NO142231B - Anordning ved apparat for understoettelse av roer som legges fra et flytende fartoey - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved et apparat for understøttelse av rør som legges fra et flytende fartøy, omfattende en rørleggingsstinger.

Ved legging av rør på sjøbunnen på vanlig måte fra et flytende fartøy benyttes en bærende konstruksjon eller stinger som utstrekker seg ut fra fartøyet ned i vannet for å understøt-te røret. Hvis man ikke anordner en slik bærekonstruksjon, kan dette resultere i at vekten fra røret utvikler store påkjennin-ger som kan bøye eller ødelegge røret. Problemet med en god rørunderstøttelse er meget vesentlig ved dypt vann, i tung sjø eller ved rør med stor diameter som krever bruken av betydelig større stingere.

Disse utoverragende konstruksjoner medfører imidlertid flere problemer i tung sjø og ved dårlige værbetingelser.

På grunn av størrelsen til stingeren vil omgivelseskreftene som virker på den frembringe voldsomme bøyemomenter ved hengselsiden som ofte fører til hengselfeil. Følgelig er stingerne vanligvis løsbart forbundet til fartøyet, slik at de kan adskilles fra fartøyet i tung sjø eller ved dårlige værbetingelser.

Adskillelsen av stingeren fra fartøyet i tung sjø er imidlertid også et komplisert foretagende og danner mulignetfén for ødeleggelse av enten fartøy eller stinger. Når de relativt massive stingere blir løsnet og flyter fritt, er de en fare for omgivelsene og kan ødelegge leggingsfartøyet eller et passerende fartøy. Dessuten må den nye forbindelse av den flytende stinger til fartøyet utsettes til de ugunstige værforhold er over. Selv da er det imidlertid et komplisert arbeide og ofte resulterer det i ødeleggelse på stingeren, fartøyet eller begge deler på grunn av den innbyrdes bevegelse.

Det er blitt foreslått et system for å heve stingeren ut av vannet når det begynner å bli dårlig vær og å senke den til driftsstilling når været har gått forbi. Et slikt system resulterer imidlertid i en langstrakt, massiv utligger-bjelke som rager ut fra en ende på fartøyet. Selv i oppreist stilling kan stingeren således utsettes for betydelige omgiv-elseskrefter som fører til utvikling av store momenter ved hengseldelen som kan ødelegge stingeren og gjøre den ubrukelig for videre arbeide. Nødvendigheten av å løsgjøre og igjen forbinde stingeren eller beskytte den på annen måte under dårlige værforhold utgjør således et alvorlig problem.

Foreliggende oppfinnelse har derfor til hensikt å tilveiebringe en forbedret rørunderstøttelsesinnretning for bruk i forbindelse med rørleggingsf artøy., som' reduserer de oven-for nevnte problemer.

Dette oppnås ved en anordning som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Ved dårlig vær vil stingeren bli beveget fra sin arbeidsstilling til den beskyttede stilling og blir der festet til fartøyet. Dette gir den fordel at de problemer som vanligvis fremkommer ved adskillelse og ny forbindelse av stingeren til fartøyet unngås. Ved å stikke stingeren under og feste den til fartøyet, vil de vesentlige momenter på hengselet som fremkommer på grunn av været unngås. Videre kan stingeren føres tilbake til arbeidsstilling ved grovere sjø enn det ville vært mulig med en ny forbindelse, slik at man hurtigere igjen kan oppta rør-leggingen. Det fremgår således at oppfinnelsen vil gi betydelige fordeler overfor de tidligere kjente systemer.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen; som viser: fig. 1 et oppriss av anordningen ifølge oppfinnelsen festet til et flytende fartøy, idet det med stiplede linjer er vist bevegelsen for rørunderstøttelsesinnretningen til stillingen hvor den er stukket under fartøyet,

fig. 2 et riss svarende til fig. 1 som viser rørun-derstøttelsesinnretningen i festet stilling,

fig. 3 og 4 riss langs linjene 3 - 3 og 4 - 4 på fig. 2,

fig. 5Å og B utførelser av innretningen for festing av rørunderstøttelsesinnretningen i beskyttet stilling.

Innretningen ifølge oppfinnelsen er generelt betegnet med A på fig. 1 og 2. Rørunderstøttelsesinnretningen 12

er festet til en rampe 10 som er festet til og danner en del av et flytende rørleggingsfartøy som er betegnet med V. Under-støttelsesinnretningen eller stingeren tjener til understøttelse av røret under dets bevegelse fra rørleggingsfartøyet til sjø-bunnen (ikke vist) i vannet W. Rørleggingsfartøyet i forbindelse med hvilket innretningen benyttes kan være et halvt ned-dykkbart fartøy, som antydet på fig. 1, eller det kan være et annet egnet fartøy.

Som det er kjent for fagmannen, blir rørledninger eller rørledningsdeler (ikke vist) som skal legges forbundet ved sveising eller på annen egnet måte på arbeidsflaten eller dekket D til fartøyet for å danne den rørledning som skal legges. Når ytterligere seksjoner forbindes til rørledningen, beveges det flytende fartøy fremover for å muliggjøre at det dannede rør kan beveges ned av arbeidsdekket og ned i vannet til neddykket stilling på bunnen (ikke vist). Rørunderstøttelsesinn-retningen ifølge oppfinnelsen understøtter det dannede kontinuerlige rør når det senkes ned i vannet under rørleggingen.

Som antydet kan rørunderstøttelsesinnretningen ifølge oppfinnelsen benyttes ved hvilken som helst type flytende far-tøy. På fig. 1 og 2 er det vist et halvt neddykket rørlegg-ingsf artøy, men andre skrogkonstruksjoner, såsom lektere eller skip,kan også benyttes med foreliggende oppfinnelse. Videre kan fartøyet være selvdrevet eller det behøver ikke være selvdrevet. På grunn av de ønskede bevegelsesegenskaper er halvt neddykkbare skrog fordelaktig for rør legging i sjøområder, med tunge bølger og dårlig vær.

Apparatet innbefatter en stinger 12 som er vist svingbart forbundet til en indre del eller rampe 10 som er festet til og danner en del av fartøyet. Det skal bemerkes at det ikke er vesentlig at fartøyet innbefatter en rampe, men på grunn av egen-skapene til halvt neddykkbare skrog er arbeidsdekket vanligvis plassert en vesentlig avstand over vannivået L. Følgelig er det vanlig at en rampe, som vist ved henvisningstallet 10, eller et lignende overføringssegment benyttes i forbindelse med halvt neddykkbare skrog. På grunn av den bevegelige forbindelse av stingeren 12 til fartøyet, kan stingeren 12 beveges fra en rør-understøttelsesstilling (fig. 1) til en foldet eller innstukket stilling (fig. 2) når. dårlig vær eller tung sjø ventes eller er fremkommet.

Som det best fremgår av fig. 1, er stingeren svingbart forbundet med en bolt 14 mellom parallelle hengsler 28 for å muliggjøre en bevegelse.av stingeren fra driftsstilling-, for understøttelse av røret til en hvilken som helst ønsket stilling i vannet. Det skal bemerkes at stingeren kan utføre en nedoverrettet bevegelse om en bue på minst 90° under hori-sontalplanet. Stingeren er bevegelig om svingeforbindelsen 14 til de stillinger som er vist med stiplede linjer på. fig. 1 til en beskyttet stilling, som er vist på fig. 2, hvor den er beskyttet for ødeleggelse av høye bølger eller andre dårlige værbetingelser.

Stingeren 12 er fortrinnsvis utformet som en ramme med fire i det vesentlige parallelle langsgående deler 70, 72, 74 og 76. Som best vist på fig. 4, er delene 70, 72, 74 og 76 anordnet i et rektangulært mønster. De rørformede deler 70 og

72 er forbundet i avstand fra hverandre (fig. 1) ved hjelp av avstivningsdeler 84a, 84b, 84c, 84d, 84e, 84f, 84g, 84h, 84i

og 84j. Tverrstiverne 84a - 84j kan være plassert i et hvilket som helst ønsket forhold mellom de i det vesentlige parallelle rammedeler 70 og 72. Fortrinnsvis er tilsvarende avstivningsdeler også anordnet mellom de i det vesentlige parallelle rammedeler 74 og 76 og er vist som 86f og 86e på fig. 3 og 4.

Som også vist på fig. 3 og 4 er de rørformede deler 72 og 76 forbundet til midtpunktet på de avstandsparallelle stivere som rager ut mellom delene .74 og 70 for dannelsen av en V-formet bærende føring for bevegelse av det tilformede rør når stingeren 12 er i arbeidsstilling. På fig. 4 rager de rør-formede støttedeler 82a og 82b fra delene 72 og 76 til midtpunktet av delen 8 2 for dannelsen av en føring for røret som føres over stingeren 12. Fortrinnsvis benyttes ruller eller lignende innretninger (ikke vist) for å redusere friksjonen.

I den viste utførelse innbefatter rammen 10 fire av-standsplasserte deler 20, 22, 24 og 26 som rager utover fra skroget på fartøyet og konvergerer på et sted hosliggende svingeforbindelsen 14. Som vist på fig. 2, er hver av delene 20, 22, 24 og 26 festet til skroget ved sveising eller på annen ønsket måte med endene 20a og 22a, som vist. Som vist på fig. 4, rager de nedre rammedeler 20 og 24 oppover fra skroget under vannivå på en konvergerende måte i forhold til de øvre rammedeler 22 og 26, som utstrekker seg nedover fra fartøyets ar-beidsdekk. De øvre og nedre støttedeler 22 og 20 er festet ved endene 22b og 20b (fig. 2) til hengseldelen 28. De øvre og nedre deler 26 og 24 er festet til en lignende hengseldel (ikke vist) på i det vesentlige den samme måte hvorved de avstandsplasserte hengseldeler har innbyrdes innrettede åpninger for opptak av dreiebolten 14.

Rampen 10 innbefatter egnede mellomliggende avstivningsdeler. Parallelle vertikale mellomliggende deler 30, 32, 34, 36 benyttes til å forbinde rørdelene 22 og 20. Som det best fremgår av fig. 4, er de rørformede deler 24 og 26 forbundet med tilsvarende rørformede vertikale deler, som vist med henvisningstallet 32a for å oppnå den ønskede styrke. De øvre rørformede rammedeler 22 og 26 er forbundet med i det vesentlige horisontale rørformede rammedeler 40 og 41 (fig. ,3 og 4). De nedre rørformede deler 20 og 24 er også forbundet med i det vesentlige horisontale rørformede deler 50 og 51 på fig. 3 og 4, som viser de rektangulære avstivningsrammer som dannes ved parallelle avstandsplasserte steder langs de utoverragende rør-formede deler 20. 22, 24 og 26.

I tillegg til de horisontale og vertikale avstivningsdeler for de utoverragende rammedeler 20, 22, 24 og 26 kan det også benyttes andre avstivningsdeler, hvis dette er ønsket. På fig. 3 rager avstivningsdelene 56 og 58 nedover fra forbindelsen med de øvre rørformede deler 22 og 26 til omtrent midtpunktet for den nedre kryssavstivning 50 for å støtte sikringsinnretningen 98 som er omtalt nedenfor. På fig. 4 samvirker støttedelene 60a, 60b, 60c og 6Od for dannelsen av en W for å avstive det rektangulære tverrsnitt som delvis dannes av den vertikale avstivningsdel 32. I tillegg kan egnede avstivere an-ordnes mellom avstivningsdelene 30, 32 ; 34 og 36, som vist på fig. 2. Avstivningsdelene 31a og 31b forbinder endene til avstivningsdelene 30 med midtpunktet til avstiveren 32. Avstiveren 33a forbinder den nedre ende på den vertikale del 32 med den øvre rørformede del 22 hosllggende til forbindelsen med den øvre ende av den vertikale støttedel 34. Avstiveren 33b utstrekker seg mellom de vertikale deler 34 og 36 på en tilsvarende måte.

I den viste utførelse av rampen tjener de øvre horisontale avstivningsdeler som danner de rektangulære tverrsnitts-avstivere, såsom 40 og 41 på fig. 3 og 4, til å støtte røret når det beveges fra skipets dekk over rampen 10. Egnede rør-føringer og ruller av velkjent type (ikke vist) er festet til de i det vesentlige horisontale avstivningsdeler 40 og 41.

Som vist på fig. 2 og 4 bærer rampen 10 flere ned-overragende forlengelser eller føringer 90a og 91a på rammedelen 20 beregnet på å oppta delen 70 til stingeren 12 når stingeren er i den nedfoldede stilling, som er vist på fig. 2. Ved den foretrukne utførelse samvirker den nedoverrettede forleng-else 90a med den langsgående del 70 hosllggende til den vertikale støttedel 34, mens forlengelsen 91a samvirker med delen 70 som er. hosllggende til den vertikale støttedel 32. Begge forlengelser 91a og 90a har tilsvarende motsatt nedoverrettede forlengelser som er betegnet med henvisningstallene 91b og 90b-, for samvirke med de motsatte langsgående deler 74 til -stingeren 12 i sikret stilling. Alle disse nedoverrettede forlengelser er utformet med flater som samvirker med rammedelene 7 0 og 74 for opptak av disse deler på en slik måte at de motstår side-rettet bevegelse for stingeren 12 i forhold til rampen 10.

Stingeren 12 er utstyrt med en kabelfesfeeinnretning 94 for en kabel C som forløper rundt blokken P som er anordnet på fartøyet og opptil en vinsj eller trékkinnretning (ikke vist) på fartøyet. Kabelen og vinsjen benyttes for bevegelse av stingeren 12. Når stingeren er i arbeidsstilling (fig. 1), er kabelen festet til rampen 10 hosliggende til hengseldelen 28 ved hjelp av en egnet løsbar forskyvningsklemme 95. Ved rør-legging tjener denne anordning til å forhindre at kabelen hekter seg inn på fremmede gjenstander og uønsket beveger stingeren 12. Når det er ønsket å bevege stingeren, økes strekket i kabelen. Det økede strekk frigir kabelen fra forskyvningsklemmen 95 og tillater;kabelen å rette seg ut mellom blokken P og festet 94 for å lette trekking savlsfcingeren 12 til nedstukket stilling.

En frigjøringsbøye (ikke vist) kan være anordnet på stingeren 12 hosliggende til kabelfestedelen 94. Frigivnings-bøyen kan forbindes til festedelen 94 med en kabellengde, slik at når bøyen frigis og flyter til overflaten, kan et slepefar-tøy eller et annet fartøy feste seg til bøyen <p>g trekke stingeren 12 utover fra fartøyet til arbeidsstilling. Fagmannen vil se å kunne treffe de tiltak som er nødvendige for å bevirke en bevegelse av stingeren til og ut fra arbeidsstilling og sikret stilling.

Som vist på fig. 3 er det anordnet innretninger for festing av stingeren til fartøyet når stingeren er i instukket stilling. Sikringsinnretningen, som generelt er betegnet med 98, er vist i detalj på fig. 5A og omfatter fortrinnsvis en låseflate som er utformet på stingeren 12 og som samvirker med en tilbakeholdingsinnretning som samvirker med låseflaten for å sikre stingeren 12 i beskyttet eller tilbaketrukket stilling.

I den foretrukkede utførelse er den bevegelige fastholdingsinn-retning som samvirker med låseflaten montert på fartøyet på rampen 10 for å forenkle kontrollen av den bevegelige fastholdings-del fra et fjerntliggende sted på fartøyet. Sikringsinnretningen innbefatter også, hvis ønsket, sjokkabsorberende innretninger for videre å redusere virkningen av dårlig vær på rørunder-støttelsesinnretningen.

I den utførelse av sikringsinnretningen som er vist

på fig. 3 og 5A, er det utformet en kule 102 på den ytre ende av en forlenget låsedel 104 som er festet til kryssavstivnings-delen 80 på stingeren 12. Når stingeren er anordnet i tilbaketrukket eller beskyttet stilling, er kulen ført inn i en åpning 106 som er utformet i et låsehus 108. Huset 108 er festet til den nedre avstivningsdel 50 under forbindelsen med avstiverne 56 og 58 på rampen 10. I huset 108 er det bevegelig anordnet flere bevegelige stykker 110a og 110b som beveges radielt inn-over for å samvirke med nakkedelen eller den lavere del av den sfæriske ytre låseflate 102a til kulen 102, som vist i den nedre del av fig. 5A. Stykkene 110a og 110b beveges radielt utover fra åpningen 106 inn i huset 108 for frigivning fra sam-

e

virke med låseflaten 102a til kulen. Låseringne eller stykkene 110a og 110b til sikringsinnretningen på fig. 5A utøver en kile-virkning på kulenakkedelen 102a i samsvar med utøvelsen av hydraulisk trykk.

En annen utførelse av sikringsinnretningen er generelt betegnet med 98a på fig. 5B. Ved denne utførelse er et forlenget låseelement 104a festet til en tversgående rørformet seksjon 112 med en indre boring (ikke vist). Når stingeren er i beskyttet stilling, er åpningen gjennom den rørformede del 112 innrettet med åpningene (ikke vist) gjennom avstandsplasserte låsedeler 114 og 116 som er festet til den rørformede del 50 på rampen. En låsebolt 118 er bevegelig gjennom de med hverandre innrettede åpninger til den rørformede del 112 og låsedelene 114 og 116 for å sikre stingeren til rampen. En ekspanderbar kammermotor 120 er anordnet på rammedelen 50 for fremføring av bolten 118 til låsestilling, som vist, eller for å trekke ut låsebolten fra den rørformede del 112 for å frigi stingeren for å muliggjøre at den beveges til arbeidsstilling. For en pålite-lig og enkel drift er det foretrukket at den ekspanderbare kam-merinnretning 120 er en dobbeltvirkende hydraulisk stempel- og sylinderanordning.

Ved bruken av foreliggende oppfinnelse, når et rør legges, utføres forbindelsen av røret på arbeidsdekket D til det flytende fartøy V på vanlig måte. Når ytterligere rørsek-sjoner blir tilføyet, beveges det dannede rør ned fra arbeidsdekket D på rampen 10 og stingeren 12 over rørunderstøttelsen på denne. Når røret beveges ned rampen og stingeren, vil stillingen for stingeren bli innstilt for å oppnå den ønskede støtte-vinkel for stingeren i forhold til stillingen for rampen. Rammedelene på stingeren kan være hule og være utstyrt med skille-vegger og egnede kontrollerbare ventiler, slik at oppdriften for stingeren og således dens stilling kan kontrolleres fra far-tøyet. Som vist på fig. 1 vil rørunderstøttelsesveien på rampen og på stingeren vanligvis være innrettet, men lette variasjoner kan være ønsket for forskjellige rørstørrelser. I tillegg vil rørstrekkerne vanligvis være anordnet på arbeidsdekket for å assistere med understøttelsen av røret når det beveges på sjø-bunnen. Slikke strekkdeler er velkjent og kan benyttes eller behøver ikke benyttes ved rørunderstøttelsesinnretningen ifølge oppfinnelsen.

Når det blir dårlige værbetingelser eller det fremkommer en advarsel mot fremføring, avsluttes rørformingsarbeidet på dekket D, og det dannede kontinuerlige rør tillates å bevege seg overbord på en måte eller til en stilling som muliggjør til-baketrekking av enden av røret etter at værforholdene er blitt bedre. Med det dannede rør adskilt fra rørunderstøttelsesinn-retningen benyttes vinsjen eller trekkdelene til å stramme kabelen C og forskyve den forskyvbare festeinnretning til hengs-let 28 og å bevirke en bevegelse av stingeren til den beskyttede innstukkede stilling.

Når stingeren 12 er i beskyttet stilling, som vist

på fig. 2, blir sikringsinnretningen 98 satt i drift for å bevege stykkene 110a og 110b i samvirke med låseflaten 102a på kulen 102 for å sikre stingeren til rampen og fartøyet. Med stingeren trukket inn under fartøyet i den beskyttede stilling og festet til fartøyet, er den beskyttet for påvirkninger av været.

Etter at det dårlige vær har passert, blir stykkene 110a og 110b beveget utover for å frigi kulen 102 for bevegelse ut av huset 108. Mens anvendelse av oppfinnelsen er blitt dis-kutert under henvisning til sikringsinnretningen på fig. 3 og 5A, er det klart at sikringsinnretningen, som er vist på fig.

5B, også vil kunne benyttes på eri tilsvarende måte. En bøye som er forbundet ved hjelp av kabelen til festet 94 frigis, slik at den flyter til overflaten for å muliggjøre at et arbeidsfar-tøy kan trekke stingeren utover fra det flytende fartøy til arbeidsstilling. Andre innretninger kan benyttes for å bevirke denne siste bevegelse innbefattende bevegelsen av fartøyet i en retning som har en tendens til å bevege stingeren 12 til arbeidsstilling.

Av det ovenstående fremgår at oppfinnelsen gir flere betydelige fordeler. Ved å bevege stingeren inn i den sammen-foldede underliggende stilling ved hårdt vær isteden for å ad-skille stingeren fra fartøyet, unngås potensielle ødeleggelser som vil kunne opptre på grunn av adskillelsen og ny forbindelse. Videre kan stingeren bli ført tilbake til driftsstilling (fig.

1) ved grovere sjø enn det som kunne gjennomføres ved en ny forbindelse, og det tillater således en hurtigere gjenopptagelse av rørleggingen. Også når stingeren er foldet under og fastholdes på den måte som er beskrevet foran, er den mindre utsatt for ødeleggelse enn når den flyter og betyr ingen fare for andre fartøyer eller konstruksjoner. I tilfelle at dårlig vær opptrer meget hurtig, kan stingeren beveges til innstukket stilling før enden av røret P er ført ned i vannet fra fartøyet V og tillate at fartøyet V kan sikres hurtigere mot det dårlige vær.

Claims (4)

1. Anordning ved apparat for understøttelse av rør som legges* fra et flytende fartøy, omfattende en rørleggingsstinger (12), karakterisert ved a) en innretning (14, 28) for svingbart å forbinde stingeren (12) med fartøyet, hvilken svingbare forbindelsesinnretning (14, 28) er plassert i en tilstrekkelig avstand fra far-tøyets akterende til at stingeren (12) kan svinge fra en bruksstilling hvor den understøtter røret til en beskyttet stilling under fartøyet hvor den kan understøttes under far-tøyets skrog, idet fartøyets skrog er utformet innenfor og nedenfor plasseringsstedet for den svingbare forbindelsesinnretning, slik at stingeren (12) kan understøttes under fartøyets skrog,

   b) en innretning (C, P, 94, 95) for bevegelse av stingeren (12) fra en driftsstilling hvor den understøtter røret til en beskyttet stilling under fartøyet, c) en innretning (102, 108, 118, 112) for å feste stingeren (12) til fartøyet i beskyttet stilling, og d) en innretning (98; 114, 116) for låsing av festeinnretningen.
2. 2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for å feste stingeren (12) til fartøyet i beskyttet stilling omfatter en kule (102) og et låsehus (108) og at låseinnretningen er en innretning (98) for låsing av kulen 102) i låsehuset (108).
3. 3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for å feste stingeren (12) til fartøyet i beskyttet stilling omfatter en bolt (118) og en hylse (112) og at låseinnretningen omfatter en innretning (114, 116) for låsing av bolten (118) i hylsen (112).
4. 4. Anordning ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved en føringsinnretning (90a, 91a) som er plassert på fartøyet for å motvirke sidebevegelser for stingeren (12) mens den er i beskyttet stilling.