NO141510B - Ettpunkts fortoeynings- og lastoverfoeringssystem for tankskip - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et ettpunkts fortøynings-

og lastoverføringssystem med et forankringssystem som i første rekke er beregnet på tankskip, og systemet omfatter en for-tøyningsbøye som er forankret til et fortøyningsfundament ved hjelp av et enkelt forankringssystem, hvorav en del er en stiv ledning som benyttes til lastoverføring og en del er en flek-

sibel forbindelse. I systemet inngår også innretninger som tillater bøyen å rotere i forhold til forankringsfundamentet.

Med den stadig økende størrelse på tankskip på 200.000

tonn til 300.000 tonn dødvekt og opptil 500.000 dødvekt har lasting og lossing av slike skip blitt stadig mer komplisert.

Disse skip er så dyptgående at naturlige havner ofte ikke kan

ta imot dem, og deres størrelse er slik at fortøyningskreftene blir meget store. I stedet for å bygge nye havner med meget store omkostninger har man foreslått å fortøye slike skip på

dypt vann og å overføre flytende last gjennom undervannsled-

ninger til land.

Når et skip er fortøyet til en enkel bøye på en slik

måte at det fritt kan svinge rundt bøyen, kalles systemet ettpunkts fortøyning. Skipet er fortøyet til bøyen ved hjelp av baugtrosser, og skipet roterer fritt 360° om bøyen, hvorved fortøyningskreftene reduseres. Det må sørges for at fluidum-

lasten overføres mellom skipet og undervannsledningen også

når skipet dreier. For å unngå gjensidig påvirkning mellom fortøyningssystemet og lastoverføringssystemet har tidligere ettpunktskonstruksjoner benyttet bøyen forankret ved hjelp av fire eller flere ankerkjettinger, og benyttet kostbare last-slanger under bøyen.

Eksempler på slike ettpunkts er beskrevet i U.S. patent

nr. 3.409.055 og U.S. patent nr. 3.380.091.

På grunn av oppbygningen av de kjente fortøynings- og lastoverføringssystemer er imidlertid de fortøyningspåkjen-ninger de kjente systemer kan oppta begrenset i forhold til systemenes størrelse, og formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et fortøynings- og lastoverføringsystem som i forhold til størrelsen kan oppta vesentlig større for-tøyningspåk jenninger , noe som særlig er oppnådd på grunn av at de fleste viktigste komponenter står koaksialt i forhold til hverandre.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og den vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser et foretrukket sammenbygget ettpunkts fortøynings- og lastoverføringssystem med et enkelt forankringsben. Fig. 2 er et snitt ved den øvre ende av fluidumlednings-delen av det enkle forankringsben. Fig. 3 er et sideriss av forbindelsen mellom fluidums-ledningsdelen av det enkle forankringsben og den øvre for-bindelseslenke til fortøyningsbøyen. Fig. 4 viser et alternativ ettpunkts fortøyningssystem med innebygget lastoverføringsutstyr og et enkelt fortøynings-ben. Fig. 5 er et snitt gjennom bunnen av den stive fluidums-ledningsdel av det enkle forankringsben.

På fig. 1 viser tallet 10 en stiv fluidumsledning, det vil si et rør som er i stand til å bære et skips fortøynings-belastning. Røret 10 er forbundet med et fortøyningsfundament 12 som er stivt forankret i havbunnen gjennom en fleksibel svingeinnretning 16, f.eks. et universalledd. Det bør bemerkes at leddet 16 forhindrer at røret 10 dreier seg i forhold til fundamentet 12, mens røret 10 fritt kan svinge i leddet under påvirkning av strøm, tidevann, fortøyningsbelastning osv. En nedsenket rørledning 18 fører lastfluidet til fundamentet 12

og inn i fundamentslanger 20 som overfører lastfluidet fra den nedsenkede rørledning 18 til svingeledd 2 1 ved foten av røret 10. Nær den øvre ende på røret 10 er det montert oppdrifts-kammer 2 2.-f or å hjelpe til å bære røret. En lastsvivelsammen-

setning 24 som består av en midtre lastbærende aksel 23, som er omgitt av et dreibart montert hus 19, er montert på toppen av røret 10. En ankerkjettingsvivel 34 er forbundet med et øye 35 på toppen av akselen 23 og ankerkjettingen 32 er forbundet med ankerkjet.tingssvivelen 34. Fortøyningsbøyen 2 8 er fast festet til den andre andre enden av ankerkjettingen 32. Anker-kjettingssvivelen 34 kunne selvfølgelig blitt plassert enten i bunnen av fortøyningsbøyen 28 eller på toppen av lastsvivelsammensetningen 24.

Svingbart montert på huset 19 på lastsvivelsammensetningen 24 ved svingepunktet 25 (fig. 2-4) er det tilbakehold-ende innretninger som omfatter en kjettingsprederarm 26 som strekker seg utover fra lastsvivelsammensetningen 24. Vanligvis vil endene av kjettingsprederarmen 2 6 være plassert på eller innenfor fortøyningsbøyens 28 omkrets og være forbundet med fortøyningsbøyen 28 ved hjelp av fleksible kjettinger eller kabler 30 med en på forhånd bestemt lengde, slik at de forblir slakke mens ankerkjettingen 32 strammes av fortøyningsbelast-ningen. Hensikten med sprederarmen og forbindelseskjettingene (som det er minst to av) er å la huset 19 på lastsvivelsammensetningen 24 rotere sammen med fortøyningsbøyen. Når et skip er fortøyet til fortøyningsbøyen 28 ved å feste en line fra skipet til kroken 29 på bøyen, kan skipet fritt dreie rundt bøyen, idet også bøyen dreier og følger skipets bevegelse. Bøyens dreiebevegelse overføres så gjennom kjedene 3 0 og sprederarmen 26 til huset 19 på lastsvivelsammensetningen 24.

Fluidumlast som sendes til skipet vil strømme opp gjennom røret 10, inn i lastsvivelsammensetningen 24 og inn i et rør-åk 36 som er koplet til lastsvivelsammensetningen 24 ved hjelp av to låstsvivelledd 37. Røråket 36 er koplet til en fleksibel fluidumsledning 38, f.eks. en gummislange, til transport av last mellom skipet og fortøyningssystemet. Om ønsket, behøver selvfølgelig ikke et røråk å bli benyttet, og separate lednings-innretninger fra skipet kan bli koplet direkte til svivelledd 37. Når separate slanger benyttes til å overføre last mellom svivel og bøye.

Et meget fordelaktig trekk ved oppfinnelsen på fig. 1

er at den fluidumledningsinnretning som forbinder lastsvivelsammensetningen og skipet er forbundet med lastsvivelsammenset-

ningen på et punkt mellom havoverflaten og havbunnen. Tidligere er fluidumledningen og svivlene blitt plassert enten ved over-flaten, hvor de er utsatt for å bli ødelagt av skip og bølger,

eller ved havbunnen, hvor de utsettes for avslipning. Denne faktor er særlig viktig når det gjelder fleksible ledningsinn-retninger, f.eks. gummi eller armert gummi, som er relativt dyrt.

På fig. 4 er det vist en variant av ettpunktsforankrings-systemet med ett forankringsben. I den øvre del av det enkle forankringsben er røråket 36 blitt erstattet med ledningsinn-retninger 4 0 som forbinder lastsvivelsammensetningen 2 4 med rørledningen 41 som er plassert i eller på fortøyningsbøyen 28.

En fluidumsledningsinnretning 43 er gjennom et svivelledd 42 forbundet med rørledningen 41 for transport av fluidumlast til eller fra skipet, idet ledningen 4 3 vanligvis flyter på havoverflaten.

På fig. 4 er det vist en annen utførelsesform for oppfinnelsen der den nedre ende av det enkle forankringsben viser en alternativ måte å forbinde røret 10 med fortøyningsfunda-

mentet 12. I dette tilfellet forbinder en ankerkjetting 50, som er i strekk, røret 10 med fortøyningsfundamentet 12, i stedet for et ledd som tillater vinkelbevegelse og motvirker dreining av røret 10. Fluidumsledninger 20 fra fluidumsledningen 18 er gjennom lastsvivelledd 37 koplet til røret 10. En kjettingsprederarm 26 strekker seg utover fra omdreiningspunktene 25

på røret 10. De ytre ender av sprederarmen 26 er koplet til fortøyningsfundamentet 12 ved hjelp av fleksible kjettinger eller kabler 30 med på forhånd bestemt lengde, slik at de for-

blir slakke når ankerkjettingen 50 strekkes av fortøyningsbe-lastningen. Dette arrangement har det samme formål som forbindelsen 16 på fig. 1, det vil si det tillater at røret 10 kan forandre vinkel i forhold til fortøyningsfundamentet 12, men motstår relativ dreiebevegelse av røret i forhold til fortøy-ningsfundamentet 12 på grunn av strekket i kjettingene 30.

Etter å ha beskrevet oppfinnelsen, hvorav forskjellige modifikasjoner og variasjoner vil være selvfølgelige for fag-

folk, vil de følgende krav klarlegges hva man mener oppfinnelsen består i.

Claims (8)

1. Ettpunkts fortøynings- og lastoverføringssystem for tankskip, omfattende et fortøyningsfundament (12) som er forankret til sjøbunnen, og en fortøyningsbøye (2 8) som kan oppta fortøyningsbelastningen liggende ved eller nær ved vann-flaten med anordninger (29) for direkte fortøyning av skipet til bøyen, karakterisert ved at et forankringsben som forbinder fortøyningsbøyen (28) med fundamentet (12) står aksialt i forhold til disse og er beregnet på å oppta fortøyningsbelastningen, hvilket forankringsben innbefatter et stivt lastførende rør (10) som med et ledd (16) er bevegelig forbundet med fundamentet og med en svivelutstyrt kjetting (32, 34) forbundet med bøyen (28), slik at bøyen holdes nede av kjettingen, og hvor en lastsvivel og slanger (24, 20) danner forbindelser til det stive rør (10) for overføring av last til og fra dette rør.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert v e d at det stive rør (10) er leddforbundet med fortøynings-fundamentet (12).

3. System som angitt i krav 1, karakterisert ved strammere (26, 30) som er forbundet med lastsviveien (24) og fortøyningsbøyen (28) , hvorved svivel og bøye roterer sammen.

4. System som angitt i krav 1, karakterisert v e d en aksel (23) som er stivt forbundet med toppen av det stive lastførende rør (10), og er omgitt av et dreibart hus (19), hvilken aksel og hus i kombinasjon danner lastsvivel-anordningen (24).

5. System som angitt i krav 1, karakterisert v e d at strammerne (26, 30) som står mellom lastsvivelen (24) og bøyen (28) omfatter minst en spredearm (26), som er svingbart festet til lastsvivelen og stikker ut fra denne, samt fleksible strammeanordninger (30) som forbinder endene av spredearmen (26) med bøyen, hvilke fleksible strammeanordninger (30) er av en på forhånd bestemt lengde som er slik avpasset i forhold til kjettingen med svivel (32, 34) at. lastsvivelen (2 4) kan rotere sammen med bøyen (28).

6. System som angitt i krav 1,karakterisert v e d at den fleksible forbindelse mellom det stive rør (10) og fundamentet (12) omfatter et universalledd (16) for fri svingebevegelse av det stive rør i forhold til fundamentet.

7. System som angitt i krav 4, karakterisert v e d en første ledning (36) som står i forbindelse méd en andre ledning (38) for overføring av last direkte mellom lastsvivelen og det fortøyde skip.

8. System som angitt i krav 4, karakterisert ved fleksible ledninger (40) for overføring av last mellom lastsvivelen og bøyen, og en andre ledning (43) for overføring av last mellom bøyen og det fortøyde skip.