NO143356B - Anordning ved laas. - Google Patents

Description

Anordning for å hindre elektrostatisk oppladning av bunnplaten i en teppefeiemaskin.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å hindre elektrostatisk oppladning i en teppefeiemaskin som er forsynt med en elektrisk motor for drift av en

børstevalse ved hjelp av en drivrem, fortrinnsvis en flat rem av gummi, og hvor

bunnen i maskinens kappeformede hus av

slag- og støtfast kunststoff er dekket av en

avtagbar metallbunnplate med åpning for

børstevalsen.

Hensikten med oppfinnelsen er å til-veiebringe en anordning som på en enkel

måte hindrer en slik elektrostatisk oppladning av metallbunnplaten.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved

at drivremmens elektriske motstand målt

mellom dens angrepspunkt på den drivende

resp. den drevne remskive er 100 Mohm

eller mindre, med en nedre grense på 2

Mohm.

Ved anvendelse av en drivrem som består av materialer med forskjellig elektrisk

motstand, har det ifølge oppfinnelsen vist

seg fordelaktig at drivremmens ytterflate

dannes av et i og for seg kjent elektrisk

ledende lakksjikt, fordi det unngås at det

elektrisk ledende sjikt rives av når remmen

slurer, da dette over-hodet ikke kommer i

berøring med remskivene. Fortrinnsvis er

tykkelsen av drivremmen ved en motor-remskivediameter på ca. 8—13 mm, 1,8 mm

eller mindre, og bredden av drivremmen er

mindre enn bredden av motorremskiven.

Denne tykkelse av drivremmen har vist seg

å føre til lengst mulig levetid ved den her

anvendte store remhastighet og lille remskivediameter, fordi tapet i ytelse som er tilnærmet proporsjonalt med tredje potens av remtykkelsen, og strekket av remmens ytre fibre ved den lille remskivediameter på 8—13 mm, holdes innen rimelighetens grenser og derved økes også driftssikker-heten.

Det er fordelaktig at en remfører av metall er festet på maskinhusets metallbunn. Derved vil varme som oppstår ved at remmen med stor hastighet stryker mot remføreren, ledes til bunnplaten, slik at det ikke lagres varme i remmen og remføreren og som kunne føre til slitasje av remmen før tiden.

Det er videre fordelaktig at remføre-ren er utformet med en på bunnen festet vinkeldel og en opprettstående del hvis kanter langs en hovedsaklig loddrett linje er bøyet svakt ut fra rammen, og har et øvre hjørne som rager inn i motorremskiv-ens område og er bøyet svakt ut fra denne. Ved en slik bøyning hindres en avskavning av remmens kanter og derved for tidlig ut-skiftning av remmen som følge av slik slitasje.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en teppefeiemaskin som er innrettet for å samvirke med en husholdningsstøvsuger og som er forsynt med en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom ma-

skinen på fig. 1.

Fig. 3 viser et grunnriss av maskinen på fig. 1 og 2.

Den viste teppefeiemaskin består ho-

vedsaklig av en feievalse 5 med bust 4,

feievalsens elektriske motor 6 og en rør-

stuss 7 for tilslutning av maskinen til suge-

stussen av en ikke vist husholdningsstøv-

suger, og et hus 8. Huset består av isola-sjonsmateriale og av slag- og støtsikker polyamid. I grunnriss har huset form av et trapes hvis parallelle sider danner maski-

nens for- og bakside.

I området av den brede forside av

huset 8 er feievalsen 5 lagret. Bunnplaten 14 ligger tett an mot den nedre kant av huset 8. I forkant er bunnplaten forsynt med en oppover rettet hake 15, som henges opp i et ytre fremspring på huset. Ved det bakre område er platen 14 festet til huset 8 med en ikke vist skrue. Bunnplaten 14,

som lukker hele huset nedentil er bare forsynt med en åpning i form av en langs-

gående sliss 17 for busten 4 i området av feievalsen 5, og slissens kanter er bøyet litt innover og avstives med smale tverrsteg langs hele slissen. I området av slissen er bunnplaten 14 bøyet utover for dannelse av en glideflate 18. Avstøtningen av maskinen baktil skjer ved hjelp av løperuller 19, som er anordnet på hver sin side av tilslutnings-

stussen 7. Denne stuss er kippbart lagret i en gaffelformet del av huset og forsynt med en kuleliknende glideflate 20 som ligger an i en tilsvarende krummet hul flate i huset. Tilslutningsstussen 7 har to endestillinger,

en hovedsaklig vertikal og en hovedsaklig horisontal. På fig. 2 er stussen 7 vist i ver-

tikal stilling, i hvilken stilling den arreteres av en fjær 22 på bunnplaten 14.

Armene 24 av den bakover vendende

gaffel tjener til å oppta støtterullene 19. Støtterullene er tildekket utad i vesentlig

grad ved hjelp av gaffelarmenes kappe-form.

På sideveggene av huset 8 er anordnet

en vulst 25 som består av et mykt, elastisk stoff, f. eks. av gummi eller termoplastisk materiale, som omfatter forsiden og hoved-

saklig også sidedelene av huset og tjener som støtbeskyttelse for å hindre beskadig-

else av møbler og vegger i det rom som skal rengjøres.

Den elektriske drivmotor 6 er atskilt

fra feievalserommet og dets forbindelses-

kanal med støvsugeren tildekket ved hjelp av en mellomvegg som består av en bunn-

del 28 og en sidedel 29, idet i området av skillefugen mellom sidedelen 29 og huset 8, motorakslen 30 med remskiven 31 rager

gjennom en skillevegg inn i feievalserom-

met. Drivremmen 32 forbinder remskiven 31 på motorakslen 30 med valsens 5 man-

telflate.

Som vist på fig. 1 og 2 er der for føring

av drivremmen 32 anordnet en remfører 34

som fortrinnsvis består av metall og er fes-

tet på bunnplaten 14. Derved kan frik-

sjonsvarme overføres til bunnplaten 14 som er av metall, slik at varmeoppsamling i remføreren 34 hindres. Remføreren 34 be-

står av et stykke bøyet blikk, hvis opprett-

stående del styrer drivremmen på den ene side. På den annen side er drivremmens sideveis bevegelse begrenset av sidedelen 29 av mellomveggen 28. For å hindre at

drivremmens kant skraper mot kantene av remføreren 34, er kantene langs en hoved-

saklig vertikal linje 35, bøyet svakt ut fra remmen, slik at den bare med sin midtre del kan komme i berøring med drivrem-

men. Av samme grunn er også den øvre ende av remføreren i området av remskiven bøyet svakt utover fra remmen. Bredden av motorremskiven 31 er således dimensjonert,

at drivremmen 32 også ved slepning mot remføreren fremdeles ligger fullstendig på motorremskiven og dermed hindres at driv-

remmen hopper av.

Drivremmen 32 består av et elastisk

materiale, f. eks. gummi, og har flat form,

hvis tykkelse er høyst 1,8 mm.

Drivremmen 32 har en elektrisk mot-

stand på ca. 100 Mohm eller mindre, med en nedre grense som tilfredsstiller bestem-

melsene for berøringssikkerhet og mot-

standen er målt mellom dens angrepspunkt på den drivende resp. den drevne remskive.

En slik elektrisk motstand av drivremmen

kan oppnås på enkel måte ved sammenset-

ning av de materialer som danner remmen,

f. eks. ved en slik sotandel i en gummiblan-

ding at den ønskede motstand oppnås. Na-

turligvis er det også mulig å påføre rem-

mens overflate et sjikt, f. eks. et elektrisk ledende lakksjikt, som sammen med driv-

remmen gir den ønskede elektriske mot-

stand. Fortrinnsvis er da bare den ytre overflate av drivremmen 32 forsynt med et slikt sjikt, da et sjikt på den indre over-

flate hurtig ville slites bort ved remmens drift.

Claims (5)

1. Anordning for å hindre elektrostat-

isk oppladning av bunnplaten i en teppefeiemaskin som er forsynt med en elektrisk motor for drift av en børstevalse ved hjelp av en drivrem, fortrinnsvis en flat rem av gummi, og hvor bunnen i maskinens kappeformede hus av slag- og støtfast kunststoff er dekket av en avtagbar metallbunnplate med åpning for børstevalsen, karakterisert ved at drivremmens (32) elektriske motstand målt mellom dens angrepspunkt på den drivende resp. den drevne remskive (5 resp. 31) er 100 Mohm eller mindre, med en nedre grense på 2 Mohm.

2. Anordning ifølge påstand 1, hvor drivremmen består av materialer med forskjellig elektrisk motstand, karakterisert ved at drivremmens (32) ytterflate dannes av et i og for seg kjent elektrisk ledende lakksjikt.

3. Anordning ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at tykkelsen av drivremmen (32) ved en motorremskive-diameter på ca. 8—13 mm, er 1,8 mm eller mindre, og at bredden av drivremmen er mindre enn bredden av motorremskiven.

4. Anordning ifølge en av påstandene 1—3, karakterisert ved en rem-fører (34) av metall som er festet på maskinhusets (8) metallbunn (14).

5. Anordning ifølge påstand 4, karakterisert ved at remføreren (34) er utformet med en på bunnen (14) festet vinkeldel og en opprettstående del hvis kanter langs en hovedsaklig loddrett linje (35) er bøyet svakt ut fra remmen, og har et øvre hjørne (36) som rager inn i motor - remskivens (31) område og er bøyet svakt ut fra denne.