NO141496B - Redskap for rydding. - Google Patents

Description

Olje for anvendelse ved gjenvinning av gummi fra gummi-avfall.

Foreliggende oppfinnelse angår en re-genereringsolj e som primært er egnet for regenerering av syntetisk eller naturlig gummi.

En gummiregenereringsolje ifølge oppfinnelsen omfatter (A) en blanding av alkylbenzener og (B) en blanding av alkylnaftalener, hvor oljen har et anilinpunkt på mindre enn 15° C. Denne regenereringsolje er først og fremst egnet for regenerering av naturlig eller syntetisk styrenbutadien-gummi eller en blanding derav.

Blandingens bestanddel A, dvs. en

blanding av alkylbenzener, har vanligvis et begynnelseskokepunkt på minst ca. 130° C. Det foretrekkes imidlertid at blandingen av alkylbenzener har et vidt kokeområde, f. eks. mellom 130° C og 300° C.

Egnede alkylbenzener er ethylbenzen, xylenene, isopropylbenzen, trimethylben-zenene, tertbutyl-benzen, 1,2,3,4-tetrame-thylbenzen og andre høyere mono- og po-ly-alkylerte benzener. En særlig vel egnet blanding av alkylbenzener er blitt funnet å være en blanding som har et begynnelseskokepunkt mellom 160° C og 165° C, et sluttkokepunkt mellom 270 og 275° C, 20 volpst. avdestillerende under kokning mellom 185 og 190° C, 50 volpst. mellom 205 og 215° C og 90 volpst. mellom 250 og 255° C. En slik blanding omfatter butyl- og høy-ere alkyl-benzener og tri- og tetra-methyl-og tri- og tetr a -høyere alkylbenzener. Det blandete anilinpunkt for en slik blanding er ca. 24° C.

Blandingen av alkylbenzener fremstilles fortrinnsvis ved ekstraksjon fra kerosen med flytende svoveldioxyd. I denne prosess behandles kerosen med det flytende svoveldioxyd f. eks. i et fyllt tårn. Svovel-dioxydet oppløser de aromatiske bestanddeler fra raffinatet som fjernes som topp-skikt. Bunnskiktet, dvs. ekstraktet, inne-holder den ønskede blanding av alkylbenzener som kan erholdes derav etter fjernelse av eventuelt oppløst S02, f. eks. ved avdampning. Alkylbenzener og blandinger av alkylbenzener kan også fremstilles ved de konvensjonelle metoder, dvs. ved om-setning av benzen med et alkyleringsmiddel som f. eks. et olefin eller alkylhaloge-nid i nærvær av en katalysator såsom fos-forsyre, svovelsyre, aluminiumtriklorid eller særlig flussyre eller bortrifluorid. Det ønskede alkylerte benzen eller -benzener kan erholdes ved destillasjon av reaksjons-blandingen, etter fraskillelse av eventuelt ureagert benzen og/eller alkyleringsmiddel som destillerer over først.

Blandingenes bestanddel B, dvs. en blanding av alkylnaftalener, har fortrinnsvis et ganske vidt kokeområde, f. eks. mellom 175° C og 325° C. Egnede alkylnaftalener innbefatter a- og (5-monomethyl- og ethyl-natfalener, 1,2-, 1,6-, 1,7- og 2,6-dimethylnaftalener, trimethylnaftalenene og acenaftalen. En særlig vel egnet blanding av alkylennaftalener erholdtes ved termisk krakking av nafta, hvilket ga en kompleks blanding av produkter som var gassformige ved den høye operasjonstemperatur, avbrytning av re-aksjonene ved tilsetning av vann og ad-skillelse i en gassformig og en tung væske-formig fraksjon, som deretter destilleres under oppnåelse av den ønskede blanding omfattende alkylnaftalener som væskefor-mig destillat. Denne blanding omfattet a-og p-monomethylnaftalener, 1,2- og 1,6- og 1,7-, 2,6-dimethylnaftalener, trimethyl-naftalener, acenaftalen samt fluoren og ca. 20 pst. naftalen. Dens begynnefseskoke-punkt var 160° C, og dens anilinpunkt var under —15° C. Alkylnaftalener kan også fremstilles ved de konvensjonelle metoder for alkylering av aromatiske forbindelser, eksempelvis kan a-methylnaftalen synteti-seres f. eks. ved Wurtz — Fittig-reaksjonen mellom a-bromnaftalen, methyljodid og natrium.

Skjønt naftalen også kan være tilstede i blandingen av alkylnaftalen, foretrekker man å begrense mengden derav til under ca. 20 vektpst., f. eks. ca. 10 vektpst. eller enridog lavere.

Hvis anilinpunktet for bestanddel A såvel som bestanddel B er under 15° C, kan forholdet mellom disse bestanddeler va-riere innenfor vide grenser. Hvis derimot den ene av bestanddelene skulle ha et anilinpunkt over 15° C, begrenses den maksi-male andel av denne bestanddel i den en-delige blanding ved at denne blandings analinpunkt må være lavere enn 15° C. Et meget hensiktsmessig forhold mellom bestanddel A og bestanddel B er blitt funnet å være ca. 30 : 70 på vektspasis, særlig når man bruker de ovenfor nevnte foretrukne blandinger av alkylbenzener og alkylnaftalener som henholdsvis bestanddel A og B.

Et vektsforhold mellom bestanddel A og bestanddel B på ca. 20 : 80 er også blitt funnet å være meget hensiktsmessig. Spe-sielt foretrukne forhold mellom bestanddel A og bestanddel B er derfor mellom ca. 15 : 85 og 35 : 65 på vektsbasis. Anilinpunktet for en olje er laveste temperatur for likevektsoppløsning av like volumdeler anilin og olje. Det blandede anilinpunkt er laveste temperatur for li-kevektsoppløsning av en blanding av to volumdeler anilin, én volumdel olje og én volumdel n-heptan av spesifisert renhet (se ASTM D1012-51). Egnede metoder til måling av anilinpunktet er beskrevet i ASTM metode D1012-51 og i «IP Standards for Petroleum and its Products» 19. utg., mars 1960 (IP2/56). Metoden for bestem- melse av det blandede anilinpunkt er beskrevet i ASTM metode D1012-51. I prak-sis er det blandede anilinpunkt høyere enn det normale anilinpunkt for de oljer og bestanddeler som er beskrevet i det foreliggende. Sammenlignet med hittil kjente gum-miregenereringsoljer er anilinpunktet for regenereringsoljen ifølge oppfinnelsen meget lavt, særlig da oljen ifølge oppfinnelsen i de fleste tilfelle har et anilinpunkt under 0° C, eksempelvis så lavt som under —38° C. Under anvendelse av de ovenfor beskrevne foretrukne blandinger av alkylbenzener og alkylnaftalener i forholdet 30 : 70 ble den resulterende blanding funnet å ha et anilinpunkt på ca. —38° C.

Oljen ifølge oppfinnelsen kan anvendes for regenerering av syntetisk styren-buta-dien-gummi eller naturgummi eller en blanding av begge gummityper.

I en prosess blir f. eks. gamle dekker etter sortering og fjernelse av metalliske deler sønderrevet i store møller ved riflede valser. Etter sønderrivningen til den ønskede partikkelstørrelse transporteres ma-terialet sammen med regenereringsolje til en oppslutningsbeholder og oppvarmes til ca. 200° C i mellom 3 og 10 timer, hvorunder tekstilmaterialer ødelegges og gum-mien mykgjøres. Vanligvis bruker man i oppslutningsbeholderne tilstrekkelig høye temperaturer til at der kan anvendes et passende svellingsmiddel.

Etter at oppslutningen er fullstendig, vaskes oppslutningsbeholderens innhold med vann og tørres i kontinuerlige tørker. Den regenererte gummi blir så blandet under anvendelse av en 84" valse eller en Banbury-blander, hvorunder der om nød-vendig kan tilsettes pigmenter eller ytter-ligere mykgj øringsmidler. Deretter utføres raffineringsprosessen, idet det mykgj orte materiale føres gjennom valser med ruller som roterer med ulik hastighet, og det raf-finerte materiale erholdes i form av en tynn bane. Dette materiale blir så ekstru-dert gjennom fine filterhull, og den således erholdte gummi behandles tilslutt i raffi-neringsvalser. Det tynne baneformede materiale som derved erholdes, kan opprulles på tromler for lagring eller transport.

Eksempel 1.

En regenereringsolje ble fremstilt ved blanding av (A) en blanding bestående hovedsakelig av alkylbenzener erholdt ved ekstraksjon av kerosen med flytende svoveldioxyd og (B) en blanding bestående hovedsakelig av alkylnaftalener og inne-holdende opp til 20 pst. naftalen fremstilt ved termisk krakking av nafta, med et vektsforhold på A : B på 30 : 70.

De fysikalske egenskaper av (A) var som følger: 1) spesifikk vekt ved 15,5° C ... 0,895 Innhold av aromatiske stoffer 87 vol%

Destinasjonsområde:

De tilstedeværende alkylbenzener innbe-fattet butylbenzener og tri- og tetra-me-thylbenzener.

De fysikalske egenskaper av (B) var som følger:

De tilstedeværende alkylnaftalener var a- og (3-monomethylnaftalener, 1,2- og 1,6-1,7- og 2,6-dimethylnaftalener, forskjellige trinaftalener og acenaftalener. Der var også tilstede en liten mengde fluoren samt opp til ca. 20 pst. naftalen.

De fysikalske egenskaper av blandingen av (A) og (B) var som følger: 3) Flammepunkt 4) Destinasjonsområde (ASTM) D-86) I Kinematisk viskositet (IP.71)

Oljen ble funnet egnet som regenereringsolje for både naturlig og syntetisk gummi.

Eksempel 2.

En regenereringsolje ble fremstilt ved blanding av den alkylbenzen-holdige blanding (A) i eksempel 1 og den alkylnaftalen-holdige blanding (B) i eksempel 1 i vektsforholdet 20 : 80.

Anilinpunktet for blandingen var mindre enn 0° C.

Denne olje ble funnet egnet som regenereringsolje for både naturgummi og syntetisk styrenbutadien-gummi.

Claims (3)

1. Gummiregenereringsolje omfattende (A) en blanding av alkylbenzener og (B) en blanding av alkylnaftalener, hvor oljen har et anilinpunkt på mindre enn 15° C.

2. Regenereringsolje ifølge påstand 1 hvor blandingen av alkylbenzener har et kokeområde mellom 130 og 300° C.

3. Regenereringsolje ifølge påstand 1 hvor blandingen av alkylnaftalener har et kokeområde mellom 175 og 325° C.