NO142281B - Fremgangsmaate og anordning til aa avlive insekter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning til å avlive insekter, særlig flygende insekter, idet insektene lokkes til å passere mot en tiltrekningskilde gjennom et elektrisk felt med insektdrepende effekt.

Både mennesker og dyr plages ofte svært av insekter. Tidligere har man søkt å utrydde plagsomme insekter, såsom fluer, mygg, veps osv. ved anvendelsen av kjemiske preparater. Denne fremgangsmåte er imidlertid beheftet med flere ulemper, såsom at insektene med tiden blir resistente mot de kjemiske bekjempningsmidler, at de kjemiske bekjempningsmidler er dyre både i innkjøp og håndtering, at miljøet forurenses kjemisk og at mennesker og dyr uforvarende kan bli skadet av de kjemiske bekjempningsmidler.

Tidligere er det kjent en elektrisk anordning, såkalt insektutrydder som eliminerer de nevnte ulemper ved de kjemiske bekjempningsmidler. En slik eksterminator omfatter minst to elektroder samt organer for å opprettholde et slikt elektrisk felt mellom elektrodene at hvis luftgapet mellom elektrodene minskes på grunn av at et insekt passerer inn i det samme, vil der finne sted et elektrisk overslag mellom elektrodene og gjennom insektet, hvorved insektet drepes. I de tilfelle hvor insektutrydderen ikke er slik anbragt at insektet må passere gjennom luftgapet mellom dennes elektroder for å nå et rom som man ønsker å holde fritt for insekter, er eksterminatoren forsynt med midler som virker tiltrekkende på insekter, f.eks. lukt- eller lyskilder av en type som tiltrekker insekter og er av en slik beskaffenhet at de ikke forstyrrer eller skader mennesker og kreaturer. Ved utnyttelsen av en eller flere lyskilder som middel for tiltrekning av insekter til utrydderen, vel-ges hensiktsmessig slike lyskilder som sender ut lys som hovedsakelig ligger innenfor bølelengdeområdet 2000 - 6000 og fortrinnsvis området 3200 - 4000 Å, fordi slikt lys, dvs. ultra-fiolett lys, har vist seg å ha særskilt sterk tiltrekning på

insekter.

Insektutrydderens effektivitet økes ved at et stort antall f.eks. trådformede eller stavformede elektroder anordnes parallelt med og med jevn avstand fra hverandre, samt kobles til en høyspentkilde på en slik måte at nærliggende elektroder er tilkoblet hver sin pol på kilden. Den kjente utrydder omfatter to par parallelle og i forhold til elektrodene hovedsakelig vinkelrett forløpende, elektrisk ledende skinner, hvorved for å bære elektrodene skinnene i det ene par er forbundet med annenhver elektrode og skinnene i det annet par er forbundet med de øvrige elektroder, mens høyspentkildens poler er tilkoblet i det minste den ene skinne i det ene henholdsvis det annet skinnepar. Planet er slik anordnet i forhold de midler som skal tiltrekke insektene, at disse når de på forholdsvis stor avstand fra utrydderen fornemmer nevnte middel og flyr mot eller til og omkring disse, passerer elektrodeplanet og dermed luftspalten mellom elektrodene. Spenningen mellom elektrodene ligger hensiktsmessig innenfor området 3000 til 7000 volt.

Et viktig trekk ved en slik anordning er at den skal være uskadelig for mennesker og dyr. Elektrodene må derfor være utilgjengelige for uforvarende berøring. Dette bevirkes ved at elektrodene og fortrinnsvis også eventuelle midler som tiltrekker insekter, anbringes i en kasseformet kapsling, hvis vegger i det minste delvis dannes av et forholdsvis åpent eller glissent be-skyttelsesnett som hindrer utilsiktet adgang til det elektriske felt, men gir insekter anledning til å passere gjennom samme. Hensiktsmessig utgjøres i dette tilfelle kapslingen av parallelt med elektrodenes plan forløpende nettvegger. Kapslingen er forsynt med en skuff som kan åpnes og tjener til oppsamling av fra elektrodene nedfallende døde insekter, hvilken skuff kan ha en om sitt ene kantparti nedsvingbar bunn for å lette fjernelse av insekter som er drept i eksterminatoren.

En insekt utrydder av den beskrevne art fungerer godt for sitt formål, men kunne under uheldige omstendigheter med-føre visse brannfarer. Hvis nemlig et insekt eller en annen an-tennelig gjenstand skulle feste seg i elektrodegitteret, ville et slikt insekts kropp kunne akkumulere så meget varmeenergi omdan-net fra den elektriske energi, at den ville kunne begynne å gløde

eller brenne og eventuelt falle ned i anordningens bunnskuff,

hvor tidligere drepte insekter allerede ligger, og antenne disse, hvilke eventuelt også da ville kunne kastes ut av skuffen og for-årsake brann i omgivelsene.

Formålet med oppfinnelsen er nå å skaffe en effektiv

men allikevel enkel og på lengere sikt økonomisk fordelaktig fremgangsmåte for utrydding av særlig flygende insekter, hvilken fremgangsmåte ikke medfører noen som helst brannfare, samt en anordning for utførelse av fremgangsmåten.

Den til å begynne med angitte fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved de trekk som fremgår av karakteri-stikken i de etterfølgende krav.

En eksterminator for utførelse av denne fremgangsmåte har de karakteristiske trekk som fremgår av de kjennetegnende deler av underkrav som angår anordningen.

Oppfinnelsen omfatter med andre ord at man styrer strøm-tilførselen til elektrogitteret på en slik måte at et insekt eller en gjenstand aldri kan bevirke så langvarig gnist mellom to elek-trodegittertråder at den eller det når sitt glødepunkt,, Strøm-forbruket til elektrodegitteret avføles slik og da dette øker kraftig når en kortslutning inntreffer, kan hver elektrisk ledende gjenstand som kommer inn i gitterets energifelt, avføles.

Når den avfølte strøm ved en kortslutning stiger og når en .bestemt, på forhånd fastlagt kritisk verdi, gir en av strømmen styrt av-følingsenhet en puls til et koblingsapparat som bryter strømtil-førselen til gitteret. Dette brudd av strømmen opprettholdes en viss, på forhånd bestemt tid og etter denne tid gjenopptas strøm-tilførselen til gitteret automatisk, skulle strømforbruket fortsatt gå opp til den kritiske verdi, brytes strømmen pånytt og prosessen fortsetter på denne måte med avvekslende strømbrudd og slutninger av strømmen, inntil insektet eller gjenstanden er falt ned eller har mistet sin evne til å lede elektrisitet. Ut-koblings-tidsintervallet såvel som innkoblingsintervallet er slik valgt at ingen gjenstand og ikke noe insekt skal kunne akkumulere en slik varmeenergimengde at denne skulle kunne bevirke glødning eller antennelse.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere

under henvisning til tegningene som viser en foretrukket utførelse

av oppfinnelsen, idet fig. 1 er et frontriss av en insekteks-terminator ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser perspektivisk en detalj av fig. 1, fig. 3 er et elektrisk blokkskjema og fig. 4 er et mer detaljert elektrisk koblingsskjerna.

På fig. 1 er en kapsling betegnet generelt med 10 og omfatter sidevegger 12, 13 samt nedre og øvre vegger 14 hhv. 15. Ved sideveggenes øvre deler er anordnet opphengningsorganer (finner) 16 ved hjelp av hvilke insekteksterminatoren kan festes f.eks. til et tak i et lokale som man ønsker å holde fritt for flygende insekter.

Inne i kapslingen 10 er anordnet elektroder 17, 18, idet elektrodene 17 er tilkoblet den ene og elektrodene 18 den andre pol på en elektrisk høyspenningskilde. Mellom elektrodene 17, 18 opprettholdes et slikt elektrisk felt at hvis luftspalten mellom et par av dem minsker på grunn av at et insekt passerer inn i samme, vil der finne sted et elektrisk overslag mellom elektrodene og over eller gjennom insektet, hvorved dette drepes. Elektrodene 17, 18 er metalltråder eller metallstenger som strek-ker seg mellom hvert sitt par metallskinner 23, hhv. 24. Skinnene 23 er isolert opphengt ved hjelp av en isolasjonsstav 25 og to isolasjonsholdere 30, mens skinnene 24 er direkte tilkoblet anordningsne kapsling og således er de tilsvarende elektrode-tråder 18 jordet.

Insektutrydderen er videre forsynt med midler for å tiltrekke insekter til luftspalten mellom de nærliggende elektroder 17, 18. Disse midler kan dannes av en hensiktsmessig anbragt luktkilde, men utgjøres i det viste utførelseseksempel av to lysstoffrør 19. Lysstoffrørene sender fortrinnsvis ut lys i bølgelengdeområdet 3200 - 4000 Å, hvilket lys har vist seg å ha en særlig tiltrekkende virkning på flygende insekter.

I kapslingens øvre del finnes et rom 20, hvori rommes organer, f.eks. en transformator 11, for frembringelse av høy spenning samt tennerutstyr og lignende for lysstoffrørene. Rommet 20 avgrenses av den øvre vegg 15 og veggenes 12, 13 øvre deler og en parallelt med veggen 15 forløpende vegg 21. I rommet 20 foreligger også det elektriske styreorgan 1 ifølge oppfinnelsen. Det elektriske utstyr kan tilkobles det elektriske nett ved hjelp av en fra utrydderen utgående, ikke vist til-koblingsledning. Den øvre vegg 15 danner et fra kapslingen 10 forøvrig løsbart lokk som gir adgang til det elektriske utstyr i rommet 20. Elektrodene 17, 18 er innbyrdes parallelle og befinner seg med samme avstand fra hverandre. I den viste utfør-else har de en innbyrdes avstand på ca. 1 cm og den påtrykte spenning er ca. 4000 V. Elektrodene har «j.rkulÆr t tverrsnitt og en diameter på ca. 2 mm. Videre er elektrodene anordnet i et vertikalt plar..

Lysstoffrørene 19 befinner seg på hver sin side av elektrodeplanet. Parallelt med elektrodeplanet, hovedsakelig vinkelrett på elektrodene løper de nevnte elektrisk ledende, til hver s in pol på høyspenningskilden forbundne skinner 23, 24, idet skinnen 2 3 bærer annenhver elektrode, nemlig elektrodene 17, mens skinnen 24 bærer de øvrige elektroder 18. Skinnene 23, 24 befinner seg nær kapslingens 10 sidevegg.

Som det fremgår av fig. 2 er de nevnte skinner 23, 24 forsynt med utsparinger 9 langs sin ene kant med en deling som tilsvarer elektrodenes 17, 18 deling. Nærmere bestemt har den jordete skinne 24 utsparinger 9 overfor trådene 17 og den isolerte, ved hjelp av isolasjonsorganer 30 eller holdere og isolasjons-stenger 25, opphengte, med høyspenningen forbundne skinner 23 utsparinger 9 overfor trådene 18. Utsparingenes oppgave er å hindre plutselig overslag mellom elektrodene.

Åpningene i kapslingen 10 er dekket av løsbare beskyt-telsesgitter 26 på forsiden og baksiden ifølge fig. 1, hvilke for den største del er vist brutt bort. Gitrenes 26 oppgave er å hindre utilsiktet adkomst til det elektriske felt, men tillater insekter å passere gjennom nettet.

Insektutrydderens underdel danner et oppsamlingsrom 22 for de insekter som er drept i utrydderen. I dette rom finnes en skrape 27 med en stang 28 og en skrapeplate 29 som begge er av isolasjonsmateriale, for utskrapning av dødde insekter og annet løst materiale i rommet 22 gjennom en (ikke vist) sideåpning til høyre på figuren, som ved skrapens 27 innskyvning helt mot venstre lukkes av et lokk 31, som kan fungere som hånd-tak for skrapen.

Det elektriske styreorgan 1 er vist i blokkskjemaform på fig. 3. Nettspenningen tas ut fra klemmene 32 - 32. Et lys-stoffrør 19 mates med nettspenning over en bryterkontakt 3,3 som normalt er sluttet, men kan påvirkes av et relé 8 som løses ut hvis en på forhånd bestemt strøm overskrider en bestemt verdi. I seriekobling med inngangsklemmene 32 - 32 ligger en seriekrets som omfatter nevnte overstrømbeskyttelse 8, primærviklingen i en høyspenningstransformator 11, en triac 6 (elektronisk styrt omkobler) samt en strømføler 2. Til transformatorens 11 sekundær-vikling er koblet eksterminatorens elektroder 17, 18, idet elektrodene 18 er jordet.

Overstrømbeskyttelsen 8 er en automatsikring som bryter strømmen til transformatoren 11 hvis et permanent felt skulle oppstå i styreorganet 1, slik at dettes føling eller omkoblende funksjon ville opphøre. Beskyttelsen 8 løser ut etter en bestemt tid. Eksterminatorens funksjon vil da opphøre, hvilket indikeres ved at lysstoffrøret 19 slukker på grunn av brudd ved kontakten 33 gjennom overstrømbeskyttelsen 8.

Strømføleren 2 føler strømforbruket i transformatoren 11 og styrer en gnisttidskontrollanordning 3 som igjen styrer en pausetidskrets 4. Sistnevnte regulerer en statisk elektronisk omkobler 5 som på sin side mater tenningspulser til triacen 6 ..

Ved kortslutning mellom elektroder 17 og 18 foregår som antydet, utkobling av transformatorens 11 primærvikling ved virk-ningen av triacen 6. Etter en viss tid bestemt av tidskretsen 4 kobler triacen 6 pånytt inn primærviklingen. Hvis kortslutningen blir stående foregår fornyet utkobling, deretter skjer fornyet innkobling etter den bestemte tid osv. Det strømførende tids-intervall kan være ca. 400 ms og det strømløse intervall ca. 3 sekunder, hvorunder den gjenstand som forårsaker kortslutningen, med sikkerhet rekker å avgi den under det strømførende intervall tilførte energi, dvs. rekker å avkjøes. Det av elektrodene 17 og 18 sammensatte gitter er tydeligvis strømførende i dette tilfelle under 12 % av til-fra-syklusens tid, når kortslutningstil-stand eller tilstand med for sterkt strømforbruk hersker. Skulle det elektriske styreorgan av en eller annen grunn ikke fullføre som oppgave, trer etter en viss tid beskyttelsen 8 i dettes sted og bryter permanent transformatoren 11 fra nettet, som nevnt

ovenfor.

Fig. 4 viser et mer detaljert koblingsskjema for blok-kene 2 - 5 på fig. 3 samt for en blokk 7 for spenningsmatning til de elektroniske deler av styreorganet.

En nettsikring betegnes med S1 og en overspennings-eliminerende varistor R28 ligger parallelt over klemmene 32 - 32. Parallelt med den elektronisk styrte omkobler (triacen) 6 ligger et RC-ledd, bestående av motstanden R27 og kondensatoren C9 for

å hindre selvtenning av triacen 6. Den i serie med triacen lig-gende motstand R23 er en motstand, hvor strømmen ved kortslutning mellom elektrodene 17, 18 øker og som inngår som inngang i strøm-føleren 2. Sistnevnte inneholder en seriemotstand R9 beregnet på å dempe høye spenningstopper og en likeretter D1 koblet i serie med R9 til basis på en transistor T1. En fra basis til

jord tilkoblet kondensator C4 er en glattingskondensator. Emitteren i T1 er direkte jordet og kollektoren får spenning over en motstand R10. Transistoren T1 er anordnet for å åpne ved strøm-økning og styrer da gnisttidskontrollkretsen 3.

Kretsen 3 omfatter en transistor T2 og en dobbeltbasis-diode T3. Basis i T2 er over en motstand R11 tilkoblet kollektor på T1, emitter på T2 får spenning over motstanden R12 og kollektor på T2 er over en kondensator C5 koblet til jord. Transistoren T2 er en forsterker og fasevender. Kondensatorens C5 oppladningstid bestemmes av motstanden R12 og dens utladning bestemmes av motstanden R13, slik at de enkelte gnister mellom elektroder 17 og 18 ikke skal akkumulere i C5. Emitter på dioden T3 er direkte koblet til kollektor på T2. Den ene basis på T3 får spenning over motstanden R14 og den andre basis er jordet over motstanden R15 samt er over en motstand R16 koblet til basis på en transistor T4 i pausetidskretsen 4 som inneholder en ytterligere transistor T5. Transistorens T4 emitter er direkte jordet og dens kollektor er dels over to seriekoblede motstander R17, R19 koblet til basis på transistoren T5 og dels over R17 i serie med R18 koblet til spenningsmatningen. Midtpunktet mellom motstanden R17 og R19 er over en kondensator C6 koblet til jord. Kollektor i T5 er direkte jordet og dens emitter er over en motstand R20 koblet til spenningsmatningen.

Kretsen 7 er en spenningsmatningskrets som mates fra nettet over en motstand R2 5 og en likeretter D2 og omfatter en til sistnevnte serie koblet parallellkrets bestående av en Zenerdiode D4 og to glattnings- og gnistelimineringskondensatorer Cl, C8. Parallellkretsens mot likeretterens D2 vendte side er koblet til det felles koblingspunkt for motstandene R10, R12, R14, R18 og R2 0 for matning av kretsene 2, 3 og 4 og den motsatte side er jordet.

Utgangen (emitteren på T5) fra kretsen 4 er over en motstand R21 koblet til den statiske omkobler 5 for å gi kob-lingsspenning til sistnevnte. Kretsen 5 mates med spenning fra nettet over en motstand R2 4 og en likeretter D3. Kretsen har innebygget spenningsregulering og inneholder en IC-krets (f.eks. av typen TCA280A eller lignende), motstand R1-R7 og R26, konden-satorer C1-C3 og dens utgangspulser mates over motstanden R26

og en diode D5 til triacen 6 for å utløse denne ved nullgjennom-gangsstyring.

Styreorganets virkemåte er som følger: Når utryd-

der-en arbeider får triacen 6 tenningspulser fra IC og spenning ligger over transformatorens 11 primærvikling. Transformator-strømmen går gjennom motstanden R23. Det av denne strøm forår-sakede spenningsfall over R23 er utilstrekkelig til å gjøre transistoren Tl ledende.

Ved overslag i det av elektrodene 17, 18 dannede gitter øker strømmen gjennom R23 og dermed også spenningsfallet. Transistoren T1 blir da ledende og spenningen på dens kollektor synker, slik at transistoren T2 blir ledende og kondensatoren C5 begynner oppladningen gjennom motstanden R12. Oppladningstiden for C5 er avhengig av spenningsfallet over R23, ladestrømmen gjennom R12 og utladningsstrømmen gjennom R13. Disse motstander R23, R12 og R13 er slik dimensjonert at transformatoren ikke kobles ut når gnisttiden har en bestemt verdi og gnistinterval-lene har en bestemt verdi, f.eks. ca. 10 ms hhv. ca. 0,5 sek. Hvis gnisttiden er lenger eller intervallene er kortere oppnås gjennomgangsspenningen for T3 over C5 og pausefunksjonen vil komme til å virke. Når således gjennomgangsspenningen for T3, f.eks. ca. 15 Volt oppnås, og C5 da lades ut gjennom T3, går en kort og kraftig strøm gjennom R15 og gjennom R16 til T4 som åpnes, hvorved en utladning av C6 utløses. Spenningen over C6 vil da synke og T5 vil bli ledende. Transistoren T5 er nemlig droslet når C6 er fullt oppladet over R18, men blir ledende når C6 lades ut. Emitter på T5 ligger i hvilestilling på et høyt positivt potensialnivå, men når C6 lades ut forandres dette nivå og dermed spenningen på ledningen fra R21 til IC som derved får stopp-signal og ikke leverer noen triggerpulser til triacen 6. Denne tilstand blir stående til C6 igjen lades opp over R18 og sper-rer T5 på f.eks. 3 sekunder. Kondenstoren C6 bestemmer således pausen for kretsen 4. Den er hurtig i utladning og har en av R18 bestemt langsommere oppladningstid. Spenningen for ledningen fra R21 inn i IC øker da og utløsningen av triacen 6 gjenopptas hvoretter - hvis kortslutningen eller lignende som forårsaker spenningsorganeta 1 funksjon, gjenstår mellom to elektroder 17, 18 - forløpet gjenopptas med periodiske fra- og tilslag av spenningen til transformatorens 11 primærvikling.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte til å avlive insekter, særlig flygende insekter, hvorved insektene lokkes til å passere mot en tiltrekningskilde gjennom et elektrisk spenningsfelt med insektdrepende effekt, karakterisert ved at man kontinuerlig av-føler spenningsfeltets effektsvingninger som følge av i feltet innkommende gjenstander, såsom insekter etc, samt automatisk bryter effekttilførselen ved oppnåelse eller overskridelse av en på forhånd bestemt maksimal verdi av denne og vedlikeholder bruddet gjennom en på forhånd bestemt tid.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor tiltrekningskilden sender ut synlig lys, karakterisert ved at effekt-tilførselen brytes permanent etter en viss i forhold til nevnte på forhånd bestemte tid betydelig lengre tid hvis nevnte auto-matiske avbrytelse på grunn av apparatfeil ikke skulle fungere og at som indikering på en slik permanent feil brytes også tiltrekningskilden.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at variasjonene i strømmen til en høyspennings-transformator som oppretter spenningsfeltet, avføles.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at varigheten av gnister mellom elektroder matet fra spenningsfeltet samt intervallene mellom slike gnister avføles og at nevnte strøm brytes når denne varighet og dette intervall overskrider respektive går under en på forhånd bestemt tilhør-ende verdi.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at strømmen etter brudd og når en viss tid er gått kobles inn igjen og - hvis gnistvarigheten hhv. gnistinterval-let fortsatt overskrider hhv. går under sine bestemte tilhørende verdier, brytes strømmen på nytt osv. helt til de nevnte verdier overholdes.

6. Anordning til å avlive insekter, særlig flygende slike og for utøvelse av fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, omfattende en tiltrekningskilde, mot hvilken insekter lokkes og en anordning som frembringer et for insektene drepende elektrisk spenningsfelt, som insektene må passere på sin vei mot tiltrekningskilden, karakterisert ved et elektronisk styreorgan (1) med en føler (2) anordnet for å av-føle spenningsfeltets effektsvingninger som følge av i feltet innkommende gjenstander såsom insekter osv., en av styreorganet (1) styrt bryter (6) for automatisk å bryte effekttilførselen ved oppnåelse eller overskridelse av en på forhånd bestemt maksi-malverdi på denne effekt samt et organ (3, 4, 5) for å opprettholde bruddet under en på forhånd bestemt tid.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved en overstrømbeskyttelse (8) anordnet for etter en bestemt tid ved feil i nevnte elektroniske styreorgan (1) permanent å koble fra nevnte effekttilførsel.

8. Anordning ifølge krav 7 med lysstoffrør som tiltrekningskilde, karakterisert ved at overstrømbeskyt-telsen (8) ved permanent feil er anordnet for over en reléstyrt bryter (33) også å koble fra nevnte lysstoffrør (19) som en visuell indikering av feilen.

9. Anordning ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at følerens (2) inngang omfatter en av strømmen til en høyspenningstransformators (11) primærvikling, hvilken transformator oppretter det elektriske spenningsfelt, gjennom-strømmet motstand (R2 3).

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at føleren (2) har én etterkoblet gnisttidskontrollkrets (3) anordnet for å virke når føleren (2) avføler en kortslutning eller gnistdannelse med en varighet utover en bestemt tid.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at gnisttidskontrollkretsen (3) har en etterkoblet pausetidskrets (4) anordnet for å bestemme en viss pause innen fornyet slutting av nevnte bryter (6) finner sted.

12. Anordning ifølge et av kravene 9-11, karakterisert ved at pausetidskretsen (4) er anordnet for å styre en statisk elektronisk omkobler (5) som på sin side er anordnet for å gi triggerpulser til den elektronisk styrte bryter (6) .