NO141261B - Fremgangsmaate for fremstilling av en mineralfiberbane - Google Patents

Description

Ved fremstilling av visse typer av gulvmateriale anvendes som underlagsfilt et ark med asbest som hovedsakelig bestanddel. Asbest kan imidlertid innebære helserisikoer og man har derfor foreslått, i denne sammenheng såvel som i andre, at asbesten skal skiftes ut med kunstig mineralull f.eks. stenull, glassvatt eller lignende, da kunstig minelalull ikke gir de helserisikoer som asbesten gir. Erstatter man nu imidlertid asbesten helt enkelt med tilsvarende mengde mineralull får man en fiberbane, hvis strekkfasthet, fleksibilitet og inntrykksbestandighet er meget underlegen i forhold til det produkt, som baserer seg på asbest som fibermateriale. De kunstige mineralfibre er til forskjell^ fra asbestfibrene helt glatte og krever en helt annen bindemiddeleffekt enn asbesten. Ikke engang klart uokonomiske og også fra andre synspunkter uegnede bindemiddelinnhold har vist seg å kunne oppveie denne forskjell i fiberegenskaper.

Ved foreliggende oppfinnelse anvises imidlertid en metode, ved hvilken en på kunstig mineralull basert fiberbane med rimelige bindemiddelmengder kan gis slike egenskaper, at den kan erstatte tilsvarende asbestprodukter. Den ved foreliggende oppfinnelse fremkomne fremgangsmåte har imidlertid videre anvendelse enn bare ved erstatning av asbestprodukter. Oppfinnelsen vedrorer en våt prosess hvor forst en suspensjon av kunstige mineralfibre i vann tilberedes, fra fibersuspensjonen formes et ark og til slutt torkes dette ark.

Ifolge oppfinnelsen tilsettes bindemiddel i to trinn slik at en del tilfores fibersuspensjonen for arkformingen og avvanningen og en annen del tilfores det dannede, våte ark fortrinnsvis så sent at avvanningen er i det minste på det nærmeste avsluttet.

Det har vist seg hensiktsmessig i det forste bindemiddeltrinn, forfikseringen, som bindemiddel å anvende en lateks av en akrylatpolymer. Den beste bindeeffekt ved forfikseringen oppnås hvis lateksdispersjonen fås til å koagulere for arkformingen skjer. Koaguleringen kan skje enten for eller efter at dispersjonen er tilfort fibersuspensjonen. Det er imidlertid fordelaktig at lateksdispersjonen koaguleres for den tilfores fibersuspensjonen da det derved er lettere å overvåke forlopet. Koaguleringen gjennomfores på i og for seg kjent måte ved en pH-forandring, f.eks. ved tilsetning av en alunopplosning.

For den bindemiddeltilsetning, som skjer efterat arkformingen er gjort, og avvanningen er i det minste på det nærmeste avsluttet, egner en styren-butadien-lateks eller lignende bindemiddel seg best. Det er i hoy grad avgjbrende for bindemiddeletfekten at denne andre bindemiddeltilsetning fordeles så godt som mulig. Det er åpenbart av betydning at så mange kontaktpunkter som mulig mellom fibrene fikseres. På den andre side kreves for hver slik fiksering bare en minimal mengde bindemiddel. Det har vist seg at besproytning, hvori inngår en meget langtgående finfor-deling, utgjor den beste tilsetningsmetoden i dette prosess-trinn. Den fra besproytningsanordningen utgående sky av binde-middeldråper er imidlertid ved hoy forstovningsgrad vanskelig å styre til onsket jevnhet over hele arkbredden, hvorfor det har vist seg at man for å få det beste resultat har vært nodt til å anvende elektrostatisk besproytning.

Avhengig av anvendelsesområdet og de onskede egenskaper kan bin-demiddelbehovet i de to trinn variere temmelig meget. I ingen av trinnene bor imidlertid 2% i forhold til fibermassens vekt underskrides, heller ikke bor 25% overskrides. Et tilfredsstil-lende sammenhold oppnås som regel hvis den totale bindemiddel-mengde ligger på mellom 10 og 40%, vanligvis kan man med fordel begrense seg til intervallet 20 - 30%. Optimal materialokonomi med hensyn til holdfasthet fås hvis det ved den forste tilsetning tilfores omtrent 15% bindemiddel i forhold til fibermassens vekt mens det andre trinn begrenses til ca. 10%.

I det nedenstående gis noen eksempler på anvendelsen av for oppfinnelsen karakteristiske trekk samt måleresultater som viser den bemerkelsesverdige effekt som disse trekk medforer. Det er

imidlertid underforstått at oppfinnelsen også kan anvendes på

andre måter innenfor rammen av kravene.

Eksempel:

En fibersuspensjon hvis andel stenullfibre utgjores av 0,1% tilberedes. Til suspensjonen settes en på forhånd koagulert lateksdispersjon av en akrylatpolymer, i varierende mengde. Av den bindemiddelholdige fibersuspensjon fremstilles på en vire type "Voith Hydroformer" et ark, hvilket avvannes ved hjelp av avsug-ning til ca. 40% torrsubstansinnhold. Efter avvanning besproy-tes arket med en styren-butadien-lateks. Tørkingen utføres på en tørkesylinder, omkring hvilken en wire er er spendt og hvis trekkraft er justerbar. Etter arkets passasje av tørkesylinderen er så godt som alt vann blitt fjernet.

En bindemiddelpåforing i to trinn samt komprimering under torke-forlopet gir som det fremgår de klart beste verdier på såvel strekkfasthet som inntrykksbestandighet.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en bane, stort sett be-stående av mineralfibre og bindemiddel ved dannelse av en fibersuspensjon i vann, arkforming av denne i forbindelse med avvanning samt torking av banen, karakterisert ved at bindemiddelet tilsettes i to trinn, slik at en del tilfores fibersuspensjonen og en annen del tilfores det dannede, våte ark, fortrinnsvis når avvanningen er i det minste på det nærmeste avsluttet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det bindemiddel som tilfores fibersuspensjonen utgjbres av en akrylatlateks eller med denne sammenlignbar dispersjon.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det bindemiddel i form av en dispersjon, som tilfores fibersuspensjonen, fås til å koagulere, fortrinnsvis for den tilfores fibersuspensjonen.

4. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1-3, karakterisert ved at det bindemiddel som tilfores det våte ark, utgjores av en styren-butadien-lateks eller dermed sammenlignbar dispersjon.

5. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1-4, karakterisert ved at tilforselen av bindemiddel til det våte ark skjer ved hjelp av påsproyting, fortrinnsvis elektrostatisk påsproyting.

6.. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1-5, karakterisert ved at det til fibersuspensjonen tilforte bindemiddel utgjor 2 - 25% av fibrenes vekt fortrinnsvis omkring 15%.

7. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1-6, karakterisert ved at det til det våte ark tilforte bindemiddel utgjor 2 - 25% av fibrenes vekt fortrinnsvis omkring 1C%.

8. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1-7, karakterisert ved at det tilforte bindemiddel totalt utgjor 10 - 4C% fortrinnsvis 20 - 30% av fibrenes vekt.