NO143594B - Anlegg for automatisk og kontinuerlig maaling av sink- og svovelsyrekonsentrasjonen i en sirkulasjonselektrolytt - Google Patents

Description

I elektrolyseseksjonen for et anlegg for hydrometallurgisk fremstilling av sink blandes en nøytral oppløsning utlutet og renset i en utlutingsseksjon og renseseksjon, med en brukt elektrolytt for fremstilling av en elektrolytt med den nødvendige sammensetning, og denne elektrolytt blir derefter elektrolysert for å bevirke avsetning av metallisk sink på katodene for ut-vinning av elektrolyttsink. Sinkkonsentrasjonen i elektrolytten reduseres gradvis efter hvert som elektrolysen finner sted, og en renset, ny, nøytral utlutingsoppløsning må derfor tilføres til elektrolysecellene. Ifølge vanlig praksis tilføres efter elektrolysen en på forhånd bestemt mengde av elektrolytten til utlutingsseksjonen, og en renset, ny utlutningsoppløsning i en mengde tilsvarende den ovennevnte mengde av elektrolytten blandes med den øvrige del av elektrolytten for fremstilling av en ny elektrolytt når sinkkonsentrasjonen i elektrolytten er redusert til under en på forhånd bestemt konsentrasjon. Den nye elektrolytt sirkuleres gjennom elektrolysecellene. Denne metode be-tegnes som elektrolyttilberedning.

På Fig. 1 er skjematisk vist en fremgangsmåte som anvendes

for tilberedning av elektrolytten.

Ved hydrometallurgisk fremstilling av sink utgjør således måling av sinkkonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt en viktig del av elektrolyseprosessen. En automatisk måling av sinkkonsentrasjonen i elektrolytten som sirkulerer gjennom cellene, kan utføres ved hjelp av slike midler som et i tilknytning til elektrolyttstrømmen anvendt røntgenfluorescensanalyseapparat. Anvendelse av et slikt røntgenfluorescensanalyseapparat byr imidlertid på forskjellige problemer. For det første kan f.eks. analyseapparatet ikke lett installeres på det stedet målingen skal foretas, på grunn av at det krever et stort ånalysekammer.

For det annet må stor forsiktighet utvises av hensyn til be-tjeningspersonellets sikkerhet da det er nødvendig å anvende en høyspenningskraftkilde og å unngå risikoen for utsettelse for røntgenstrålene. For det tredje må røntgenstrålerøret periode-

vis erstattes med et nytt rør, og dette forårsaker et møysommelig vedlikehold og andre driftsproblemer. For det fjerde er det for analysen nødvendige utstyr ganske kostbart slik at det av økonomiske grunner ikke er aksepterbart. På grunn av de ovenfor beskrevne forskjellige begrensninger er et røntgenfluorescensanalyse-

apparat ikke utstrakt anvendt.

Det er velkjent at et instrument for å måle svovelsyrekonsentrasjonen anvendes i svovelsyreanlegg for automatisk måling av svovelsyrekonsentrasjonen. Da imidlertid en platinaelektrode anvendes i dette instrument, er metaller, deriblant sink, til-bøyelig til å avsettes på platinaelektroden som derved blir sterkt forurenset. Det er således vanskelig å oppnå en pålitelig måling når et slikt instrument anvendes for måling av svovelsyre-konsentras jonen i den ovennevnte sirkulerende elektrolytt.

Et oppløsningsinduksjonsanalyseapparat er utstrakt anvendt" for analysering av oppløsningen da det byr på fordeler ved bruk og vedlikeholdsmessig. Dette oppløsningsinduksjonsanalyseapparat kan imidlertid ikke direkte anvendes for den ønskede automatiske måling av f.eks. sinkkonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt på grunn av den kjensgjerning at konsentrasjonsverdien må beregnes på basis av et tilnærmet uttrykk. Denne beregning av konsentrasjonen på basis av et slikt tilnærmet uttrykk må utføres automatisk for å erholde den ønskede automatiske måling av sink-konsentras jonen i den sirkulerende elektrolytt. Dessuten må en uønsket avsetning av oppslemning på transmitteren for oppløs-ningsinduks jonsanalyseapparatet og dessuten en uønsket inntrengning av bobler i transmitteren unngås for at sinkkonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt skal kunne måles kontinuerlig, automatisk og pålitelig. Av de ovennevnte grunner har den ønskede kontinuerlige og automatiske måling av sinkkonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt ved hjelp av oppløsningsinduksjonsanalyseapparatet ikke funnet utstrakt anvendelse.

Et kjent oppløsningsinduksjonsanalyseapparat med en transmitter av shunttypen er vist på Fig. 2. Transformatordelen av oppløsningsinduksjonsanalyseapparatets transmitter er på Fig. 2 vist anordnet i en målecelle 3 med en innløpsåpning 1 ved bunnen og en utløpsåpning 2 på den ene side. Målecellen 3 er derfor av den type hvor en oppløsning som måles, strømmer oppad gjennom målecellen. En anvendelse av en slik målecelletype for måling av sinkkonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt fører imidlertid ofte til den vanskelighet at oppslemning og bobler som er til-bøyelige til å føre til feilmålinger, avsettes på og hefter seg til transmitterens transformatordel. Dette kan tilskrives kon-struksjonen av målecellen for det kjente oppløsningsinduksjons-analyseapparat . Nærmere bestemt strømmer i denne målecelle opp-løsningen som skal måles, dvs. i dette tilfelle den sirkulerende elektrolytt, oppad fra innløpsåpningen ved bunnen henimot ut-løpsåpningen og er tilbøyelig til å bevirke avsetning av oppslemning henimot bunnen. På grunn av den kjensgjerning at målecellens innvendige diameter er betraktelig større enn diameteren for innløpsåpningen og utløpsåpningen, vil den sirkulerende elektrolytts hastighet være lav i målecellen, og konsentrasjonen av oppslemning i den sirkulerende elektrolytt vil gradvis øke i nærheten av transmitteren og derved føre til avsetning av opp- ' slemning på veggen av væskepassasjen i transmitterens transformatordel. Dessuten er flere bobler i den sirkulerende elektrolytt tilbøyelige til å hefte til veggen i væskepassasjen i transmitterens transformatordel. Oppløsningsinduksjonsmåleapparatet av denne type har derfor ikke vært istand til kontinuerlig og pålitelig å måle sinkkonsentrasjonen i elektrolytten som sirkulerer gjennom elektrolysecellene. For å automatisere den elektrolytiske fremstilling av sink er det uunngåelig at målingen av sinkkonsentrasjonen i elektrolytten som sirkulerer gjennom elektrolysecellene må automatiseres, og en realisering av denne automatiske måling har representert et sterkt behov.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe et nytt

og forbedret anlegg som er istand til kontinuerlig og automatisk å måle sink- og svovelsyrekonsentrasjonen i en sirkulerende elektrolytt av den ovenfor beskrevne type, ved kontinuerlig påvisning av den sirkulerende elektrolytts ledningsevne ved hjelp av et oppløsningsinduksjonsanalyseapparat, under unngåelse av den vanskelighet at oppslemning og bobler i den sirkulerende

elektrolytt som strømmer gjennom en målecelle, vil avsettes på og hefter til oppløsningsinduksjonsanalyseapparatets transmitter.

Det tilveiebringes således ifølge oppfinnelsen et anlegg

for automatisk og kontinuerlig måling av sinkkonsentrasjonen og svovelsyrekonsentrasjonen i en sirkulasjonselektrolytt for elektrolyseavdelingen i et anlegg for hydrometallurgisk fremstilling av sink, hvor et induktivt oppløsningsanalyseapparat med en måleverdiindikator og en målecelle er anordnet i banen for den kontinuerlig flytende sirkulasjonselektrolytt for å måle dennes ledningsevne, og anlegget er særpreget ved at målecellen ved hjelp av en skillevegg er delt i et avskumningskammer, et målekammer og et overløpskammer og ved at måleverdiindikatoren er anordnet i målekammeret, idet skilleveggen mellom avskumningskammeret og målekammeret er forsynt med et øvre overløp og med en i den midlere del anordnet åpning og idet skilleveggen mellom målekammeret og overløpskammeret er forsynt med en i den nedre del anordnet åpning for gjennomstrømning av væske.

Oppfinnelsen vil bli.nærmere beskrevet under henvisning til tegningene, hvorav

Fig. 1 skjematisk viser en elektrolyseseksjon for erholdelse av elektrolytisk sink, Fig. 2 skjematisk viser det kjente oppløsningsinduksjons-analyseapparat kombinert med en målecelle av den oppadrettede strømtype, Fig. 3 viser et blokkdiagram for en utførelsesform av det automatiske og kontinuerlige måleanlegg ifølge oppfinnelsen, Fig. 4 viser et snitt gjennom en målecelle anvendt ifølge oppfinnelsen, Fig. 5 viser et grunnriss av målecellen vist på Fig. 4, og Fig. 6 og- Fig. 7 er kurver som viser den tydelige virkning av automatisk og kontinuerlig måling ved hjelp av anlegget ifølge oppfinnelsen.

På Fig. 1.er vist en elektrolyseseksjon for erholdelse av

elektrolytisk sink, og en brukt elektrolytt eller en sirkulerende elektrolytt sendes gjennom en ledning 14 inn i sirkuleringstanker 12 og 13 fra elektrolysecellene. En del av den brukte elektrolytt

i tankene 12 og 13 tilføres til en utlutingsseksjon, mens en ren, nylaget, nøytral utlutingsoppløsning i en mengde tilsvarende mengden av den brukte elektrolytt som tilføres til utlutingsseksjonen, tilføres fra utlutingsseksjonen for å blandes med den øvrige del av den brukte elektrolytt for derved å tilberede en ny elektrolytt. Denne nye elektrolytt resirkuleres til elektrolysecellene 11 for å elektrolyseres i disse.

På Fig. 3 er vist en shuntledning 15 fra ledningen

14 fra cellene 11 til sirkuleringstankene 12 og 13. En pumpe

16 er anordnet i shuntledningen 15 for fjernelse av en del av

den sirkulerende elektrolytt fra ledningen 14, og et oppløsnings-induks jonsanalyseapparat 17 er også anordnet i shuntledningen 15 for måling av sink- og svovelsyrekonsentrasjonen. Dette opp-løsningsinduks jonsanalyseapparat 17 inneholder en målecelle 18 (fig.4) hvorigjennom en sirkulerende elektrolytt som pumpes ved hjelp av pumpen 16, strømmer kontinuerlig slik at sink- og svovel-syrekonsentras jonen i denne kan måles. For å unngå feil ved målingen på grunn av strømning av utvendig elektrisk strøm til målecellen 18 er en anordning for å ta bort en slik utvendig elektrisk strøm anordnet i shuntledningen 15. Denne anordning for å ta bort den utvendige elektriske strøm omfatter et par grafittrør 19 og 20 som er anordnet hhv. på oppstrømssiden og nedstrømssiden av målecellen 18 og står i forbindelse med hverandre ved hjelp av en ledning 21 for å kortslutte den utvendige elektriske strøm. En slik anordning er selvfølgelig unødvendig dersom det ikke forekommer noen mulighet for en slik utvendig elektrisk strøm. Disse grafitt-rør 19 og 20 kan være laget av et hvilket som helst egnet materiale som er elektrisk ledende og korrosjonsmotstandsdyktig. På denne måte kan en del av den sirkulerende elektrolytt som pumpes opp ved hjelp av pumpen 16 fra ledningen 14, tilføres til shuntledningen 15 for å innføres i målecellen 18 via grafittrøret 19.

På Fig. 4 og 5 er det vist at målecellens 18 indre er opp-delt i et avskumningskammer 23, et målekammer 24 og et overløpskammer 25 ved hjelp av en skillevegg 22. Målekammeret 24 er sylinder-formig, og en transformatordel 27 og en transmitter 26 for opp-løsningsinduks jonsanalyseapparatet 17 er anordnet i målekammeret 24. Et sentralt hull eller en væskepassasje 28 strekker seg i

det vesentlige horisontalt gjennom transformatordelen 27 slik at

den sirkulerende elektrolytt kan strømme gjennom denne. Avskumningskammeret 23 står i forbindelse med det sentrale målekammer 24 via en overløpsåpning 29 og en forbindelsesåpning 30 som er boret ut i den del av skilleveggen 22 som ligger mellom avskumningskammeret 23 og målekammeret 24. Overløpsåpninqen 29 er anordnet ved væskenivået i avskumningskammeret 23, mens forbindelsesåpningen 30 er anordnet i det vesentlige i en midtre del av skilleveggen 22. Det sentrale målekammer 24 står i forbindelse med overløpskammeret 25 via en annen forbindelsesåpning 31 som er boret ut av den del av skilleveggen 22 som befinner seg mellom målekammeret 24 og over-løpskammeret 25. Denne f orbindelsesåpning 31 er anordnet under over-løpsåpningen 29 og forbinde]sesåpningen 30, dvs. ved bunndelen av skilleveggen 22. En uttømningsåpning 33 er anordnet i overløps-kammerets 25 ytre vegg 32 ved væskenivået i overløpskammeret 25.

Den sirkulerende elektrolytt strømmer til å begynne med

inn i avskumningskammeret 23, hvori bobler i elektrolytten fjernes for å hindre en inntrengning av uheldige bobler i passasjen 28 i transmitterens 26 transformatordel 27. Den sirkulerende elektrolytt ville dessuten ikke strømme over fra målecellen 18 på grunn av over-løpsåpningen 29. Den sirkulerende elektrolytt strømmer derefter inn i målekammeret 24 gjennom forbindelsesåpningen 30, og en del av elektrolytten passerer gjennom passasjen 28 og strømmer henimot og inn i overløpskammeret 25. På grunn av at forbindelsesåpningen 31 er anordnet under forbindelsesåpningen 30 vil den sirkulerende elektrolytt alltid strømme nedad eller i samme retning som utfel-lingsretningen for oppslemningen. Oppslemningen føres derfor gradvis av strømmen henimot forbindelsesåpningen 31 og vil derfor ikke avsettes på veggen i passasjen 28 i transformatordelen 27. Det er således mulig å utføre kontinuerlige og meget nøyaktige målinger av konsentrasjonen. Den sirkulerende elektrolytt uttømmes tilslutt fra overløpskammeret 25 i målecellen 18 gjennom uttømningsåpningen 33 for tilbakeføring til ledningen 14 via grafittrøret 20 som står i forbindelse med shuntledningen 15.

Ledningsevnen for den sirkulerende elektrolytt som strømmer kontinuerlig gjennom målecellen 18,påvises ved hjelp av oppløsnings-induks jonsanalyseapparatet 17 i overensstemmelse med det innen teknikken velkjente prinsipp for en slik måling. Oppløsnings-induks jonsanalyseapparatet 17 er vist forsynt med en shunttransmitter. Det er imidlertid klart at transmitteren kan være av den neddykkede type. Oppløsningsinduksjonsanalyseapparatet 17 som anvendes ifølge oppfinnelsen, har f.eks. de følgende påvisningsegenskaper: i) output: DC 4 mA - 20 mA, ii) måleområde : 0,2 V/cm - 0,5 V/cm ved 40°C og iii) temperaturkompensasjon : 40°C 10°C. Et termi£»tor-termometer er innebygget i transmitteren 26 for å påvise elektrolyttens temperatur og for derved å kompensere for temperaturen på basis av resultatet av påvisningen. Temperaturkoeffisienten er ca. 0,005 V/cm °C.

En elektronisk regnemaskin 35 står i forbindelse med opp-løsningsinduks jonsanalyseapparatet 17 via en analog-digitalomvandler 34, som vist på Fig. 3. Denne omvandler 34 må være slik valgt at den er tilpasset til det spesielle oppløsningsinduksjonsanalyse-apparat 17. Når oppløsningsinduksjonsanalyseapparatet 17 f.eks.

har de ovenfor angitte påvisningsegenskaper, kan analog-digitalomvandleren 34 ha de følgende egenskaper: i) temperaturkompensasjon : temperaturinnstilling - 10°C, ii) omgivelsestemperatur: 0°C-40°C, iii) krafttilførsel: AC 100 V -10 V, 50 eller 60 Hz, iv) output: mV - output på OmV-10 mV med outputmotstand under 50 ohm, mA-output på 10 mA-50 mA med maksimal belastningsmotstand på 400 ohm, mA-output på 4-20 mA, 2-10 mA eller 1-5 mA, vanligvis valgt 4-20 mA med maksimal belastningsmotstand på 800 ohm. Den heri anvendte regnemaskin 35 er en prosessregnemaskin. En regnemaskin med en 16 ords kjernehukommelse og 128 ords trommelhukommelse er til-strekkelig å anvende. Selvfølgelig kan en hvilken som helst annen egnet type anvendes istedenfor den ovenfor beskrevne type.

En indikator 36 og en skriver 37 står i forbindelse med kretsen som forbinder omvandleren 34 med regnemaskinen 35. Dessuten er et annet termometer 38 anordnet i målecellen 18 for påvisning av den sirkulerende elektrolytts temperatur. Dette termometer 38 står i forbindelse med skriveren 37. Indikatoren 36 viser den sirkulerende elektrolytts ledningsevne, og skriveren 37 skriver ned elektrolyttens ledningsevne og temperatur. Dessuten står et betjeningspanel 39 i forbindelse med regnemaskinen 35. Lednings-evnesignalet som er representativt for den ved hjelp av oppløs-ningsinduks jonsanalyseapparatet 17 påviste ledningsevne for den sirkulerende elektrolytt, tilføres til regnemaskinen 35.

Ved konsentrasjonsmålingen med et slikt oppløsningsinduk-sjonsanalyseapparat er det nødvendig å beregne både sirikkonsentra-sjonen og svovelsyrekonsentrasjonen i elektrolytten. Dette skyl-des at elektrolyttens ledningsevne er avhengig av det innbyrdes forhold mellom sinkkonsentrasjonen og svovelsyrekonsentrasjonen, og denne ledningsevne vil derfor variere avhengig av variasjoner i svovelsyrekonsentrasjonen selv dersom sinkkonsentrasjonen er konstant. Dessuten vil selv om den samlede sinkkonsentrasjon er konstant, forholdet mellom sinkkonsentrasjonen eller svovelsyre-konsentras jonen og elektrolyttens ledningsevne ikke alltid være lineært over det samlede område, og elektrolyttens ledningsevne er også forskjellig fra svovelsyrens standard-ledningsevne. Dette forhold kan imidlertid i det vesentlige tilnærmes lineært innen det praktiske konsentrasjonsområde. Sinkkonsentrasjonen og svovel-syrekonsentras jonen kan således beregnes på basis av de følgende tilnærmede uttrykk under hensyntagen til den samlede sinkkonsentrasjon:

hvori x betegner sinkkonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt, y svovelsyrekonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt, a ledningsevnen for den sirkulerende elektrolytt, A-F konstanter og [t - Zn] den samlede sinkkonsentrasjon i den sirkulerende elektrolytt. Den samlede sinkkonsentrasjon [t - Zn] er gitt ved

[t - Zn] = x + Ky,

hvori K betegner forholdet mellom atomvekten for sink og molekyl-vekten for svovelsyre.

De numeriske verdier for konstantene A-F finnes ved å analysere forskjellige konsentrasjonsverdier målt ved hjelp av en annen metode. Disse verdier er f.eks.: A = -277,3, B = 0,108,

C = 130,2, D = 415,0, E = 1,350 og F = -197,0. Sink- og svovelsyrekonsentrasjonen beregnet på basis av de tilnærmede uttrykk vises syklisk på betjeningspanelet 39 med på forhånd bestemte tids-mellomrom.

Det vil fremgå av den ovenstående detaljerte beskrivelse av det automatiske og kontinuerlige målesystem ifølge oppfinnelsen at sink- og svovelsyrekonsentrasjonen i den sirkulerende elektrolytt kan måles med høy nøyaktighet ganske enkelt ved påvisning av elektrolyttens ledningsevne.

Resultatene av denne automatiske måling og resultatene erholdt ved titrering er gjengitt i tabell 1.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse løses således forskjellige problemer som teknikkens stand har vært beheftet med i et forsøk på automatisere tilberedning av elektrolytt, og ved den foreliggende oppfinnelse er veien således blitt åpnet for den ønskede automatisering av tilberedning av elektrolytt. Dessuten kan ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse en kontinuerlig registrering av den elektrolytiske prosess erholdes da måleresul-tatene skrives ned av skriveren.

Dessuten kan driftstilstanden lett kontrolleres da målere-sultatene via regnemaskinen også vises på betjeningspanelet.

Eksemp el 1

En del av en elektrolytt som sirkulerer gjennom en elektrolytt-seksjon for et anlegg for hydrometallurgisk fremstilling av sink, pumpes opp og tilføres ved hjelp av en diafragmapumpe til målecellen med en strømningshastighet på 3,0 l/min for måling av ledningsevnen, c£ (mho/cm), i den sirkulerende elektrolytt ved hjelp av oppløsningsinduksjonsanalyseapparatet med en transmitter av shunttypen. Påvisningsegenskapene for dette oppløsningsinduksjonsanalyse-apparat er som følger: i) output: DC 4 mA - 20 mA, ii) måleområde: 0,2 mho/cm-0,5 mho/cm ved 4 0°C, iii) temperaturkompensasjon: 40°C - 10°C. Signalet som er representativt for den påviste ledningsevne, tilføres via analog-digitalomvandleren til den elektroniske regnemaskin for beregning av sinkkonsentrasjonen og svovel-syrekonsentras jonen i elektrolytten på basis av de tilnærmede uttrykk. Omvandleren har følgende egenskaper: i) temperaturkom-ænsasjon .:temperaturinnstilling - 10°C, ii) omgivelsestemperatur 0°C - 40°C, iii) krafttilførsel: AC 100 V - 10 V, 50 eller 60 Hz, iv) output: mV-output på OmV-10 mV med outputmotstand på under 50 ohm, mA-output på 10 mA - 50 mA ved maksimal belastningsmotstand på 400 ohm, mA-output på 4 mA - 20 mA med maksimal belastningsmotstand på 800 ohm. Regnemaskinen er en prosessregnemaskin. De tilnærmede uttrykk er som følger: x(g/l) = -277,3 .£ (mho/cm) + 0,108 [t-Zn](g/l) + 130,2

y(g/l) =+415,0.Å (mho/cm) + 1,350 [t-Zn] (g/l) - 197,0

hvori [t-Zn] (g/l) er den samlede sinkkonsentrasjon og i dette tilfelle er 165 g/l.

Verdiene for koeffisientene forandres på egnet måte når verdien av [t-Zn] forandres i forhold til den ovenfor angitte verdi. Måleområdet for sinkkonsentrasjonen er 20-85 g/l med en feil på ca. - 0,2 g/l. Måleområdet for svovelsyrekonsentrasjonen er 130-220 g/l med en feil på ca. 0,5 g/l.

Resultatet av ledningsevnemålingen er vist på Fig. 6. Syklusene for tilberedning av elektrolytten og variasjoner i ledningsevnen fremgår tydelig av denne kurve, og det fremgår at ledningsevnen kan måles nøyaktig ved hjelp av oppløsningsinduk-sjonsanalyseapparatet. Det fremgår dessuten at ledningsevnen varierer lineært i hver syklus, og resultatet av beregningen av sinkkonsentrasjonen og svovelsyrekonsentrasjonen på basis av de tilnærmede uttrykk er meget pålitelig.

Eksemtel 2

En del av en elektrolytt som sirkulerer gjennom en elektrolytt-seksjon for et anlegg for hydrometallurgisk fremstilling av sink, pumpes opp og tilføres ved hjelp av en diafragmapumpe til målecellen med en strømningshastighet på 3,0 l/min for måling av ledningsevnen c (mho/cm) for den sirkulerende elektrolytt ved hjelp av oppløsningsinduksjonsanalyseapparatet med en transmitter av shunttypen. Påvisningsegenskapene for dette oppløsningsinduksjons-analyseapparat er de samme som angitt i eksempel 1. Signalet som er representativt for den påviste ledningsevne, tilføres via analog-digitalomvandleren til den elektroniske regnemaskin for beregning av sinkkonsentrasjonen og svovelsyrekonsentrasjonen i elektrolytten på basis av de tilnærmede uttrykk. Omvandleren har de samme egenskaper som angitt i eksempel 2. Regnemaskinen er en prosessregnemaskin. De tilnærmede uttrykk er som følger: x(g/l) = -269, 36 ' é (mho/cm) + 0,194 [t-Zn] (g/l) + 114,39 y(g/l) = 439,89»^(.mho/cm) + 0,730 [t-Zn] (g/l) - 100,71

hvori [t-Zn](g/l) er den samlede sinkkonsentrasjon og i dette tilfelle er et 165 g/l.

Verdiene for koeffisientene forandres på egnet måte når verdien av [t-Zn] forandres i forhold til den ovenfor angitte verdi. Måleområdet for sinkkonsentrasjonen er 20 - 85 g/l med en feil på ca. - 0,2 g/l. Måleområdet for svovelsyrekonsentrasjonen er 130-220 g/l med en feil på ca. 0,5 q/l.

Resultatet av ledningsevnemålingen er vist på Fig. 7. Syklusene for tilberedning av elektrolytten og variasjoner i ledningsevnen er tydelig vist på denne kurve, og det vil fremgå av denne at ledningsevnen nøyaktig kan måles ved hjelp av oppløsningsinduk-sjonsanalyseapparatet. Det fremgår dessuten at ledningsevnen varierer lineært i hver syklus og at resultatet for beregning av sinkkonsentrasjonen og svovelsyrekonsentrasjonen på basis av de tilnærmede uttrykk er meget pålitelige.

I dette eksempel er strømtettheten under halvparten av strøm-tettheten ifølge eksempel 1, og tidsmellomrommet mellom tilbered-ningen av elektrolytten er derfor lenger enn angitt i eksempel 1.

Claims (1)

1. Anlegg for automatisk og kontinuerlig måling av sink-konsentras jonen og svovelsyrekonsentrasjonen i en sirkulasjonselektrolytt for elektrolyseavdelingen i et anlegg for hydrometallurgisk fremstilling av sink, hvor et induktivt oppløsningsanalyse-apparat med en måleverdiindikator og en målecelle er anordnet i banen for den kontinuerlig flytende sirkulasjonselektrolytt for å måle dennes ledningsevne, karakterisert ved at målecellen ved hjelp av en skillevegg (22) er delt i et avskumningskammer (23), et målekammer (24) og et overløpskammer (25) og ved at måleverdiindikatoren (26) er anordnet i målekammeret (24), idet skilleveggen (22) mellom avskumningskammeret (23) og målekammeret (24) er forsynt med et øvre overløp (29) og med en i den midlere del anordnet åpning (30) og idet skilleveggen mellom måle-kataneret (24) og overløpskammeret (25) er forsynt med en i den nedre del anordnet åpning (31) for gjennomstrømning av væske.