NO140401B - Fremgangsmaate til og anlegg for utydeliggjoering, sending, mottakning og tydeliggjoering av taleinformasjon - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et anlegg til utydeliggjøring, sending,mottakning og tydeliggjøring av taleinfor-

mas j on.

Det er kjent en fremgangsmåte til utydeliggjøring

av meldinger, hvor hemmeligholdelsen av taleoverføringen opp-

nås ved at talesignalet før overføringen tilføyes støysignaler og etter overføringen fjernes disse støysignaler fra det mot-

tatte signal ved subtrahering. Disse støysignaler utledes fra en lavfrekvent svingning som overføres sammen med talesig-

nalene. Ved uunngåelige frekvensavhengige fase- og amplitude-forvrengninger i overføringsledningen er fjerningen av støy-

signalene på mottakersiden bare mulig i begrenset grad og der-

for har denne fremgangsmåte ikke gjort seg gjeldende i praksis.

Videre er det foreslått å forskyve deler av meldings-

signalet som skal utydeliggjøres før overføringen frekvens-

messig i forhåndsbestemt grad og på mottakersiden forskyve de mottatte signaler tilbake i samme forhåndsbestemte grad. Frekvensforskyvningen skjer ved hjelp av et styresignal på

sendersiden og på mottakersiden. Denne fremgangsmåte sikrer bare tilstrekkelig hemmeligholdelse når disse styresignaler er foranderlige. Por utydeliggjøring og desifrering anvendes derfor styresignaler som er foranderlige etter et avtalt

program. Disse styresignaler frembringes såvel på sender-

siden som mottakersiden ved hjelp av innretninger som sam-

arbeider synkront for at i et hvert øyeblikk styresignalet på

sendersiden og mottakersiden skal være like og slik at det på mottakersiden gjenvinnes en forståelig melding.

Synkronismen mellom de to styresignaler kan opp-

rettholdes ved hjelp av en kjent innretning, idet det for

stadig kontroll av synkronismen må overføre spesielle syn-

kroniseringssignaler samtidig med den utydeliggjorte melding. Denne løsning er meget komplisert. Det er derfor tidligere foreslått ved denne fremgangsmåte å overføre et foranderlig signal fra sendersiden til mottakersiden og fra dette signal såvel på sendersiden som på mottakersiden å utlede et styresignal etter en innstillbar nøkkel. I senderen blir da den melding som skal forskyves frekvensforskjøvet med det utledede styresignal og på mottakersiden styres tilbakeforskyvningen ved hjelp av det utledede styresignal.

Det er også kjent anlegg hvor talebåndet deles opp i et antall delbånd, f.eks. åtte ved hjelp av forholdsvis smal-båndede filtre, hvoretter disse delbånd byttes om, dvs. stokkes innbyrdes og overføres. På mottakersiden blir de enkelte delbånd filtrert ut og satt sammen igjen i opprinnelig rekkefølge. Slike anlegg har et overraskende stort kode-repertoar. Ulempene ved et slikt anlegg er også komplisert-heten, fordi n delbånd krever minst 2n modulatorer og n del-båndfiltre med steile flanker. Da båndfilteret bare til en viss grad har steile flanker, kan et ekstra båndbreddetap ikke unngås og da båndfilteret.for de enkelte delbånd skal være smalbåndet, kan på grunn av opptredende innsvingningsfenomener kodeomkoplingen ikke skje svært hurtig hvis utillatelig støy skal unngås.

Videre er det kjent for utydeliggjøring av meldinger som skal overføres å dele disse opp frekvensmessig i minst to delbånd og bytte om disse, idet båndbredden av disse delbånd endres ved hjelp av styresignalet. Alle disse kjente frem-gangsmåter har den ulempe at talerytmen i det utydeliggjorte signal er lett gjenkjennbar, og at en øvet tredje person med noen erfaring i det minste delvis kan ty.de den utydeliggj orte melding.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et anlegg som muliggjør foruten utydeliggj øring av lydkarakteristikken, dvs. formantstrukturen i talesignalet, også utydeliggjør talerytmen, dvs. stavelse- og ord-rytmen, og å tilveiebringe dette med enkle midler, idet det samtidig oppnås øket omkoplingshastighet for veksling av koden og pålitelig drift.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at taleinformasjonen utydeliggjøres med hensyn til frekvens, slik at det dannes et mellomsignal ved at det fra taleinformasjonen velges et bestemt frekvensbånd, at det frembringes et første styresignal, og frekvensbåndet deles opp i to komplementære underbånd med et båndbreddeforhold som varierer i avhengighet av det første styresignal og bytte av underbånd innenfor det bestemte frekvensbånd, at det på denne måte dannede mellombånd utydeliggjøres med hensyn til tid slik at det dannes et ytterligere utydeliggjort signal ved at det fra mellomsignalet utledes minst ett ekkosignal som adderes til mellomsignalet med tidsforsinkelse, at det ytterligere utydeliggjorte signal sendes via en telefonkanal og mottas, at det mottatte signal tydeliggjøres med hensyn til tid slik at mellomsignalet gjenopprettes ved en tidsforsinkelse, slik at ekkosignalet gjenopprettes fra det mottatte signal, og ekkosignalet subtraheres fra det mottatte signal, og at det således gjenopprettede mellomsignal tydeliggjøres med hensyn til frekvens, slik at taleinformasjonen gjenopprettes ved at å frembringe et med det første styresignal likeartet andre styresignal og utsette mellomsignalet for samme behandling som taleinformasjonen ved utydeliggjørelsen for dannelse av mellomsignalet idet det andre styresignal anvendes i stedet for det første styres-ignal.

Et anlegg for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for utydeliggjøring, sending, mottakning og tydeliggjøring av taleinformasjon er karakterisert ved at det på sendersiden er anordnet en modulasjonsinnretning for fra talebåndet å tilveiebringe to innenfor telefonkanalens båndbredde liggende ombyttbare komplementære frekvensbånd og en første i tid utydeliggjørende innretning for til det i utgangen fra .modulasjonsinnretningen opptredende modulasjonsprodukt å føye minst ett positivt eller negativt ekko for å danne et utydeliggjort signal for overføring via telefonkanalen, og på mottakersiden en andre i tid utydeliggjørende innretning for fra det mottatte signal å gjenopprette ekkoet og subtrahere dette fra det mottatte signal, og en demodulasjonsinnretning for demodulering av signalet, fra hvilket ekkoet subtrahertes og demodulasjonsproduktet omdannes til et med det opprinnelige signal likeartet signal.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et prinsippskjema for et anlegg for utydeliggj ort overføring av en taleinformasjon via en overføringskanal. Fig. 2 viser et blokkskjema for en innretning i anlegget på fig. 1 for syklisk forskyvning av frekvensbåndet og det inverterte frekvensbånd. Fig. 3 viser grafisk virkenmåten for innretningen på fig. 2. Fig. 4 viser et blokkskjema for en ytterligere utførelses-form av innretningen i anlegget på fig. 1 for syklisk forskyvning av frekvensbåndet og det inverterte bånd. Fig. 5 viser grafisk virkemåten for innretningen på fig. H. Fig. 6 viser et blokkskjema for en innretning for frembringelse av et enkelt ekko og dets summering til inngangssignalet. Fig. 7 viser et blokkskjema for en innretning for regene-rering og subtrahering av et enkelt ekko. Fig. 8 viser et blokkskjema for en innretning for frembringelse av et flerfoldig ekko og deres addisjon til inngangssignalet . Fig. 9 viser et blokkskjema for en innretning for regne-rering og subtrahering av et flerfoldig ekko. Fig. 10 viser skjematisk oppbygningen av et i innretningen på fig. 6-8 anvendt forsinkelsesledd. Fig. 11 viser sterkt forenklet blokkskjema for en innretning for frembringelse av et negativt flerfoldig ekko. Fig. 12 viser grafisk pulsforløpet ved innretningen på fig. 11. Fig. 13 viser et blokkskjema for en innretning for frembringelse av et negativt, flerfoldig ekko. Fig. 14 viser et blokkskjema for en kompenseringskopling

for et negativt, flerfoldig ekko.

Fig. 15 viser pulsforløpet i koplingen på fig. 14.

Fig. 16 viser et blokkskjema for en ytterligere ut-førelsesform av en innretning for frembringelse av et negativt, flerfoldig ekko ved hjelp av et digitalt skyveregister. Fig. 17 viser et blokkskjema for en ytterligere utførelses-form av en innretning for frembringelse av et negativt, flerfoldig ekko ved hjelp av et digitalt skyveregister og anvendelse av deltamodulasjon. Fig. 18 viser et blokkskjema for en ytterligere utførelses-form av en innretning for kompensering av et negativt, flerfoldig

ekko ved hjelp av et digitalt skyveregister.

Fig. 19 viser grafisk et ordresignal som overføres fra

sender til mottaker.

Fig. 20 viser et blokkskjema for en stasjon med det ovenfor beskrevne anlegg som er omkoplbart fra mottakning til sending ved hjelp av en taletrykknapp. Fig. 1 viser prinsippskjemaet for et enkelt anlegg for utydeliggjort overføring av et i mikrofonen 1 talt informasjon fra en senderstasjon 2 via en overføringskanal 3 til en mottakerstasjon 4 hvor en akustisk omformer 5> f.eks. en hodetelefon eller høytaler skal gjengi informasjonen.

I senderstasjonen 2 er anordnet en frekvensutydeliggjørings-innretning 6 for oppdeling av talebåndet i minst to delbånd og for syklisk ombytting og invertering av disse. Videre inneholder sender-stas j onen 2 en tidsutydeliggjøringsinnretning 7 for tilføyelse av et av tiden avhengig signal til utgangssignalet fra innretningen 6. I utgangen av innretningen 7 opptrer et utydeliggjort overføringssign-

al som tilføres mottakerstasjonen h via overføringskanalen 3.

Mottakerstasjonen M har en tidstydeliggjøringsinnretning

8 for subtrahering av det i senderstasjonen til overføringssignalet tilføyede, av tiden avhengige i det minste lignende signal og en frekvenstydeliggjøringsinnretning 9 for tilbakevinning av den i innretningen 6 i senderstasjonen 2 utførte sykliske frekvensbånd-ombytting, slik at det i utgangen fra innretningen 9 opptrer et signal som i det minste ligner det talesignalet som ble frembragt i mikrofonen 1, hvilket signal tilføres den akustiske omformer 5.

Overføringskanalen 3 kan være en vilkårlig telefonkanal med en båndbredde på f.eks. 300 - 3400 Hz ifølge CCITT-anbefålinger. Denne telefonkanal kan være en trådledning, en bæretelefonikanal,

en radioforbindelseskanal eller en blandet forbindelseskanal. Spek-teret for det utydeliggjorte overføringssignal som i praksis inneholder hele informasjonen, kan altså ikke inneholde frekvenser utenfor overføringskanalens båndbredde.

En første utførelsesform av innretningen 6 i anlegget på fig. 1 skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til fig. 2 og 3» Det i mikrofonen 1 frembragte talesignal tilføres et inngangs-filter 10 som begrenser frekvensspekteret for dette talesignal til et bånd på f.eks. 300 - 3000 Hz. Passeringsområdet for dette inngangs filter 10 er vist på fig. 3a med linjen 11. Under denne linje er vist det frekvensmessig begrensede talebånd 12 som på den ene side tilføres en summeringsinnretning 13 og på den annen side til-føres en første modulator 14. Modulatoren 14 tilføres dessuten en bære frekvens f-^. Som modulator 14 anvendes fortrinnsvis en såkalt ringmodulator i hvis utgang det bare opptrer modulasjonsprodukter og bærefrekvensen sterkt dempet. De to i utgangen av modulatoren 14 opptredende sidebånd er vist på fig. 3b.

Disse to sidebånd tilføres et båndfilter 15 hvis passeringsområde er antydet med linjen 16 på fig. 3c. Det i utgangen av båndfilteret 15 opptredende øvre sidebånd blir likeledes tilført summeringsinnretningen 13 j slik at det i dennes utgang foruten det opprinnelige talebånd 12 opptrer et ved hjelp av bærefrekvensen ^ forskjøvet talebånd som vist på fig. 3c.

Den i utgangen av summeringsinnretningen 13 opptredende signalsum tilføres en andre modulator 17 som også tilføres en ved hjelp av en styrbar oscillator 18 frembragt, foranderlig bærefrekvens f2' De i utgangen av den andre modulator 17 opptredende øvre og nedre sidebånd, som er vist på fig. 3d, tilføres et båndfilter 19 hvis passeringsområde er vist med linjen 19' på fig. 3e. Dette båndfilter 19 lar en del av det øvre sidebånd passere og inneholder to til hverandre grensende frekvensmessig forskjøvne talebånd 12' og'12". Grensen for passeringsområdet i båndfilteret 19 er valgt slik at en del av talebåndet 12' og en dertil komplementær del av talebåndet 12" opptrer i utgangen av båndfilteret 19.Disse delbånd er med linjen 19' vist på fig. 3e.

Disse komplementære delbånd tilføres en tredje modulator

20 som også tilføres en .bærefrekvens f^. De i utgangen av den tredje modulator opptredende modulasjonsprodukter tilføres et ut-gangsfilter 21 som hovedsakelig er et lavpassfilter med en grensefrekvens på f.eks. 3000 Hz. I utgangen av utgangsfilteret 21 opp-

trer de komplementære delbånd i omvendt stilling som vist til venstre på fig. 3e.

Den i den andre modulator 17 tilførte bærefrekvens f2 er

som allerede nevnt foranderlig i avhengighet av et styresignal f som tilføres oscillatoren 18. Hvis f.eks. bærefrekvensen er f'2>

så opptrer i utgangen av modulatoren 17 de sidebånd som er vist med streket linje på fig. 3d. De •komplementære delbånd som er vist med streket linje på fig. 3e filtreres ut av båndfilteret 19-Variasjonsområdet for bærefrekvensen f2 velges fortrinnsvis slik at grensen mellom de komplementære delbånd pendler frem og tilbake i bestemte trinn mellom øvre og nedre grensefrekvens for båndfilteret 19.

De i utgangen av utgangsfilteret 21 opptredende komplemen-

tære delbånd tilføres i omvendt tilstand innretningen 7- I mottakerstasjonen 4 mottas et signal som er mest mulig lik dette signal på inngangen i innretningen 9» som kan ha samme oppbygning som innretningen 6 på fig. 2 og 3. Istedetfor talesignalene som frem-

bringes av mikrofonen 1 opptrer da de komplementære delbånd som vist på fig. 3e i inngangen av inngangs f ilteret 10...I summeringsinnretningen 13 blir så de komplementære delbånd og de ved hjelp av den første modulator 14 og båndfilteret 15 forskjøvne komplementære delbånd summert som vist på fig. 3f.

Den i utgangen fra summeringsinnretningen 13 opptredende signalsum tilføres en andre modulator 17 hvis modulasjonsprodukter er vist på fig. 3g. Av det øvre sidebånd blir ved hjelp av båndfilteret 19 hvis passeringsområde er vist med linjen 19' på fig. 3h,

det under linjen 19' viste talebånd filtrert ut i omvendt tilstand.

Ved modulasjonen i den andre modulator 17 blir ved valg av passeringsområdet i båndfilteret 19 og anvendelse av samme bærefrekvens f2 for modulatoren 17 som i senderstasjonen, de ombyttede komplementære delbånd igjen stokket i hverandre i riktig rekkefølge. Dette til-bakevundne talebånd befinner seg imidlertid i omvendt tilstand og tilføres den tredje modulator 20 som bringer dette talebånd tilbake til opprinnelig tilstand slik som vist til venstre på fig. 3h. Det ved denne modulasjon dannede øvre sidebånd undertrykkes ved hjelp av utgangsfilteret 21. I utgangen av utgangsfilteret 21 opptrer derfor et signal som i det minste ligner talesignalet som frembringes av mikrofonen 1.

Den bærefrekvens f1 som tilføres modulatoren 14 tilsvarer hovedsakelig den høyeste talefrekvens som skal overføres for at ikke avstanden mellom de i utgangen av summeringsinnretningen 13 opptredende talebånd skal være for stor. Bærefrekvensene fg og f^ tilpasses arten av det anvendte båndfilter 19. Hvis det f.eks. anvendes et mekanisk filter, velges bærefrekvensene f^ og f^ fortrinnsvis i størrelsesorden 200 kHz fordi det gunstigste passeringsområde for slike mekaniske filtre ligger i dette området.

Under henvisning til fig. 4 og 5 skal nedenfor en ytterligere utførelsesform for innretningen 6 i anlegget på fig. 1 beskrives. De av mikrofonen 1 frembragte talesignaler tilføres direkte til den første modulator 22 som også tilføres en forholdsvis høy bærefrekvens f^ på f.eks. 200 kHz. Av de to sidebånd som er vist på fig. 5b som opptrer i utgangen fra den første modulator 22, blir ved hjelp av et båndfilter 23 hvis passeringsområde ér vist med linjen 24 på fig. 5b, det nedre sidebånd filtrert ut og tilført en som multiplikator virkende dobbeltmodulator 25. Begrensning av båndbredden til f.eks. 3 kHz skjer først ved hjelp av båndfilteret 23. Dobbeltmodulatoren 25 tilføres samtidig to bærefrekvenser f,- og fg som fortrinnsvis er innbyrdes forskjøvet med differansen mellom grensefrekvensene på båndfilteret 23 og er forskyvbar i forhold til en middelverdi på ca. - 1,5 kHz, idet avstanden mellom de to bærefrekvenser f 1- og fg alltid forblir den samme. I utgangen fra dobbeltmodulatoren 25 opptrer derfor to sidebånd av hvilke bare det nedre er vist på fig. 5c. Det øvre sidebånd er ikke vist på fig. 5c fordi det befinner seg utenfor det viste frekvensområdet. Hvert av disse sidebånd har to etter hverandre anordnede, frekvensmessige forskutte talebånd, mens dobbeltmodulatoren 25 mates med bærefrekvensene f^ og f g. I det på fig. 5 viste eksempel befinner de to bærefrekvenser f^ og fg seg i midtstilling. Disse er valgt slik at midten av det nedre sidebånd faller sammen med midten av passeringsområdet for et båndfilter 27 som vist på fig. 5d. Ved hjelp av dette båndfilter 27 blir to komplementære delbånd av det nedre side-

bånd filtrert ut som vist på fig. 5d.

Alt etter forskyvningen av bærefrekvensene f^ og fg fra midtstillingen blir andelen av et komplementært delbånd større eller mindre enn det andre. De komplementære delbånd tilføres en tredje modulator 28 som fortrinnsvis også tilføres samme bærefrekvens f^

som den første modulator 22. Av de i utgangen fra den annen modula-

tor 28 opptredende modulasjonsprodukter blir ved hjelp av et lavpassfilter 29 bare det nedre sidebånd filtrert ut som vist på fig. 5e.

De to syklisk forskjøvne, komplementære delbånd befinner seg i om-

vendt tilstand og tilføres så innretningen 7 i senderstasjonen 2.

De to bærefrekvenser f^ og fg for dobbeltmodulatoren 25 frembringes i en fjerde modulator 30 som tilføres på den ene side en variabel, ved hjelp av en styrbar oscillator 31 frembragt frekvens fj og en konstant frekvens fg på f.eks. 1,5 kHz. Den av oscillatoren 31 frembragte variable frekvens fy er avhengig av styresignalet s som tilføres oscillatoren og kan f.eks. pendle i et område på ca.

<*> 1,5 kHz med en middelverdi på 397 kHz. Hvis den fjerde modulator 30 f.eks. tilføres frekvensen f^ på 397 kHz og den konstante frekvens fg på 1,5 kHz, så opptrer i dens utgang hovedsakelig de to frekvenser f5 - frj - fg <=> 395,5 kHz og fg = fy + fg = 398,5 kHz. Disse to bærefrekvenser tilføres modulatoren 25 for å danne det nedre side- ;bånd som er vist på fig. 5c. ;Den siste av de to ovenfor beskrevne utførelsesformer av innretningen 6 i anlegget på fig. 1 byr overfor det første ut-førelseseksempel den fordel at inngangsfilteret 10 og summeringsinnretningen 13 kan sløyfes og at båndfiltrene 23 og 27 er identiske, ;slik at fremstillingen av innretningen blir forenklet. For filterne 23 og 27 kan det anvendes mekaniske filtre som har mindre energi- ;behov _og steilere flanker. ;De komplementære delbånd på fig. 5e blir da tilført inn- ;gangen i den nedenfor beskrevne innretning 7 i senderstasjonen 2 og overføres så til utgangen i innretningen 8 i mottakerstasjonen 4 og derfra til inngangen i innretningen 9 som er identisk med innret- ;ningen 6 i senderstasjonen 2. I en første modulator 22 moduleres de ;ombyttede komplementære delbånd. Modulasjonsproduktet er vist på fig- 5f. Med båndfilteret 23 hvis passeringskarakteristikk er vist med linjen 24 på fig. 5f blir det nedre sidebånd filtrert ut og tilført dobbeltmodulatoren 25- På fig. 5g er det nedre side- ;bånd vist som opptrer på utgangen av dobbeltmodulatoren 25. Modu- ;latoren gir med bærefrekvensen f,- den opptrukne del av det nedre sidebånd og modulasjonen med bærefrekvensen fg gir den strekprikkede del av det nedre sidebånd. De til hverandre grensende stykker av de nevnte sidebånddeler danner et fullstendig, frekvensmessig for-skjøvet talebånd i omvendt tilstand og dette utfiltreres ved hjelp av båndfilteret 27 og tilføres den tredje modulator 28. I denne blir talebåndet transponert til den opprinnelige tilstand som vist på fig. 5i og tilføres via lavpassfilteret 27 til den akustiske om- ;former 5. ;Det signal som opptrer i utgangen av lavpassfilteret 29 ' ;eller utgangsfilteret 21 i de ovenfor beskrevne innretninger har samme rytme som talen som mottas av mikrofonen 1. En uvedkommende tredje person kan av denne talerytme oppnå verdifulle henvisninger for tydeliggjøring av meldingen. Por å unngå dette er det i den nedenfor beskrevne innretning 7 sørget for at til disse signaler adderes tilleggssignalet som er avhengig av tiden. Disse tilleggs- ;signaler utledes av signaler som opptrer i utgangen av innretningen 6. ;Nedenfor skal beskrives den prinsippielle virkemåte for en ;første utførelse for slik tidsutydeliggjøring ved hjelp av positiv etterklang som nedenfor skal betegnes ekko. Under henvisning til fig. 6-9 skal beskrives den prinsippielle kopling for frembringelse og addering av et enkelt ekko og et flerfoldig ekko til inngangs- ;signalet og for gjenvinning fra og for subtraksjon av signalet som overføres via overføringskanalen 3. ;Fig. 6 viser en koplingsanordning for addering av et enkelt ;ekko til signalet som opptrer på inngangsklemmen 32, hvilket signal er frembragt av innretningen 6. Dette signal tilføres på den ene side direkte til en summeringsinnretning 33 og på den annen side via et•dempningsledd 34 som demper signalet med en faktor k og et forsinkelsesledd 35 som forsinker det dempede signal en verdi x. Det dempede, forsinkede signal tilføres likeledes summeringsinnretningen 33. I utgangen 36 opptrer signalsummen av inngangssignalet og det ;dempede forsinkede signal, og denne signalsum overføres så fra senderstasjonen 2 via overføringskanalen 3 til mottakerstasjonen 4. Innretningen 8 i mottakerstasjonen 4 omfatter i dette til- ;fellet en kopling som hovedsakelig svarer til fig. 7. Signal- ;summen som opptrer på inngangsklemmen 37 tilføres et subtraksjonsledd 38 hvis utgang leverer differenssignalet som tilføres innretningen 9 og et dempningsledd 39 og et forsinkelsesledd 40 for til-bakeføring til subtraksjonsleddet 38. Faktoren k som dempnings- ;leddene 34 og 39 demper signalene med, er lik for begge dempnings- ;ledd og kan f.eks. være 0,75. Tidsforsinkelsen t som forsinkelsesleddene 35 og 40 forsinker signalene med er likeledes lik og kan f.eks. være 175 millisekunder. I utgangen 4l på fig. 7 opptrer derfor et signal som praktisk talt tilsvarer det signal som til- ;føres inngangsklemmen 32 på fig. 6. ;Med den kopling som er vist på fig. 8 kan det til inngangssignalet adderes et flerfoldig ekko. Fra inngangsklemmen 42 tilføres inngangssignalet direkte til en summeringsinnretning 43. ;Fra summeringsinnretningen blir signalsummen direkte tilført ut- ;gangen 44 og overføringskanalen 3. Denne signalsum blir videre via et dempningsledd 45 og et forsinkelsesledd 46 tilbakeført til summeringsinnretningen 43. På denne måte oppstår det i utgangen 44 ;et flerfoldig ekko, hvor det n-te ekko er dempet med faktoren k<n >i forhold til det opprinnelige signal. Den tilsvarende innretning 8 i mottakerstasjonen er vist på fig. 9. Den signalsum som mottas via overføringskanalen 3 tilføres fra inngangsklemmen 47 til et subtraksjonsledd 48. Det frembragte differanssignal tilføres ut- ;gangen 49 og en summeringsinnretning 50. Utgangssignalet fra summeringsinnretningen 50 tilbakeføres via et dempningsledd 51 og et forsinkelsesledd 52 til summeringsinnretningen 50 og til subtraksjonsleddet 48. Ved hjelp av summeringsinnretningen 50, dempningsleddet "51 og forsinkelsesleddet 52 regenereres det flerfoldige ekko og subtra- ;heres fra det signal som opptrer på inngangsklemmen 47 i subtraksjonsleddet 48 slik at det på utgangsklemmen 49 opptrer et signal som praktisk talt tilsvarer det signal som tilføres inngangsklemmen 42 på fig. 8 og dette signal tilføres innretningen 9 i mottakerstasjonen 4. Det er klart at også ved dette utførelseseksempel velges faktoren k for dempningsleddene 45 og 51 og forsinkelsestiden t for ;forsinkelsesleddene 46 og 52 like. Faktoren k kan f.eks. være ;0,9 og forsinkelsestiden t kan f.eks. være 175 millisekunder. ;Med slike ekkoparametere kan lengre ordpauser, dvs. inntil 1 sekund fylles ut tilstrekkelig slik at talerytmen i det signal som overføres via overføringskanalen 3 viskes ut og blir ugjenkjennelig. En fullstendig gjenvinning av det signal som til-føres inngangsklemmen 32 eller 37 på fig. 6 resp. 8, på utgangen 41 resp. 49 på fig. 7 resp. 9 er bare mulig når det i mottakerstasjonen 4 regenererte ekko nøyaktig er i fase med det mottatte ekko. Av denne grunn blir ekkoet i senderstasjonen 2 ikke tilføyet talesignalet som frembringes av mikrofonen 1, men først tilføyet det signal som frembringes av innretningen 6. I mottakerstasjonen 4 blir da først ekkoet regenerert og subtrahert fra det mottatte signal. På denne måte blir signalet som tilsvarer de komplementære delbånd i omvendt tilstand, gjenvunnet og tilført innretningen 9 i mottakerstasjonen 4. Faseforholdet mellom signalet som frembringes av innretningen 6 og ekkoet som tilføyes i innretningen 7, blir derfor bare påårket av uunngålig tidsvariable løpetidsforvreng-ninger i overføringskanalen J>. Forsøk viser imidlertid at de i praksis opptredende løpetidsforvrengninger og faseforskyvninger i overføringskanalen bare i uvesentlig grad påvirker kvaliteten av ekkokompenseringen.Hvis rekkefølgen av innretningen 6 og innretningen 7 i senderstasjonen 2 og innretningen 8 og innretningen 9 i •mottakerstasjonen 4 byttes om, hvilket er teoretisk tenkbart, så ville faseforholdet mellom de frembragte ekkoer og de regenererte ekkoer bli forstyrret særlig i kantområdene av båndfilteret i innretningen 6 resp. 9. Da bredden av de komplementære delbånd er av - hengig av tiden, ville en kompensering av de løpetidsforvreninger, som kan være inntil 10 millisekunder, og som frembringes av kantområdene i disse båndfiltere, være meget komplisert. For å unngå dette er det hensiktsmessig å bygge opp anlegget som vist på fig. 1. ;En særlig fordelaktig utførelsesform av et forsinkelsesledd for innretningene som er vist på fig. 6-9, er vist på fig. 10. Dette forsinkelsesledd omfatter et skyveregister 53 for analoge signaler, dvs. en såkalt kjedelagringsinnretning. Prinsippet for en slik kjedelagringsinnretning består i en kjede av kondensatorer, ladningen eller ladningsunderskuddet i hver kondensator på kommando fra en koplingsinnretning blir gitt videre til den etterfølgende kondensator. De analoge signaler lagres i form av en endelig rekke av momentanverdier og kan innenfor visse grenser avsøkes igjen i vilkårlig langsom eller hurtig rekkefølge alt etter den anvendte taktfrekvens for koplingsinnretningen. Ved egnet valg av denne frekvens kan forsinkelsestiden mellom begynnelsen og slutten av kjeden påvirkes og det analoge signal komprimeres eller ekspanderes i tid. ;Et signal som tilføres inngangen 54 i skyveregisteret 53 ;hvis frekvensområde har en øvre grensefrekvens på fg, avsøkes i takt med skyvefrekvensen f , idet følgende betingelse for avsøkningen må ;være oppfylt f s = 2 sf un. De avsøkte analogiverdier blir i de kapasitive lagringselementer 1 til n i skyveregisteret 53 forskjøvet fra venstre mot høyre ved en avsøkningsoperasjon. Da de enkelte kapasitive lagringselementer ikke utlades og kan lades igjen på ny samtidig, skjer det en forskyvning i to faser 1 og p ^- For hver periode av skyvefrekvensen skjer det en forskyvning av analogi- ;verdien i to kapasitive lagringselementer. Den samlede forsinkelse i skyveregisteret 53 med n kapasite lagringselementer er således ;;Herav kan tidsforsinkelsen t, antallet n kapasitive lagringselementer og skyvefrekvensen f Sbestemmes for skyveregistret 53. ;I utgangen 55 av skyveregisteret 53 opptrer de enkelte analoge avsøkte verdier i takt med skyvefrekvensen f sforskjøvet med tiden t. Ved hjelp av et lavpassfilter 56 hvis øvre grensefrekvens er fg, oppnås det forsinkede, analoge signal som enten tilføres summeringsinnretningen 33» subtraksjonsleddet 38, summeringsinnretningen 43 resp. subtraksjonsleddet '48 og summeringsinnretningen 50. ;Den stabilitet som er vesentlig for kvaliteten av ekko-kompenseringen i mottakerstasjonen og reproduserbarheten av forsinkelsen er ved et gitt antall n kapasitive lagringselementer i skyveregisteret 53 bare avhengig av skyvefrekvensen f s. Da skyvefrekvensen f savledes fra en stabil kvartsoscillator, er stabiliteten av x meget god slik at en praktisk talt fullstendig ekkokompensering sikres. Nedenfor skal forklares virkemåten av en annen type tids-utydeliggjøring ved hjelp av negativ etterklang, nedenfor kalt negativt ekko. I motsetning til positivt ekko forståes ved negativt ekko ;et signal med forutgående ekko hvis amplitude øker med tiden. ;Den prinsippielle fremgangsmåte til utydeliggjøring av talesignaler bare med negativ etterklang er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 3.255.142. Den store ulempe ved denne fremgangsmåte er den store signalforsinkelse x på minst 5 sekunder for å oppnå en virksom utydeliggjøring. Por anlegg med gjensidig vekseltale er en slik stor forsinkftl.se ubrukelig. Denne ulempe kan ifølge oppfinnelsen unngås ved kombinasjonen av en tidsutydeliggjøring og en ytterligere frekvensutydeliggjøring i en anordning som vist på fig. 1. ;Da parametrene for innretningen 7 for frembringelse av negativt ekko ikke uten videre kan utledes fra det signal som over-føres av overføringskanalen 3, har denne innretning en allpass-karakteristikk. ;Den prinsippielle virkemåte for en slik innretning 7 skal forklares nærmere nedenfor under henvianing til fig. 11. Signalet som skal tilføyes et negativt ekko tilføres inngangen 124 i en for-sinkelsesledning 125. Forsinkelsesledningen har et antall f.eks. seks uttak 126 og en utgang 127. Disse uttak er anordnet slik at når f.eks. en puls tilføres inngangen 124 kan et signal som tilsvarer denne puls tas ut i hvert uttak 126 og sluttelig i utgangen 127, idet disse signaler er identiske men opptrer fra' uttak til uttak forsinket med et nøyaktig definert tidsintervall tQ. Hvert uttak 126 og utgangen 127 på forsinkelsesledningen 125 er via en forsterker 128 forbundet med en summeringsinnretning 129. Den med utgangen 127 for-bundne forsterker 128 har en forsterkning på -g. Forsterkerne i uttakene 126 på fig. 11 fra høyre til venstre har forsterkere 128 ;som i denne rekkefølge har forsterkningen ;(1-g2), (1 -g<2>)g.... (1 -g<2>) gn"3, (1-g2) gn"2 og (1-g2) gn_1. ;Den ovenfor nevnte forsinkelsestid tQ fra uttak til uttak og g danner ekkoparameterne. ;Pulsreaksjonen i anordningen på fig. 11 er vist på fig. 12a. For en endelig signalforsinkelse x = n • t^ er tallet n for de frembragte ekkoer endelig. På fig. 12 er f.eks. n = 6. Pulsreaksjonen for allpasskoplingen på fig. 11 for frembringelse av negativt ekko kan angis ved : ;i» z juto hvor z-e Av de ovenfor anførte ligninger får man ved omforming ;For kompensering av de negative ekkoer som frembringes i 7 på fig. li, tjener innretningen 8 som består av en invers allpasskopling. ;Et eksempel på en slik innretning er vist på fig. I1!. Pulsreaksjonen ;i denne innretning er vist på fig. 15 idet det skal bemerkes at pulsreaksjonen på tidsaksen t fortsetter uendelig, men amplituden av de enkelte ekkoer blir vilkårlig liten. På fig. 15 er pulsreak- ;sjonen bare vist til t * il tg =6tQ. Den av innretningen 8 på fig.

14 frembragte pulsreaksjon kan angis som følger:

j uto

hvor z = e ■

Herav kan utledes følgende ligning:

For produktet av H^ (z) og Hg (z), dvs. pulsreaksjonen for de i serie koplede innretninger 7 og 8 på fig. 11 og 14 får man: Og i forenklet form Størrelsen z n representerer det ønskede signal som er forsinket n • tg. Kvotienten representerer et eksponensielt dempet forutgående ekko som stammer fra et endelig antall n uttak på forsinkelsesledningen 125 i innretningen på fig. 11 og den tilsvarende endelige lengde av et i praksis realiserbart negativt ekko. Dette forutgående ekko kan gjøres vilkårlig lite ved økning av antallet n.

Det skal bemerkes at et allpass for frembringelse av negativt ekko med de hjelpemidler som står til rådighet bare kan

oppnås tilnærmet, fordi i motsetning til innretningen for frembringelse av positivt ekko er tallet n for de frembragte ekkopulser i pulsreaksjonen endelig når en endelig signalforsinkelse x er ønskelig. Fortrinnsvis velger man forsinkelsen x for den tilnærmede pulsreaksjon i en innretning for frembringelse av et negativt ekko lik etterklangstiden T som kan defineres som dempningstid for ekko-reaksjonen til 1 % av hovedpulsen i utgangen, hvilket tilsvarer en dempning på 40 dB. Den totale forsinkelse x er lik summen av del-forsinkelsestidene t Q for hvert avsnitt av forsinkelsesledningen 125 mellom to uttak 126.

Parameterne for negativ etterklang kan velges slik at signalforsinkelsen x ikke overskrider den tillatte maksimalverdi på høyst 0,5 sekunder. Det forutsettes da at etterklangstiden for innretningen 7 efter fig. 11 er:

Etterklangstiden T er avhengig av etterklangsparameterne tQ og g.

Innvirkningen av parameteren g på pulsreaksjonen er vist på fig. 12b til f. Herav fremgår at for de to ekstreme tilfeller g = 1 (fig. 12b) og g = 0 (fig. 12f) består pulsreaksjonen bare av en enkelt puls. Det er tydelig at ved disse ekstreme tilfeller kan det ikke oppnås noen virksom utydeliggjøring av det signal som skal overføres.

En optimal virkning av utydeliggjørelsen oppnås f.eks. når energien i hovedpulsen (amplitude = -g) er lik summen av energien i " samtlige negative, dvs. forutgående etterklangspulser, hvor amplituden av ekkopulsene er: I dette tilfelle er da

Når altså ekkoparameteren velges g =<=> o 707

øker amplituden av de enkelte ekkopulser eksponensielt slik som vist på fig. 12d, hvor amplituden i etter hverandre følgende ekkopulser skiller seg fra hverandre med faktoren l/g = \ J~ 2' i hvilket tilsvarer en økning på 3 dB. Etterklangstiden T ved hvilken pulsamplituden synker med 1% i forhold til hovedpulsen er:

Da etterklangstiden T ifølge forutsetningene må være lik den tillatelige, samlede signalforsinkelse r, må følgende betingelse oppfylles:

Derav kan forsinkelsestiden t^ for hvert avsnitt mellom to til hverandre grensende uttak 126 på forsinkelsesledningen 125 beregnes som følger:

Fig. 13 viser et første utførelseseksempel på innretningen 7. Denne innretning har et skyveregister 58 som er delt i avsnitt 57 ved hjelp av et antall uttak 59> hvilket skyveregister er egnet for lagring av ani-oge signåler. De ved hjelp av uttakene 57 uttatte signaler og det i utgangen av det siste avsnitt 57 i skyveregisteret 58 opptredende signal tilføres via hver sin forsterker 60 til en summeringsinnretning 61. De i denne frembragte signalsummer tilføres et lavpassfilter 62 og sendes sluttelig ut på overføringskanalen 3.

De analoge signaler som tilføres inngangen 63 i skyveregisteret 58

og som danner de delvis ombyttede talebånd i omvendt tilstand, og som frembringes av innretningen 6, avsøkes i det første trinn i det første avsnitt 57 i skyveregisteret 58 i takt med skyvefrekvensen f og den avsøkte analogiverdi blir i samsvar med denne takt skjøvet gjennom .hele skyveregisteret 58. Oscillatoren for frembringelse av skyvefrekvensen fg med de to faser y> 1 og ^ g er ikke vist på tegningen .

For frembringelse av det negative ekko med parameteren tQ = 37,5 ms. og g = 0,707 kan skyveregisteret 58 på fig. 13 anvendes med sine 13 avsnitt 57 og 14 uttak 59. Den totale forsinkelsestid t er tQ = 0,4875 s.

Hvert enkelt avsnitt 57 i skyveregisteret 58 er tilordnet

en forsterker 64 for kompensering av dempningstapene i hvert avsnitt, slik at det i utgangen av skyveregisteret 58 opptrer et forsinket signal med samme størrelse som på inngangen 63.

Skyvefrekvensen f stilføres skyveregisteret 58 som allerede nevnt i to forskjellige taktfaser y71 og >?„ °& ved hjelp av lavpassfilteret 62 omformes de i summeringsinnretningen 61 summerte, enkelte signalkomponenter til et kontinuerlig analogt signal, idet dette lavpassfilter 62 har en båndbredde fg som tilsvarer halve skyvefrekvensen f s. Høyere frekvensandeler av det avsøkte signal dempes sterkt. Det på denne måte frembragte utydeliggjorte signal tilføres så mottakerstasjonen 4 via overføringskanalen 3-

Et blokkskjema for en andre utførelsesform av en innretning 7 med et skyveregister 71 for digitale signaler er vist på fig. 16. Det signal som opptrer i utgangen av innretningen 6 tilføres en analog-digitalomformer 72 i takt med avsøkningsfrekvensen f^ som tilføres analog- digitalomformeren, idet avsøkningsfrekvensen f^ i det minste er dobbelt så høy som frekvensen som forekommer i det nevnte signal. Ved hver opptreden av en avsøkt puls opptrer i utgangen av analog-digitalomformeren 72 et digitalsignal som tilsvarer momentanverdien

av det nevnte signal, og dette digitalsignal tilføres det første trinn i skyveregisteret 71. De enkelte digitale informasjoner som tilføres skyveregisteret 71 blir i takt med skyvefrekvensen f som er lik avsøkningsfrekvensen f^ skjøvet videre.

Skyveregisteret 71 har et antall uttak 73 som er anordnet slik at det i hver av de etter hverandre følgende uttak opptrer et

signal som tilsvarer inngangssignalet først etter en forsinkelses-

tid tg etter opptreden av signalet på det foregående uttak. Hvert uttak 73 er via en multiplikator 74 forbundet med en summeringsinnretning 75 i hvilken samtlige i utgangen av multiplikatoren 74 sam-

tidig opptredende digitalsignaler adderes og denne signalsum til-føres så via en ledning 76 en digital- analogomformer 77.

I utgangen av digital- analogomformeren 77 er anordnet et lavpassfilter 78 som sperrer eventuelle restdeler av avsøknings-frekvensen f^ for at et utydeliggjort, men analogt signal skal kunne tilføres overføringskanalen 3.

Antallet multiplikatorer 74 kan reduseres hvis de enkelte multiplikasjoner i det minste delvis kan skje i tur og orden, men det må da sørges for ekstra foranstaltninger for å endre multiplika-sjonsfaktoren tilsvarende.

Fig. 17 viser et blokkskjema for en tredje utførelsesform

av en innretning 7. Inngangssignalet blir her tilført via at lavpassfilter 130 for at inngangssignalets spektrum hovedsakelig skal være begrenset til overføringskanalens 3 båndbredde, idet det til lavpassfilterets flankesteilhet ikke behøver stilles store fordring-

er. Det analoge- filtrerte inngangssignal deltamoduleres i en deltamodulator 131 med en avsøkningsfrekvens f^ og tilføres så et digitalt skyveregister 132 hvor signalet skyves videre med en skyvefrekvens foS . Avsøkningsfrekvensen f, u og skyvefrekvensen f o er like og er for vanlig talebåndbredde av overføringskanalen 3 fortrinns-

vis 20 - 60 kHz. Skyveregisteret 132 har n + 1 uttak 133 og er utført slik at tidsforsinkelsen av signalet mellom to til hverandre grensende uttak 133 er lik tnu . Ved en skyvefrekvens f s er det mellom to uttak 133 i skyveregisteret nødvendig med m = tQ • f binære lagringselementer.

Med hvert av uttak 133 er forbundet en delta demodulator

134. Som deltademodulatorer 134 kan f.eks. anvendes enkle integratorer.

I utgangen av deltademodulatorene 134 opptrer analoge signaler som

tilføres ytterligere lavpassfiltre 135 som har samme båndbredde som lavpassfilteret 130 og som sperrer skyvefrekvensen f sog dens har-moniske.

Via forsterkere 136 tilføres de ..filtrerte analogisignaler

til en summeringsinnretning 137, idet hver forsterker 136 har et forsterkning som fremgår av fig. 17. Innretningen på fig. 17 re-

presenterer en alipasskopling for frembringelse av et negativt,

flerfoldig ekko og for signalforsinkelse omformes de analoge inn-gangssignaler ved deltamodulasjon til et digitalt signal som for-

sinkes i et digitalt skyveregister 132 og sluttelig ved hjelp av deltademodulasjon omformes igjen til analogsignaler.

Utførelsen på fig. 17 har i forhold til utførelsen på

fig. l6 følgende fordeler:

Den istedetfor analog- digitalomformeren 72 anvendte deltamodulator

131 er enklere og billigere å fremstille. Da de i hvert uttak 133

anordnede deltademodulatorer 134 bare er ankle integratorer er en fullstendig parallellanordning med en deltademodulator som digital-analogomformer i hvert uttak mulig og derved blir organiseringen av driftsforløpet vesentlig forenklet.

Kompenseringen av det signal som frembringes ved hjelp av innretningen 7 og utførelseseksemplene på fig. 13, 16 eller 17 og som tilføyes negative, flerfoldige ekkoer skjer i mottakerstasjonen 4 ved hjelp av innretningen 8. Fig. 14 viser et enkelt blokkskjema for en slik innretning 8. Pulsreaksjonen ved denne kopling er vist på fig. 15 som tilnærmet tilsvarer en parameter g = 0,707. Sammen-

ligner man fig. 15 med fig. 12a, så fastslår man bortsett fra for-

løpet av tidsaksen t, en eksakt overensstemmelse. Koplingen på fig.

14 har samme parameter tQ og g som på fig. 13,16 eller 17 får negativt flerfoldig ekko. Et signal som tilføres denne kopling blir på den ene side tilført en forsterker 65 med en forsterkning på -g og på den annen side til en summeringsinnretning 66.

Via forsterkeren 65 tilføres signalet uforsinket men med

omvendt fortegn til en ytterligere summeringsinnretning 67, og via summeringsinnretningen 66, forsinkelsesleddet 68 og en ytterligere forsterker 69 forsinkes med forsinkelsestiden tg i forsinkelsesinn-

retningen 68 til den ytterligere summeringsinnretning 67. På denne måte oppstår i utgangen av summeringsinnretningen 67 en negativ puls på tidspunktet tQ og en første positiv puls på tidspunktet t=tQ

som vist på fig. 15. Det signal som opptrer i utgangen av forsinkelsesleddet 68 blir .via en forsterker 70 med forsterkningen g ført tilbake til summeringsinnretningen 66 og når påny inngangen i forsinkelsesleddet 68 men dempet fordi forsterkningen g vanligvis er mindre enn 1. Etter utløpet av forsinkelsestiden tQ opptrer dette signal igjen i utgangen av forsinkelsesleddet 68 og tilføres via

forsterkeren 69 til summeringsinnretningen 67, idet den andre positive puls på tidspunktet t = 2tg opptrer i utgangen av summeringsinnretningen 67 som vist på fig. 15.

Det ovenfor beskrevne forløp fortsetter idet amplituden

av pulsen som opptrer i utgangen av summeringsinnretningen 67 avtar raskt.

Forsinkelsesleddet 68 i den på fig. 14 viste anordning

kan f.eks. ha et skyveregister 53 som beskrevet i forbindelse med fig. 10. Istedetfor den ovenfor anførte innretning med et skyve-

register for analogisignalene kan innretningen for frembringelse og kompensering av negative eller positive ekkoer prinsippielt også

inneholde skyveregister for digitalsignaler.

På fig. 18 er vist et blokkskjema for en utførelsesform

av innretningen 8 for kompensering av et negativt, flerfoldig ekko ifølge et prinsipskjema på fig. 14 hvor det er anvendt et skyve-

register 79 for forsinkelse av digitalsignalene. Anordningen på

fig. 18 tilsvarer i høy grad anordningen på fig. 14. Komponenter som utfører samme funksjon har her samme henvisningstall. Istedet-

for det på fig. 14 med 68 betegnede forsinkelsesledd har anordningen på fig. 18 en analog- digitalomformer 80, skyveregisteret 79 har en digital- anaogomformer 8l og et lavpassfilter 82. Dessuten er det her anordnet et ytterligere lavpassfilter 83 som begrenser frekvens-omfanget av det overførte signal til fn = f_/2, hvor f = f..

US Su

På fig. 20 er vist et blokkskjema for en stasjon i det

ovenfor beskrevne anlegg. Denne stasjon kan ved hjelp av en 5~polet vender 84a til 84e endre driftstilstanden fra .'sending til mottakning og omvendt. To slike stasjoner representerer et fullstendig anlegg for utydeliggjort overføring av talesignaler.

Venderen 84a - 84e befinner seg på fig. 20 i mottaknings-stilling. Først antas det at venderen på en nedenfor beskrevet måte er koplet for sending. Mikrofonen 1 frembringer et med tale analogt elektrisk signal som forsterkes i en mikrofonforsterker 85 med amplituderegulering og tilføres via et forkorrigeringsnettverk 86, venderen 84a, inngangsfilteret 10 og venderen 84b til den i sendertilstand virkende innretning 6 resp. 9. Denne innretning er når det gjelder samme funksjoner forsynt med samme henviHaingstall som på fig. 2. Det i utgangen av innretningen 6 opptredende signal tilsvarer de komplementære talebånd i omvendt tilstand og tilføres via

en ledning 87 og venderen 84c i sendertilstand innretningen 7

resp. 8. Når venderen 84 d befinner seg i den stilling som er vist på fig. 20, frembringer denne innretning i likhet med koplingen på fig. 8 et positivt flerfoldig ekko, eller kompenserer ekkoet når venderen 84d befinner eeg i den stilling som beskrevet under henvisning til fig. 9.

Dempningsleddet 51, forsinkelsesleddet 52 og summerings- - innretningen 50 har samme funksjoner som de tilsvarende deler på

fig. 9, og har derfor samme henvisningstall. Por at innretningen 7 resp. 8 på fig. 20 skal kunne anvendes såvel for frembringelse som for kompensering av et flerfoldig ekko, har den en ytterligere summeringsinnretning 138 og en inverter 139-

Utgangen av innretningen 7 over hvilken det utydeliggjorte signal som skal overføres opptrer, er via en ledning 88 og et tilpasningsnettverk 89 f.eks. forbundet med lavfrekvensinngangen i en radiostasjon som er en del av den trådløse overføringskanal J>.

Det via overføringskanalen 3 overførte signal blir mottatt av en andre stasjon som er identisk med den som er vist på fig. 20. Via et tilpasningsnettverk 90 blir det mottatte, utydeliggjorte overføringssignal tilført innretningen 8 via venderen 84c. Da venderen 84d befinner seg i den stilling som er vist på fig. 20, regenererer innretningen 8 et positivt flerfoldig ekko fra det tilførte utydeliggjorte signal og subtraherer dette ekko fra dette signal. Dette skjer på samme måte som beskrevet under henvisning til fig. 9.

Fra utgangen i innretningen 8 blir det signal som er be-fridd for ekkoet via ledningen 88 og venderen 84b tilført innretningen 9 som gjenoppretter den på sendersiden foretatte frekvens-båndforskyvning og inverteriiig. Det i utgangen fra innretningen 9 leverte signal tilvarer praktisk talt det av mikrofonen 1 i den første stasjon frembragte, analoge talesignal og blir via ledningen 87, venderen 84a, inngangsfilteret 10, forkompenseringsnettverket 91 og sluttforsterkeren 92 tilført den akustiske omformer 5.

Som nærmere forklart under henvisning til fig. 2-5 blir den andre modulator 17 resp. 25 tilført en av styresignalet s avhengig bærefrekvens ^ resp. f,, og fg for at de komplementære delbånd som funksjon av styresignalet s skal tidsforskyves i- bestemte trinn. Det er klart at styresignalet s i senderstasjonen nøyaktig må tilsvare styresignalet s i mottakerstasjonen når frekvensbåndfor-skyvningen og inverteringen skal kunne gjøres fullstendig ombytt-

bar.

Den foranderlige bærefrekvens fg for den andre modulator

17 frembringes ved hjelp av en modulator 93 som på den ene side til-føres f.eks. frekvensen 175 kHz fra et båndfilter 94 som filtrerer ut denne frekvens av en frekvensblanding som frembringes av en blander 95j og som oppstår ved at blanderen tilføres de to frekvenser 25 kHz og 200 kHz, og modulatoren 93 på sin side tilføres en foranderlig frekvens fra et lavpassfilter 96 ved hjelp av en styrbar frekvensdeler 97, idet varigheten av utydeliggjøringsintervallene fortrinnsvis er 20 - 100 ms.

De fem innganger 98 i den styrbare frekvensdeler 97,

av hvilke bare en er vist på tegningen, tilføres det digitale styresignal s. Dette styresignal s frembringes av en siffergenerator 99 idet hvert styresignal s f.eks. har 5 bits som parallelt til-

føres de enkelte innganger. Hvert styresignal s lagres i frekvensdeleren 97 inntil et nytt styresignal s opptrer og har en tallverdi på 0 - 31. Tilsvarende kan f.eks. delingsfaktoren k for frekvensdeleren 97 alt etter styresignalet s ha 15 forskjellige verdier i området 184 - .20.2,når et liketalls delfaktor k anvendes. Del-

faktoren k er for utydeliggjøring av talesignalet valgt slik at skillestedet mellom de øvre sidebånd 12' og 12" alltid ligger innen-

for båndbredden av utgangsf ilteret 21 som vist på fig. 3<3.

Bærefrekvensene f^ og fg som er nødvendig for den første modulator 14 og den tredje modulator 20, såvel som frekvensene på 4 MHz, 200 kHz og 25 kHz som er nødvendig for den styrbare frekvensdeler 97 og blanderen 95 > leveres av en ytterligere frekvensdeler 100 som på sin side styres av en fortrinnsvis krystallstyrt basis-generator 101 som frembringer en enkelt frekvens på f.eks. 8 MHz.

Videre leverer frekvensdeleren 100 også de for drift av siffergeneratoren 99 nødvendige taktpulser og eventuelt skyvepulsene som er nødvendig for drift av skyveregisteret 58 resp. 71 når det an-

vendes en innretning 7 resp. 8 ifølge fig. 13,16 eller 17.

For upåklagelig drift av anlegget på fig. 20 er det nød-vendig at styresignalet s i senderstasjonen og i mottakerstasjonen tilsvarer hverandre, dvs. er identiske, men er innbyrdes forskjøvet

tilsvarende den midlere løpetid for signalene i overførings-

kanalen 3 og eventuelt er forsinket med denne tid i innretningen 8 når koplingen ifølge fig. 13, 16 eller 17 anvendes.

Styresignalet s overføres ikke over overføringskanalen

3 fordi dette inneholder nøkkelen til tydeliggjøring. Styresig-

nalet s blir såvel på sendersiden som på mottakersiden frembragt av siffergeneratoren 99. En slik siffergenerator er f.eks. beskrevet i sveitsisk patentskrift nr. 408.109. Hvis nøkkelpulsrekken i siffergeneratoren 99 på sender- og mottakersiden er bygget opp overensstemmende med identiske regler, vil dens program være fast-

lagt med begynnelsestilstanden, og denne oppnås som beskrevet i nevnte patent.

Generatoren 99 har en første inngang 102 for innføring av basisnøkkelen som er lagret i en basisnøkkeUagringsinnretning 103,

og en andre inngang 104 for innføring av en tilleggsnøkkel. Via en .tastatur som er antydet med en enkel tast 105, kan basisnøkkelen varieres, idet naturligvis de to samarbeidende stasjoner må foreta innstilling av samme basisnøkkel. Før hver overføring, dvs. for-

trinnsvis etter hver retningsveksling, blir tilleggsnøkkelen frem-

bragt i en tilleggsnøkkelgenerator 106 og overført fra den sendende stasjon til den mottagende stasjon som skjer gå den nedenfor be-

skrevne måte.

Ved betjening av en taletast 107 blir en styreinnretning

108 koplet inn som via en ledning 109 avgir et startsignal til en ordregiver 110. Samtidig blir via utgangsledningene av hvilke bare en 111 er vist for enkelthets skyld, et ikke vist rele som be-

tjener venderen 84a - 84e og en likeledes ikke vist elektronisk vender 112 og en elektronisk vender 113 styrt. På fig. 20 er for enkelthets skyld bare en vender 112 vist-, men i virkeligheten er det anordnet fem slike vendere 112, en i hver av de fem innganger 98 av den styrbare frekvensdeler 97. Utløst av et startsignal frembringer 'ordregiveren 110 en digital synkroniseringsordre som f.eks. be-

står av en pulsrekke på 63 bits. En del av en slik ordre er vist på fig. 19a. Synkroniseringsordren overføres fra ordregiveren 110

via en elektronisk vender 114 til en serie- parallellomformer 115,

de elektroniske vendere 112 resp. venderne og en femtrådet ledning ll6 til inngangene 98 av den styrbare frekvensdeler 97. De på

disse innganger 98 opptredende parallelle, binærefsignaler påvirker

delingsfaktoren k for den styrbare frekvensdeler 97, idet delingsfaktoren k ved tilstedeværelsen av en binær "0" på utgangen av ordregiveren 1Q0 f.eks. er 168 og ved tilstedeværelsen av en binær "1" i utgangen av ordregiveren 100 f.eks. er 172. Den bærefrekvens fg som tilføres den andre modulator 17 er i det første tilfellet 198, 8l0 kHz og i det andre tilfellet 198,256 kHz. Disse bærefrekvenser ligger innenfor passeringsområdet for båndfilteret 19.

For at disse frekvenser skal opptre i utgangen av modulatoren 17,

blir inngangen i disse modulatorer 17 via arbeidskontaktene 113 og summeringsinnretningen 13 tilført en likespenning slik at symmetrien for disse mddulatorer forstyrres og bærefrekvensen f2 ikke lenger blir undertrykt. De ovenfor nevnte bærefrekvenser f2 tilføres avvekslende og i avhengighet av synkroniseringsordren til den tredje modulator 20 hvor disse frekvenser omformes f.eks. til lavfrekvens-signalene f SL = 1.190 Hz og f. D = 1t744 Hz som vist på overdreven måte på fig. 19b. De på denne måte frembragte til ordreoverføring tjenende lavfrekvenssignaler skjer ved enkle hjelpemidler i innretningen, slik at ingen ekstra anordninger er nødvendig for frembringelse av disse lavfrekvenssignaler. Disse lavfrekvenssignaler tilføres så via ledningen 87 og venderen 84c til innretningen 7 i hvilken disse lavfrekvenssignaler tilveiebringer et ekko. De med ekko forsynte lavfrekvenssignaler tilføres sluttelig via ledningen 88 og tilpasningsnettverket 89 til en ikke vist radiostasjon og overføres der til mottakerstasjonen via overføringskanalen 3. Den av ordregiveren 110 frembragte synkroniseringsordre tilføres dessuten den styrbare frekvensdeler 97 via den elektroniské vender 114 og venderen 84e til en ordredetektor 117. De via overføringskanalen 3 mottatte, med ekko forsynte lavfrekvenssignaler tilføres tilpasningsnettverket 90 via venderen 84c i innretningen 8 for å fjerne ekkoene.

De for ekko befridde lavfrekvenssignaler tilføres så via ledningen

88 til en tofrekvenssignalmottaker 118 som bringer de to lavfrekvenssignaler tilbake til en binær signalrekke som vist på fig. 19c. Denne signalrekke som tilsvarer de synkroniseringsordre som ble levert av ordregiveren 110 i senderstasjonen, blir deretter via venderen 84e tilført ordredetektoren 117 i mottakerstasjonen. Ordredetektoren i den sendende stasjon og den mottakende stasjon frembringer som følge av mottatte synkroniseringsordre en synkroniserings-puls som via en ledning 119 tilføres den tilhørende frekvensdeler 100 for å bevirke en faseoverensstemmelse av de av denne frembragte taktpulser.

Når synkroniseringspulsen via ledningen 119 også opptrer i styreinnretningen 108 i den sendende stasjon, betjenes den elektroniske vender 114. Dette har til følge at tilleggsnøkkel-generatoren 106 via denne vender 114 forbindes med inngangen i serie-parallellomformeren 115. Den av tilleggsnøkkelgeneratoren 106 frembragte signalrekke som danner tilleggsnøkkelen, kan f.eks. ha 21 bits og sendes fortrinnsvis ut tre ganger. I serie-parallellomformeren 115 blir denne signalrekke på samme måte som ovenfor beskrevet på grunnlag av synkroniseringsordre, tilført den styrbare frekvensdeler 97 og på samme måte overført til den andre stasjon. Den signalrekke som danner tilleggsnøkkelen tilføres ordredetektoren i den sendende stasjon og ordredetektoren 117 i den mottakende stasjon slik som forklart for synkroniseringsordre. Fra ordredetektoren 117 tilføres så tilleggsnøkkelen via den andre inngang 104 i den tilhørende siffergenerator 99. Ved flere gangers overføring av tilleggsnøkkelen og sammenligning med den mottatte signalrekke, elimineres eventuelle overføringsfeil.

Etter at tilleggsnøkkelen f.eks. er sendt ut tre ganger, bringes styreanordningen 108 den elektroniske vender 112 tilbake til den på fig. 20 viste stilling og kopler ut den elektroniske bryter 113. Dette har til følge at inngangen 98 forbindes med en ytterligere, med siffergeneratoren 99 forbundet serie- parallellomformer 120. Via en ledning 121 startes siffergeneratoren 99 hvis utgangsstilling på den ene side er nøyaktig bestemt av den av basisnøkke]]agringsinnretningen 103 frembragte basisnøkkel og på den annen side av tilleggsnøkkelen som mottas av ordredetektoren 117. Fra dette øyeblikk frembringer siffergeneratoren 99 i den sendende stasjon og den mottakende stasjon et styresignal s som via den elektroniske vender 112 tilføres inngangen 98 i den styrbare frekvensdeler 97. Starttidspunktene for siffergeneratorene er innbyrdes forskjøvet med løpetiden i overføringskanalen og eventuelt forsinkelsestiden i innretningen 7.

For styring av driftsforløpet kan på samme måte ytterligere ordre, f.eks. reaksjonsordre ved frigivning av taletasten overføres

fra den sendende stasjon til den mottakende stasjon. Det oven-

for beskrevne synkroniseringsforløp og overføringen av signal-

rekken som tilsvarer tilleggsnøkkelen, blir fortrinnsvis utført ved hver retningsveksling av overføringen ved begynnelsen av en taleoverføring. Under en ubrutt tale i en retning foretas av enkelthets grunner ingen ettersynkronisering. Den maksimalt mulige ubrutte talevarighet i samme retning er således avhengig av stabiliteten av den anvendte kvartsoscillator.

Reaksjonsordre blir likeledes frembragt av ordregiveren

110 styrt av styreanordningen 108. Reaksjonsordre blir på samme måte som synkroniseringsordre overført til den andre stasjon og mottatt av dennes ordredetektor 117. Dette bevirker da via en ledning 122 en reaksjonspuls i styreanordningen 108Ji den andre sta-

sjon og bringer denne i motsatt operasjonsretning slik som beskrevet for overføringen av synkroniseringsordre og tilleggsnøkkel.

Når innretningen 7 resp. 8 anvendes som arbeider med

positivt resp. negativt flerfoldig ekko, lagrer skyveregisterne 53, 58,71,79 eller 132 i lengre tid, dvs. tilnærmet ett sekund eller lengre informasjonsdeler. Disse restdeler ville ved en hurtig retningsveksling av informasjonsutvekslingen virke skadelig. Av denne grunn sørger styreanordningen 108 ved opptreden av reaksjons-pulsen via ledningen 122 for at disse restinformasjoner slettes i skyveregisterne. Dette kan f.eks. skje ved at inngangen i disse skyveregistre kortsluttes i minst et tidsrom som er nødvendig for et signal til å gjennomløpe skyveregisteret.

Når informasjonsutvekslingen er avsluttet, blir ordre-

giveren 110 påvirket av styreanordningen for å gi en sluttordre som på samme måte som synkroniseringsordren overføres til den andre stasjon. Sluttordren mottas av ordrediektoren 117 i den mottakende og den sendende stasjon, hvoretter en puls på en ledning 123 til-

føres vedkommende styreanordning 108. Denne sørger da for at de to stasjoner settes ut av drift.

Ved de ovenfor beskrevne forskjellige utfør&seseksempler

av et anlegg ifølge oppfinnelsen blir ved hjelp av styresignalet s bare en bærefrekvens som tilføres en modulator i innretningen endret. For å øke den kryptologiske sikkerhet, kan også ekkoparameterne endres tidsmessig. Når det i innretningene anvendes

skyveregistre som forsinkelsesorganer slik som på fig. 6-10, 13,16,17 og 18, kan parameteren x resp. tQ endres på enkel måte ved endring av skyvefrekvensen f ssom styrer skyveregisterne.

Ved endring av skyvefrekvensen f 3med bare 1% kan allerede en forbausende stor, ekstra utydeliggjøring oppnås. Skyvefrekvensen f skan endres ved hjelp av et andre styresignal som utledes av siffergeneratoren. Som andre styresignal anvendes fortrinnsvis et av det første styresignal statistisk uavhengig signal. I en foretrukket utførelsesform blir skyvefrekvensen f sved hjelp av det andre styresignal koplet om i faste tidsavsnitt mellom bestemte verdier.

Når delingsfaktoren for frekvensdeleren 97 på fig. 20 er valgt slik at bærefrekvensen f2 som tilføres modulatoren 17, antar slike verdier at båndfilteret 19 filtrerer ut de komplementære delbånd av det nedre sidebånd, så kan antallet variasjons-muligheter økes vesentlig idet de komplementære delbånd i løpet av den tale som skal overføres avvekslende i avhengighet av styresignalet s overføres i normaltilstand eller omvendt tilstand.

Claims (26)

1- Fremgangsmåte til utydeliggjøring, sending, mottakning og tydeliggjøring av taleinformasjon, karakterisert ved at taleinformasjonen utydeliggjøres med hensyn til frekvens, slik at det dannes et mellomsignal ved at det fra taleinformasjonen velges et bestemt frekvensbånd, at det frembringes et første styresignal, og frekvensbåndet deles opp i to komplementære underbånd med et båndbreddeforhold som varierer i avhengighet av det første styresignal og bytte av underbånd innenfor det bestemte frekvensbånd, at det på denne måte dannede mellombånd utydeliggjøres med hensyn til tid slik at det dannes et ytterligere utydeliggjort signal ved at det fra mellomsignalet utledes minst ett ekkosignal som adderes til mellomsignalet med tidsforsinkelse, at det ytterligere utydeliggj orte signal sendes via en telefonkanal og mottas, at det mottatte signal tydeliggjøres med hensyn til tid slik at mellomsignalet gjenopprettes ved en tidsforsinkelse, slik at ekkosignalet gjenopprettes fra det mottatte signal, og ekkosignalet subtraheres fra det mottatte signal, og at det således gjenopprettede mellomsignal tydeliggjøres med hensyn til frekvens, slik at taleinformasjonen gjenopprettes ved at å frembringe et med det første styresignal likeartet andre styresignal og utsette mellomsignalet for samme behandling som taleinformasjonen ved utydeliggjørelsen for dannelse av mellomsignalet idet det andre styresignal anvendes i stedet for det første styresignal.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utydeliggjørelsen med hensyn til tid dessuten omfatter frembringelse av et tredje styresignal for endring av tidsforsinkelsen, mens tydeliggjørelsen med hensyn til tid dessuten omfatter frembringelsen av et fjerde styresignal som er likeartet med det tredje styresignal og tjener til å endre tidsforsinkelsen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det første og tredje styresignal utledes fra et første chiffersignal, og at det andre og fjerde styresignal utledes fra et andre chiffersignal.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteris ert ved at et originaltalebånd deles opp i to komplementære frekvensbånd som bringes til å bytte plass ved modulering av originaltalebåndet med en første bærefrekvens, og at et øvre sidebånd i det første modulasjonsprodukt kombineres med originaltalebåndet og sammen med det kombinerte sidebånd moduleres med en andre bærefrekvens som er avhengig av det første styresignal s at det fra det øvre sidebånd og et nedre sidebånd i det andre modulasjonsprodukt filtreres bort den del av det øvre sidebånd som dannes ved den første modulasjon, og den komplementære del av originaltalebåndet som dannes ved den andre modulasjon filtreres bort, og at de bortfiltrerte frekvensbånd moduleres med en tredje bærefrekvens for dannelse av et modulasjonsprodukt av de plassbyttede, bortfiltrerte frekvensbånd i telefonkanalens båndbredde.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et originaltalebånd deles opp i to komplementære frekvensbånd som bringes til å bytte plass ved modulering av originaltalebåndet med en første bærefrekvens, at et nedre sidebånd filtreres fra modulasjonsproduktet og moduleres med to av det første styresignal avhengige bærefrekvenser hvis frekvens-forskjell tilsvarer båndbredden for det for overføring beregnede talebånd, at det øvre og nedre sidebånd i dette modulasjonsprodukt filtreres ut og moduleres med den første bærefrekvens for å danne et modulasjonsprodukt innenfor telefonkanalens båndbredde, og at mellomsignalet utydeliggjøres.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det frembringes et negativt multippelekko styrt av mellomsignalet, og som adderes til dette.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at tidsmellomrommet mellom de enkelte ekkoer bestemmes ved tilførsel av modulasjonsproduktet til et skyveregister og skyvning av disse signaler gjennom registeret ved å tilføre dette en skyvefrekvens for å danne de enkelte, med tidsmellomrom opptredende ekkoer fra trinn i registeret.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7»karakterisert ved at skyvefrekvensen endres trinnvis i tid ved hjelp av et ytterligere styresignal.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den i tid varierende skyvefrekvens dannes ved endring av delefaktoren i en frekvensdeler i avhengighet av det ytterligere styresignal.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at amplituden av de efter hverandre følgende ekkoer dempes med en faktor ST.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den første bærefrekvens dannes ved endring av delefaktoren i en frekvensdeler i avhengighet av det første styresignal og frembringelse av to for ordreoverføring nød-vendige frekvenser ved at i_n modulator som drives ved hjelp av den av det første styresignal avhengige bærefrekvens, vekselvis tilføres bærefrekvenser som ligger innenfor passbåndet for et efter modulatoren liggende båndfilter, hvilken modulator bibringes ubalansert tilstand under ordreoverføringen.

12.. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at de to av det første styresignal avhengige bærefrekvenser dannes ved endring av delefaktoren for en frekvensdeler i avhengighet av det første styresignal og frembringelse av to for ordreoverføring nødvendige frekvenser ved at en modulator som drives av den av det første styresignal avhengige bærefrekvens avvekslende 'tilføres bærefrekvenser som ligger innenfor passbåndet for et efter modulatoren liggende båndfilter, hvilken modulator bibringes ubalansert tilstand under ordreoverføringen.

13- Anlegg for utførelse av fremgangsmåten ifølge et eller flere av kravene 1-12 for utydeliggjørelse, overføring og tydeliggjørelse av taleinformasjon , karakterisert ved at det på sendersiden er anordnet en modulasjonsinnretning (6) for fra talebåndet å tilveiebringe to innenfor telefonkanalens båndbredde liggende ombyttbare komplementære frekvensbånd og en første i tid utydeliggjørende innretning (7) for til det i utgangen fra modulasjonsinnretningen opptredende modulasjonsprodukt■å føye minst ett positivt eller negativt ekko for å danne et utydeliggjort signal for overføring via telefonkanalen, og på mottakersiden en andre i tid utydeliggjørende innretning (8) for fra det mottatte signal å gjenopprette ekkoet og subtrahere dette fra det mottatte signal, og en demodulasjonsinnretning (9) for demodulering av signalet, fra hvilket ekkoet subtrahertes og demodulasjonsproduktet omdannes til et med det opprinnelige signal likeartet signal.

14. Anlegg ifølge krav 13, karakterisert ved at det på sendersiden er anordnet en første innretning (99) for tilveiebringelse av et første chiffersignal for styring av modulasjonsinnretningen (6) på sådan måte at forholdet mellom komplementære underhånds båndbredde endres, og styring av den første i tid utydeliggjørende innretning på sådan måte at tidsforsinkelsen endres i avhengighet av det første chiffersignal, og på mottakersiden en andre innretning for tilveiebringelse av et andre chiffersignal som er likeartet med det første for styring av den i tid utydeliggjørende innretning (8) og demodulasjonsinnretningen (9).

15- Anlegg ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at modulasjons- og demodulasjonsinnretningene (6,9) hver omfatter en første modulator (14) for forskyving av et til denne tilført originalfrekvensbånd til et til dette bånd grensende frekvensbånd, en kombineringskopling (13) for å addere originalfrekvensbåndet og det frekvensforskutte original-bånd, en andre modulator (17) for modulering av den således dannede sum, en på det første styresignal reagerende innretning (18) for styring av dannelsen av en bærefrekvens for den andre modulator, et. med den andre modulators (17) utgang forbundet båndfilter (19) for å ta ut et av sidebåndene i det andre modulasjonsprodukt, og en tredje med båndfilterets utgang forbundet modulator (20) for forskyvning av det sistnevnte frekvensbånd innenfor telefonkanalens overføringsbånd (fig. 2).

16. Anlegg ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at modulasjons- og demodulasjonsinnretningene (6,9) hver omfatter en første modulator (22) for modulering av et modulatoren tilført originalfrekvensbånd, et første båndfilter (23) for å skille ut minst ett av sidebåndene fra modulasjonsproduktet, en andre modulator (30) for å danne to bærefrekvenser som er innbyrdes forskutt med båndfilterets båndbredde, en dobbeltmodulator (25) som samtidig bearbeider begge bærefrekvensene (f,-,fg) og modulerer det sidebånd som passerer båndfilteret, et andre båndfilter (27) for å skille ut fra dobbeltmodulatorens modulasjonsprodukt et frekvensbånd, og en tredje modulator (28) for å forskyve dette frekvensbånd inn i telefonkanalens overføringsbånd, hvilken første (22) og tredje (28) modulator arbeider med samme bærefrekvens og de to båndfiltre (23,27) har samme båndpasskarakteristikk, og at den andre modulator (30) mottar et konstant lavfrekvenssignal (fg) og en av styresignalet avhengig bærefrekvens (f^), slik at sum- og differensfrekvensene av den konstante lavfrekvens og det av styresignalet avhengig bærefrekvens opptrer i utgangen fra den andre modulator (fig. 4).

17- Anlegg ifølge krav 13, karakterisert ved at den første i tid utydeliggjørende innretning (7) omfatter et første skyveregister (53;58;71) for forsinkelse av ekkosignalene og en summeringsinnretning (38;61;75) for til modulasjonsproduktet å summere ekkosignalene, og at den andre i tid utydeliggjørende innretning (8) omfatter et andre skyveregister (53579)-

18. Anlegg ifølge krav 17, karakterisert ved at det på sender- og mottakersiden er anordnet en av et andre styresignal avhengig innretning for tilveiebringelse av skyvefrekvensen (fg) for skyving av skyveregistrene (53;58;71;

79) .

19- Anlegg ifølge krav 18, karakterisert ved at innretningen for tilveiebringelse av skyvefrekvensen omfatter en frekvensdeler hvis delefaktor er avhengig av et tredje styresignal.

20. Anlegg ifølge krav 17, karakterisert ved at det første skyveregister

(53) har et antall kapasitive lagringsposisjoner for i takt med skyvefrekvensen å lagre analoge momentanverdier som er ut-ledet fra modulasjonsproduktet (fig. 11).

21. Anlegg ifølge krav 17, karakterisert ved at det andre skyveregister (71;79) arbeider digitalt og er med inngangen forbundet med en analog-digitalomformer (72;

80) og med utgangen forbundet med en digital-analogomformer (77;

81) (fig. 16).

22. Anlegg ifølge krav 20, karakterisert ved at "skyveregisteret (58) for lagring av et negativt, flerfoldig ekko har et antall uttak (59;73;133) som via hvert sitt nettverk (60;74;136) er forbundet med en summeringsinnretning (6l;75;137).

23. Anlegg ifølge krav 21, karakterisert ved at det digitale skyveregister (132) har et antall uttak (133) som via hver sin deltamodulator (134) er forbundet med en summeringsinnretning (137), og at en som analog-digitalomformer arbeidende deltamodulator- (131) er forbundet med inngangen i det digitale skyveregister.

24. Anlegg ifølge krav 13, karakterisert ved at det på sender- og mottakersiden er anordnet en ordregiver (11O0, en ordredetektor (117) og en styreinnretning (108) som påvirker giveren og reagerer på detektoren, og at hver styreinnretning er tilordnet en sende-mottakningsomkopler (84a-84e) forveksling av driften fra sending til mottakning og omvendt, og elektroniske koplingselementer (112,113) for sending resp. mottakning av ordre før og/eller efter overføringen av de utydeliggjorte talesignaler.

25. Anlegg ifølge krav 24, karakterisert ved en av styreinnretningen (108) betjenbar omkopler (114) for overføring av en av ordregiveren (110) tilveiebragt ordre i form av en binær pulsrekke eller en av en tilleggsnøkkelgene-rator (106) frembragt tilleggsnøkkel i form av en binær pulsrekke .

26. Anlegg ifølge krav 25, karakterisert ved en anordning (93,96,97) for avvekslende tilførsel til modulasjonsinnretningen (6) av to til de binære pulsrekker svarende bærefrekvenser (fC„L ,fwD) som ligger innenfor passbåndet for et efter denne liggende båndfilter (19), og et på styreinnretningen (108) reagerende element (113) som gjør at modulasjonsinnretningen oppnår ubalansetilstand.

27- Anlegg ifølge krav 26, karakterisert ved at anordningen for tilførsel av bærefrekvensene til modulasjonsinnretningen (6) omfatter en styrbar frekvensdeler (97) med et antall innganger (98) for parallell tilførsel av styre- og ordresignaler, og at en første serie-parallellomformer (120) er anordnet for omforming av den av chiffersignal-generatoren (99) frembragte binære pulsrekke, og en andre serie-parallellomformer (115) for omforming av den av ordregiveren (110) eller tilleggsnøkkelpulsgeneratoren (106) frembragte binære pulsrekke til styresignaler (s) resp. ordresignaler.