NO140875B - Hemodialyseapparat. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hemodialyse-apparater i sin alminnelighet og nærmere bestemt et sådant apparat som kan anvendes i forbindelse med hvilken som helst dialysatortype, slik som f.eks. dialysatorer av spiraltype, Kiil-type

og kapilær- eller hulfibertype.

Betydningen av å anvende et hemodialyse-apparat for be - handling av pasienter som f.eks. lider av nyresvikt, er vel kjent av fagfolk på dette området. Det er også vel kjent at dialysatorer for hemodialyse, hvilket vil si for bruk som kunstig nyre, nå er tilgjengelig i et stort antall typer, slik som f.eks. spiral-dialysatorer, Kiil-dialysatorer eller dialysatorer med parallellstrømning samt kapilær eller hulfiber-dialysatorer. Disse typer av kunstige nyrer er av forskjellig konstruksjon, men har de felles trekk at de omfatter hovedsakelig to kammere som er adskilt fra hverandre av en halv-gjennomtrengelig membran, nemlig et blodkammer for gjennomstrømning av det blod som skal dialyseres og et kammer for gjennomstrømning av dialysevæske, idet det må foreligge en trykkforskjell mellom blodet i blodkammeret og dialysevæsken i det annet kammer.

Dette betyr at trykket av det blod som strømmer gjennom blodkammeret, må være høyere enn trykket i den væske som strømmer gjennom dialysekammeret, for at dialysevæsken skal være i stand til å fjerne overskudd av vann fra nevnte blod-strøm. Når det anvendes en spiral-dialysator, pumpes således det blod som skal dialyseres, under overtrykk gjennom blodkammeret, mens dialysévæske pumpes gjennom dialysekammeret under et trykk som er lik eller ligger i nærheten av atmosfæretrykket.

Når det på den annen side anvendes en Kiil-dialysator eller en kapilær-dialysator, tillates det blod som skal dialyseres å strømme under sitt eget trykk, hvilket vil si pasientens foreliggende blodtrykk, gjennom blodkammeret, mens dialysevæsken suges gjennom dialysatoren ved undertrykk, hvilket vil si et trykk lavere enn blodtrykket. Den påkrevede strømningstakt for dialysevæsken gjennom sitt dialysator-kammer for å sikre at tilstrekkelig hemodialyse finner sted, varierer imidlertid med den dialysatortype som anvendes.

Ved f.eks. en dialysator av spiraltype, antas den påkrevede strømningstakt av dialysévæske vanligvis å være noen liter pr. minutt, mens det ved en dialysator av Kiil-type eller hulfiber-type anses å være tilstrekkelig med en strømnings-takt på minst en halv liter pr. minutt.

På tross av de trekk som er felles for alle de nevnte dialysatortyper, er den måte hvorpå den nødvendige trykkforskjell tvinger avfallsprodukter fra stoffskifteprosessen i blodstrømmen til å diffundere gjennom den halvgjennom-trengelige membran inn i strømmen av dialysévæske gjennom dialysatoren, forskjellig for de forskjellige dialysatortyper. Når det gjelder den nødvendige strømningstakt av dialysévæske gjennom dialysatoren for å oppnå tilstrekkelig hemodialyse, er det videre en forskjell mellom dialysatorer av spiraltype og de øvrige nevnte dialysatortyper, særlig Kiil-typen og kapilær- eller hulfiber-typen. Det har derfor blitt vanlig praksis i hvert tilfelle å anvende et hemodialyseapparat med en strømningskrets som er tilpasset den spesielle dialysatortype som skal anvendes. Dette betyr at, hvis ikke et hospital eller en klinikk er utstyrt med forskjellig hemodialyse-apparater som hver er egnet for anvendelse sammen med en bestemt dialysatortype, vil valg-friheten med hensyn til riktig hemodialyse-apnarat for en pasient som lider av en spesiell type nyresvikt, være meget begrenset.

For å utstyre en medisinsk institusjon med de forskjellige hemodialyse-apparater som er påkrevet for de forskjellige dialysatortyper, kreves imidlertid ikke bare relativt stor plass for sådanne installasjoner, men også økede utgifter for innkjøp og vedlikehold av apparatene.

Fra ålment tilgjengelig norsk patentansøkning nr. 75.2135

er det imidlertid kjent et hemodialyseapparat; :som omfatter en første og en annen strømningskrets som hver er innrettet for føring av dialysévæske fra en væskekilde gjennom en innkoblet dialysators dialysevæskekammer, eller eventuelt et kortsluttet tilkoblingssted, henholdsvis ved omtrent atmosfæretrykk eller ved et trykk vesentlig lavere enn atmosfæretrykket, drevet av en væskepumpe.

Hvis således en spiral-dialysator skal anvendes, kobles

den inn på innkoblingsstedet i den første strømningskrets, mens innkoblingsstedet i den annen strømningskrets forblir kortsluttet. I det tilfelle en Kiil-dialysator eller en kapilær-dialysator skal anvendes, kobles derimot denne inn på innkoblingsstedet i den annen strømningskrets, mens innkoblingsstedet i den første krets holdes kortsluttet.

Særlig i sistnevnte tilfelle vil det betydélige under-

trykk som foreligger på innløpssiden av den. pumpe som suger dialysévæske gjennom den annen strømningskrets, føre til kavitasjcn i væskepumpen. Sådan kavitasjon vil gi vibrasjoner og støy i pumpen. Dette vil ikke bare være uheldig for pumpen, idet vibrasjonene medfører sterkt øket slitasje, men den frembragte støy vil også være ubehagelig for en pasient som kanskje må være under be-handling i flere timer.

I praksis inneholder den dialysévæske som anvendes ved hemodialyse, vanligvis luft både i oppløst tilstand og i form av bobler. Dette er til en viss grad ønskelig, da oksygen har en tendens til å trekkes ut av det dialyse-behandlede blod hvis ikke dialysevæsken har et visst innhold av luft. For å oppnå en effektiv dialyse er det imidlertid ønskelig at dialysevæsken ikke inneholder for mange bobler, men en fjerning av størstedelen av boblene vil kreve anvendelse av en avluftningsinnretning, som i sin tur vil bidra til en økning av dialyseapparatets størrelse.

Innholdet av luft i dialysevæsken beløper seg til omtrent

-4

0.12. 10 mol/mol når væsken befinner seg under atmosfæretrykk ved 37°C. På bakgrunn av dette forhold er det to grunner til at kavitasjon finner sted når dialysatorens arbeidstrykk, nemlig trykket på pumpens sugeside, senkes til ca. 200 torr.

Den ene grunn er at den løsbare luftmengde i vann.bare be-løper seg til 0,047 • 10~<4> mol/mol ved 37°C og 200 torr,

og således at forskjellen i løsbar luftmengde mellom atmosfæretrykk og 200 torr, nemlig (0.12 - 0.047) • 10~<4 >0.07 • 10 <4> mol/mol, går over i bobler i dialysevæsken på pumpens sugeside.

Den annen grunn er at det effektive trykk på sugesiden under de ovenfor angitte arbeidsforhold for pumpen vil være: Arbeidstrykk - damptrykk = 200 - 47 = 153 torr, hvilket til-svarer en ekvivalent vannsøyle på: (153/760)' 10.3 =

2.07 m H20. Den ekvivalente vannsøyle som kreves på sugesiden for at en sentrifugalpumpe skal være helt fri for kavitasjon, har i praksis vist seg å være ca. 2 meter, og forskjellen mellom tilgjengelig og påkrevet vannsøyle er derfor for liten til at man under de rådende forhold har noen sikkerhet for at kavitasjon ikke opptrer.

På bakgrunn av det som er anført ovenfor er det et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et hemodialyse-apparat av ovenfor angitt art, men uten de nevnte ulemper som oppstår ved kavitasjon i en væskepumpe for dialysévæske.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at væskepumpen er innkoblet i den første strømningskrets og anordnet for på sin utløpsside å drive dialysévæske gjennom en ejektor og vedkommende dialysevæskekammer eller kortsluttede innkoblingssted tilbake til væskekilden, idet ejektoren omfatter et innløpsmunnstykke og en diffusor anordnet på linje og med en mellomliggende åpning innvendig i et sugekammer, som gjennom et innløp står i forbindelse med den annen strømningskrets for å trekke dialysévæske fra væskekilden gjennom vedkommende dialysevæskekammer eller kortsluttede innkoblingssted frem til sugekammeret.

Ved at en ejektor i henhold til oppfinnelsen anvendes for

å trekke dialysévæske gjennom den annen strømningskrets,

vil ingen bevegelige deler settes i vibrasjon ved kavitasjon, og en stabil, sikker og.støyfri drift oppnås.

En dialysator av hvilken som helst av de tidligere nevnte typer kan anvendes i forbindelse med apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Vedkommende dialysatorer bør imidlertid være utstyrt med en koblingshylse forbundet med innløpet til dialysevæskekammeret samt en koblingsplugg forbundet med utløpet fra samme kammer.

Hemodialyseapparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av utførelses-eksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et skjematisk strømningsdiagram for et hemodialyse-apparat i henhold til en første utførelse av foreliggende o<p>pfinnelse, idet apparatet er vist med en innkoblet dialysator av Kiil-type eller kapilær-type. Fig. 2 viser skjematisk og i snitt av en ejektor som anvendes i foreliggende oppfinnelsesgjenstand. Fig. 3 er et diagram av samme art som fig. 1, og viser en

annen utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4 er et diagram av samme art som fig. 1, og viser en

tredje utførelse av foreliggende op<p>finnelse.

Fig. 5 er.et diagram av samme art som fig. 1, og viser en

fjerde utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig. 6 er et skjema av samme art som fig. 1, og viser en

femte utførelse av foreliggende oppfinnelse, og

Fig. 7 er en skisse av samme art som fig. 1, og viser en

sjette utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Før oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet, bør det bemerkes at tilsvarende deler forsynt med samme henvisningstall i alle de vedføyde figurer.

Det skal først henvises til fig. 1, hvor det viste hemodialyseapparat har en lagringstank 10 med innhold av en forut bestemt dialysévæske. Tanken 10 står i forbindelse med en pumpe 11 gjennom en første rørledning LI, hvis ene ende er forbundet med bunnen av nevnte tank 10 og annen ende står i forbindelse med en sugeinngang til nevnte pumpe 11. Et utløp fra <p>umpen 11 er gjennom en annen rørledning L2 forbundet med en ejektor 12, hvis konstruksjon vil bli beskrevet senere, og som i sin tur er tilsluttet lagringstanken 10 gjennom en tredje og en fjerde rørledning, henhv. L3 og L4, som er løsbart sammenkoblet ved hjelp av en rørkoblings-innretning som utgjøres av en koblingshylse 13a og en koblingsplugg 13b. I den del av apparatet som hittil er beskrevet, suges dialysévæske i tanken 10 inn gjennom inn-løpet til pumpen 11, når denne er i drift, hvoretter væsken avgis fra nevnte pumpe 11 gjennom dens utløpsåpning i retning mot ejektoren 12 gjennom den annen rørledning L2, samt endelig fra ejektoren 12 tilbake til lagringstanken 10 gjennom nevnte tredje og fjerde rørledning L3 og L4.

Den detaljerte konstruksjon av ejektoren 12 er skjematisk vist i fig. 2. I denne fig. 2 er det vist at ejektoren 12 er utstyrt med et munnstykke 12a som er tilsluttet utløpet fra pumpen 11 gjennom nevnte annen rørledning L2, samt en diffusor 12b, hvis ene ende er tilkoblet den tredje rørledning L3 og annen ende omslutter munnstykket 12a for dannelse av en ringformet åpning 12c. Alle nevnte ejektorelementer holdes på plass ved hjelp av et hylster 12f, således at nevnte munnstykke 12a og diffusor 12b gjennom nevnte ringformede åpning 12c står i forbindelse med et indre sugekammer 12d i nevnte hylster 12f. Ejektoren 12 er konstruert slik at det under sirkulasjon av dialysévæske fra tanken 10 gjennom pumpen 11 og ejektoren 12 samt tilbake til tanken 10, frembringes et undertrykk i forhold til atmosfæretrykket i den ringformede åpning 12c, når dialysévæske under trykk drives fra munnstykket 12a inn i diffusoren 12b. Det således frembragte undertrykk virker slik at dialysévæske trekkes inn i sugekammeret 12d gjennom en sugeinngang 12e, som er ført gjennom hylsteret 12f for forbindelse med kammeret 12d, på en måte som vil bli nærmere beskrevet senere.

Den koblingsinnretning 13 som utgjøres av en koblingshylse 13a og en koblingsplugg 13b og er vist i fig. 1, kan være av hvilken som helst kjent utførelse, f.eks. av en type som er kommersielt tilgjengelig under handelsbetegnelsen "COUPLER Model-SP" og er tilvirket av Nitto Koki K.K. (Japan) For anvendelse i foreliggende oppfinnelsesgjenstand er imidlertid den kommersielt tilgjengelige koblingsinnretning enten utført i et material som er kjemisk inert overfor dialysevæsken, eller i det minste de deler som kommer i kontakt med den gjennomstrømmende væske, er belagt eller foret med et sådant kjemisk inert material.

i

Fra et område nær bunnen av tanken 10 er det tatt ut en femte rørledning L5 med en strømningsregulator 14, f.eks.

en nålventil eller et innsnevntet åpningstverrsnitt, innkoblet i ledningen. Denne rørledning L5 er som vist tilkoblet sugeinngangen 12e for ejektoren 12 gjennom en dialysator D ved hjelp av en sjette rørledning L6.

Den strømningskrets som dannes av nevnte femte og

sjette rørledning, L5 og L6, kan betraktes som en slags parallellkrets i forhold til den sirkulasjonskrets som utgjøres av første til fjerde rørledning LI - L4.

Den dialysator D som er vist i fig. 1, er enten av

kapilær- eller hulfiber-typen eller av Kiil-typen, og for innkobling i foreliggende dialyseapparat, er denne dialysator, som vist, utstyrt med en koblingshylse 15a og en koblingsplugg 16b, som henhv. er forbundet med innløpet og utløpet for dialysevæske-kammeret i nevnte dialysator D. Denne dialysator D er vist innkoblet i nevnte parallellkrets, idet koblingshylsen 15a mottar en koblingsplugg 15b på nevnte femte rørledning L5, og koblingspluggen 16b er innført i en koblingshylse 16a på den nevnte sjette rørledning. Det bør bemerkes at den rørkoblingsinnretning 15 som utgjøres av koblingssokkelen 15a på kammerets inntaksside og koblingspluggen 15b på den femte rørledning L5, samt den rør-koblingsinnretning 16 som utgjøres av koblingshylsen 15a på den sjette rørledning L6 og pluggen 16b på dialysevæske-kammerets utløpsside, er av samme størrelse og konstruksjon, således at, når dialysatoren D fjernes fra forbiføringskretsen, kan rørledningen L5 sammenkobles med rørledningen L6 ved innføring av pluggen 15b i koblingshylsen 16a. Koblings-innretningene 15 og 16 kan være av samme konstruksjon som koblingsinnretningen 13 og kan være av samme eller en forskjellig størrelse.

Når en dialysator (ikke vist) av spiraltypen skal anvendes

i forbindelse med foreliggende apparat i henhold til oppfinnelsen istedet for den viste dialysator D av kapilær-

eller hulfibertypen, eller eventuelt Kiil-typen, skal denne dialysator av spiraltypen innkobles i arbeidsstilling mellom koblingshylsen 13a og pluggen 13b i sirkulasjonskretsen. For å gjøre en sådan innkobling mulig, må vedkommende dialysator være utstyrt med en koblingshylse

(ikke vist) som passer sammen med koblingspluggen 13b og er forbundet med innløpet til dialysatorens kammer for dialysévæske, samt en koblingsplugg (ikke vist) som passer sammen med koblingshylsen 13a og er anordnet på utløpssiden av kammeret.

Det vil umiddelbart innses at en sådan installasjon av en dialysator av spiraltypen i et avsnitt av sirkulasjonskretsen mellom ejektoren 12 og lagringstanken 10, kan utføres ved først å koble hylsen 13a fra pluggen 13b og derpå forbinde nevnte koblingsplugg og koblingshylse på dialysatoren henhv. med hylsen 13a og pluggen 13b. I dette tilfelle kan dialysatoren D av hulfiber- eller Kiil-type fjernes fra parallellkretsen, hvoretter hylsen 13a og koblingspluggen 13b sammenkobles. Uten at dialysatoren D fjernes, kan imidlertid alternativt en av eller begge rørledninger L5 og L6 være utstyrt med en væskekran som stenges. Videre kan koblingsinnretningen 13, som utgjøres av koblingshylsen 13a og pluggen 13b,og/eller den koblingsinnretning som utgjøres av hylsen 16a og pluggen 15b være av en sådan type at hylse og plugg er utstyrt med en innebygget avstengningsventil, som er slik innrettet at den automatisk stenges når for-bindelsen mellom hylse og plugg avbrytes, samt åpnes når pluggen innføres i hylsen.

Ejektoren 12 utfører sin særegne arbeidsfunksjon når dialyseapparatet gjør bruk av en dialysator av Kiil-type eller kapilærtype, slik som dialysatoren D i fig. 1. Nærmere bestemt går denne arbeidsfunksjon ut på at undertrykk frembringes i den ringformede åpning 12c og følgelig også i sugekammeret 12d når dialysévæske under trykk strømmer fra munnstykket 12a inn i diffusoren 12b, slik som det tidligere er beskrevet. Når således undertrykk frembringes i sugekammeret 12d, vil dette følgelig forplante seg inn i den sjette rørledning L6, og under innflytelse av dette undertrykk vil derfor dialyse-væske fra lagringstanken 10 bli trykket gjennom koblingsinnretningen 15 og strømnings-regulatoren 14, samt kammeret for dialysévæske i dialysatoren D inn i den sjette rørledning L6 og derpå henimot sugekammeret 12d i ejektoren 12. Den væske som således trekkes gjennom dialysevæskekammeret inneholder stoff-skifteprodukter som er diffundert ut fra dialysatorens blodkammer, som gjennomstrømmes av det blod som skal dialyseres. Dialysevæsken som trekkes inn i sugekammeret 12d gjennom den sjette rørledning L6, strømmer så mot den tredje rørledning L3 gjennom den ringformede åpning 12c og diffusoten 12b sammen med den væskestråle som er rettet fra munnstykket 12a inn i diffusoren 12b.

Når det anvendes en dialysator av spiraltype istedet for dialysatoren D, vil strømningskretsen fra tanken 10 til ejektoren 12 ikke spille noen vesentlig funksjonell rolle, og strømmen av dialysévæske gjennom parallellkretsen kan derfor avbrytes på den måte som er anvist ovenfor.

Skjønt rørledningen L5 i fig. 1 er angitt å utgå fra tanken 10 når tankens bunn, er denne rørledning ikke alltid begrenset til å ha denne plassering, men kan være direkte koblet til den første rørledning LI. Alternativt kan den femte rørledning være koblet til den tredje rørledning 3, slik som angitt ved L5' i fig. 5 og 6, således at den dialysévæske som avgis fra ejektoren 12, dels føres tilbake til tanken 10 gjennom den fjerde rørledning L4, og dels overføres til dialysekammeret i dialysatoren D.

I dialyseapparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan det videre inngå en absorberende enhet, av kjent art, slik som vist i fig. 3, 4 og 6, for hel eller delvis absorbsjon av de avfallsprodukter som føres av dialysevæsken gjennom denne enhet. I den utførelse som er vist i fig. 3, er den absorberende enhet 17 vist inn-

koblet mellom den tredje rørledning L3 og tanken 10,

således at den væske som avgis fra ejektoren 12, dels kan tilbakeføres til tanken 10 gjennom den fjerde rørledning L4 og dels strømmer gjennom nevnte absorberende enhet 17.

I det tilfelle rørledningen L3 forgrener seg på den ene

side til ledningen L4 og på den annen side til bunnen av tanken 10, kan den absorberende enhet alternativt være uttagbart nedsenket i dialysevæsken i tanken 10, og i dette tilfelle må et innløp til den absorberende enhet være koblet gjennom tankbunnen til den grenledning som utgår fra rørledningen L3.

I det apparat som er vist i fig. 5, er det videre mulig å plassere den absorberende enhet på samme måte som vist i fig. 3. Hvis den plassering av den absorberende enhet som er vist i fig. 4, benyttes i fig. 5, vil det være åpen-bart at man kommer frem til et apparat som vist i fig. 6.

Foreliggende op<p>finnelse vil nå bli nærmere belyst ved et praktisk konstruksjonseksempel. Det er utført en rekke forsøk med et apparat av den utførelse som er vist i fig. 3, idet en sentrifugalpumpe for eksperimentanvendelse ble benyttet som nevnte pumpe 11, og munnstykket 12a i ejektoren 12 hadde en utløpsåpning på 4.5 mm. Når sentrifugalpumpen ble drevet for frembringelse av en væskestrømning på 15 l/min, ble det oppnådd et trykk på omkring 280 torr på utløpssiden av kammeret for dialysévæske i dialysatoren D, og herunder var strømningstakten for dialysévæske

gjennom den sjette rørledning L6 50 0 ml/min. Overtrykket på utløpssiden av sentrifugalpumpen var 0.5 kg/cm 2.

Når dialysatoren D ble erstattet av en dialysator av spiraltype, og pluggen 15b ble direkte sammenkoblet med koblingshylsen 16a, mens dialysatoren av spiraltype ble innkoblet mellom hylsen 13a og koblingspluggen 13b, ble strømningstakten for dialysévæske fra ejektoren 12 funnet å være 15.5 l/min. Av denne strømning fra ejektoren 12 ble imidlertid 500 ml/min tilført tanken 10 gjennom den absorberende enhet 17, mens de resterende 15 l/min ble over-ført til tanken 10 gjennom dialysatoren av spiraltype.

I den utførelse som er vist i fig. 7, omfatter sirkulasjonskretsen en første rørledning LII med sin ene ende tilkoblet utløpssiden av ejektoren 12 og sin annen ende forbundet med koblingspluggen 13'b, mens en annen rørledning L22 har sin ene ende tilsluttet sugeinngangen for pumpen

II og sin annen ende tilkoblet koblingshylsen 13a, som i

sin tur er forbundet med nevnte plugg 13b når ikke en dialysator av spiraltype anvendes. En tredje rørledning L33 strekker seg mellom utløpsåpningen for pumpen 11 og suge-munnstykket 12a i ejektoren 12. Det vil derfor umiddelbart innses at dialysévæske fra en væskekilde 18, under drift av pumpen 11, kan sirkuleres gjennom rørledningene LII, L22 og L33.

Denne sirkulasjonskrets er utstyrt med et avløpsrør Lex for bortføring av en del av den dialysévæske som sirkuleres,

i en strømningstakt som omtrent er lik tilførselstakten for fersk dialysévæske fra væskekilden 18 til sirkulasjonskretsen. Utløpsledningen Lex er i den utførelse som er vist i fig. 7, forbundet med den første rørledning LII,

men kan også være tilkoblet til utløpet av ejektoren 12 eller til den annen rørledning L22.

I fig. 7 omfatter parallellkretsen en fjerde rørledning L44 med en strømningsregulator 14', hvis ene ende er forbundet med sirkulasjonskretsen, nærmere bestemt den første rør-ledning LII, og hvis annen ende er utstyrt med en koblingsplugg 15'b. En femte rørledning L55 er ved sin ene ende tilkoblet sugeinngangen 12e for ejektoren 12 og ved sin annen ende forsynt med en koblingshylse 16a. I parallellkretsen er det vist innkoblet en dialysator D av Kiil-type eller kapilærtype mellom pluggen 15'b og hylsen 16'a, idet pluggen 15'b i sin tur er sammenkoblet med en hylse 15'a som er forbundet med innløpssiden av dialysevæskekammeret i dialysatoren D, mens hylsen 16'a mottar den plugg 16'b som er anordnet på utløpssiden av samme kammer i dialysatoren D.

Væskekilden 18 kan omfatte en lagringstank av tilstrekkelig størrelse til å inneholde en væskemengde bestemt ut fra den totale mengde dialysatvæske som skal avgis gjennom av-løpsrøret Lex, idet nevnte lagringstank kan være utført og anordnet slik at dialysévæske kan tilføres fra lagringstanken til sirkulasjonskretsen under hydrostatisk trykk, hvilket vil si under trykket fra sitt eget væskenivå

i lagringstanken. Når det ikke er ønskelig å tilføre dialysévæske under hydrostatisk trykk, kan væskekilden alternativt omfatte en tilførselsenhet som omfatter en tilførselspumpe. Ved anvendelse av en sådan tilførelsesenhet for dialysévæske og utstyrt med drivpumpe, kan denne enhet være forbundet med sirkulasjonskretsen i et forgreningspunkt J gjennom en tilførselsledning L66, slik som vist ved heltrukket linje i fig. 7, eller til rørledningen L22,

som vist ved stiplet linje i samme figur.

Det hemodialyse-apparat som er vist i fig. 7, arbeider til-fredsstillende på hovedsakelig samme måte som de hemodialyse-apparater som er angitt i fig. 1-6, men avviker fra disse ved at en del av den dialysévæske som avgis fra ejektoren 12, føres bort fra apparatet i fig. 7. I praksis må den totale væskemengde som avgis fjennom avløpsrøret Lex reguleres til en verdi tilnærmet lik den totale

mengde dialysévæske som tilføres fra væskekilden 18.

Dette kan lett oppnås ved anvendelse av hensiktsmessig instrumenter for styring av trykk eller strømningstakt for den dialysévæske som strømmer gjennom apparatet, i avhengighet av f.eks. nedsatt væskemengde i væskekilden eller variasjoner i den væskemengde som avgis gjennom utløps-ledningen Lex.

Også i det apparat som er vist i fig. 7, kan det anvendes

en absorberende enhet av hvilken som helst kjent konstruksjon. Hvis en sådan enhet anvendes, skjønt den ikke er vist i figuren, kan den være innkoblet enten i den første

rørledning LII eller i den femte rørledning L55. Da imidlertid apparatet i fig. 7 er utført slik at en del av den væske som avgis fra ejektoren 12, føres ut fra apparatet, mens fersk dialysévæske i en mengde tilsvarende den væskemengde som føres bort, tilføres fra væskekilden, er det i fig. 7 ikke behov for anvendelse av en absobsjonsenhet i samme grad som i de tidligere omtalte apparatutførelser. Hvis imidlertid en sådan absorbsjonsenhet anvendes, kan den mengde dialysévæske som føres ut av apparatet reduseres, hvilket også vil føre til at den mengde fersk væske som til-føres fra væskekilden, kan nedsettes.

Selv om foreliggende oppfinnelse nå er blitt beskrevet under henvisning til utførelseseksempler og de vedføyde tegninger, vil det innses at forskjellige forandringer og modifikasjoner kan utføres innenfor oppfinnelsens ramme- Disse modifikasjoner vil imidlertid være åpenbare for fagfolk på området. Skjønt bare en enkelt væskekilde er vist i utførelsene i

fig. 1, 3, 4 og 7 for tilførsel av dialysévæske såvel til sirkulasjonskretsen som til parallellkretsen, og skjønt det i utførelsene i fig. 5 og 6 er vist at væskekilden for tilførsel av dialysévæske til parallellkretsen utgjøres av rørledningen L3, kan også i tillegg en ekstra væskekilde anvendes. Hvis en sådan ytterligere væskekilde anvendes samtidig som den viste kilde 10 eller 18 utnyttes for tilførsel av dialysévæske til sirkulasjonskretsen på kjent måte, kan denne ytterligere kilde være tilkoblet rørledningene L5, L5' eller L44. Hvis i utførelsen i fig. 7 den ytterligere væskekilde er direkte koblet til koblingshylsen 15'a kan den kilde som er betegnet med henvisningstall 18, utelates.

Mens konvensjonelle hemodialyse-apparater for bruk i forbindelse med dialysatorer av Kiil-type eller hulfiber-type, krever anvendelse av en s<p>esialkonstruert pumpe på grunn av det undertrykk som må opprettes for å trekke dialysévæske gjennom dialysatorens dialysekammer, kan en hvilken som helst kommersielt tilgjengelig pumpe anvendes som pumpe 11 i foreliggende oppfinnelsesgjenstand, så sant denne pumpe er i stand til å opprettholde ét forut bestemt utløpstrykk og en forut bestemt strømningstakt. Av de forskjellige til-

gjengelige pumpetyper, foretrekkes imidlertid en sentri-

fugalpumpe i betraktning av dens enkle håndtering, kompakte konstruksjon og ringe vekt.

Sådanne forandringer og konstruksjoner må således anses å

ligge innenfor oppfinnelsens ramme, hvis de ikke klart skiller seg fra det som er angitt ovenfor.

Claims (3)

1. Hemodialyseapparat som omfatter en første og en annen strømningskrets som hver er innrettet for føring av dialysé-

væske fra en væskekilde gjennom en innkoblet dialysators dialysevæskekammer, eller eventuelt et kortsluttet til- koblingssted, henholdsvis ved omtrent atmosfæretrykk eller ved et trykk vesentlig lavere enn atmosfæretrykket, drevet av en væskepumpe,karakterisert ved at væskepumpen (11) er innkoblet i den første strømningskrets (LI - L4) og anordnet for på sin utløpsside å drive dialysévæske gjennom en ejektor (12) og vedkommende dialysevæskekammer eller kortsluttede innkoblingssted (13) tilbake til væskekilden, idet ejektoren omfatter et innløpsmunnstykket (12a) og en diffusor (12b) anordnet på linje og med en mellomliggende åpning (12c) innvendig i•et sugekammer (12d), som gjennom et innløp (12e) står i forbindelse med den annen strømningskrets (L5, L6) for å trekke dialysévæske fra væskekilden gjennom vedkommende dialysevæskekammer (D) eller kortsluttede innkoblingssted (15, 16) frem til sugekammeret.

2. Hemodialyseapparat som angitt i krav 1,karakterisert ved at nevnte første og annen strømningskrets er tilsluttet en og samme -kilde (10) for dialysévæske.

3. Hemodialyseapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at dialysevæske-kilden for den annen strømningskrets utgjøres av en del (L3) av den første strømningskrets som ligger mellom ejektoren (12) og dialysevæskekammeret eller det kortsluttede innkoblingssted (13) i den første krets. (fig. 5).