NO141868B - Anordning ved et stengsel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved et stengsel, som f.eks. en dør eller et lokk, til et tett kabinett. Særlig angår oppfinnelsen en anordning ved et stengsel som samvirker med en ettergivende list, som f.eks. en gummilist, for å gi en tett lukning mellom stengselet og kabinettets åpning.

Slike stengsler brukes f.eks. ved fryseskap, frysebokser og kjøleskap, men finner også anvendelse ved mange andre former for skap, bokser og kabinetter, hvor det er viktig med en god tetning mellom miljøet inne i skapet eller boksen og miljøet utenfor. Stengselet kan være hengslet langs en vertikal eller horisontal akse, og stengselet kan i lukket stilling ligge horisontalt eller stå vertikalt. Det kar også være uten hengsler, og ligger da løst som et deksel eller en luk^ over åpningen som skal lukkes.

For skapkonstruksjoner hvor dør eller kabinett er utført i magnetiserbart metall, er det nå blitt vanlig å bruke en magnetlist, dvs. en ettergivende, profilert gummi- eller plastlist med innstøpt(e) eller innlagte magnetisk(e) element(er). Denne listen er da fortrinns-vis festet langs kanten av stengselet ved hjelp av konvensjonelt festeutstyr. Den kan således være fastklebet eller skrudd fast langs dørkanten. Når døren lukkes, sørger magneten(e) for å holde døren lukket og gir en effektiv lukning langs hele døråpningen.

For frysebokser, hvor lokket ligger horisontalt, er magneten ik? påkrevet. Dette skyldes dels at tyngdekraften jo presser lokket på plass, og dels at kravene til tetting ikke er så store, idet den kalde luften er tyngre enn varm luft og holder seg på plass i boksen selv om det skulle være en liten utetthet ved lokk-kanten. Likevel blir magnetlist i dag også ofte brukt ved slike konstruksjoner.

Ved stengsler av den oyenfor nevnte type, viser det seg ofte at

det skal en betydelig kraft til for å åpne stengselet.

Særlig uheldig er dette for de store fryse- og kjøleskap som er produsert i de senere år. Disse skap går ofte på trinser, og når man skal åpne døren, kan det ofte forekomme at den kraft som kreves for å flytte skapet på underlaget er mindre enn den kraft som forlanges for å åpne døren. Resultatet blir derfor at når man trekker i dørhånd-taket, så åpnes ikke døren, men hele skapet trekkes isteden ut på gulvet.

Men problemet eksisterer også ved frysebokser, idet det skal en uforholdsmessig stor kraft til for å åpne lokket.

Det er særlig to forhold som gjør at åpningskraften blir så uforholdsmessig stor.

For det første vil gummilisten til å begynne med når døren eller lokket trekkes ut, bare strekke seg elastisk uten å glippe ut fra dørkarmen. Listen vil med andre ord fortsatt lukke tett selv etter at døren er beveget litt mot åpen stilling. Fordi magnetlisten ofte er utført slik at den skal kunne justere seg til ujevnheter og skjevheter i dørpartiet, vil døren kunne beveges ca. et par centimeter før de elastiske kreftene blir så store at magnetlisten river seg løs. Under denne elastiske bevegelsen vil det innvendige volum øke uten at luft slipper inn. Derfor vil det, inne i skapet oppstå et merkbart under-trykk som prøver å suge døren tilbake.

Den samme virkningen fås, om enn i en mindre uttalt grad, selv om man ikke har magnetlist, men hvis stengselet isteden holdes så fast klemt inn mot åpningen at gummilisten deformeres. Årsaken til listens sammenpresning er for så vidt uinteressant. Lokket kan f.eks. holdes presset ned mot boksen av egen tyngde, eller døren kan holdes presset mot skapet av en låseanordning. Heller ikke ved slike forhold vil gummilisten lage noen åpning med en gang stengselet begynner bevegelsen mot åpen tilstand.

For det andre vil en magnet som er trukket inn til et metallisk og magnetiserbart materiale, yte svært ulik kraft mot å bli frigjort fra dette, avhengig av om den trekkes rett ut (parallelle flater), eller om den først brekkes eller vris løs (flatene bikkes først ut av parallellitet). I det sistnevnte tilfellet vil frigjøringskraften være mye mindre enn ved det først nevnte tilfellet.

Som det allerede er nevnt, er problemet størst for de store skapene med én høy dør. For kombinerte skap med f.eks. fryseskap nede og kjøleskap oppe, og med delt dør, er ikke problemet plagsomt. Dette skyldes trolig ikke bare det forhold at dørene er mindre, slik at volumendringen blir mindre og magnetflåtene er tilsvarende mindre for hver dør. Man tror også at det her er en gunstig virkning at hånd-takene ved slike skap er plassert ved et hjørne av døren og ikke midt på dørens langside. På grunn av den lille elastisitet som skapdøren alltid vil ha, vil hjørnet hvor håndtaket er plassert, bli trukket ut først. Derved unngår man at hele listen langs dørens langside må slippe taket før luft slippes inn og utligner trykket. Likeledes unngås at hele magnetlisten må frigjøres fra dørkarmen samtidig.

Men for høye skap med håndtaket anbrakt nær midten av dørens langside har problemet vært følbart.

Enkelte løsninger er allerede foreslått på dette feltet. Således kan tysk patent nr. 1.601.171 nevnes. Her er gummilisten utstyrt med hull (13) som tillater en liten luftgjennomstrømning for å utligne trykkforskjellen.

Likeledes finnes det på markedet et fryseskap hvor det i tillegg til håndtaket midt på dørens langside er anbragt en pedal ved dørens nederste hjørne. Denne pedalen sørger da for en lignende hjørneåpning som den som er nevnt ovenfor for kombinerte skap.

Begge disse kjente løsninger har imidlertid sine ulemper.

Hullet med luftgjennomstrømning avhjelper således bare det ene problemet, nemlig undertrykket som oppstår, men hjelper ikke til å frigjør en eventuell magnetlist på lempelig måte. Dessuten vil hullet kunne tilstoppes av frosset kondensvann eller andre forurensninger. Rent prinsipielt er det heller ingen god løsning å ha en åpning mellom den kalde og den varme sonen. Gummilisten svekkes også av hullet.

Løsningen med pedalen er først og fremst en dyr løsning. Arrange-mentet gir dessuten øket lagerhold, flere bevegelige deler, og repre-senterer en unødig komplikasjon.

En anordning i henhold til foreliggende oppfinnelse er derimot svært rimelig og enkel. Den krever minimalt eller intet av øket lagerhold. Den kan også lett tas i bruk på allerede fremstilte skap og gir ingen uheldige virkninger.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny, enkel, praktisk og rimelig anordning som reduserer den åpningskraft som skal til for å åpne en dør eller et lokk til en tett beholder, og hvor en ettergivende list, eventuelt en magnetlist, benyttes for å oppnå tett lukning.

Dette oppnås ved en anordning som beskrevet i de nedenfor frem-satte patentkrav.

For å gi en klarere forståelse av oppfinnelsen, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av endel utførelseseksempler samt til de ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 viser et utsnitt av en dør eller et lokk utstyrt med gummilist,

figurene 2 og 3 viser en detalj fra en dør med gummilist i lukket, henholdsvis åpen tilstand,

figurene 4 og 5 viser en detalj fra en dør med en magnetlist i lukket, henholdsvis delvis åpnet tilstand,

figur 6 viser detaljtverrsnitt av en dør med en gummilist utstyrt med en utvendig eller innvendig anbrakt avstivning,

figur 7 viser den samme utførelsen som i fig. 6, men her i side-riss.

figur 8 viser en praktisk utførelse av en profilert magnetlist forsynt med et utvendig avstivningsorgan, og

figur 9 viser et slikt avstivningsorgan sett fra to ulike sider.

I figuren 1 er 1 et utsnitt av hjørnet til en dør eller et lokk sett innenfra og forsynt med en ettergivende gummilist 2 for tetnings-formål. Listen kan eventuelt være festet til kabinettets åpning i steden for til døren, uten at dette forandrer idéen ved oppfinnelsen.

Prinsippet ved foreliggende oppfinnelse er nå i sin mest gene-relle form at listen 2 ikké' har en homogen stivhet. For å vise to vesensforskjellige varianter vises til-figurens skraverte felter A, B, C og D. Hvis listens stivhet varierer langs listens lengderetning, vil felt A kunne ha en forskjellig stivhet fra felt B. Hvis derimot listens stivhet varierer på tvers av listen, vil feltet C kunne ha en annen stivhet enn feltet D. Men også innenfor disse to varianter finnes flere modifikasjoner. Overgangen mellom to ulike stivhetsgrader kan skje plutselig eller gradvis. Feltene kan være lange eller korte, de kan gjentas langsetter listen, eller en sone med avvikende stivhet kan bare finnes på ett sted langs hele listens lengde. Når stivheten varierer på tvers av listen, kan således listen være lik i hele sin lengde med en stiv og en myk sidekant. Alle skiftninger i stivhets-grad er for så vidt innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse, og vil i hvert fall delvis gi den ønskede effekt.

Når man ser på hvordan man skal kunne oppnå ulik stivhet på forskjellige partier langs listen, foreligger også mange ulike løs-ninger. Materialet kan utskiftes, materialet kan være det samme, men dets tetthet eller utforming kan føre til ulik stivhet. For en hul . profil kan f.eks. veggene ha ulik tykkelse. Og man kan også oppnå en. forandring av den effektive stivhet ved hjelp av et hjelpeorgan som monteres inntil eller endog inne i listen og avstiver denne.

Hvis listen er benyttet på et fryseskap, kan f.eks. den ønskede effekt fås ved å fremstille listen av et materiale med utpreget stor forskjell på stivheten i kald og varm tilstand. Når stengselet er lukket, vil da automatisk den side av listen som vender inn mot skapets kalde innside bli mye stivere enn den relativt varme ytterside av listen. Dette vil kunne være nok til å oppnå den ønskede effekt; - lettere åpning av stengselet.

Noen av disse utførelser vil nedenfor bli omtalt under beskri-velsen av figurene. Samtidig vil virkningen av utstyret bli forklart.

I fig. 2 er 1 et lokk eller en dør, 3 er kanten av et skap eller et kabinett som lokket skal avstenge, 2 er en mellomliggende, ettergivende list, som er festet til døren 1 (eller eventuelt dørkarmen 3) og som skal tette mot kabinettkanten 3, og 4 er en låsemekanisme. I fig. 2 er døren 1 vist i lukket og låst stilling. Listen 2 er da noe sammenpresset så det fås fullstendig tetning. I dette eksempel tenkes at listen 2 i det viste snitt, og eventuelt flere steder langs listen, har et relativt stivt parti, mens de øvrige deler av listen både er mykere og har større tykkelse. Låsemekanismen og listen bør da for-trinnsvis være justert slik at man oppnår en viss grad av sammenpresning også av de(n) stiveste delen(e) av listen. Samtidig anses det altså som fordelaktig ved denne utførelsen at listen 2 er tykkere ved de(t) myke område(r) utenfor det viste snitt.

Når en dør utstyrt med en slik list skal åpnes, vil den stiveste del av listen 2 bevege seg omtrent samtidig med dørplaten 1. Derfor vil dette partiet begynne å bevege seg bort fra dørkarmen 3 så snart døren 1 begynner å bevege seg, som vist i fig. 3, mens den mykere og tykkere del av listen opprettholder kontakt lenger. Dermed slippes luft inn i kabinettet gjennom åpningen 5, og det oppstår ingen sugende trykkforskjell. Den stivere sone i snittet kan være svært kort sett langs listen.

I figur 4 er det vist en annen utførelse, hvor det er benyttet en magnetlist. Listen 2 er her forsynt med ett eller flere innstøpte magnetiske elementer 6. Listen er som før beskrevet festet til døren eller lokket 1, og hvis dørkarmen 3 er av magnetiserbart materiale, vil magnetlisten selv sørge for forsegling, idet magnetelementet(ene) trekker seg inn mot dørkarmen. Her tenkes at listen 2 har en relativt myk sidekant 2b og en relativt stiv sidekant 2a. Ved denne utførelse er det ikke påkrevet med noen låsemekanisme.

I figur 5 er det vist hvordan denne utførelse vil oppføre seg når døren åpnes. Fordi sidekanten 2a er stivere enn sidekant 2b, vil kraften som søker å fjerne magnetelementet 6 fra dørkarmen 3 til å begynne med nesten utelukkende virke langs denne sidekant (2a). Magnetlisten vil derfor løsrives først fra denne kanten. Den motsatte sidekant av magnetlisten vil fortsatt trekkes mot dørkarmen fordi sidekanten 2b er myk, men når denne myke sidekanten har strukket seg litt til, vil magnetlisten bli revet løs i hele sin bredde.

Etter at listen er frigjort, vil den innta sin naturlige hviletilstand som godt kan være jevntykk som antydet med stiplede linjer i fig. 5.

Kraften som kreves for å rive løs magnetlisten, vil på denne måten kunne reduseres betydelig. Det må også nevnes at når magnetlisten er løsnet ved ett punkt langs sin lengde, så vil man få en forplantning langs listens lengderetning av denne fraskillelsespro-sessen som gir en betraktelig reduksjon av nødvendig kraft.

I figur 6 er det vist en utførelse hvor det er tatt i bruk et ekstra hjelpeorgan for å avstive en del av listen 2. De samme hen-visningstall som er benyttet ovenfor, er brukt også her i den utstrek-ning det er mulig. Listen 2 er her utført med to symmetrisk anbragte spor 7 og 8. Dessuten er det rundt listen anbragt et avstivende hjelpeorgan 9 av relativt stivt materiale. Dette hjelpeorganet 9 er forsynt med en vinkelformet kant 10 som er formet så den passer inn'i sporene 7 og 8 på listen, når listen er noe sammenpresset. Når døren åpnes, vil derfor denne relativt stive klipsen 9 hindre det parti av listen hvor den er anbragt, i å utvide seg slik som resten av listen vil gjøre. Dette er vist på fig. 7, hvor klipsen 9 ved sitt inngrep i listen 2<*>s spor 7, hindrer listen lokalt fra å utvide seg, slik den søker å gjøre når låseanordningen 4 åpnes. Derved vil, som forklart tidligere, trykket inne i og utenfor boksen bli utlignet så snart døren begynner å åpne seg. Listen frigjøres først ved innbuktningen 10.

Listen vist på fig. 6 og 7 kan eventuelt være forsynt med innvendig magnet. I så fall blir låseanordningen overflødig. I en slik utfør-else er det heller ikke nødvendig at klipsen fastholder listen i en noe sammenpresset stilling. Det er tilstrekkelig at klipsen hindrer at listen utvider seg nevneverdig fra sin normale, ikke-påkjente tilstand. Klipsen kan altså da være tilpasset listens hviletilstand.

På fig. 6 er det også ved stiplede linjer antydet at det i stedet for en utvendig anbragt klips 9 kan benyttes en innvendig anbragt avstivning 11. Hensikten er bare at listen hindres i å utvide seg lokalt.

I figur 8 er det vist et eksempel på hvordan en anordning i

henhold til foreliggende oppfinnelse ved enkle midler kan brukes i forbindelse med en magnetisk og profilert tetningslist av det slaget som ofte brukes i forbindelse med tetning av kjøle- og fryseskap.

Døren 1 er fremstilt av en bøyd metallplate og likeledes sargen eller dørkarmen 3.

Listen 2 er en relativt komplisert profil. Den omfatter en ekspansjonsbelg 13, en magnetlist 14, en festekant 15 og en smuss-

belg 16. Listen festes til dørkonstruksjonen ved hjelp av plateskrue:

17. Smussbelgen 16 vil i normal tilstand søke å innta den stilling som er vist ved den stiplede linjen på figur 8. Nå anbringes en klips 19 sammen med listen slik at smussbelgen tvinges til å innta en ny og nedklemt stilling som vist ved heltrukne linjer 18 på figuren. Denne fastholdelsen av listen blir derfor ensidig og ikke tosidig som

i forrige eksempel. Man kan si at klipsen virker til å avstive den ene sidekanten av profillisten, slik at denne hindres fra å utvide seg slik som den ville ha gjort i fri tilstand. Dette vil da lokalt meddele listen en usymmetrisk stivhet. Når skapdøren åpnes, vil dette både bevirke at magnetlisten bendes lett løst fra sin magnetiske binding til sargen og at luftpassasje oppstår før det innvendige lufttrykk er sunket nevneverdig. Listen kan være festet kontinuerli eller punktvis til døren eller dørkarmen. I det siste tilfellet kan det være praktisk å feste den avstivende klips til et festepunkt som også funksjonerer som festepunkt for listen og som dessuten befinner seg nær stengselets håndtak, av grunner som forklart ovenfor.

På fig. 9 er det vist hvor enkel en slik klips kan være. Figur 9a viser klipsen sett fra siden, mens fig. 9b viser klipsen sett ovenfra. Klipsen kan med fordel utføres i et tynt og litt fleksibelt plast-materiale. Formen er ikke avgjørende, men kan bestemmes etter om-givelsenes utforming. Hullet i klipsen er for skruemontasje, og kan selvsagt sløyfes hvis andre festemetoder benyttes.

De beskrevne utførelser er bare ment som eksempler. Mange andr varianter og utførelser kan tenkes benyttet uten å komme utenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Således kan avstivningen f.eks. foretas av en tynn tape som legges rundt listen lokalt, og dersom de myke partier av listen også ønskes å ha en større tykkelse enn listens stive partier, kan de myke partier oppskummes. Likeledes kan det avstivende hjelpeorgan være en flik på selve dørkonstruksjonen slik at montasje av en ekstra klips også unngås. Alle varianter som er nevnt i de nedenstående krav er således dekket av foreliggende oppfinnelse.

Claims (4)

1. Sirkulær ovn for smelte-elektrolytisk fremstilling av aluminium i henhold til norsk patent nr. 105 639, karakterisert ved at den ringformede anode (1) er gjennomskåret av en eller flere radielle spalter hvis nedre del er dekket av lokk (5), således at det dannes kanaler (2) som forbinder den gasskanal (10) som på kjent

vis omgir anoden ved badoverflaten med gassrommet (11, 21) i den ringformede anodes sentrale hulrom.

2. Ovn som i påstand 1, karakterisert ved at lokkene (5) over gasskana-lene (2) samt spalteveggene over lokkene er kjølet ved hjelp av luft som føres over og langs kanalene i retning mot ovnens sentrum.

3. Ovn som i påstand 1, karakteri- sert ved at lokkene over kanalene (2) samt spalteveggene over lokkene er utstyrt med utvendige kjøleribber (6, 6a).

4. Ovn som i påstand 1, karakterisert ved at lokkene (5) over kanalene (2) er utstyrt med en eller flere åpninger hvorigjennom aluminiumoksyd tilføres badet under kanalene.