NO143457B - Utloesbar laaseanordning. - Google Patents

Abstract

Utløsbar låseanordning.

Description

Fremgangsmåte til å appretere glassfibermateriale.

Oppfinnelsen vedrører oppretering av glassfibermaterial med en appretur som inneholder ikke-vandrende stivelse.

Glassfibere utstyres vanligvis med en

appretur eller belegning umiddelbart etter at de er dannet. Dette kommer av at fibrene sliter mot hverandre og er følsomme for fuktighet, således at de slites under etter-følgende bearbeiding og nedbrytes kje-misk. En hovedkomponent i denne appretur utgjøres av et filmdannende materiale

som har til formål å danne et beskyttelses-hylster rundt fibrene for å beskytte dem mot både slitasje og fuktighet.Foruten denne filmdannerkan appreturen hensiktsmessig inneholde smøremiddel, koplingsmid-del, emulgatorer, ytterligere filmdannere og lignende.

Appreturens virkning avhenger i høy

grad av dens evne til å danne sammenhen-gende film og virke smørende. Ved sammensetning av appreturen må man også ta hensyn til de økonomiske faktorer, be-arbeidingsegenskaper og lignende.

Stivelse har inntatt en dominerende

stilling blandt de tenbare filmdannende materialer da den er billig, effektiv, danner filmer og er lett å fjerne. På tross av plastalderen, de stadig billigere plaststoffer og deres generelt fordelaktige egenskaper har stivelse forblitt det foretrukne filmdannende materiale for slik arbeidsappre-tur som anvendes på glassfibergarn innen tekstilindustrien.

Anvendelsen av stivelsesbaserte appre-turer har imidlertid i lengre tid vært vans-

keliggjort av den såkalte vandring som innebærer at appreturens tørrstoff vandrer til yttersiden av den oppspolede spole eller kaken av appreterte glassfibere. Undersø-kelser har vist at denne vandring ikke beror på de sentrifugale krefter som opptrer under oppspoling av glassfibere til spoler, da man ved undersøkelser som er gjennom-ført umiddelbart etter oppspolingen ikke

har kunnet påvise noen antydning til vandring.

Vandringen medfører ujevne bearbeid-ningsegenskaper samt estetiske og praktis-ke ulemper, som opptrer både i sluttpro-duktet og mellomproduktene.

Blant disse ulemper må for det første nevnes at tøy av glassfibergarn som er utsatt for vandring blir stripete ved etter-følgende fargning. Etter vevningen under-kastes glassfibertøyene en varmebehand-ling som har til formål å fiksere vevnaden, eller permanent kruse glassfibertrådene på deres plasser i vevnaden. Denne behandling har til formål å forbedre tøyets bestandighet, grep, fall og generelle utseende. Ved de høye temperaturer som kreves for å opp-nå denne fiksering fordampes eller spaltes samtidig arbidsappreturen på fibrene i tøy-et. Dette er ønskelig, da etterfølgende bearbeiding som laminering med harpikser eller beredning, da et harpiks og et pig-ment påføres, ellers ville forstyrres av appreturen hvis den fikk bli tilbake på tøyet.

Hvis imidlertid en ujevn appreturbe-legning forekommer på glassfiberene slik det er tilfelle med glassfibere som har vært utsatt for vandring, oppstår forskjellige vanskeligheter. Ved en temperatur som er tilstrekkelig til å fjerne en arbeidsappre-tur med normal tykkelse oppnås således bare karamellisering eller forkulling av de tykkeste appretursj ikt som er blitt dannet ved vandring. Som en følge derav blir slike tøy stripete, således at de blir uhensikts-messige til vanlige formål.

For krusning eller fiksering av fibrene i deres vevede form tilpasses videre temperaturer så den nærmer seg glassets smel-tepunkt hvorved glasset mykner. Ved behandling av glassfibere som har vært utsatt for vandring virker det som om over-flatene med høyt innhold av appreturtørr-stoff skulle fungere som «varmeøer» eller overflater med konsentrert oppvarmning, således at fibrene smelter på tross av at ovnstemperaturen er innstillet for å hindre en slik smeltning.

Et annet alvorlig problem er de ujevne strekningsegenskaper innen overflater som er påvirket av vandring. Dette er spesielt uheldig ved bearbeidning som vevning, der maskinen er nøye innstilt med hensyn til det vevede materiales strekningsegenskaper, således at avvikelse medfører vevningsfeil eller driftavbrudd.

En annen ulempe er at fiberbrudd er vanligere i garn påvirket av vandring. Slike fiberbrudd er uheldige ikke bare av hensyn til produktets dårligere utseende og fasthet, men også ved bearbeidningen, da den bakre ende av den brutte fiber festner på forskjellige steder i maskinen. Selv om oppståelsen av fiberbrudd i garn som har vært utsatt for vandring ikke er lett å for-klare, skulle fiberbruddene bero på at vandringen ikke bare følges av høy tørrstoff-konsentrasjon, men også altfor svakt belagte soner som dannes, når den relativt jevne belegning omfordeles, og appretur vandrer fra en sone til en annen, således at appreturmengden øker der. De deler som har for tynn appretur eller savner en slik, beskyttes således dårligere, og blir sterkt utsatt for slitasje med etterfølgende fiberbrudd.

Et formål med oppfinnelsen er å til-veiebringen en fremgangsmåte til å frem-stille gassfibre som er appretert med stivelse og som er fri for vandringstendens.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte for appretering av glassfibre og fremgangsmåten er karakterisert ved at man på fibrene anbringer en appretur bestående av en vanndispersjon som eventuelt sammen med emulgeringsmiddel inneholder

I. 1,5—9 vektsprosent hydridmaisstivelse innholdende

50—70 vektsprosent amylose og 30—50 vektsprosent amylopektin. II. 0,5—6 vektsprosent ikke-ionogent smøremiddel i form av en animalsk eller vegetabilsk olje. III. 0,05—1,5 vektsprosent kationisk

smøremiddel

hvoretter de således belagte fibre tørkes. I henhold til en hensiktsmessig, utførelses-form av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen belegges fibrene med en vanndispersjon som kationisk smøremiddel inneholder at aminsyrekondensat.

Det skal fremholdes at tidligere sti--velsesappreturer har inneholdt vanlig maisstivelse der forholdet amylose til amylopektin vanligvis er 25:75. Den stivelse som anvendes i henhold til oppfinelsen fåes fra hybridmais som har et forhold amylose til amylosepektin på omtrent 60:40. Hybrid - materialet kan fåes fra firma National Strach Co. under betegnelse «Amylon».

Ifølge svensk patent nr. 91 202 har det vært kjent å anvende aminsyrekondensat i forbindelse med appretering av tekstilva-rer og dette patent omtaler også muligheter av samtidig å anvende bl. annet visse oljer og stivelse. Det er her imidlertid tydeligvis ikke tale om hybridmaisstivelse, med ovennevnte «unormale» vektforhold amylose til amylopektin (50—70 pst. amylose, 30— 50 pst. amylopektin).

Den vanndispersjon hvormed glassfibrene belegges ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan eventuelt foruten de ovennevnte bestanddeler inneholde ytterligere tilsetning som emulgatorer, myk-ningsmiddel, peptiseringsmiddel og/eller fuktemiddel, men slike tilsetninger er ikke nødvendige. Ved anvendelse av en emulgator (f. eks. polyetylenglykol) kan den for fiberbelegning anvendte vanndispersjon ha følgende sammensetning referert til vek-ten:

De anvendte animalske eller vegetabilske oljer utgjøres av vanlige, naturlige eller syntetiserte glycerolestere og kan anvendes i hydrert form.

De aminosyre-forbindelser som anvendes som kationiske smøremidler utgjøres av amider eller aminsyrekondensater dannet ved omsetning av aminer og normale mettede monokarbonsyrer eller fettsyrer.

De anvendte kombinasjoner av kationiske og ikke ionogene smøremidler synes å medføre en inntrengning og adhesjon som ønskes, da det ikke-ionogene smøre-middel har evne til å trenge inn i og full-stendig smøre flerfiberknippet, mens det kationiske smøremiddel har affinitet til glassfibrenes anioniske overflater.

Selv om polyetylenglykol danner en foretrukken emulgator kan man anvende andre konvensjonelle emulgatorer som etylenglykolestere, alkylarylpolyoksyetylen-alkoholer, polyalkylenaminer, polyoksyety-lenestere, aminkondensater og lignende.

I henhold til en foretrukken resept anvendes de komponenter som fremgår av følgende eksempel.

Eksempel.

Appreturen tilberedes av disse komponenter ved at hele mengdens stivelse og halvparten av vannet helles i et hensiktsmessig kar, hvoretter pH innstilles på 6,0 ± 0,2 ved hjelp av saltsyre og stivelsen kokes. Den vegetabilske olje og polyoksy-etylensorbitanmonooleatet blandes deretter separat ved 66—77°C, omrøres inntil emulsjonen slår om og homogeniseres hensiktsmessig ved 140 kp/cm2. Emulsjonen, tetraetylenpentamindistearatet og resten av vannet settes deretter til den kokte stivelse og omrøres.

Appreturen i henhold til oppfinnelsen anbringes på glassfibrene umiddelbart etter disses forming på vanlig måte. I henhold til en foretrukken fremgangsmåte plaseres en båndpåstryker, eksempelvis i henhold til U.S. patent nr. 2 873 718 inntil fiberba-nen og umiddelabrt nedenfor fiberdannel-sesmunnstykket. Appreturen overføres deretter fra påstrykerens bevegelige bånd til glassfibrene. Man kan imidlertid også til-passe vanlig kontaktpåstrykning, dypping eller besprøytning. Man kan således anvende dyne- eller valsepåstrykning i henhold til U.S. patent nr. 2 390 370, 2 778 764, 2 693 429 og 2 742 737, dyppingsapparatet i henhold til U.S. patent nr. 2732 993 eller en besprøytningsanordning eksempelvis ifølge U.S. patent nr. 2 491 889 og 2 846 348.

Appreturens bestandighet mot vandring fremgår av følgende tabell som inneholder opplysninger vedrørende forskjellen i appreturtørrstoffet mellom de indre og de ytre garnlag.

Ved oppnåelse av disse resultater app-reteres prøven A og B med vanlig appretur basert på maisstivelse mens prøvene 1—5 ble appretert med en appretur i henhold til eksemplet, der stivelsesfilmdanne-ren utgjordes av hydridmaisstivelse med et forhold amylose til amylopektin på ca. 60:40. Resultatene er oppnådd ved valg av prøve på både ytterlag og innerlag i garn-spoler, brenning og prøven i ovn ved 399° C og registrering av vekttap i pst. av den belagte strengens vekt før brenning. Appreturene i henhold til oppfinnelsen har bare en kvantitativ forskjell på 18 pst. mellom innerlag og ytterlag i garnspolen, mens strenger appretert på vanlig måte har en forskjell på 180 pst. Denne forskjell gir seg likeledes uttrykk i at det ytre eller av vandring påvirkede strenger med vanlig appretur inneholder gjennomsnittlig5,14 pst. tørrstoff, mens de ytre lag ved appretering ifølge oppfinnelsen har et appretur-sjikt på gjennomsnittlig 1,92 pst. tørrstoff.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for appretering av glassfibre, karakterisert ved at man på fibrene anbringer en appretur bestående av en vanndispersjon, som eventuelt sammen med emulgeringsmiddel inneholder I. 1,5—9 vektsprosent hybridmaisstivelse, inneholdende 50—70 vektsprosent amylose og 30—50 vektsprosent amylopektin, II. 0,5—6 vektsprosent ikke-ionogent smøremiddel i for av en animalsk eller vegetabilsk olje, III. 0,05—1,5 vektsprosent kationisk smø-remiddel, hvoretter de således belagte fibre tørkes.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at fibrene belegges med en dispersjon som som kationisk smøremiddel inneholdel et amin-syre-kon-densat.