NO143248B - Effektstyreapparat. - Google Patents

Abstract

Effektstyreapparat.

Description

Oppfinnelsen vedrører et effektstyreapparat for styrbar tilføring av elektrisk effekt i effektpulser til en forbruker, med et i avhengighet av den innkoplede effekt oppvarmet, svingbart lagret bimetallelement som over en i vinkel utragende arm virker inn på en sneppsjalter, og med et kompensasjonsbimetall,

og en kurveskive som er dreibar ved hjelp av en innstillingsaksel.

Et slikt effektstyreapparat er kjent fra publikasjonen "Conti-Electro-Berichte", oktober/desember 1959, sidene 285 til 290, se særlig fig. 3. Dette effektstyreapparat har et bimetall hvortil et kompensasjonsbimetall slutter seg i rett vinkel. I området ved innerhjørnet er dette ddbbeltbimetall svingbart opplagret på en i sjaltersokkelen anbragt tapp. Kompensas jonsbimetallet virker inn på en kapslet sjalter. Reguler^ ingen skjer ved hjelp av en kurveskive som over en rulle og en særskilt opplagret arm samt en justeringsskrue virker inn på arb-eidsbimetallets frie ende. Overfor bimetallet er det anbragt en mekanisk sjalter med kontaktfjærer.

I dette effektstyreapparat kan av konstruktive grunner bimetallet ha en lengde som bare er litt større enn halvparten av sjalterdimensjonen. I samsvar med dette er derfor dets tykk-elsesdimensjon og arbeidsstrekning mindre. Bimetallets temperatur overføres videre til det direkte tilknyttede kompensasjonsbimetall, slik at dette alltid arbeider i et område med en relativ høy temperatur og derfor bare på en ufullstendig måte kan løse sin egen oppgave, nemlig å ta hensyn til omgivelsestemperatur på-virkninger. Innstillingen av arbeidsområdet ved hjelp av en svinging av arbeidsbimetallet med en hevarmsmekanisme er kompli-sert og fører til at reproduserbarheten til de enkelte deleffekt-er ikke blir nøyaktig. Fremfor alt er denne reproduserbarhet dår-lig i de kritiske øvre og nedre effektområder. En deleffekt på eksempelvis 5%, som er nødvendig for å kunne varme på en elektrisk kokeplate, kan ikke med sikkerhet oppnås med et slikt apparat. Det er, eksempelvis fra det tyske patentskrift nr. 16 40 084 kjent effektstyreapparater med en svingbar sneppsjalter. Ved disse er arbeidsbimetallet direkte tilknyttet sneppfjæren og styringen skjer over en kurveskive og en arm med et anslag, hvis avstand til arbeidsbimetallet endres ved innstillingen. Dette system tillater bare relativt tynne og labile bimetaller og van-skeliggjør anbringelsen av en (i publikasjonen ikke forutsatt) kompensasjon.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et effektstyreapparat som har en liten og kompakt utførelse, lett kan fremstilles og som til tross for relativt små krav til pre-sisjon i konstruksjonen muliggjør en meget god reproduserbarhet for effektinnstillingene. Særlig skal kompensasjonen av omgivelsestemperaturen løses på en pålitelig måte.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at sneppsjalteren er svingbart opplagret som en enhet sammen med sjalterbærer og det ensidig og i hovedsaken parallelt med snappsjalteren på sjaiterbæreren festede kompensasjonsbimetallr idet kurveskiven virker på kompensasjonsbimetallets frie ende for svinging av denne enhet, mens det i hovedsaken L-formede bimetallélement er svingbart uavhengig av den svingbare sneppsjalter/kompensasjons-bimetallenhet.

Det tilveiebringes altså en enhet bestående av kompensas jonsbimetall og snappsjalter som kan svinges som en enhet. Kompensasjonsbimetallet er bare i liten grad påvirket av temperaturen til arbeidsbimetallet og kan derfor bedre ta vare på sin kompensasjonsoppgave. Dessuten er kompensasjonsbimetallet også varmeavskjermet ved hjelp av den parallelt anordnede sneppsjalter. Kompensasjonsbimetallet kan utføres kort og relativt kraftig. Arbeidsbimetallet derimot bibeholder sin stilling og svinger sin ene ende mot sneppsjalteren i samsvar med oppvarmingen .

Fortrinnsvis er bimetallelementets lengste ben forsynt med en oppvarming og eventuelt er avstøttet mot huset ved hjelp av en justeringsskrue og en fjær kraft.

Ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig ved et med veksel-strøm drevet apparat en diode anordnes, idet denne diode ved hjelp av en av innstillingsakselen betjenbar sjalter bare er for-sjaltet bimetalloppvarmingen i det øvre effektområdet og er utkoplet i det nedre effektområdet.

Det kan altså anordnes en relativt grovt dimensjonert og derfor også av tråtykkelsen lettere beherskbar bimetallopp-varming. I det nedre effektområdet er denne oppvarming fullt ut virksom, slik at man får en hurtig oppvarming av bimetallet, slik at man oppnår en hurtig utkopling av totaleffekten. Den derved oppnådde korte relative innkoplingstid vil også holde oppvarmingen av sjalteren innenfor visse grenser, da bimetallstyr-ingsoppvarmingen bare er innkoplet under innkoplingen av forbrukeren. I det øvre effektområdet derimot, som eksempelvis kan begynne ved 20% relativ innkoplingstid, koples dioden inn foran bimetalloppvarmingen. Oppvarmingen av bimetallet får da bare en halvbølge av vekselstrømmen og således bare den halve effekt. Varmeutviklingen blir derved også mindre og det er lettere å styre de høyere effekter. I dette området ville varmeutviklingen være særlig plagsom, fordi det her foreligger en høy innkoplingstid også for bimetalloppvarmingen. Videre holdes temperaturene ved bimetallet lave og den totale sjalteroppvarming blir liten, slik at man også får en fordelaktig kompensasjonsmulighet for omgivelsestemperaturen.

Særlig fordelaktig er det å anordne dioden for baksiden av huset til effektstyreapparatet, direkte ved den sjalter som overspennes. En slik utførelse letter anordningen og kop-lingen av dioden, og dioden vil være anordnet i et kjølig ytter-område av sjalteren. Sjalteren som kopler inn dioden kan være en enkel krypende arbeidende sjalter som ikke krever noen sprang-mekanisme i innstillingsakselen.

Ytterligere fordeler og trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av kravene og av beskrivelsen i sammenheng med tegningen.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen er vist på tegningen og skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et grunnriss av et effektstyreapparat ifølge oppfinnelsen, sett fra betjeningssiden, og med avtatt lokk,

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig 1,

Fig. 3 viser baksiden av effektstyreapparatet, sett

fra venstre i fig. 2,

Fig. 4 viser et skjematisk koplingsskjema for effektstyreapparatet i fig. 1-3.

I fig. 1-3 er det vist et'utførelseseksempel av et effektstyreapparat 11. Apparatet innbefatter en bakre husdel 12 av kunststoff, i form av en rettvinklet eller fortrinnsvis kvadratisk blokk med en innvendig utsparing 25. Denne utsparing er mot betjeningssiden lukkbar med et lokk 13. Lokket'har sen-treringstapper 17 beregnet for inngrep i sentreringshullene 16

i husdelen 12. På lokket 13 er det festet en gjengehylse .14 hvorigjennom en innstillingsaksel 15 er ført. Innstillingsakselen 15 har en i fig. 4 antydet innstillingsknapp 60. Innstillingsakselen 15 rager inn i et sentralt hull 23 i et styrelegeme 18. Styrelegemet er fremstilt av et isolasjonsmateriale og bærer

på sin ytteromkrets en kurveskive'19 og en kam 20. Ved sin bakre ende har styrelegemet 18 en lagertapp 21 som går inn i en åpning 24 i den bakre husdel 12 og på baksiden av husdelen 12 har en ytterligere kam 22.

Et kompensasjonsbimetall 26 i form av en overførings-arm samvirker med .kiurveski vptj 19. Kompensas jonsbimetallet trykkes med sin fremre tilbøyede ende mot styrekurveh 19 ved hjelp av en fjær 34. Det relativt tykke og stive kompensasjonsbimetall er ved den enden, hvor det ikke ligger an mot styrekurven 19, svingbart opplagret ved hjelp av en svingeakse 28. Ved denne enden er kompensasjonsbimetallet forbundet med en sjalterbærer 29

i en sneppsjalter 27, slik at kompensasjonsbimetallet strekker seg i en liten avstand fra og parallelt med sjalterbæreren 29. Enheten sneppsjalter-kompensasjonsbimetall kan altså svinge om aksen 28.

På sjalterbæreren 29 er det anbrakt en sneppfjær som på vanlig måte avstøtter seg mot et støttelager ved hjelp av en tilbøyet, under knekkspenning stående fjærtunge. Sneppfjæren har ved sin frie ende en kontakt 31 beregnet for samvirke med en fast motkontakt 32, og er ved sin motsatte ende påvirket av en justeringsskrue 33. Justeringsskruen har et omløpende innsnitt hvori den gaffelformede snappfjærende er stukket inn. Ved på-sveising av en til den elektriske ledning 35 førende kontaktende er sneppfjæren elektrisk forbundet med forbrukerens 70 utgang henholdsvis inngang 68.

Sneppsjalteren 27 betjenes av et bimetallelement 36,

som er L-formet. Hele L1 en består av bimetall, og i den indre vinkelen til L'en er det festet en akse 37 som, på samme måte som aksen 28, fordelaktig er fiksert ved at det i henholdsvis hus-

delen 12 og lokket 13 er anordnet utsparinger som opptar aksene når husdelene settes sammen.

Det lange oppvarmede ben 38 til bimetallelementet 36

har en varmevikling 39 som tilføres strøm gjennom to ledninger.

Ved den frie ende er det i det oppvarmede ben 38 skrudd inn en justeringsskrue 40 som av en fjær 41 trykkes mot en mellomvegg 42 i huset 12.

Bimetallelementets 36 korte ben 43 har ved sin ende

en bøy 44 som trykker mot sneppfjærens 30 betjeningspunkt.

Det oppvarmede ben 38 til bimetallelementet 36 lig-

ger i et av mellomveggen 42 delvis lukket, og gjennom lufte-

åpninger 45 ventilert rom 71.

Enheten sneppsjalter/kompensasjonsbimetall og bimetallelementet 36 har som nevnt vinkelform og mellom disse komponenter er det anordnet et styrelegeme 18. I det motsatte hjørne av rommet 25 er det anordnet en mekanisk sjalter innbe-fattende en skyver 50 som betjenes av kammen 20. Denne av et kunststoff bestående skyver har form av en firkantstav, hvis ene ende er avrundet for samvirke med kammen 20, og hvis andre ende påvirkes av en trykkfjær 54. Skyveren 50 går omtrent diagonalt i huset, slik at den kan ha en størst mulig lengde.

Ved sin øvre og nedre flate har skyveren fremspring

51 som danner motlagre for kontaktarmer 52, 53. Disse kontakt-

armer er skjøvet på skyveren og rager ut fra begge sider.

Skyveren 50 består fortrinnsvis av en isolasjonsdel, slik at kontaktarmene kan skyves på den og fastlegges ved en påsnepping.

Hver kontaktarm har en kontakt i hver ende.

Skyveren 50 styres av føringer 55 som er utført som

fra bunnen av husdelen 12 oppragende, og på tvers av skyveren rettede metallplater. Det er anordnet fire føringer 55, idet to og to ligger rett overfor hverandre. Disse føringer sørger for en styring eller føring av skyveren og griper delvis rundt denne. Føringene 55 bærer delvis faste kontakter 56 og går gjennom bunnen i husdelen 12 og danner på baksiden tilknytningsfaner av samme type som AMP-stikkfaner.

Baksiden av effektstyreapparatet 11 er vist i fig. 3.

Man ser av denne figur at kammen "22 samvirker med en meget liten og lett sjalter 61 i form av en kontaktfjær som er utformet for kortslutning av en diode 62. Diodens kontakter 63, 64 er direkte fastloddet til den tilhørende kontaktstikke henholdsvis kontaktfjær, og kontaktfjæren strekker seg slik rundt dioden at den kan kortslutte denne ved en berøring av kontakten 64.

Effektstyreapparatet arbeider på følgende måte:

I fig. 1 er den utkoplede tilstand vist, hvor altså kammen 20 trykker skyveren 50 mot kraften til trykkfjæren 54 og kontaktarmen 52 for signalkontakten og kontaktarmen 53 for utkopling av den andre tilknytningspol er løftet fra de tilsvarende faste kontakter. I denne stilling av styrelegemet 18 henholdsvis innstillingsakselen vil kompensasjonsbimetallet 26 ligge i en fordypning på kurveskiven 19, slik at man får en sperrevirkning.

Ved en innkopling av energiregulatoren (dreing av styrelegemet 18 med urviseren) vil først kammen 20 frigi skyveren 50 og denne vil da under kraftpåvirkningen fra fjæren 5 4 forskyve seg slik at dens i det minste delvis fjærende kontaktarm 52, 53 legger seg an mot føringene 55. Derved er for det første signalkontaktledningen 66, 67 lukket, og dessuten den ene polen til forbrukeren 70 lukket. Forbrukeren 70 kan f.eks. være en elektrisk kokeplate.

Under påvirkning av fjæren 34 vil så enheten kompensas jonsbimetall/snepps jalter gå til en stilling som bestemt av kurveskiven 19• Kontakten 31 og 32 er lukket, og bimetallelementet 36 varmes opp med sin varmevikling 39. Sjalteren 61 er lukket i det nedre effektområdet, eksempelvis ved en stilling av innstillingsakselen som svarer til effektverdier på mellom 5 og 20% av totaleffekten. Ved lavt innstilt effekt er altså

dioden 62 kortsluttet, slik at varmeviklingen 39 fullt ut er

virksom. Bimetallelementets ben 38 vil derfor relativt raskt bøye seg og vil via det korte ben 43 og bøyen 44 trykke på

sneppsjalteren slik at denne åpnes igjen etter en relativt kort tid.

Etter avkjølingen av bimetallelementet vil sneppsjalteren 27 igjen koples inn og arbeidssyklusen begynner igjen. I det øvre arbeidsområde er for det første enheten kompensasjonsbimetall/sneppsjalter svingt sterkere mot urviseren, og for det andre er dioden virksom fordi sjalteren 61 er åpen. Oppvarmingen 39 drives altså bare med en halvbølge av vekselstrømmen, d.v.s. med halv oppvarmingseffekt. Bimetallelementet trenger altså vesentlig lengre tid for en utbøyning som bevirker åpning av sneppsjalteren og dermed utkopling av effekttilførselen til forbrukeren 70. Ved de derved relativt høye temperaturer på bimetallet vil også avkjølingen gå raskere, slik at man er sikret en høyere relativ innkoplingstid.

Effektstyreapparatet ifølge oppfinnelsen har flere fordeler: Til tross for den klare og pålitelige oppbygging kan det fremstilles på en relativ enkel måte, og det arbeider med relativt store koplingsveier og -krefter. Særlig de store krefter er vesentlige. Disse oppnår man som en følge av en relativt sterk bimetalldimensjonering. Som følge av den gunstige oppbygging kan arbeidsbimetallet gjøres relativt langt, mens kompensasjonsbimetallet gjøres relativt kort og kraftig. Fjærene 34, 41 gjør at hele systemet kan beveges på en kraftsluttende måte til en bestemt stilling, slik at det bare forefinnes et punkt hvor det kan opptre en klaring, nemlig berøringspunktet mellom sneppfjæren 30 og bøyen 44 på arbeidsbimetallet 36. Utformingen av bimetallelementet 36 som L formet element av bimetallmateriale har dessuten en ytterligere fordel. Normalt byr kompensasjonen i et slikt styreapparat ved hjelp av et kompensasjonsbimetall på vanskeligheter, fordi de to bimetaller arbeider i ulike temperaturområder. Utbøyningsstrekningen til et bimetall pr. temperaturenhet avtar imidlertid med stigende temperatur, slik at kompensasjonen alltid bare kan stemme nøyaktig for et arbeidsområde. Det her beskrevne bimetallelement har imidlertid så og si en dobbelt oppvarming. Det korte ben 4 3 strekker seg i en relativ liten avstand parallelt med sneppfjæren 30. Denne forsynes med strøm gjennom kontakten 3 5 og er relativt tynn.

Den oppvarmes når det går strøm gjennom den. Denne varme påvirker naturligvis også det korte ben 43, men denne påvirkning-en gjør seg bare bemerkbar i de høyere effekttrinn, fordi sneppfjæren ellers ikke kommer særlig over romtemperaturen. Derved kompenserer man imidlertid den negative virkningen til den med temperaturen degresive utbøyningsstrekning, henholdsvis man mot-

virker denne negative faktor.

Derimot er kompensasjonsbimetallet i sterk grad av-skjermet fra temperaturen. Det forløper loddrett på arbeidsbimetallet og har ingen ledende forbindelse med dette. Mellomveggen 42 sørger også for en god avskjerming mot det varme rom. Mot den av sneppfjæren tilveiebrakte temperatur er kompensasjonsbimetallet beskyttet ved hjelp av sjaltebæreren 29. Denne an-ordning sørger altså for at kompensasjonsbimetallet virkelig kan gjøre det det skal, nemlig kompensere for ulike omgivelses-temperaturer, og det må ikke arbeide i en sammenliknet med om-givelsene vesentlig høyere temperatur.

Arbeidsbimetallet og enheten kompensasjonsbimetall/ sneppsjalter opptar to sider i huset, slik at et hjørne er helt fritt for sjalteren 50-56. Anordningen av denne dimensjonsmess-ig sett lille sjalter i det samme radielle plan som de øvrige deler av effektstyreapparatet muliggjør en sterk redusering av konstruksjonsdimensjonene. Dybden i retning av innstillingsakselen kan eksempelvis være mindre enn 25 mm, slik at det muliggjøres en innbygging med loddrett aksel også i meget lave kokeapparater.

Dioden 62 betyr en positiv påvirkning av effektstyre-apparatets funksjon. Det midlere effektområde byr sjelden på vanskeligheter for slike styreapparater. Den virkelige vanske-lighet ligger i det øvre og fremfor alt i det nedre effektområde. Ved dagens kokeplater, som har relativ høy effekt, er imidlertid nettopp det nedre effektområde som er kritisk, når man bare vil ha en svak oppvarming av kokeplaten. Man må da kunne mulig-gjøre en tilføring av effekter på opptil 5% av totaleffekten og også mindre (100W ved en 2000 W kokeplate). Dette krever imidlertid meget høye effekter på bimetallet, fordi dette må kunne rea-gere meget raskt. Disse høye effekter vil imidlertid ikke bare medføre en sterk oppvarming av apparatet i det høyere effektområdet, og bruke tilsvarende energi, men vil også i utillate-

lig grad drive opp temperaturen på bimetallet. Ved den fordel-aktige tapsløse og dermed tapsvarmefrie nedregulering av bimetall-oppvarmingseffekten ved hjelp av dioden kan dette problem løses på en enkel måte. Den høye effekt som bimetalloppvarmingen er dimensjonert for, er ingen ulempe, fordi denne bare benyttes i det nedre effektområde og i dette effektområde de relative inn-

koplingstider jo er meget små. Oppvarmingen av styreapparatet fra varmeanordningen 39 er altså meget liten. Omvendt vil i det høye effektområdet effekten begrenses av dioden, slik at oppvarmingen også holdes innenfor akseptable grenser selv ved de i det høye effektområdet forekomne relativt lange innkoplingstider.

En ytterligere fordel er at man kan utføre oppvarmingen 39 på

en enkel måte. Ville man gjøre effekten mindre, så ville man støte på vanskeligheter, fordi motstandstrådene i så tilfelle måtte gjøres meget tynne for oppnåelse av små effekter ved nett-spenning, og særlig ved høyere nettspenninger, og også drift-sikkerheten ville lide under dette.

Claims (17)

1. Effektstyreapparat for styrbar tilføring av elektrisk effekt i effektpulser til en forbruker, med et i avhengighet av den innkoplede effekt oppvarmet, svingbart lagret bimetallelement som over en i vinkel utragende arm virker inn på en sneppsjalter, og med et kompensasjonsbimetall , og en kurveskive som er dreibar ved hjelp av en innstillingsaksel, karakterisert ved at sneppsjalteren (27) er svingbart opplagret som en enhet sammen med sjalterbærer (29) og det ensidig og i hovedsaken parallelt med sneppsjaiteren (27) på sjalterbæreren (29) festede kompensasjonsbimetall (26), idet kurveskiven (19) virker på kompensasjonsbimetallets (26) frie ende for svinging av denne enhet, mens det i hovedsaken L-formede bimetallelement (36) er svingbart uavhengig av den svingbare sneppsjalter/kompensasjonsbimetall-enhet.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at bimetallelementets (36) lengste bimetallben (38) er forsynt med en oppvarming (39) og eventuelt avstøttes mot huset (12) ved hjelp av en justeringsskrue (40) under fjærkraft (41) .

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at det kortere bimetallben (43) forløper parallelt med sneppfjæren (30) i sneppsjalteren (27), og ved hvilken fjær strømtilførsel (35) til sjalterkontakten (31) skjer.

4. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at oppvarmingen (39) av bimetallet (36) er parallellkoplet med forbrukeren (70).

5. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at justeringen av sneppfjæren (30) skjer ved hjelp av en skrue (33) som danner en kontaktfjern avstøtning for sneppfjæren (30), idet skruen har et innsnitt for styring av sneppfjæren (30).

6. Apparat ifølge et av kravene 2-5, karakterisert ved at det oppvarmede bimetallben (38) ligger i et i det minste delvis i forhold til kompensasjonsmetallet (26) og sneppsjalteren (27) varmeavskjermet, eventuelt ventilert rom (71).

7. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svingeaksen (28, 37) til sneppsjalteren (27) og bimetallelementet (36) med sine ender er lagret i en av to sammensettbare husdeler (12, 13) .

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert v e d at en av husdelene (12) har en utsparing.(25) som opptar hovedelementene i styreapparatet, mens den andre husdel (13) er utformet som et lokk, for den første husdel.

9. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i det samme, på tvers av innstillingsakselen liggende plan som sneppsjalteren (27) og bimetallelementet (36) er anordnet en mekanisk sjalter (50-56) for nettutkopling og/eller signalkontaktgivning.

10. Apparat ifølge-krav 9, karakterisert ved at den mekaniske sjalteren innbefatter en av en med kurveskiven (19) forbundet kam (20) betjenbar skyver (50) med på tvers forløpende kontaktarmer (52, 5 3).

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at skyveren (50) ligger diagonalt i et hjørne av det rettvinklede, fortrinnsvis kvadratiske hus (12, 13).

12. Apparat ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at den av isolasjonsmateriale bestående skyver (50) har føring i det minste fire på tvers av skyveren forløpende, av metall bestående føringer (55), hvilke føringer ligger parvis overfor hverandre og bærer fast-kontaktene (56), henholdsvis danner disse, og rager gjennom huset (12) for dann-else av tilkoplingsfaner (57).

13. Apparat ifølge et av de foregående krav, og drevet med vekselstrøm, karakterisert ved en diode (62) som ved hjelp av en med innstillingsakselen betjenbar sjalter (61) er innkoplet foran bimetallets oppvarming (39) i det øvre effektområde, og er utkoplet i det nedre effektområdet.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at dioden (62) i det nedre effektområde er kortsluttet med sjalteren (61).

15. Apparat ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at dioden (6 2) er anordnet på baksiden av huset (12, 13), direkte ved den dioden kortsluttende sjalter (61) .

16. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at styrelegemet (18) som bærer kurveskiven (19), har en lagertapp (21) som har føring i en åpning (24) i husdelens (12) bakside, og ved at innstillingsakselen (15) rager inn i det i retning bakover lukkede sentrale hull (23) i styrelegemet (18) og danner det andre lager for styrelegemet.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at styrelegemet (18) på sin lagertapp bærer en kam (22) for betjening av dioden (21).