NO141918B - Innersaale for fjellklatresko. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av indikatormateriale for påvisning av etylenoksyd.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av indikatormateriale for påvisning av etylenoksyd. Med et slikt indikatormateriale kan f. eks. en gassterilisasjon overvåkes eller fritt etylenoksyd i vandige medier kan påvises.

Da mange materialer og instrumenter som brukes i hospitaler må holdes sterile, men ikke kan tåle varmen og/eller fuktig-heten som en vanlig dampsterilisering medfører, er det en voksende tendens å bruke etylenoksydgass som et spore- og vi-rusdrepende middel. Etylenoksyd passerer lett gjennom papir, esker og til med plast-poser, som inneholder gummi eller plast-kathetere, glassinstrumenter, brennein-strumenter, finere skjær er edskaper og lignende. Når det blir brukt riktig, er det bare dødelig for alle kjente mikroorganismer ved vanlig temperatur, men det er også ikke-korroderende, fjernes lett ved lufting og er lett å håndtere og lagre, og er lite gif-tig for mennesker. Til tross for de mange fordeler med etylenoksyd har det før den foreliggende oppfinnelse ikke vært noen tilfredsstillende metode for å påvise hvor vidt en pakke har vært behandlet med etylenoksyd i en steriliseringsprosess. Den eneste tidligere kjente teknikk var at man hadde «spore strips» i hver pakke som skul-le steriliseres, og derved prøvet dødelighets-effekten, en teknikk som er både langsom og ikke særlig praktisk.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebrin-ges en fremgangsmåte til fremstilling av indikatormateriale for påvisning av etylenoksyd i en bestemt omgivelse, og det karak-teristiske er at et bæremateriale i ark- resp. strimmelform impregneres med eller påfø-res en påvisningsoppløsning resp. -suspensjon som inneholder en blanding av et med etylenoksyd reaktivt, vannoppløselig salt, hvis vandige oppløsning reagerer med etylenoksyd med en økning i hydroksy-lionekonsentrasjoneri, og en syre-baseindi-kator som endrer sin farve ved en pH-verdi som ligger over pH-verdien for den mettede, vandige oppløsning av det vannoppløse-lige salt, og at man som salt anvender kaliumjodid, polydietylaminoetylmetakrylat-metylbromid, tinn(II)klorid, litiumbromid, kaliumrodanid, natriumacetat, natriumtiosulfat, magnesiumbromid, åluminium-klorid eller dinatriummonohydrogenfosfat.

Som indikatorer kombineres fortrinnsvis malakittgrønt med kaliumjodid, tymolftalein med. polydietylaminoetylmet-akrylatmetylbromid, metakresolpurpur med tinn(II)klorid, litiumbromid, kaliumrodanid, natriumacetat, natriumtiosulfat eller magnesiumbromid, bromtymolblå med aluminiumklorid, og alizarongul med dinatriumhydrogenfosfat.

Siden alle reaksjoner som resulterer i en farveforandring vanligvis må finne sted ved hjelp av bare atmosfærisk fuktighet, er det meget ønskelig å bruke indikatorer som er i det minste «litt oppløselig»

(«sparingly soluble») i vann, dvs. oppløse-lig i 30—100 deler vann (se diskusjonen om «solubility» i Hackh' s Chemical Dictio-nary). Når syre-baseindikatoren før farve-forandringen er «uoppløselig» (dvs. krever mer enn 10 000 deler vann for å få oppløst 1 del indikator), er det vanskelig å være sikker på at man har til stede tilstrekkelig fuktighet slik at farveforandringen kan finne sted under det store antall gass-steriliséringsmetoder som i alminnelighet er under bruk. Selv om slike indikatorer virkelig skifter farve, har de en tendens til å «falme» tilbake til sin opprinnelige farve, og utskillelsen av den uoppløselige form har en tendens til å forskyve den vanlige likevekt mot syresiden. Karbondioksydet som vanligvis er til stede i store mengder under sterilisering og alltid til stede i at-mosfæren, forstyrrer dette fenomen. Eksempler på uløselige indikatorer som angitt i 1959 Merck Index, er fenolftalein og tymolftalein, og hvis slike indikatorer blir anvendt, er det riktig at man sikrer seg å ha tilstrekkelig fuktighet ved hjelp av et fuktemiddel, et hygroskopisk salt (som og-så kan v.ære det etylenoksyd-reaktive salt) eller lignende. I noen tilfeller er det imidlertid mulig å bruke også slike «uløselige» syre-baseindikatorer i komposisjoner som etter behandling med etylenoksyd skifter farve u.ten noen synlig effekt ved behandling med destillert vann eller damp, som midlertidig sørger for nok vann til å opp-løse indikatoren og sørge for et ioniserende medium.

Til påvisningsoppløsningen -kan even-tuelt settes et fuktemiddel og/eller et bindemiddel.

Imidlertid 'brukes den etylenoksyd-in-dikerende blanding på et slikt materiale som papir eller filmer av polymerer og er fortrinnsvis påført baksiden av limbånd, hvis klebrighet er trykksensitiv og som og-så kan brukes til å forsegle pakken, som inneholder hospitalutstyret som skal steriliseres. Det nye båndprodukt gjør det så-ledes mulig at man øyeblikkelig kan se hvor vidt en spesiell pakke er blitt gass-sterilisert.

Den nøyaktige fremgangsmåte som anvendes ved bruk av gass-sterilisering, va-rierer stort. En metode nyttiggjør f. eks. en prosess som går ut på å plasere gjenstan-dene som skal steriliseres, i et trykkammer, dette evakueres delvis og det innføres en gassblanding av 20 pst. etylenoksyd og 80 pst. karbondioksyd i kammeret under trykk og temperaturen holdes på omkring 55° C i flere timer. En annen metode gjør bruk av en prosess, hvor materialene som skal steriliseres, plasseres i en retorte, den for-varmes fra 20 til 40° C i minst 45 minutter, retorten evakueres, rent etylenoksyd inn-føres og materialet behandles med gassen i y2 til 4 timer. Det spesielle etylenoksyd-indikerende preparat som brukes, vil i en viss utstrekning være avhengig av sterili-seringsprosessen man bruker og dødelig-hetsgraden man ønsker.

I det følgende beskrives fremstilling av reagensoppløsningene resp. -suspensjonene som anvendes i henhold til oppfinnelsen.

Reagens A.

De følgende komponenter ble oppløst i 9,5 1 etanol: 1,8 kg pulverisert polyvinylpyrrolidon 3,38 kg av en 50 pst.s isopropanoloppløs-ning av en 30 : 70 sampolymer av vinylpyrrolidon og vinylacetat

0,108 kg malakittgrønt oksalat. (Denne sy-rebaseindikator skifter fra grønt til farveløs når pH øker fra ca. 11,5 til 13).

I oppløsningen ble det så utrørt 1,08 kg titandioksyd.

0,95 1 vann og 0,95 1 glycerol ble blandet og 0,54 kg kaliumjodid tilsatt. Berck's indeks angir at en vandig oppløsning av kaliumjodid har en pH mellom 7 og 9. Denne oppløsningen ble nå oppløst i oppløsningen beskrevet i foregående avsnitt, hvoretter den blandete oppløsning tole fortynnet til 19 1 ved tilsetning av etanol.

Reagens B.

I en oppløsning som består av 210,0 g etanol, 60,0 g glycerol og 90,0 g vann ble oppløst 2,4 g tymolftalein og 83,0 g poly-dietylaminoetylmetakrylatmetylbromid-kvartært salt. Den sistnevnte bestanddel kombinerer funksjonene som et bindemiddel, etylenoksydreaktivt salt og, i mindre utstrekning, et fuktemiddel.

Forskjellige modifikasjoner kan gjøres i sammensetningen av de etylenoksyd-in-dikerende materialer for å regulere hastig-heten på farve-forandringen. For eksempel har tilstedeværelsen av et bindemateriale, selv når dette er vannoppløselig, en tendens

til å retardere de mange reaksjoner. Ved å

minske mengden av salt til 1 /20 av det som er gitt i Reagens A, øker på lignende måte

tiden som kreves til en gitt farveforandring ved en gitt konsentrasjon av etylenoksyd og vanndamp med en faktor på ca. 5. Hvis

pH av en mettet oppløsning av saltet er i nærheten av indikatorens farveomslags-intervall, har dette også innflytelse på has-tigheten av farveomslaget, og det er i alminnelighet å foretrekke å holde et skille på minst 2 pH-enheter for å hindre over-drevent hurtig reaksjon. Hvis pH av den mettede saltoppløsning er for høy for den ønskede indikator, kan man tilsette tilstrekkelig ikke-flyktig syre for å senke pH til mer egnet verdi. På samme måte kan en blandet indikatorkomposisjon anvendes til å gi en serie farveomslag ved økende pH og derved gi en enda finere påvisningstek-nikk.

Eksempler på fremstilling av mdika-tormaterialene.

Eksempel 1.

Et halvgjennomsiktig, i fuktig tilstand kruset papirunderlag laget av finmalte pa-pirfibrer og i det vesentlige fri for andre komponenter, som beskrevet i US patent nr. 2 940 591, ble belagt med oppløsningen fremstilt i foregående avsnitt, og en nr. 150 Mueller Ruling Mill-sylinder ble brukt til å påføre oppløsningen. Arket ble der-etter overtrykt med en sylinder med diagonalt linjemønster, som ga 3,175 mm x 76,2 mm linjer med ca. 11 mm mellomrom. Den overtrykkende komposisjon ble fremstilt ved å blande 12,5 1 av en 35 pst.s xylol : bu-tylalkohol ibutylacetat-oppløsning av ni-trocellulose plastisert med tricresylfosfat som var 35 pst. av vekten av nitrocellulosen, 6,4 1 butylacetat, 100 g Malachitgrønt oksalat og 1050 g titandioksyd. Det trykte papir ble så belagt med et lite klebrig polyuretan-lag på baksiden av den type som er beskrevet i US patent nr. 2 532 011 ved bruk av en No. 180 Ruling Mill-sylinder. Båndet ble så tørket ved 120° C i ca. y2 minutt og den motsatte overflate ble så belagt med et kraftig gummi-harpikslimbånd med trykksensitiv klebrighet på en måte som er vel kjent for fagfolk. Båndet ble derpå skåret opp i ønsket bredde og viklet opp i en rull, og det lite klebrige lag på baksiden gjør det lett å vikle det opp igjen uten å få over-ført det farvete belegg fra baksiden til li-met.

Baksiden av båndet beskrevet ovenfor hadde en jevn mellomgrønn farve, når det ble utsatt for en atmosfære som inneholdt 12 pst. etylenoksyd og 88 pst. karbondioksyd ved 40 pst. relativ fuktighet og under atmosfærisk trykk i 2 timer ved 70° C, fal-met grønnfarven på det første laget, og igjen ble det bare de mellomgrønne strekene som gikk diagonalt på baksiden. Det fuktighetsmotstandsdyktige nitrocellulose-blndemiddel hindret farveforandring på strekene, mens derimot det vannoppløselige polyvinylpyrrolidontoindemiddel tillot farveforandring av det første lag. Titandi-oksydet øket farvekontrasten. Da malakitt-grønt er farveløst ved alle pH over 13, har ikke større mengder overskudd av etylenoksyd noen ytterligere effekt på utseende av båndet.

Den nye toåndtype i henhold til det foregående eksempel representerer for tiden den foretrukne utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. For mange for-mål imidlertid vil en mye enklere type virke like tilfredsstillende. For eksempel kan en oppløsning av vann, kaliumjodid og mala-kittgrønt påføres direkte på underlaget, tørkes og brukes til å påvise fritt etylenoksyd. Da malakitt-grønt er meget vann-oppløselig (mindre enn 1 del vann kreves til å oppløse 1 del indikator), trenger man i de fleste tilfeller ikke noe fuktighetsmid-del. På lignende måte kan slike bestand-deler tilsettes direkte til møllen i en papir-maskin for å sørge for et billig produkt ved bruk av den foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 2.

Oppløsningen erholdt som reagens B ble så strøket på et filterpapir og lufttør-ket, belegget gjør papiret svakt gjennom-siktig, men er ellers usynlig. Det belagte papir tole så utsatt for en atmosfære som inneholdt 20 pst. etylenoksydgass og 80 pst. karbondioksyd ved en relativ fuktighet av 20 pst. og en temperatur av 60° C. Etter 2 timer observerte man at det belagte papir var blitt dypt blått.

Eksempel 3— 10.

Hvert av de følgende eksempler ble ut-ført ved tilsetning av et salt og en syre-baseindikator til forrådsoppløsning. fremstilt ved å blande sammen 1,6 deler polyvinylpyrrolidon, 3,4 deler etanol, 1 del glycerol og 1,5 deler vann, alle deler etter vekt. I hvert tilfelle ble indikatoren tilsatt i en mengde som tilsvarte 6,7 mg pr. g av for-rådsoppløsningen. Saltet ble tilsatt i mengder som tilsvarte 0,8 mg. pr. g forrådsopp-løsning. De enkelte blandinger laget av for-rådsoppløsningen, indikatoren og saltet ble strøket på filterpapir og lufttørket. Da det ble utsatt for en blanding av 20 pst. etylenoksyd og 80 pst. karbondioksyd ved en relativ fuktighet av 20 pst. og en temperatur av 60° C i 2 timer, fant farveforandringen sted som anført i tabellen.

Indikatormaterialene som fremstilles i

henhold til oppfinnelsen kan også brukes

til å påvise tilstedeværelsen av fritt etylenoksyd i vandige media, for eksempel øye-dråper. En hensiktsmessig teknikk er å ta

en dråpe av materiale som skal prøves på

etylenoksydprøvemidlet, og la det være i

kontakt med det i flere minutter.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

indikatormateriale for påvisning av etylenoksyd i en bestemt omgivelse, karakterisert ved at et bæremateriale i ark- resp. strimmelform impregneres med eller påføres en påvisningsoppløsning resp. -suspensjon som inneholder en blanding av et med etylenoksyd reaktivt, vannoppløse-lig salt, hvis vandige oppløsning reagerer med etylenoksyd med en økning i hydrok-sylionekonsentrasjonen, og en syre-base-indikator som endrer sin farve ved en pH-verdi som ligger over pH-.verdien for den mettede, vandige oppløsning av det vann-oppløselige salt, og at man som salt anvender kaliumjodid, polydietylaminoetylmeta-krylatmetylbromid, tinn (II)klorid, litiumbromid, kaliumrodanid, natriumacetat, na- triumtiosulfat, magnesiumbromid, alumini umklorid eller dinatriummonohydrogenfosfat.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man som indikator kombinerer malakittgrønt med kaliumjodid, tymolftalein med polydietyl-aminoetylmetakrylatmetylbromid, metakresolpurpur med tinn (II)klorid, litiumbromid, kaliumrodanid, natriumacetat, natriumtiosulfat eller magnesiumbromid, bromtymolblå med aluminiumklorid, og alizarongul med dinatriumhydrogenfosfat.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man til opp-løsningen setter et fuktemiddel.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 til 3, karakterisert ved at man anvender et bæremateriale som på den ene side er forsynt med et normalt klebrig og trykkfølsomt klebemiddel og på den annen side blir impregnert med eller påført på-visningsoppløsningen.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4, karakterisert ved at man til på-visningsoppløsningen dessuten setter et bindemiddel.