell med svingeakseme 57 og 88) for befestigelse av en oppheng-ningsdel 94, hvis ønsket.

Den ovenfor beskrevne monterings-måte tillater å forandre og å regulere sidehellingen av alle rystebordene samtidig. Hvis den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen skal monteres ved mellomgodshjørnet, som vist på fig. 3, er den forbundet med den nedre ende av kabelen 89, og en løftning eller senkning av den øvre befestigelse for kabelen 89 løfter eller senker derved tilsvarende hele den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen som er forbundet dermed, og øker eller minsker derved sidehellingen av alle rystebord samtidig, og i samme grad. Hvis den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen skal monteres ved matningsbokshjørnet, som vist på fig. 4. er det forbundet med den nedre ende av kabelen 94, og en løftning eller senkning av den øvre befestigelse for kabelen 94 vil derved løfte eller senke hele den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen som er forbundet dermed, og øker derved eller minsker sidehellingen av alle rystebordene samtidig og i samme grad. For å oppnå en slik samtidig forandring av sidehellingen av alle rystebord, uansett ved hvilket bordhjørne den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen er anbrakt, og uansett om det finnes individuelle reguleringsmekanismer for sidehellingen ved en eller ved begge ender, er kilene 85 og 93 forbundet med hverandre ved hjelp av en stang 95, som strekker seg diagonalt over overbygningen, men er be-vegelig i forhold til overbygningen i lengde-retning av stangen 95. I nærheten av dens midtre del er det til stangen 95 festet et stativ 96, som står i inngrep med en på akselen 98 montert pin jon 97. Akselen er montert ved hjelp av lågere 99 på den øvre side av bjelker 56. For å lette mani-puleringen, når bordet befinner seg i drift, er akselen 98 forsynt med et kjedehjul 100 over hvilket løper en endeløs trekk-kjede 101. Det hele er slik anordnet at når akselen 98 dreies i urviserens retning, som vist på fig. 2 og 3, beveger kilene 85 og 93 seg til venstre, hvorved mansjetten 86 senkes (med sine eventuelle tilbehør), og mansjetten 92 heves (med sine eventuelle tilbehør), hvorved sidehellingen av alle rystebord økes samtidig, og nar akselen 98 dreies mot urviserens retning, beveges stangen 95 til høyre, så at mansjetten 86 heves (med sine eventuelle tilbehør), hvorved sidehellingen av alle rystebord minskes samtidig.

En foretrukket utformning av den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen er vist på fig. 12, hvor den er brukt ved bordets matningsbokshjørne.

Mekanismen er svingbart forbundet med

den nedre ende av opphengningsdelen 94, som er vist som en kabel, men som kan be-stå av en stang eller lenke, fordi dens svingeradius forandrer seg ikke. Svinge-forbindelsen skjer ved hjelp av en tapp 102, hvis akse er parallell med aksen av svingetapper 59 (ved den nedre ende av kabler 27), og av svingetappen 55 (ved den nedre ende av kabelen 33). Svingetappen 102 passerer gjennom en knekt 103 som raker ut fra en stiv ramme 104. Ved den til knekten 103 tilliggende side av rammen 104 er en snekke 105 dreibart lagret uten noen relativ aksial bevegelse. En mansjett 106 har en ende i gjenget inngrep med snekken 105, mens den andre ende er svingbart festet til knekten 107, som er festet til rystebordets 2 understell 42. Snekken 105 er forsynt med et håndhjul 108, hvis omdreining beveger mansjetten 106, knekten 107, og derved det tilliggende hjørne av rystebordet 2, oppad eller nedad i forhold til beliggenheten av knasten 103 og rammen 104, hvorved sidehellingen av rystebordet 2 øker (hvis mansjetten 106 beveger seg oppover i forhold til knasten 103) eller minsker (hvis mansjetten 106 beveger seg nedover ! forhold til knasten 103), uavhengig av de andre rystebordene.

Rammen 104 er ved sin fra knasten 103 fjerne ende forsynt med en innvendig gj en-get trommel 109. I den øvre ende av trommelen 109 strekker seg en stang 110, hvis nedre halvdel er gjenget og står i inngrep med de innvendige gjenger av trommelen 109. Den øvre ende av stangen 110 er dreibart lagret, men lagret fast mot en relativ aksial bevegelse i et lager 111 montert på en knekt 112 som er festet til understellet 41 for rystebordet 1. Et håndhjul 113 er festet på stangen 110 for å sette stangen i dreiebevegelse. Ved omdreining av hånd-hjulet 110 blir avstanden mellom knekten 112 og trommelen 109 økt eller minsket, av-hengig av håndhjulets omdreiningsretning, og derved blir sidehellingen av rystebordet 1 regulert uavhengig av de andre rystebord. På liknende måte blir en stang 114, hvis øvre halvdel er gjenget, opptatt av den nedre ende av en innvendig gjenget trommel 109. Den nedre ende av stangen 114 er lagret dreibart i, et lager 115, men hindres i å beveges aksialt i forhold til dette lager, som er montert på en knekt 116 festet til understellet 43 for rystebordet 3. Stangen 114 er også forsynt med et håndhjul 117 som dreier stangen 114 for å forandre avstanden mellom trommelen 109 og knekten 116, og derved å regulere individuelt sidehellingen av rystebordet 3. Lagrene 111 og 115 er forbundet med de respektive knekter 112 og 116 ved hjelp av en hvilken som helst egnet type av dreie-tapp-forbindelsesorgan, f. eks. av det på fig. 8 viste organ.

Avstanden mellom den øvre og den nedre svingeakse av opphengningsdelen 94 er fortrinnsvis den samme som avstanden mellom den øvre og den nedre svingeakse av opphengningsdeler 27, 28 og 33. I motsetning til opphengningsdelene 27, 28 og 33, er opphengningsdelen 94 ikke bestemt for å understøtte noen vesentlig vekt av den flytende masse når bordet er konstruert og drives i en fullstendig likevektstil-stand, men som nevnt tidligere, er en slik fullstendig likevekt sjeldent realisert i praksis. Når bordet er ute av likevekt på den side av midtlinjen av den frem-og tilbakevirkende kraft som forårsaker en be-lastning av opphengningsdelen 94, vil denne del forbli spent, men når bordet er ute av likevekt på den motsatte side av midtlinjen av den frem- og tilbakevirkende kraft, må man sørge for å holde opphengningsdelen 94 spent, ellers ville mangelen på likevekt forårsake at sidehellingen av bordet øker. For å unngå dette er en vekt 118 med en for driften passende størrelse opphengt fra knasten 103 ved hjelp av en kabel 119.

Den ovenfor beskrevne mekanisme tillater en hurtig og lettvint innstilling av sidehellingen av hvert rystebord uavhengig av de andre bord, mens bordet befinner seg i drift, og forbindelsen mellom delene er tilstrekkelig stiv for å holde dem i en på forhånd fastlagt avstand, hvorved de blir stabilisert mot sekundære bevegelser. Disse funksjoner blir oppnådd uansett om den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen er direkte opphengt fra overbygning, men i de tilfeller hvor, som i de fleste malmoppredningsoperasjoner, føl-somheten er av største viktighet, er det fordelaktig at den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen er opphengt se-parat, som vist og beskrevet ovenfor. Dess-uten tillater den separate opphengning å bruke mekanismen som en del av den sam-lede regulering av sidehellingen.

Som vist på fig. 1 og 3, er den ovenfor beskrevne individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen duplisert ved bordets mellomgodshjørne, og de forskjellige deler er på disse figurer betegnet med tall i 200-rekken, idet de to siste desimaltall svarer til tallene på fig. 12. Da delene er identiske selv om deres drift er omvendt, er det over-flødig å beskrive den detaljert. Det er tilstrekkelig å nevne at den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen ved mellomgodshjørnet er forbundet med understell 41, 42 og 43, ved hjelp av knekter 121, 122 og 123 av liknende konstruksjon som knektene 37, 38 og 39, istedenfor av de på fig. 12 viste knekter 107, 112 og 116. Knektene 121, 122 og 123 raker ut gjennom gavlvegger av oppsamlingsrennene 16, 26 og 36, så at mekanismens deler er montert utvendig for oppsamlingsrennene. Den individuelle reguleringsmekanisme for sidehellingen ved mellomgodshjørnet er forbundet med den nedre ende av oppheng-ningskabelen 89 ved hjelp av en svingetapp 124, hvis akse er parallell med aksen av svingetappen 55 for kabelen 33, og ligger fortrinnsvis i samme vertikalplan, og den er også parallell med aksene av svingetapper 59 for kablene 27. Som i de øvrige tilfeller, er svingeradiusen som er tilveiebrakt av opphengningsdelen 89, uforanderlig, og av samme størrelse som svingeradiusen av kablene 27, 28 og 33.

På fig. 16 er vist en alternativ innret-ning for individuell regulering av sidehellingen og for stabilisering, som er egnet for bruk ved mellomgodshjørnet i de tilfeller hvor en lettvint individuell innstilling av sidehellingen ikke er av viktighet. Den be-står av en åkstang 350 som i alle hen-seender er identisk med åkstangen 35, unn-tatt for størrelsen og formen av de tre slisser 470. Slissene 470 er lengre enn de tilsvarende slisser 47 i åkstangen 35. Mens slissene 47 er bare tilstrekkelig lange for å oppta ventede forskjell i endehellingen mellom de forskjellige rystebord, må slissene 470 ha en tilstrekkelig tilJeggslengde for å oppta ventede forskjell i sidehellingen mellom rystebordene. Sidene av slisser 470 danner sirkelbuer, hvis radier svarer til avstanden mellom dem og akselen av tappen 46 for det samme rystebord. Stabiliseringsstangen 350 kan være forbundet med knektene 121, 122 og 123 på samme måte som åkstangen 35 er forbundet med knektene 37, 38 og 39. Når forbindel-sesboltene blir trukket tett til, hindrer stangen 350 en relativ bevegelse av mel-lomgodshj ørner av rystebordene i forhold til hverandre, og holder dem i på forhånd bestemt avstand. Dermed blir de stabilisert mot sekundære bevegelser. Stangen 350 kan, hvis ønsket, være svingbart festet til den nedre ende av kabelen 89, eller den kan være båret bare ved forankring til knektene 121, 122 og 123.

Av den forangående beskrivelse vil

fagfolk lett kunne se at på grunn av de

konstante og uforanderlige svingeradier,

tilveiebrakt ved hjelp av de forskjellige

opphengningsdeler, vil bevegelsen ved hvilket som helst punkt på rystebordet for-årsaket av den frem- og tilbakevirkende

kraft levert på drivorganet 25, alltid foregå

i retning parallell med retningen av hvilket som helst punkt på selve drivorganet,

at på grunn av den stive forbindelse mellom de forskjellige rystebord ved deres ut-løpsende, reagerer alle rystebord på samme måte på den frem- og tilbakevirkende

kraft, så at den viste og beskrevne konstruksjon tillater å innstille, mens bordet

er i drift, såvel sidehellingen som endehellingen av de forskjellige rystebord såvel

individuelt som samlet, og at oppheng-nings- og reguleringsstrukturen er av en

sådan art at den stabiliserer rystebordene

mot eventuelle sekundære bevegelser. Disse

trekk tilveiebringer en konsentreringsanordning med flere rystebord som er så lett

innstillbar når den er i drift, og så følsom

for innstilling av sidehellingen og endehellingen, at det er egnet for industriell bruk

ved malmoppredning med en like stor effektivitet som fast monterte bord med et

enkelt rystebord, men uten de skadelige

romopptakende og vibrasjonsbevirkende

egenskaper av sistnevnte bord.

Selv om det ovenfor er beskrevet detaljert bare en utførelse for oppfinnelsen,

mens andre alternative konstruksjonsde-taljer har vært antydet, vil det forstås at

oppfinnelsen ikke er begrenset til de detal-jerte viste og beskrevne utførelsesformer.

Tvertimot vil det være klart for fagfolk at

oppfinnelsen kan modifiseres og varieres på

forskjellige måter uten at disse modifika-sjoner og forandringer faller utenfor rammen for oppfinnelsen.

Claims (6)

1. Opphengt konsentreringsanordning med flere rystebord forsynt med et driv-

   organ av polyeksentrisk svinghjultype som frembringer en gjentatt frem- og tilbakegående bevegelse med hurtigere bevegelsesforandring ved den ene ende av bevegelses-slaget enn ved den andre, karakterisert ved at den omfatter en stiv del (35) som sammenbinder alle rystebordene (1, 2, 3) ved et punkt som ligger fjernt fra drivorganet (25).
2. 2. Konsentreringsanordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at opphengningen (33) for alle rystebordene (1, 2, 3) er forbundet til den stive delen over rystebordenes samlete massesentra.
3. 3. Konsentreringsanordning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den stive delen (35) ligger på linje med midtlinjen (40) til den frem- og tilbakegående kraften som frembringes av drivorganet (25).
4. 4. Konsentreringsanordning som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert v e d at den stive delen (35) er forsynt med en svingbar forbindelse (44—51) med hvert av rystebordene (1, 2, 3), og at forbindel-sesaksen, aksen av tappen (46), er rettet slik at det muliggjøres en sidehelning av rystebordene.
5. 5. Konsentreringsanordning som angitt i hvilken som helst av de foregående på-stander, karakterisert ved organer (102—117) for uavhengig regulering av si-dehelningen av hvert bord (1, 2, 3) i forhold til de øvrige bord mens drivorganet (25) er i drift.
6. 6. Konsentreringsanordning som angitt i hvilken som helst av de foregående på-stander 1—3, karakterisert ved at den stive delen (35) er forbundet med hvert av bordene (1, 2, 3) ved hjelp av an-ordninger (47, 51—54) for bevegelse av den tilgrensende delen uten å innvirke på stillingen til et annet bord i forhold til den stive delen.