NO140617B - Sugeanordning for blod. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår suging av blod for autolog blodoverføring, og mer bestemt en anordning og en frem-gangsmåte til utmåling av antikoagulerende middel til det oppsugede blod.

Intraoperativ autolog blodoverføring viser seg i stadig større utstrekning å være en effektiv mulighet til tilbakeføring av tapt blod ved operasjonssåret direkte til pasienten uten de velkjente kompressorer og ulemper man har med blod som er lagret i blodbank. Man" har imidlertid vært klar over at autolog blod-overføring ikke er blitt anvendt i en jevn utstrekning hovedsakelig på grunn av vanskeligheten med å måle ut den rette mengde antikoagulerende middel til blodet når det suges opp.

To hovedprinsipper har hittil vært fulgt ved regulering

av koaguleringen av autologt blod. For det første er antikoagulerende middel, såsom surt citrat eller heparin, blitt innført ved direkte inndrypping til et samlekar. Denne metode krever konstant overvåking for å sikre riktig antikoagulering og hindrer ikke dannelse av blodklumper i vakuumledningen mellom sugeanord-ningens spiss og samlekaret.

En annen metode betegnes som systematisk heparinering.

I henhold til denne teknikk blir antikoagulerende middel injisert intravenøst i tilstrekkelige mengder til at alt av pasientens blod blir påvirket av det antikoagulerende middel. Selv om denne metode har vist seg å være tilfredsstillende for visse former for perifer vaskular kirurgi er den ikke blitt anerkjent for pasienter der det kreves en betydelig dissektering av blodved eller i pasienter som liger av multiple trauma. Videre har systemisk heparinering gjort postoperativ hemostase meget vanskeligere.

I det siste er det blitt gjort forsøk med å tilføre antikoagulerende middel til blod, idet blodet passerer gjennom et venturi-løp i håndtaket med en sugeanordning. Se f.eks. U.S. patent nr. 3.807.401 og the American Journal of Surgery, nr. 123 fra mars 19 72, side 257 og følgende.

Trauma som skyldes føring av alt blod gjennom et venturiløp har vist seg å være uønsket hemolytisk. Videre fører den kompliserte oppbygning av slike anordninger i alminnelighet til at de blir for kostbare å kunne kastes etter en gangs bruk. Sluttelig må man ha spesielle utvendige ventilanordninger for å hindre tilbakestrømning av antikoagulerende middel fra sugeanordningen ved avslutningen av hver suging.

Det ville derfor være et verdifullt bidrag til tek-nikkens stand å komme frem til en forbedret sugeanordning med en utmålingsanordning for antikoagulerende middel, som gir en effektiv og direkte kontroll med det volum av antikoagulerende middel som måles ut til det oppsugede blod og dette på en enkel og billig måte.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved utmåling av antikoagulerende middel til oppsuget blod styrt av trykkforandringer i sugeanordningen. Forskjellige undertrykk i sugeanordningen beveger et fleksibelt membran bort fra lukkestilling over en kanal for tilførsel av antikoagulerende middel, og størrelsen av bevegelsen vil stort sett tilsvare størrelsen av undertrykk. Antikoagulerende middel i kanalen vil således bare bli matet frem når membranet er ute av lukkestilling, og den tilførte mengde blir regulert direkte av dette membran.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en sugeanordning som er utstyrt med en foretrukken utførelsesform for utmålingsventilen i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser utmålingsventilen på fig. 1 sett i for-størret målestokk og med komponentene trukket fra hverandre,og med enkelte partier vist i snitt for oversiktens skyld,

fig. 3 viser, i forstørret målestokk, et snitt gjennom utmålingsventilen på fig. 2, med delene satt sammen og med ven-tilens membran i helt åpen stilling, og

fig. 4 viser et snitt gjennom et bruddstykke av en

annen foretrukken utførelsesform for utmålingsventilen som er vist i helt åpen stilling med stiplede linjer.

På de forskjellige figurer betegner like henvisnings-tall deler som svarer til hverandre, og på fig. 1 er det vist en sugeanordning som generelt er betegnet med 10. På vanlig måte omfatter sugeanordningen 10 et håndtak 12 i ett med et ende-stykke 14. Endestykket 14 avsluttes med en avrundet spiss 16

med åpninger 20. Håndtaket 12, endestykket 14 og spissen 18 har en sammenhengende hul passasje 19 som strekker seg gjennoni hele lengden av sugeanordningen 10. Håndtaket 12 har en utstikkende kopling 21 med presspasning til den vanlige vakuumblodlinje 11. Endestykket 14 innbefatter også et sylindrisk blandekammer 16

som befinner seg nær ved spissen 18. Blandekammeret 16 er i den viste utførelsesform en sylindrisk forlengelse av endestykket 14 og er hult for å muliggjøre innvendig blanding av blod og antikoagulerende middel, og en derpå følgende transport av antikoagulerende blod til et kar (ikke vist). På fig. 1 er blandekammeret 16 vist festet med presspasning både på endestykket 14 og spissen 16. Om det ønskes kan imidlertid blandekammeret være i ett stykke med endestykket og/eller spissen 18.

I utførelsesformen på fig. 1 omgir blandekammeret 16

en ledeplate 17 som sørger for mekanisk blanding av blod, idet dette suges gjennom åpningen 20 for blanding av blodet med antikoagulerende middel som mates inn gjennom åpningen 22. Lede-platen 17 danner en slynget bane som. sørger for god blanding, samtidig med at man unngår drastiske trykkforandringer og celle-trauma som har tilbøyelighet til å hemolysere blodcellene.

For tiden er det å foretrekke at håndtaket,12 er for-synt med en reguleringsåpning 30 som på en hensiktsmessig måte kan lukkes med en finger eller tommeltott. Når reguleringsåpningen 30 er lukket, vil undertrykk i passasjen 19 skape suging ved spissen 18. Når reguleringsåpningen 30 er åpen, vil imidlertid ubetydelig undertrykk opptre i passasjen 19 foran åpningen 30. Det antikoagulerende middel tilføres passasjen 19 inne i sugeanordningen 10, gjennom åpningen 22 som befinner seg ved den forreste ende av blandekammeret 17, nær spissen. 18. En kanal 24 er montert på sugeanordningen og danner forbindelsen mellom åpningen 22 og den utmålingsventil som generelt er betegnet med 32, og som

best ses på fig. 2 og 3.

På fig. 2 og 3 har utmålingsventilen 32 et ventilsete

34 som i den viste utførelse er ringformet. Setet 34 har en av-trapping ved 36 slik at det fremkommer en ringformet skulder 38 som danner anlegg for et membran 40. Setet avsluttes av en stort sett plan overside 42. Setet 34 har to motstående boringer 44 og 46 som står omtrent i flukt med hverandre. Boringen 44 munner ut omtrent midt. i flaten 4 2 mens boringen 46 munner ut i denne flate 42 forskjøvet radielt fra boringen 44. I den viste fore-trukne utførelsesform munner boringen 44 ut over flaten 42, gjennom et konisk formet boss 48, hvilket boss sikrer god tet-ning mellom boringen 44 og boringen 46 når membranet 40 er i stengestilling. Membranet 40 er fortrinnsvis av elastisk materiale som søker å innta den opprinnelige stilling og har et sentralt skive-formet parti ig i ett med dette et nedadrettet skjørt 50. Skjørtet 50 er dimensjonert slik at det passerer tett over flaten 42 og ligger an ved skulderen 38. I normal stilling hviler membranet 40 på mesteparten av flaten 42 og ligger fast an mot bosset 48, slik at det stenges mellom boringene 44 og 46.

Håndtaket 12 har en uthulning 52 som i størrelse og

form svarer til den ytre form av ventilsetet 34. Uthulningen 52 har fortrinnsvis en ringformet skulder 54 som står slik at den danner anlegg for omkretsen av membranet 4 0 når dette er montert på setet 34og deretter er innsatt i uthulningen 52, som vist på fig. 3. Bunnen 56 av uthulningen 52 ligger et stykke over setet 34 selv når setet er helt innsatt, og dette gir membranet 40 mulighet til å løfte seg fra flaten 42 og bosset 48 som vist på fig. 3.

Man skal videre merke seg at uthulningen 52 har en åpning 58 som munner ut i passasjen 19. Når trykket reduseres i denne passasje 19, f.eks. ved at blod suges, vil membranet 40 bli løftet fra flaten 42 og bosset 48 som vist på fig. 3, der størrelsen og varigheten av membranets løfting stort sett er pro-porsjonal med det negative trykk i passasjen 19. Som vist på fig. 3blir membranet strukket på midtpartiet mot åpningen 58 på grunn av redusert trykk i passasjen 19.

En annen ønskelig og foretrukken utførelsesform for membranet 60 er vist på fig. 4. Membranet 60 har et ringformet skjørt 62 som, på samme måte som skjørtet 50, ligger an mot skulderen 38 i setet 34. Membranet 60 skiller seg fra det tidli-gere beskrevne ved at det sentrale parti 64 er formet som en for-dypning ned fra oversiden 66 og går over i skjørtet 62 med koniske vegger 68, der veggene 68 forsiktig forspenner midtpartiet 64 til den stilling som er vist på fig. 4. En hovedfor-del med denne utformning trer frem når man ser at det negative trykk i passasjen 19 vil løfte det sentrale parti 64 uten særlig strekning av membranmaterialet. Av denne grunn kan svikt som skyldes materialtretthet reduseres vesentlig.

Ventilsetet 34 har når det er sammensatt, en tele-skopisk kopling av kanalen 24 ved boringen 44. Dessuten er

■boringen 46 koplet til en kanal 70 som fører antikoagulerende middel fra en fjerntliggende kilde til utmålingsventilen 32.

Virkemåten for foreliggende oppfinnelse ses lettest

ved henvisning til fig. 1, 3 og 4. Når sugeanordningen 10 gjøres klar til bruk, koples kanalen 70 til en kilde for antikoagulerende middel, såsom heparin, surt citrat eller liknende. Det har vist seg at det hydrostatiske trykk som utøves av det antikoagulerende middel på undersiden av membranet 40 delvis er en funk-sjon av høyden på reservoaret for antikoagulerende middel i forhold til sugeanordningen 10. Det har derved vist seg ønskelig å holde reservoaret for antikoagulerende middel i tilnærmet samme område som der den kirurgiske operasjon utføres og der sugeanordningen 10 vil bli benyttet. Om det ønskes kan det hydrostatiske trykk i kanalen 70 økes ved å øke høyden på reservoaret slik at en liten strøm av dråper av antikoagulerende middel fra tid til annen passerer under membranet 40 gjennom kanalen 24 og inn i blandekammeret 16 for derved å skape et sjikt av antikoagulerende middel langs kanalen 19. Det hydrostatiske trykk på undersiden av membranet 40 bidrar således til følsom-heten membranet har overfor trykk gjennom åpningen 58, slik det vil bli forklart nærmere i det følgende.

For å suge blod med sugeanordningen 10 vil den som bruker anordningen, i alminnelighet en kirurg eller hans assi-stent, sette i gang en vakuumkilde som ikke er vist, slik at man får undertrykk i ledningen 11, og deretter føres spissen 18 ned i blodet som samler seg under operasjonen. Hvis reguleringsåpningen 30 holdes åpen, vil blodet ikke bli suget gjennom spissen 18 og antikoagulerende middel vil heller ikke bli matet til blandekammeret 16. Fordi utmålingsventilen 32 står mellom spissen 18 og styreåpningen 30 blir åpningen 58 ikke utsatt for særlige trykkforandringer hvis da ikke styreåpningen 30 dekkes til. Når åpningen 30 tildekkes, vil undertrykket forplante seg gjennom hele lengden av passasjen 19 og derved suge blodet gjennom åpningen 20. Man vil også se at det negative trykk i passasjen 19 vil bli overført gjennom åpningen 58 og løfte membranet mot den stilling som er vist på fig. 3- Den mengde koagulerende middel som mates ut vil avhenge av graden av membranets åpning og det hydrostatiske trykk på det antikoagulerende middel. Det antikoagulerende middel i kanalene 70 og 24 vil da få anledning til å fortsette frem til ventilsetet 32 som antydet på pilene på

fig. 3. På denne måte vil en utmålt mengde antikoagulerende middel bli- tilført det oppsugede blod like etterat dette passerer gjennom åpningene 20. Det skal påpekes at selv etterat størrelsen på undertrykket i passasjen 19 reduseres slik at blodet bare suges langsomt,vil en redusert mengde antikoagulerende middel stå til rådighet fordi membranet ennu ikke vil bli løftet helt opp i uthulningen 52.

På samme måte vil det negative trykk i passasjen 19

når membranet 60 benyttes, bli overført gjennom åpningen 58 for å løfte membranet 60 fra den stilling som er vist med heltrukne linjer mot den stilling som er gjengitt med stiplede linjer, for derved å muliggjøre strøm av antikoagulerende middel gjennom ventilsetet 34.

Selv om styreporten 30 har vist seg å være meget fordel-aktig når det gjelder direkte kontroll med utmålingsventilen 32 enten spissen 18 er neddykket eller ikke, kunne porten 30 ute-lates slik at virkningen av utmålingsventilen 32 vil bli mer avhengig av tilstedeværelse av væske ved spissen 18.

Claims (5)

1. Sugeanordning (10) for blod med utmålt tilførsel av antikoagulerende middel til det oppsugede blod, omfattende en langstrakt stav (12, 14, 16) med en perforert sugespiss (18) og en innvendig passasje (19) som ved behov kan settes under undertrykk for suging av blod ved spissen (18), og for fremføring av blodet gjennom passasjen (19) til en samle-beholder, karakterisert ved en kanal (70) for føring av antikoagulerende middel fra en kilde til passasjen og en utmålende ventil (32) omfattende et ventilsete (34) med et utløp (44) og et innløp (46) i forbindelse med kanalen (70), hvilken utmålende ventil (32) videre omfatter en membran (40 eller 60) som er større enn utløpet (44) og ligger over dette utløp, og en åpning (58) som gir forbindelse mellom membranet (40 eller 60) og den innvendige passasje (19), hvilket membran (40 eller 60) er beregnet på å bli påvirket av trykkforandringer i passasjen (19), slik at membranet løftes for å tillate antikoagulerende middel å flyte gjennom det nevnte innløp (46) og det nevnte utløp (44), hvorved strømmen av antikoagulerende middel reguleres avhengig av sugevirkningen i passasjen (19).

2. Sugeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at membranet (40) omfatter en gummi-skive og ved at utløpet (44) i ventilsetet (34) er omgitt av et ringformet boss (48) som smalner av til en skarp kant for å lette væsketetning mellom denne og membranet (40).

3. Sugeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ventilsetet (34) omfatter en separat innsats (36, 38) formet for å passe til en del av den lang-strakte stav (12,14), og ved at omkretsen av membranet (40) er festet mellom innsatsen (36, 38) og staven (12, 14).

4. Sugeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at membranet (60) har en hovedsakelig plan flate og et i vinkel rettet skjørt (62) som letter an-bringelse av membranet (60) på staven (12, 14, 16).

5. Sugeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at membranet (60) har et forsenket sentralt parti (64) som er forspent mot setet (34).