NO141603B - Innretning til lagvis vikling av en streng paa en trommel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning til lagvis vikling av en streng på en trommel med flenser under anvendelse av et streng-føringsorgan som forskyves ved hjelp av en styreaksel som drives med et omdreiningstall proporsjonalt med rommelens og er forsynt med kryssgjenger. Ved uttrykket "streng" skal i den foreliggende forbindelse forstås alle former for langstrakte, bøyelige organer, altså f.eks. tau, elektriske kabler, fleksible slanger e.l.

Slike strenger blir regelmessig viklet på tromler, f.eks. vinsjtromler, forrådstromler, linetromler eller strammeruller. Oppfinnelsen finner f.eks. anvendelse ved trekkvinsjer, løfte-vinsjer, forhalingsvinsjer, borevinsjer og videre ved oseanografiske vinsjer, men kan også finne anvendelse ved bøyelige slanger som tjener til å forsyne oljeborebrønner til sjøs med et trykkmedium,

og videre for fjernsyn-koaksialkabler for undervannsfjernsyn-kameraer, eller for verktøy-forsyningsslanger som anvendes ved grunnarbeider og går ut fra en hydraulisk eller pneumatisk sentral, for bare å nevne endel eksempler.

En innretning av den innledningsvis angitte art er kjent fra DE-PS 522 439. Denne kjente innretning har en reversjonsgjenge-spindel som tjener til å meddele en føringsrulle (for strengen som skal vikles opp) en jevn, rettlinjet frem- og tilbakegående bevegelse, dvs. at strengen på vanlig måte blir viklet skruelinje-formet på trommelen. En slik form for påvikling er imidlertid uskikket for lengre strenger, f.eks. ved havforskning, da allerede annet lag som følge av den uregelmessige kryssing med første lag ikke blir helt regelmessig og viklingsbildet derfor forverrer seg fra lag til lag, så vindingene i på hinannen følgende lag stadig mer søker å presse seg inn i mellomrommene mellom vindingene i direkte underliggende lag. Dette kan føre til klemvirkninger og fastkilinger som er uheldige for strengenes holdbarhet.

Særlig for arbeider i sjøen anvender man nemlig strenger av meget stor lengde, f.eks. 1000 m, som derfor er meget kostbare og verdifulle. Hvis der - ved lave hastigheter - bare virker små krefter på strengen, eller hvis den skal sikre en funksjon uten sær-lige problemer, kan man til nød vikle strengen på en trommel uten å treffe særskilte forholdsregler og får stadig en brukbar virkemåte, altså en tilfredsstillende funksjon. Ved større krefter, dvs. når strengen f.eks. anvendes til å løfte eller forhale noe eller under vikleoperasjoner skal bære et verktøy i tillegg til sin egen vekt, får vindingene i suksessive lag derimot tendens til å presse seg inn i de mellomrom som foreligger mellom vindingene i de direkte underliggende lag. Dette fører til klemvirkninger, fastkilinger og kryssinger som kan være irreversible, og som kan gjøre det nød-vendig å skille de skadede avsnitt med skjærebrenner, eller som i det minste kan føre til en forringelse av strengen på lengre sikt som følge av suksessive kryssinger. Denne fare foreligger også ved strenger som bare er utsatt for små krefter, men hvor høye an-skaffelseskostnader gjør en perfekt påvikling nødvendig. Dette gjelder særlig for oppvikling av koaksialkabler for undervanns-fjernsynkameraer.

Videre er der fra DE-AS 1 210 650 kjent en viklemaskin hvor et anslag for en metalltråd som skal vikles opp, blir skrittvis for-skjøvet ved hjelp av en bremse, en fjær eller et annet anslag, for i første viklingslag å skaffe en ortosyklisk vikling. En analog føring mangler imidlertid for de følgende lag, så disse stadig mer går over fra ortosyklisk form til skruelinjeform og man derfor får samme problemer som ved innretningen ifølge DE-PS 5 224 439.

Den foreliggende oppfinnelses oppgave sees derfor i å unngå ulempene ved de kjente innretninger,i det minste delvis, og særlig å sørge for en feilfri plasering av strengen på trommelen på den måte at de enkelte vindinger blir liggende ved siden av hverandre uten mellomrom, og det i alle viklingslagene.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved hjelp av de trekk som

er angitt i patentkrav 1. Hver vinding har altså et sirkelbueformet avsnitt som strekker seg over størstedelen av trommelens omkrets og er forbundet med nabovindingen ved et kort, skrått-løpende avsnitt. Til dette formål anvender man en diskontinuerlig fremmatning, og denne spesielle fremmatning blir på særlig enkel måte realisert ved at strengføringsorganet blir forskjøvet i samsvar med et lagret forløp.. Ved slutten av et lag går man enn videre med

særlig fordel frem slik at streng f øringsorganet ved påviklingen av siste vinding av et lag blir holdt ubevegelig under en ekstra omdreining, og at det så blir forskjøvet i retning bort fra den tilgrensende trommelflens. Til dette kan man hensiktsmessig gå frem på den måte at styreakselens omdreiningstall utgjør halvparten av trommelens. Herunder hviler hver vinding på den umiddelbart underliggende vinding.

Ved en annen gunstig utførelsesform kan man for å forhindre

at en vinding under påviklingen glir eller ruller på den underliggende vinding og sklir inn i den rille som dannes mellom denne vinding og nabovindingen, la vindingene i suksessive lag forbli i de riller som dannes av de umiddelbart underliggende lag. Til dette går man med fordel frem slik at avstanden mellom trommelens flenser er lik et ulike antall halve diametere av strengen, og at det sirkelbueformede avsnitt av randvindingen i første lag ved hjelp av et avstandsledd holdes i en avstand fra den tilgrensende trommelflens svarende til en halv strengdiameter, samtidig som <s>trengføringsprganet hver gang etter påviklingen av det sirkelbueformede avsnitt av siste vinding av et lag blir forskjøvet et halvt skritt.

I den forbindelse kan man fortrinnsvis gå frem slik at anslagsleddet ligger mellom første vinding <p>g den tilgrensende trommelflens. Det avsnitt av strengen som var viklet direkte på trommelen, danner et første lag av vindinger som ligger ved siden av hverandre uten mellomrom på hele strekningen mellom anslagsleddet og den annen trommelflens. Vindingane i annet lag legger seg i de riller som dannes enten mellom vindingene i første lag, eller mellom første vinding og den tilgrensende trommelflens og så videre på tilsvarende måte.

Ved påviklingen av siste vinding i hvert lag forblir streng-føringsorganet ubevegelig bare under størstedelen av en eneste trommelomdreining og forskyver seg så et halvt skritt i retning bort fra den trommelflens som grenser til den siste vinding. Hvis strengføringsorganet styres via en servostyring ved hjelp av et føleorgan som føler en føringsbane som på forhånd er innarbeidet eller på annen måte lagret på en styreaksel, kan styreakselen dreie seg med samme omdreiningstall som kabeltrommelen. I andre tilfeller vil iran i hvert fall velge styreakselens omdreiningstall slik at det er proporsjonalt med trommelens<,,

Ytterligere .enkeltheter ved oppfinnelsen vil fremgå av et utførelseseksempel som er vist på tegningen og vil bli beskrevet i det følgende: Fig. 1 er et grunnriss av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et tilsvarende oppriss sett fra pilen II på fig. 1. '

Fig. 3 viser tverrsnitt etter linjen III-III på fig. 2.

Fig. 4 viser lengdesnitt etter linjen IV-IV på fig. 3.

Fig. 5 viser utfoldet i plan overflaten av en sylinder som er forsynt med føringssporet for føleren som styrer strengføringsorganet.

Fig. 6 og 7 er riss svarende til figurene henholdsvis 2 og

3, av en annen utførelsesform.

Fig. 8 er et grunnriss'som viser en streng under påvikling på et apparat ifølge en tredje utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 9 viser snitt etter linjen IX-IX på fig. 8 med strengen fjernet. Fig. 10 viser i avbrutt oppriss og større målestokk førings-veien for føleren til styring av strengføringsorganet.

Fig. 11 viser snitt etter linjen XI-XI på fig. 10, og

fig. 12 viser i avbrutt lengdesnitt og større målestokk snitt etter linjen XII-XII på fig. 9 og anskueliggjør hvorledes endel lag av vindinger vikles opp.

På fig. 1-3 ses en streng, f.eks. en kabel 1, under påvikling på en trommel 2 som er forsynt med to flenser 3, 4 og dreies i retningen for pilen 5 av en ikke vist drivanordning. På kjent måte går enden av strengen 1 gjennom en åpning 6 (fig. 3) i flensen 3 og er festet til dennes utside ved A (fig. 1).

Strengen kommer derved skjevt inn på trommelen: Strengen

er krummet ved D og følger med berøring innsiden av flensen 3, slik at påviklingen av første vinding 7 skjer langs flensen under litt mindre enn en omdreining mellom punktet D og et punkt E som ligger rett innenfor åpningen 6. Det skjeve parti B D av strengen 1 (hvor B er det punkt hvor strengens akse går ut av åpningen 6) blir således etterfulgt av et sirkelbueformet parti D E av første vinding 7, og dette parti forløper i et plan parallelt med flensene og loddrett på trommelens rotasjonsakse. I punktet E blir strengen avbøyet sidelengs mot venstre på fig. 1 et skritt lik dens diameter, til punktet F og deretter lagt langs partiet D E av første vinding 7 til punktet E<1>, hvor den påny avbøyes et skritt lik dens diameter, til F' osv.

Strekningen E F følger meget nøye strekningen B D, og gapet mellom partiene B D og E F er så lite at man i praksis kan se bort fra det. Første vinding 7 omfatter det sirkelformede parti D E, som strekker seg over hovedparten av omkretsen, og som ved det korte avbøyde parti E F slutter seg til annen vinding 8.

Denne har i sin tur det sirkelformede parti F E' som strekker seg over størsteparten av omkretsen, og som så igjen slutter seg til følgende vinding ved det korte avbøyede parti E<1> F'. Hver av vindingene som følger etter den første, får således, et sirkelbueformet parti som følger det sirkelbueformede parti av foregående vinding, og et avbøyet parti som følger det avbøyede parti av den foregående. Der foreligger således mellom vindingene ikke noe gap hvor vindingene i det overliggende lag vil kunne klemme seg inn. Disse risikerer ikke lenger å klemme seg fast i det meget lille mellomrom som foreligger f.eks. mellom B D og E F.

Det avbøyede parti av nest siste vinding 9 av første lag ender i punktet F" ved flensen 4, og siste vinding 10 følger denne flens 4 langs hele omkretsen. Denne siste vinding 10 har et sirkelbueformet parti etterfulgt av et radialt avbøyet parti som ender ovenfor punktet F". Mens trommelen fortsetter å rotere, påbegynner strengens første vinding 11 av annet lag, som igjen omfatter et sirkelbueformet parti som følger flensen 4, og et parti G H som er avbøyet sidelengs et skritt lik strengens diameter, men denne gang mot høyre på fig. 1. Denne første vinding 11 etterfølges av en annen vinding 12, som omfatter et sirkelbueformet parti H G' parallelt med flensen 4, og et avbøyet parti G' H' osv., slik at alle vindingene i annet lag følger hverandre likedan som vindingene i det første.

Påviklingen av annet lag skrider frem ut til flensen 3,

hvor det vendingsforløp som ble beskrevet ovenfor med hensyn til strengens ankomst ved flensen 4, gjentar seg. Strengen starter

og fortsetter påviklingen av et tredje lag i retning mot flensen

4 etc. Man kan dermed vikle så mange lag det skal være, uten at der mellom vindingene forekommer noe mellomrom hvor overliggende vindinger vil kunne kile seg fast.

Den ovenfor beskrevne påvikling gjennomføres med den innretning som er vist på fig. 1-5, og som vesentlig omfatter et strengføringsorgan 13 og innretninger til å forskyve dette skritt for skritt langs trommelen 2 synkront med dennes rotasjon. Strengføringsorganet 13 utgjøres av et par ruller 14, 15 som er lagret med vertikal akse på en vogn 16 forsynt med et lager 17

som kan gli langs en sylindrisk aksel 18 parallelt med trommelen

2, samt en mutter 19 i inngrep med en gjengespindel 20 som strekker seg parallelt med akselen 18 og trommelen 2. Avstanden mellom rullene 14, 15 er lik diameteren av strengen 1, og vognen 16 bærer dessuten i høyde med undersiden av disse vertikale ruller en horisontal rulle 21.

Den sylindriske aksel 18 drives via en kjedetransmisjon 22 med halv viklehastighet i forhold til trommelen 2. I omkretsen av sylinderen 18 er der skåret en rille 23, hvori der griper inn en føler 24 som vognen 16 er sammenkoblet med på en måte som vil bli beskrevet senere. Takket være at sylinderen 18 dreier seg halvparten så fort som trommelen 2, bestemmer rillen 23 det for-løp som strengen 1 må følge for å påvikles på den måte som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1. Til dette formål omfatter rillen som vist utfoldet på fig. 5, med utgangspunkt i punktet D hvor vindingen 7 begynner, et sirkelbuestykke D-^E-l som strekker seg over litt mindre enn en halv sirkel og svarer til stykket D E av første vinding, et avbøyet stykke E^ F. som svarer til det korte stykke E F av denne første vinding, et annet sirkelbuestykke F^E^ og et annet avbøyet stykke E^F'^ som tilsammen tilsvarer den annen vinding 8 osv.

Til punktet F" av nest siste vinding 9 av første lag svarer et punkt F"^ som danner enden av et siste mot venstre avbøyet stykke på fig. 5. Fra dette punkt F'^ går et rillestykke F"^^

som har en utstrekning litt mindre enn omkretsen av sylinderen 18, og som tilsvarer vindingene 10 og 11. Stykket G-^H.^ er avbøyet

mot høyre på figuren og tilsvarer stykket G H av vindingen 11, stykkene H^G^ og C^H^ tilsvarer tilsammen vinding 12 etc. Til siste vinding av annet lag og første vinding av tredje lag,som skal følge flensen 3, svarer et sirkelbueformet stykke av rillen med en utstrekning litt mindre enn omkretsen av den sylindriske aksel 18 og med endepunkt i E^.

I den viste utførelsesform utgjøres føleren 23 av lesehode-føleren hos en motordrevet stillingsleser 26. Nærmere bestemt er leseren 26 i dette tilfelle av hydraulisk type og styrer vognen 16 via en hydraulisk motor 27 og skruespindelen 20. Den hydrauliske leser 26 er av en velkjent type som jevnlig anvendes for re-produserende anordninger ved verktøymaskiner, og det finnes derfor unødvendig å beskrive den i detalj. Leseren 26 med lesehodet 25 bæres av vognen 16. Leseren virker på en ikke vist fordeler som styrer tilførselen av hydraulisk energi til motoren

27 ved hjelp av en ikke vist pumpe. Motoren 27 driver spindelen

20 via en kjededrift 28. Mutteren 19 fastholdes mot rotasjon i vognen 16, slik at dreiningen av spindelen 20 bevirker forskyvning av vognen parallelt med spindelen og trommelen.

Når føleren 24 gjennomløper et sirkelbueformet stykke,

f.eks. D.^ E1 eller H1 G' av rillen 23, holder leserhodet 25 den ikke viste fordeler som styrer matningen av motoren 27,lukket. Vognen 16 står dermed stille, så strengen 1 vikler seg på trommelen 2 i et sirkelbueformet vindingsstykke, f.eks. D E eller HG<*.>

Når føleren 24 gjennomløper et avbøyet stykke som E. eller G^ H^, styrer leseren 26 den ikke viste fordeler til matning av motoren 27 på en slik måte at denne dreier seg i den retning, med den hastighet og i den tid som kreves for å forskyve vognen 16 et skritt svarende til et avbøyet vindingsstykke som E F eller G H. Under vognens stillstandstidsrom, altså mens leseren 26 holder fordeleren lukket, fyller den ikke viste pumpe: et hydraulisk forråd, som heller ikke er vist. Dette avgir så det hydrauliske fluidum det inneholder, under vognens aktive tidsrom, altså hver gang vognen går et skritt frem.

Fig. 6 og 7, hvor de elementer som har samme funksjon som

på de foregående figurer, har de samme henvisningsbetegnelser, viser en utførelsesform som skiller seg fra den foregående bare ved anordningen til å styre bevegelsen av vognen 16. Skruespindelen 20 og mutteren 19 er her erstattet med en glideskinne 20a som vognen glir langs med et lager 19a, samt en dobbeltvirkende jekk 27a direkte matet av den ikke viste fordeler som styres av leseren 26. Den hydrauliske motor 27 er sløyfet. Anordningen virker på

den allerede beskrevne måte, idet leseren 26 med hodet 25 styrer den skrittvise bevegelse av vognen 16 via jekken 27a istedenfor via motoren 27 og skruespindelen 20.

I utførelsesformen på fig. 8-12 er de deler som har samme funksjoner som på de foregående figurer, forsynt med de samme henvisningstall med tillegg av 100.

På fig. 8 ses strengen 101 under påvikling på trommelen 102, som er forsynt med to flenser 103 og 104 og drives med ikke viste midler. Som på de tidligere figurer går strengen 101 gjennom åpningen 106 i flensen 103. Den er festet på dennes ytterside ved A, går skjevt inn på trommelen 102, krummer seg ved D og vikler seg på trommelen i den første vinding 107 under litt mindre enn en omdreining. Istedenfor å legges like inntil flensen 103 blir den første vinding 107 imidlertid her viklet langs en kile 30.

Som det fremgår av fig. 8, 9 og 12, har kilen 30 en tykkelse e lik halve diameteren av strengen 101 og en høyde h som ligger mellom 65 og 75% av denne diameter, samt har form av en ring som er slisset ved 31 og sitter fast på trommelen og i anlegg mot flensen 103. Flankene av slissen 31 er skråttskåret ved 32 og 33 fra randen av åpningen 106 for å støtte stykket B D av strengen 101 (hvor B er det punkt hvor strengens akse passerer åpningen 106) .

Som tidligere skjer påviklingen av første vinding 107 således under litt mindre enn en omdreining mellom punktet D og et punkt E rett innenfor åpningen 106. Stykket B D av strengen 101 etterfølges altså av et sirkelbueformet stykke D E av første vinding 107, beliggende i et plan som er parallelt med flensene og loddrett på trommelens rotasjonsakse. I punktet E blir strengen avbøyet sidelengs til F i retning mot venstre på fig. 5 et stykke lik dens diameter, og deretter lagt langs stykket D E av første vinding 107 frem til E', hvor den påny avbøyes et stykke lik dens diameter til F' osv.

Lengden L av trommelen 102 mellom flensene 10 3 og 104 er

lik et ulike antall halvdiametere (i det viste eksempel 61 halvdiametere, altså 30^ diameter), så det sirkelbueformede stykke F"E"' av siste (tredevte) vinding 110 av første lag legger seg langs flensen 104, samtidig som alle vindingene i dette første lag ligger tett i tett. Fra punktet E"', dvs. enden av det sirkelbueformede parti av siste vinding 110, beskriver strengen mens trommelen fortsetter å rotere, et veistykke E"' G som er avbøyet sidelengs et halvt skritt (altså en halv strengdiameter) og forløper over det avbøyede stykke E" F" av nest siste vinding 109, og danner deretter det sirkelbueformede stykke G H av første vinding 111 av annet lag, som legger seg inn i det sirkelbueformede spor 34 som dannes mellom de sirkelbueformede partier av vindingene 109 og 110 av første lag. Strengen danner så partiet HG', som er avbøyet et skritt mot høyre, legger seg deretter i et spor dannet mellom de underliggende sirkelbueformede partier av vindingene i første lag, osv.

Påviklingen av annet lag fortsetter frem til flensen 103, hvor det sirkelbueformede stykke av siste vinding av annet lag legger seg i det spor 35 som dannes mellom flensen og vindingen 107 (fig. 12), altså over kilen 30, hvoretter det vendingsforløp som ble beskrevet ovenfor i forbindelse med strengens ankomst til flensen 104, gjentar seg, idet strengen først beskriver et stykke som er avbøyet et halvt skritt mot venstre, og så fortsetter påviklingen av et tredje lag frem til flensen 104, osv. Man kan dermed vikle så mange vindingslag som behøves, uten at der mellom suksessive vindinger finnes noe som helst mellomrom hvor de overliggende vindinger kan komme i fare for å kile seg fast, og uten at de vindinger som vikles, kommer i fare for å falle utenfor sporene, eksempelvis 34 og 35.

Den her beskrevne vikleoperasjon gjennomføres ved hjelp av en anordning som er vist på fig. 8, 10 og 11, og som skiller seg fra den som er beskrevet i forbindelse med de foregående figurer, bare med hensyn til formen av rillen 103 og til oversetnings-forholdet for kjedetransmisjonen 122, idet dette forhold her er 1:1, så den sylindriske aksel 118 dreier seg med samme omdreiningstall som trommelen 102. Det skal bare minnes om at påviklingen av strengen 101 på trommelen 102 styres av strengføringsorganet 113 som bæres av vognen 116, som igjen kan gli parallelt med aksen for trommelen 102, og hvis stilling bestemmes av en føler, som griper inn i rillen 123 i den sylindriske aksel 118.

Rillen 123 bestemmer igjen den vei strengen 101 må beskrive for å realisere den vikleoperasjon som er beskrevet ovenfor og anskueliggjort på fig. 8 og 12. I dette øyemed omfatter rillen 123 som vist på fig. 10 og 11, for å realisere påviklingen fra punktet D (fig. 8), dvs. utgangspunktet for første vinding 107,

et sirkelbueformet parti D^E^ som har en utstrekning litt mindre enn omkretsen av akselen 118 og tilsvarer stykket DE av første vinding, et stykke E^F^ som er avbøyet et skritt mot venstre og tilsvarer det korte stykke E F av denne første vinding, et annet sirkelbueformet stykke F^ E'^ og et annet avbøyet stykke E'j. F'. ^, som tilsammen tilsvarer annen vinding 108, osv.

Til punktet F" av nest siste vinding 109 av første lag svarer et punkt F"^ som danner enden av et siste mot venstre avbøyet stykke E"^'^ på fig. 10. Fra dette punkt F'^ går et siste rillestykke F"^E"'^ som strekker seg over litt mindre enn omkretsen av den sylindriske aksel 118 og tilsvarer det sirkelbueformede parti F" E" • av siste vinding 110. Stykket E"'.^ er avbøyet et halvt skritt mot høyre på figuren og tilsvarer stykket E"'G av vinding 110, stykkene G^ og H^G'^ (avbøyet et skritt mot høyre) tilsvarer henholdsvis det sirkelbueformede stykke G H og det avbøyede stykke HG' av vinding 112, osv. Det siste mot høyre avbøyede stykke L'-^K^ slutter et halvt skritt til høyre for punktet D^ og etterfølges av et sirkelbueformet stykke

som tilsvarer det sirkelbueformede parti av siste vinding av annet lag. Fra punktet L 1 går et stykke L. D^ som er avbøyet et halvt skritt mot venstre og tilsvarer det avbøyede stykke av siste vinding av annet lag. Dette avbøyede stykke L.. D^ fortsettes av det sirkelbueformede stykke D^ som bevirker påvikling av det sirkelbueformede stykke av første vinding av tredje lag, hvorved påviklingssyklusen begynner påny.

I tilfellet av at strengens diameter ikke er absolutt konstant over hele lengden, blir den diameter som skal bestemme avstanden mellom flensene og viklingsskrittet, selvsagt strengens maksimale diameter. I såfall vil der kunne inntre glidninger av vindingene i første lag så der mellom enkelte av dem kunne dannes mellomrom hvor vindingene i annet lag kunne kile seg fast, etc. For å unngå denne risiko blir trommelen 102 fordelaktig forsynt med sirkelbueformede føringer som er avbrutt av de soner hvor vindingene avbøyes, og ligger i avstander på ett skritt (lik strengens maksimale diameter), og mellom hvilke de sirkebue-formede stykker av annet lag legger seg. I den viste utførelses-form (fig. 12) utgjøres disse føringer av rundtjernstykker 36 som er bøyet til sirkelbuer og sveiset på trommelen 102.

De beskrevne utførelsesformer utgjør eksempler og vil

kunne modifiseres, særlig ved erstatning med ekvivalent teknikk. Spesielt vil vognens bevegelse kunne oppnås på andre måter enn med skruespindel eller jekk, f.eks. med en skritt-motor. Den hydrauliske leser vil kunne erstattes med en leser av annen type, f.eks. magnetisk eller fotoelektrisk. Den rille eller føringsvei som er utformet eller opptrukket på en roterende sylinder, vil kunne erstattes med et programmeringsapparat av annen type. I tilfellet av en liten vinsj og en streng som bare utsettes for liten kraft under påviklingen på trommelen, vil vognens bevegelse kunne styres direkte av en kam, f.eks. ved hjelp av rillen 23, idet føleren 24 tar med seg vognen direkte under gjennomløpet av rillen 23. Istedenfor å sette inn anslagsorganet på fig. 8-12 mellom første vinding og den tilstøtende flens vil man kunne anbringe det mellom siste vinding av første

lag og den annen flens. I såfall vil anslagsorganet kunne være en ringformet kile uten sliss. Videre vil anslagsorganet kunne utformes i ett med den tilstøtende flens.

Claims (8)

1. Innretning til lagvis vikling av en streng på en trommel med flenser under anvendelse av et strengføringsorgan som forskyves ved hjelp av en styreaksel som drives med et omdreiningstall proporsjonalt med trommelens og er forsynt med kryssgjenger, karakterisert ved at styreakselen (18, 118) for skrittvis forskyvning av strengføringsorganet (13, 113) langs den roterende trommel (2, 102) har en med kryssfor-bindelser utformet føringsnot (23, 123) som setter seg sammen av innbyrdes parallelle ringformede sporstykker (f.eks. F1 - E1', eller H1 - G1') som forløper i på styreakselens akse loddrette plan over lengden av styreakselen (18, 118),og korte,innbyrdes kryssende forbindelsesstykker (f.eks. E1 - F1),og som danner føring for en føler (24) på et lesehode (25) som inngår i streng-føringsorganet (13, 113) og styrer diskontinuerlig drift av strengføringsorganets (13, 113) drivanordning (20, 27a).

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lesehodet (25) styrer drivanordningens (20, 27a) motor (27, 127) hydraulisk, magnetisk eller fotoelektrisk.

3. Innretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der som drivanordning tjener en gjengespindel (20) som samvirker med en mutter (19) hos strengføringsorganet (13, 113).

4. Innretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at strengføringsorganets drivanordning inn-befatter en drivende jekk (27a) (fig. 6 og 7).

5. Innretning som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at styreakselens (18) omdreiningstall ut-gjør halvparten av trommelens (2).

6. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at avstanden (L) mellom trommelens (102) flenser (103, 104) utgjør et ulike antall halve diametre (n n = 3, 5, 7 ... ) av strengen (fig. 8 - 12), samtidig som det sirkelbueformede stykke av grensevindingen i første lag ved hjelp av et anslagsorgan (30) holdes i en avstand fra den tilgrensende trommelflens (103) svarende til en halvdel av strengens (101) diameter.

7. Innretning som angitt i krav 6, karakterisert ved at anslagsorganet er utformet som avbrutt (31) ring (30), og at avbruddsstedets (31)flanker (32, 33) er skrått avskåret.

8. Innretning som angitt i krav 6 og 7, karakterisert ved at styreakselens (118) omdreiningstall er lik trommelens (102).