NO142425B - Langrennssko. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en langrennssko av den art

som er angitt'i innledningen til patentkrav 1.

Ved en kjent hælutforming (østerriksk patent-

skrift 319.810) er en langrennssko festet slik med sin forleng-

ete tå i en tåholder til en langrennsbinding på en langrenns-

ski, at den tillates en løfting av hælen og en samtidig rulle-bevegelse av foten. For å sikre en tilfredsstillende skiføring, framfor alt ved utforkjøring, blir imidlertid skoen ved hvert skritt, altså ved senking av hælen på skien, holdt fast ved at en åpen sylinderformet utsparing ved den forreste ende av hæl-

en griper inn med en tilsvarende utformet sentreringsskive med en kjegleformet spiss på oversiden, som er montert på skien.

Ved denne kjente hælutforming opptrer for det

første den ulempe, at skiløperen må sette skoen med utsparingen nøyaktig på sentreringsskiven. Dette er vanskelig, særlig ved langrenn i skrått terreng, hvor det ofte skjer en skråstilling på ski og sko i forhold til hverandre, og hvor i alle tilfelle innføringen av sentreringsskiven i den sylinderformete utspa-

ring på skoen er forbundet med et visst slag, som slik erfar-

ingen har vist, kan gjøre til og med øvete løpere usikre.

I tillegg kommer at utsparingen lett kan tettes helt eller delvis med snø og til og med ise til, slik at det kreves en omhyggelig rensing av utsparingen før hælholderen virker.

Lignende vanskeligheter oppviser en langrennsbinding med hælfeste, som er kjent f.eks. fra tidsskriftet "sport + mode" hefte 6/1976 s. 81, hvor det på hælpartiet til langren skien er festet en liten plate med en langsløpende forhøyning med trekantprofil og med noen centimeter lengde,

mens langrennsskoens hæl har en tilsvarende, noe lenger rille.

Det er særlig viktig at hælfestet virker sikkert

ved langrennsbindinger med knapt dimensjonert tåbinding, som knapt går ut over bredden på langrennskiene, som i alle til-feller er smale, slik at skotåen blir holdt fast på en forholdsvis liten flate.

Det er derfor oppfinnelsens oppgave å skape en langrennssko av den nevnte art, som unngår de nevnte ulemper og som virker sikkert sammen med en langrennsbinding med hælfeste, altså uten vanskeligheter ved inngrepet av forhøyning og skohæl, særlig ved renning i skrått terreng og uten at ski-løperen forstyrres av en slagartet innrasting, såmt uten at det er nødvendig med en rensing før bruk, også under ugunstige vær- og særlig snøforhold.

En første løsning på denne oppgaven er ifølge oppfinnelsen angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ytterligere trekk ved denne oppfinnelse er gitt

i kravene 2-9.

Som særlig elastisk ettergivende materiale kan det brukes et hvert plastmateriale som har en slik elastisitet at en gjentatt innstikking av forhøyningen riktignok gir et sikkert feste, men uten at det etter gjentatt uttekking av for-høyningen blir igjen noe hull og framfor alt at det på innstik-kingsstedene opptrer noe brudd.

En langrennssko med den utforming kan altså fort-satt ha en forholdsvis jevn såle som en normal sko, slik at snø enten ikke kan feste seg eller i det minste kan fjernes uten videre. Likevel er inngrepet til fortøyningen med en eller fle-re tagger i den elastiske ettergivende del av hælen så sikkert, at det oppnås en stødig forbindelse mellom sko og ski.

En særlig fordel med oppfinnelsen består i, at p.g.a. den forholdsvis store angrepsflate til innsatslegemet er nedsettingen av langrensskoen på forhøyningen på skioversid-en ukritisk, særlig ved renning i skrått terreng.

I tegningen er det vist utførelseseksempler på oppfinnelsen, idet: Fig. 1 viser et sideriss av et utførelseseksem-pel ifølge den første løsningsvariant av langrennsskoen påsatt en langrennsski og med delvis oppsnittet hæl og skjematisk an-tydet langrennsbinding,

fig. 2 viser et planriss fra undersiden av langrennsskoen i fig. 1,

fig. 3 viser et snitt gjennom delene i hælhold-

eren,

fig. 4 viser et planriss på en montasjeplate med

tagger som skal holde hælen, idet denne montasjeplaten er be-

regnet for fastgjøring på skien, mens

fig. 5 viser et sideriss av montasjeplaten i

fig. 4.

Den langrennssko som er valgt for utførelsesek-sempelet, er en vidt utbredt, lett sportsko med et skaft som i stor utstrekning består av tekstil med lærforsterkning og en påsatt såle, idet sålen og hælen er utformet i ett stykke. Så-

len består herunder av et materiale med høy fleksibilitet og c^J' er i stor utstrekning vridningsstiv.

Fig. 1 viser først en langrennssko 1 med en for-

lenget tå la som samvirker med en kjent vilkårlig tåholder 10

til en langrennsbinding som er festet på en langrennsski 11.

Til denne langrennsbindingen hører også en hæl-

del i form av en trekantet montasjeplate 5 som er avstivet med ribber 5a og som oppviser tagger 6 som er skrådd lett utad, se fig. 4 og 5. Det er imidlertid også tilstrekkelig med en enk-

elt (ikke vist) tagg istedenfor en montasjeplate 5 med tre tagger 6.

For å muliggjøre at taggene 6 hhv. den enkelte

taggen kan gripe inn i hælen 2 uten at det finnes noen utspar-

inger i sålen til denne, er det ifølge oppfinnelsen innlagret et innsatslegeme 3 som er utformet som en rund skive, i hælen 2, slik at bare dets overflate som danner inngrepsflate for taggene 6 er blottlagt i plan med den øvrige hælflaten.

I praksis har det vært tilfredsstillende å bru-

ke en skive med en diameter på ca. 30 mm og en tykkelse på ca.

5 mm som innsatslegeme 3.

Særlig har hård gummi vist seg egnet som elas-

tisk ettergivende materiale for innsatslegemet 3, framfor alt når sålen med hælen 2 består av polyuretan (PU).

Ved løfting av hælen blir det utøvet en trekk-

kraft på innsatslegemet 3, slik at dette må være tilstrekkelig

Claims (9)

1. fast forankret i hælen 2. For dette formål er det tilstrekkelig med f.eks. en enkel innpressing, en innklebing eller også en innfoming ved framstilling av sålen med hælen 2. Det er også fordelaktig å utforme åpningen for innsatslegemet 3 med under-skjæring eller profilere den på annen måte. Patentkrav: 1. Langrennssko med begrenset bøybar såle som omfatter en hæl, i hvilken hæl det ved hvert skritt griper inn minst en forhøyning til en hælholder for en langrennsbinding på oversiden av skien, karakterisert ved at det området i hælen (2), som er beregnet for inngrep med hælholderen, er særlig elastisk ettergivende.
2. 2. Langrennssko i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det særlig elastisk ettergivende materiale er innleiret i hælen (2), som består av vridnings-stivt materiale, som et innsatslegeme (3) med fri underside.
3. 3. Langrennssko i samsvar med krav 2, karakterisert ved at innsatslegemet (3) har form av en rund skive.
4. 4. Langrennssko i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at innsatslegemet (3) er inn-presset i en utsparing i hælen (2).
5. 5. Langrennssko i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at innsatslegemet (3) er inn-klebet i en utsparing i hælen (2).
6. 6. Langrennssko i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at innsatslegemet (3) er forbundet med sålematerialet ved framstilling av sålen.
7. 7. Langrennssko i samsvar med et av kravene 2-6, karakterisert ved at utsparingen for innsatslegemet (3) er underskåret.
8. 8. Langrennssko i samsvar med et av kravene 2-7, idet sålen med hælen består av polyuretan-plast, karakterisert ved at innsatslegemet (3) består av hård gummi.
9. 9. Langrennssko i samsvar med et av kravene 2-8, karakterisert ved at innsatslegemet (3) har en høyde på ca. 5 mm og en diameter på ca. 30 mm.