NO163105B - Fremgangsmaate for nedbryting av et viskoest, mikrobielt polysakkaridpreparat. - Google Patents

Description

Knuser for malm, sten eller liknende.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en knuser for malm, sten

eller liknende, med to samvirkende, motstående knuserkjever hvor-

av minst den éhe kan beveges hen mot og bort fra den andre ved at den er svingbar i horisontalplanet eller i et plan som skråner ned-

over i knusermaterialets bevegelsesretning, idet kjevene er plas-

sert slik i forhold til hverandre at de mellom seg avgrenser et knusekammer, som ved endene har åpninger for henholdsvis tilførsel og uttømming av materiale.

Det er vanlig ved slike knusere å la massen eller materialet

som skal knuses løpe gjennom hele knusekammeret og ut ved uttøm-mingsenden. Dette medfører for mange formål en for sterk nedknus-

ing av en del av materialet. Dessuten vil en del av det sterkest nedknuste materiale lett kunne ansamles og tilstoppe knuseren. Hen-sikten med oppfinnelsen var derfor å frembringe en knuser av den nevnte art, som ved siden av å ha lav byggehøyde og de fordeler som

finnes ved kjente knusere, skulle gi jevnere knust masse. Dessuten skulle den være driftssikker, og uømfintlig for tilstopping.

Ifølge oppfinnelsen har dette vist seg mulig ved en slik knuser hvor kammeret ved kjevenes underkant er avgrenset av bæreorganer for knusematerialet, som er utformet med rister hvorigjennom nedknust materiale under en viss stykkstørreIse kan fjernes fra knusekammeret mens det øvrige materiale tas ut ved uttømmings-enden.

Ved en knuser ifølge oppfinnelsen tillater en stor del av

de finpartikler som dannes ved knuseoperasjonen mens materialet passerer i knusekammerets lengderetning å unnslippe fra kammeret gjennom ristene. Herved fjernes på effektiv måte meget av det til-førte materiale allerede før det når frem til den forholdsvis smale uttømmingsåpning og følgelig reduserer man betydelig det vanlig forekommende problem med tilstopping.

Ved hensiktsmessig innretning av ristene kan man oppnå en ønsket størrelse på de finpartikler som passerer fra knusekammeret.

Ifølge oppfinnelsen foretrekkes det videre at det finnes organer for å føre materialet tvangsmessig lengdeveis gjennom knusekammeret, men det er klart at knuseren også kan helle skrått nedad, slik at hele materialtransporten og materialuttømmingen skjer under tyngdekraftens innvirkning..

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etter-følgende beskrivelse og de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et planriss av en utførelsesform for kjeve-knuseren ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et sideriss.

Fig. 3 viser et vertikalsnitt langs linjen 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 viser et horisontalsnitt langs linjen 4-4 i fig. 2.

Fig. 5 viser et enderiss.

Fig. 6 viser et planriss av en alternativ utførelse ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7 viser et utsnitt av et vertikalsnitt langs linjen

7-7 i fig. 6, for å vise den modifiserte utførelse av materialbære-organet som anvendes ved denne utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 8, 9 og 10 viser riss som svarer til fig. 7 og viser modifiserte utførelser av materialbære or ganet.

I den utførelse som er vist i fig. 1-5 er knuseren utstyrt med et par bevegelige, konvergerende knusekjever 11 og 12 samt en "tilførselstrakt 13» som bæres på en felles ramme 14. Selv om kjevene, slik som vist, har rettløpende plater lia og 12a ved ar-beidsflatene, kan det like gjerne anvendes krumme plater. Dersom det ønskes kan også trakten 13 være festet til en separat ramme.

Knuserens kjever 11 og"Eerved denne utførelse opplagret om vertikale akser. Ved å opplagre kjevene 11 og 12 på denne måte kan de avgrense en forholdsvis bred, vertikaltløpende material-tilfør-sel såpning A, fig. 4, ved det par kjevehender som vender mot til-førselstrakten 13» og en forholdsvis smal og vertikaltløpende material-uttømmingsåpning B ved det motsatte par kjevehender som ligger lengst borte fra tilførselstrakten, samt konvergerende, langsgående åpninger som løper horisontalt ved henholdsvis topp og bunn av knusekammeret C som er tilformet mellom kjevene.

Den konvergerende, langsgående bunnåpning D tjener den

meget viktige funksjon å uttømme fin-partikler fra knusekammeret C

mens materialet beveger seg lengdeveis gjennom kammeret fra til-førsel såpningen A til uttømmingsåpningen B. I denne anledning er den utstyrt med materialbæreorganer som beskrives i det etterføl-

gende og som under bruk virker som avsilingsorgan, idet bare fin-partikler .tillates å uttømme progressivt, mens det forholdsvis grove materi<ale holdes tilbake for fortsatt å underkastes kjevenes knuse-operasjon, og ved hjelp av dette oppnår man på fordelaktig måte å

føre det tilførte materiale tvangsmessig fra tilførselsenden A til uttømmingsenden B i knusekammeret.

Ved å opplagre knuserens kjever om vertikale akser, slik som

i den viste utførelse, kreves det minimal fri overhøyde for knuse-

ren og man oppnår maksimalt utbytte av tyngdekraften med hensyn til avsiktingen. Likevel vil ikke alltid en minimal fri overhøyde være en viktig faktor eller den viktigste faktor. Det kan være ønskelig å anvende tyngdekraften til å oppnå en del av eller til og med hele forskyvningen av det tilførte materiale fra tilførselsenden til ut-taksenden i knusekammeret. Følgelig er uttrykket "ikke-horisontal<1*>,

slik det er brukt her, ment å omfatte forholdsvis store avvikelser fra nøyaktig vertikal stilling, så lenge som tyngdekraften tillater fin-partikler å passere fra knusekammeret gjennom dennes langs-

gående bunnåpning, mens det tilførte materiale fremføres fra til-førselsenden mot uttømmingsenden i kammeret.

Knuserens kjever 11 og 12 drives eksentrisk. I denne anledning er de dreibart lagret ved tilsvarende ender i eksentere henholdsvis 15 og 16 som, ifølge fig. 4, er festet til aksler 17 og 18. Hver av akslene er dreibart lagret og bæres i et sett lågere og 20, fig. 2. Det er fastgjort drivtannhjul 21 og 22 til aks lene henholdsvis 17 og 18 og de drives i motsatte retninger ved hjelp av en passende felles driva.nordning, for eksempel slik som vist og som beskrevet i det etterfølgende.

Kjevenes 11 og 12 motsatte ender er utstyrt med spor 23, fig. 4, som hver danner svingepunkt for den ene ende av et par kneledd 24. Kneleddenes motsatte ende danner svingepunkt i liknende spor 25 utformet i bæreblokker 26 som bæres av rammen 14.

Fjærer 27, fig. 1, som er fastgjort til rammen 14 ved hjelp av bolter 28 og som er fastgjort til den respektive kjeve ved hjelp av bolter 29, skråstillet kjevene til konstant inngrep med deres respektive kneledd, slik at en dreining av den eksentrisk lagrete ende av kjevene fremkaller en vippebevegelse for kneleddene og kjeveendene som står i inngrep med disse og fremkaller en ellip-tisk bevegelse for kjevene ved deres eksentrisk lagrete ender.

Tannhjulene 21 og 22 drives ved hjelp av en motor 30 over en drivanordning som omfatter trinser 31-og 32, en rem 33, mellom-aksel og tannhjul 34, fig. 2, samt en endeløs kjede' 36 og en fritt-løpende trinse 37, fig. 1. Motoren driver kjeden 36, slik at tannhjulet 21 drives motsatt urviserretningen, mens tannhjulet 22 drives i urviserretningen, hvorved kjevene beveger seg synkront mot og fra hverandre med en lengdekomponent henad mot uttaksåpningen B når kjevene beveges mot hverandre, noe som forårsaker at det tilførte

materiale skyves henad mot og gjennom uttaksåpningen.

Kjevene 11 og 12 rager fritt utad fra det respektive eksen-ter 15 og 16 og understøttes ytterligere av kneleddene 23 og fjærene 27. Fra kjevene løper det flenser 38 og 39 utad over og under kneleddene for å hindre at kjevene skal komme ut av inngrep med kneleddene. Det er innlysende at det kan bygges ytterligere ramme-konstruksjoner like ved og over eller under kjevenes ender dersom dette skulle være ønskelig samt at det kan benyttes opphengnings-organer eller elastisk sammentrykkbare organer slik som fjærer, hydrauliske bæreorganer eller fjærende festeorganer for å hjelpe til å understøtte kjevene såfremt det kreves ytterligere støtte. Når det gjelder små. maskiner eller større maskiner av lett konstruk-sjon som skal bearbeide mykt materiale, vil slike ekstra støtter vanligvis ikke være nødvendige.

Materialene som skal knuses innføres i trakten 13 på vilkårlig passende måte og materialet tilføres, som følge av den frem-og til"bakegående bevegelse som tilføres trakten, gjennom traktens uttømmingsåpning 40, fig. 3, og direkte an mot plattform-forlengelsen 41 ved bunnen av trakten, som kan være i form av. en uperforert plate eller en eller annen form for sikt, slik som den viste rist, eller en kombinasjon av begge, og som kan være lukket sideveis ved hjelp av forlengelser 42 av traktens sidevegger. Materiale som har tilstrekkelig liten størrelse til å falle, nedad gjennom riståpnin-gene faller ned på en renne 43 for å overføres-til et oppsamlings-sted eller til en transportør, slik. som.en malmvogn eller traktor. Dersom den fri overhøyde utgjør noe problem kan rennen være erstat-tet med en transportør som løper direkte under risten.

Det grovere materiale som ikke passerer gjennom risten fø-res inn i knusekammeret C- mellom kjevene 11 og 12 gjennom tilfør-selsåpningen A. Por å lette avtømmingen- av, fin-partiklene .før inaterialet . føre S; inn i kriusé kamme ret kan ristens stenger enten være parallelle eller divergere svakt i retning'henad mot knusekammeret. Vanligvis bør de ikke konvergere.

Ifølge den viste utførelse består materialbæreorganene, som delvis lukker den langsgående bunnåpning D i knusekammeret, av en langstrakt plattformdel 44, fig. 1 og 4, som er festet til <q>g som. rager utad fra risten 41 slik at den avgrenser forholdsvis, smale, langstrakte siktåpninger D^ og D^. : Denne plattformdel er stivt forbundet med den frém^- og .tilbakegåénde trakt 13, tjenerogså som til-førselsorgan for-eller iallfall som.organ som kan hjelpe med å føre grovere materiale gjennom knusekammeret,. hvor det underkastes knusevirkning fra kjevene 11 og 12. I denne hensikt er den material-bærende plattformdel 44, fig. 1, fortrinnsvis avtrappet på tvers regnet i dens lengderetning, slik som vist. ved 44a, 4.4b, 44c og 44d, med respektive trinn som heller skrått oppad, se fig. 3', for derved lettere å føre materialet tvangsmessig fremad. "

Det finnes drivanordninger i form av en motor 50, fig.' 3» for å sette i bevegelse den frem- og tilbakegåénde trakt samt dens fremadløpende plattformdeler 41 og 44, og motoren er ved hjelp av en rem 51» trinser 52, 53 samt en veivarm 54 forbundet med den.ene ende av en drivstang 55. Den motsatte ende av drivstangen 55 er dreibart festet til en aksel 56, fig. 4, som er stivt forbundet med den bakre forlengelse 41a av hver av. ristens stenger som løper bak-over under traktens bunn og er fastsveiset til denne.

Trakten 13 er fjærende opplagret på rammen 14 for å tillate frem- og tilbakegåénde bevegelse, idet den bevegelse som tilføres til denne ved hjelp av drivstangen 55, ved hjelp av en vertikal komponent kan overføres til slik frem-og tilbakegåénde bevegelse.

I denne hensikt er trakten utstyrt med en bakoverløpende stiv ramme oppbygget av sidedeler 57 og endedeler 58, hvilke sidedeler er stivt forbundet, for eksempel ved hjelp av sveising til nedadhen-gende partier (ikke vist) av traktens sidevegger. Opphengnings-fjærer 59 og 60 sørger for å forbinde rammeendedelen 58 med en vinkelkonstruksjon 61 som forbinder med hverandre de respektive stendere 62 som løper stivt oppad fra rammen 14, idet fjærene er festet til vinkelkonstruksjonen fortrinnsvis ved hjelp av bolter, slik som vist, for derved å kunne regulere fjærkraften. Et stivt fjærende opphengningsorgan 63, fig. 3 og 4, slik som et stykke •fjærende materiale som gummi eller gummitransportbånd, forbinder' rammens endedel 58 med en mellomliggende rammedel 64 for ytterligere å støtte trakten, og en liknende opphengningsdel 65 bærer for-enden av den avtrappete plattformdel 44 direkte på rammen 14.

Den kombinerte vekt av trakten 13 og materialbæreorganene 41 og 44 overføres dessuten til rammen over tapper 66, fig. 2 og 4, som rager stivt utad fra motsatte sider av trakten og hviler på trykkfjærer 67 som igjen hviler på vangeplanker 68 på rammen 14.

Det må nevnes at vangeplankene 68 også tjener til å bære knuserens kjever 11 og 12, idet de nedre lågere 20 i det respektive sett av lågere 19, 20 for akslene 17 og 18 hviler direkte på slike vangeplanker, se fig. 2, mens de øvre lågere 19 bæres av en bro 69 hvis ben 70 hviler direkte på rammen 14. Det må også bemerkes at fjærene 27 ved kjevenes forende er festet til rammen 14 over stendere 71 som rager oppad fra vangeplankene 68.

Når trakten beveger seg frem og tilbake passerer materialet fra denne og nedad langs plattformen som dannes av risten 42 og den avtrappete forlengelse 44 stort sett som ved en rystetransportør.

På tilsvarende måte som beskrevet foran vil det materiale som er finkornet nok til å. falle ned mellom ristene stenger, falle ned på en skråttstillet renne 43 og fra denne kan det gli ned til en ven-tende mottakeranordning eller en beholder. Resten av materialet passerer gjennom knusekammeret C mot dettes ende B og underkastes knusevirkningen fra kjevene 11 og 12, idet fin-partikler uttømmes etterhvert gjennom siktåpningene D^ og Dg.

Por å oppnå større sikteffekt, kan også forlengelsen 44 av plattformen være ristformet, slik som vist ved 72 i utførelsen i fig. 6 og 7. Den kan også være uavtrappet og kan ha vilkårlig form, for eksempel kan den være utformet konveks som vist ved 73 i fig. 8 og kan være utformet med eller uten dekkplate 74-, eller den kan være konkav, slik som vist ved 75 i fig. 9, eller skråttløpende isteden-for avtrappet, slik som vist ved den konvekse, uperforerte plate 76 i fig. 10. Det kan tenkes en rekke andre utforminger for risten og forlengelsen av plattformen for forskjellige bruksformål.

Det kan benyttes separate motorer for å drive knuserens kjever. Et slikt arrangement er vist i fig. 6. I denne utførelse har motorens 77 og 78 drivhjul 79 og 80 som er forbundet ved hjelp av remmer 81 og 82 med trinser 83 og 84 som svarer til tannhjulene 21 og 22 i utførelsen i fig, 1 til 5-

Motorene 77 og 78 kan være avpasset elektrisk eller mekanisk i forhold til den drivmotor som benyttes for å føre materialbæreorganene frem og tilbake, slik at bevegelsen fremover Til føre materialet inn i knusekammeret samtidig som knuserens kjever er åpnet maksimalt.

I utførelsen ifølge fig. 1 til 5 eller i utførelsen ifølge fig. 6 kan en drivmotor for kjevene også være mekanisk forbundet med tilførselstrakten og materialbæreorganene for å bevege disse frem og tilbake, slik at det ikke kreves noen separat motor for dette formål. Men selv om det foretrekkes å bruke en trakt som beveges frem og tilbake, kan det i visse tilfelle også være ønskelig å ha trakten anbragt stasjonert, slik at materialet bare glir nedad på materialbæreorganene som er utformet som transportør for å bære materialet innad i samt gjennom knusekammeret. Dessuten kan bunnen av tilf ørselstrakten selv være perforert eller ha langstrakte åpninger utformet i denne for å avsile finpartikler foran eller isteden-for risten.

Valget av bestemte konstruksjoner og arrangementer vil av-henge av en rekke faktorer, slik som hårdhet, skjørhet, sprøhet, fuktighetsinnhold, klebeevne samt andre egenskaper hos materialet som skal knuses.

Selv om oppfinnelsen er vist spesielt under anvendelse av et par motstående knuserkjever, som er av den enkelt kneleddete type, kan det også benyttes andre arrangementer av knuserkjever. Således kan det brukes såkalte "Blake"- eller "Dodge<M->kjever eller bevegelige kjever eller et par bevegelige kjever med en stasjonær knuserdel eller knuserkjeve plassert mellom disse i form av et mot-hold, under forutsetning av at kjevene er anbragt som beskrevet heri for å oppnå den nevnte kombinerte virkning av knusing og sikting.

Claims (6)

1. Knuser for malm, sten' eller liknende, med to samvirkende, . motstående knuserkjever hvorav minst den ene kan beveges hen mot og bort fra'den andre ved at den ér svihgbar i. horisontalplanet eller .i et plan som skråner-nedover, i knusermaterialéts bevegelses retning, idet kjevene er plassert slik i forhold til hverandre at de mellom seg avgrenser et.knusekammer, som ved endene har åpninger for henholdsvis tilførsel og uttømming av materiale, karakterisert ved at kammeret ved kjevenes (11, 12) underkant er avgrenset av bæreorganér (41, 44) for knusermaterialet, og som er utformet med rister hvorigjennom nedknust materiale under en viss stykkstørrelse kan fjernes fra knusekammeret mens det øvrige materiale taes ut ved uttømmingsenden (B).

2. Knuser ifølge krav 1,karakterisert ved at materialbæreorganene (41, 44) er anordnet horisontalt og at bæreorganene er frem og tilbake bevegelige.

3. Knuser ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at knusekjevene (11, 12) og materialbæreorganene (41, 44) danner en viss vinkel med horisontalen.

4. Knuser ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at materialbæreorganene (41, 44) er trappeformet i knusekammerets lengderetning.

5. Knuser ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at for bevegelse av bæreorganene (41, 44) frem og tilbake for transport av materiale fra tilførselsenden (A) til uttømmings-enden (B) er anordnet en drivanordning (50-56).

6. Knuser ifølge foregående krav, karakterisert ved at en tilførselstrakt (13) for knusermateriale er frem og tilbake bevegelig sammen med bæreorganene (41, 44) ved hjelp av drivanordningen (50-56).