NO140316B - Anordning ved musikalsk slaginstrument med en stasjonaer del og en del som kan festes til denne - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved et musikalsk- slaginstrument med en stasjonær del og en del

som kan festes til denne, der begge deler er forbundet med hverandre ved hjelp av en fortrinnsvis rørformet forbindelsesdel med sirkulært tverrsnitt og med et avtagbart fastspenningselement.

Forskjellige slaginstrumenter blir vanligvis be-nyttet av og spilt på av én musiker under en fremførelse. Slike instrumenter som innbefatter cymbaler, bekkener,

trommer og liknende blir i alminnelighet gruppert sammen,

ofte understøttet fra en felles stand eller fra et hoved-instrument og anbrakt i et på forhånd bestemt mønster, slik at de lett kan spilles enkeltvis eller samlet av én musiker. På grunn av dimensjoner og volum slaginstrumentene og tilhør-ende utstyr har blir de omtrent alltid håndtert og trans-portert enkeltvis i stedet for i en eller annen på forhånd bestemt oppstilling, eller i grupper av instrumenter som er forbundet med hverandre. Videre kan forskjellige fremførelser kreve forskjellige instrumenter eller forskjellige grupper-inger av instrumenter og utstyr. På grunn av dette er det vanlig praksis å ha monteringsbeslag for trommer og utstyr som kan forbinde instrumentene og utstyret på en enkel måte, samtidig med at instrumentene og utstyret også lett kan tas fra hverandre. På denne måte kan et ensemble av instrumenter og utstyr transporteres som enkeltdeler til det sted der en fremførelse skal holdes, og her blir instrumentene satt sammen i de ønskede stillinger og med den ønskede innbyrdes orientering. Slik innstilling og orientering er viktige fak-torer under en fremførelse, og hver musiker vil arrangere instrumentoppsetningen meger nøye for å sikre at de forskjel-

lige instrumenter står i riktig stilling og holdes i den ønskede spillevinkel. Etterat fremførelsen er avsluttet, tas instrumentene fra hverandre, transporteres og stilles senere opp igjen for neste fremførelse.

Generelt kan man si at når det anvendes forbindelsesbeslag av tilgjengelig utførelse, må stillingene og orienter-ingen av instrumentene og utstyret justeres pånytt av musikeren hver gang instrumentene settes sammen igjen. Selv om instrumentene lett kan forbindes med hverandre og rigges ned, vil de også være utsatt for store forstyrrende krefter under en frem-førelse, på grunn av slagvirkningen. Slag og vibrasjoner med stor amplitude har tilbøyelighet til å løsne, svekke og skade forbindelsesbeslagene. Delvis av denne grunn er tidligere kjente anordninger som kan benyttes for understøttelse og sammenkopling av slaginstrumenter dg tilhørende utstyr, blitt kostbare, og dessuten vanskelige og tidskrevende å stille inn. Typiske eksempler på forbindelsesbeslag er de anordninger som

er vist i U.S. patent nr. 3.704.645, 2.524.518 og 3.561.716.

De anordninger som er vist i disse patenter har ikke muligheter til enkel og grei sammensetning og demontering uten ny innstilling av de relative posisjoner. Videre er tidligere kjente anordninger enten ute av stand til å holde en på forhånd bestemt innstilling med tilstrekkelig pålitelighet under påvirk-ning av de krefter som utøves under en normal fremførelse av et verk, eller de er så innviklet at de blir unødig kostbare og vanskelige å stille inn.

Ett av formålene med foreliggende oppfinnelse er derfor å komme frem til forbindelsesbeslag for slaginstrumenter for musikk og utstyr, der man unngår eller stort sett opphever de ovennevnte vanskeligheter.

Ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse i hen-

hold -til en foretrukken utførelsesform for denne er første og andre deler som er innrettet til å.bli utløsbart sammenkoplet i innstilte innbyrdes stillinger utført med en første forbindelsesdel som er festet til den første del i en valgt posisjon av innbyrdes innstilling, og en andre forbindelsesdel som er festet til den annen del. Forbindelsesdelene har utad- og innadvendte flater som er innrettet til å gli mot hverandre når disse settes sammen, den ene inne i den annen, med tett pasning

som ikke tillater rotasjon med anordninger som låser mot uttrekning av delene fra hverandre. Mer bestemt er en av forbindelsesdelene utført som en C-formet klemme som er fastklemt i en innstilt stilling i forhold til den annen av delene som skal settes utløsbart sammen, idet klemmen er forsynt med en utstikkende kile som danner en ikke-sirkulær utvendig flate-form. Den annen forbindelsesdel har en tilpasset fordypning som med tett pasning glidbart opptar den ikke-sirkulære klemme-flate og har et kilespor for opptagelse av kilen, mens en klemskrue er skrudd gjennom den annen forbindelsesdel for å komme i anlegg mot klemmen og hindre uttrekning av denne.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser slaginstrumenter som er utløsbart satt sammen i en på forhånd bestemt innstilt stilling og orientering ved hjelp av beslag, der prinsippene ved foreliggende oppfinnelse anvendes,

fig. 2 viser et snitt etter linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 på fig. 2,

fig. 4 viser, i perspektiv, forbindelsesbeslaget

på fig. 1, 2 og 3, med de enkelte deler trukket fra hverandre,

fig. 5 viser tilbehør i form av en stol med deler som er forbundet med hverandre ved hjelp av en modifisert utfør-else av det beslag som er vist på fig. 1-4,

fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 på fig. 5 og

fig. 7 viser, i perspektiv, en av delene i forbindelsesanordningen på fig. 5 og 6.

På fig. 1 er det vist et par slaginstrumenter som bare skal oppfattes som eksempler på mange forskjellige typer og grupper av slaginstrumenter og utstyr i kombinasjon, og disse instrumenter kan settes sammen ved hjelp av beslag under utnyttelse av prinsippene for foreliggende oppfinnelse. Et større instrument, såsom en tromme 10 med en mantel 14, står på gulvet ved hjelp av en flerhet av ben, f.eks. benene 12 eller andre liknende støtteben (ikke vist) som også er festet til trommens mantel. En ytterligere mindre tromme eller annet utstyr som er antydet ved 18, er innstillbart både når det gjelder stilling og vinkel, forbundet med trommelmantelen 14 for hovedinstrumentet 10 ved hjelp av beslag med et innstillbart vinkelformet par bærestaver eller rør 20, 22 som er forbundet med hverandre med et ledd 24.

Utløsbare forbindelsesbeslag 26, 28 der prinsippene ved foreliggende oppfinnelse utnyttes, er anbrakt for ut-løsbar forbindelse med rørene 20, 22 og trommene 10 resp. 18. Stavene 20 og 22 er fast forbundet med hverandre i en valgt vinkelstilling (om en akse som strekker seg perpendikulært på aksene for begge staver og gjennom skjæringspunktet for stavenes akser), ved hjelp av skiver 30, 32 festet til rørene 20, 22 og.med riflede flater som er~i inngrep med hverandre og som spennes sammen ved hjelp av en vingeskrue 34.

Forbindelsesanordningen 26 er et typisk eksempel

på foreliggende oppfinnelse og den er vist mer i detalj på fig* 2, 3 og 4, der den omfatter første og andre forbindelsesdeler 36, 38 som er slik bygget og utført at de kan settes glidbart sammen og låses slik at man hindrer bevegelse i lengderetningen langs to av de nevnte akser som står i vinkel på hverandre, samtidig med at rotasjonsbevegelse hindres om hver av de tre akser som står i vinkel på hverandre. Bevegelse langs den tredje av en gruppe på tre akser hindres av en klemskrue 40, som utgjør en del av forbindelsesdelen 38. Delene er fortrinnsvis utført av sterkt metall, som er støpt eller formet på annen måte i den viste utførelsesform. Støpte enkeltdeler av aluminium foretrekkes.

Forbindelsesdelene 36, 38 er innrettet til å bli festet og stivt forbundet med konstruksjonsdeler, såsom røret 20 som bærer røret 22 og den tilhørende tromme 18, samt mantel-en 14 (fig. 2) for hovedtrommen 10. Den annen forbindelsesdel 38 kan ha fast forbindelse med et rør 42 som sitter på hovedtrommen 10, og som strekker seg stort sett vertikal gjennom denne.

Forbindelsesdelen 36 omfatter en stort sett rør-formet C-formet klemme med en hoveddel 44 som ender i et par radielt rettede klemkjever 46, 48 som står i avstand fra hverandre og ved siden av hverandre, samt er utført i ett med hoveddelen 44. I ett med hoveddelen 44 stikker det ut en kile 50

som står diametralt overfor de radielt utstikkende klemkjever 46, 48. Kilen 50 er et utadvendt, langsgående spor 51 for opp-

tagelse av enden av en klemskrue 40. Inngrepet mellom skruen 50 og sporet 51 hindrer ikke bare uttrekning av forbindelsesdelen 36, men sperrer også mot rotasjon av den ene forbindelsesdel i forhold til den annen om aksen for hoveddelen 44.

En spennskrue 52 omfatter en bolt 54 med et hode

56 som ligger an mot en utside av klemmekjeven 46. Bolten strekker seg ikke dreibart gjennom åpningen i begge kjever 46, 48 og er skrudd inn i bosset 58 på en vingemutter 61. En skive 60 er lagt mellom enden av bosset 58 og utsiden av kjeven 48. Dreining av vingemutteren 61 bringer kjevene 46, 48 til å bli trukket mot hverandre og låst rundt delen 20 som stikker gjennom den rørformede hoveddel 44.

Den annen forbindelsesdel 38 omfatter en holder med en hoveddel som har en bunn 62 og et par faste, diametralt motstående, oppadrettede sidevegger 64, 66. Sideveggene går over i hverandre med et mellomstykke 68 hvori det finnes et sidespor 70. En åpning 72 løper gjennom bunnen 62 av holderen og gjennom et rørformet nedadrettet parti 74 på holderen for glidbart å oppta en del av den rørformede støtte 2 0 som holdes fast i og stikker forbi og gjennom klemmedelen 36. Det nedre rørformede parti 74 har en fordypning ved 76 (fig. 2) for å oppta den øvre ende av røret 42, som på sin side har en innvendig diameter som er tilstrekkelig stor til at det understøt-tende rør 20 for den ekstra tromme kan stikke gjennom forbindelsesklemmen 36 og gjennom forbindelsesholderen 38 inn i røret 42. Holderen er, på samme måte som klemmedelen, utført i ett stykke av støpt aluminium.

Et utstikkende parti 78 av hoveddelen er utført i ett med holderen og stikker ut motsatt mellomstykket 68 med hullet 72 liggende mellom dem. Festemidler, såsom bolter 80, 82 (fig. 2), stikker gjennom trommens 14 mantel og er skrudd inn i holderen i mellomstykket.68 på en side av åpningen 72

og ved en ende av det utstikkende parti 78 på den annen side av åpningen 72.- Om det ansees for nødvendig eller ønskelig kan den øvre frie ende av røret 42 være seratert, f.eks. som vist ved 84 (fig. 4) for å samvirke med innsiden av rørsek-sjonen 74 (som kan være enten glatt eller seratert for å passe til serateringene 84) for å sikre feste av holderen 38 til trommen.

Holderen 38 er festet til trommemantelen 14 og

vil normalt være fast forbundet med trommen. Om det ansees nødvendig eller ønskelig kan en eller flere ytterligere holdere som er identiske med holderen 38, festes i forskjellige punkter på trommemantelen 14 for opptagelse og understøttelse av de nevnte komponenter eller annet utstyr som da har tilpassede _forbindelsesklemmer. Videre kan identiske holdere være festet til trommen og selv danne feste for ben som beskrevet i det følgende.

Forbindelsesklemmen 36 kan innstilles glidbart over lengden av bærerøret 20 inntil man får en ønsket stilling av klemmen på dette. Klemmedelen kan også dreie om rørets akse inntil man får en ønsket stilling i denne retning. Deretter strammes skrueanordningen 52 til for å trekke kjevene 46 og 48 mot hverandre og fast, stivt og permanent (sålenge vingemutteren 61 er strammet til) å holde fastspenningsklemmen 36 fast rundt bærerøret 20 med dette stikkende ut gjennom åpningen i den rørformede klemmeseksjon, og slik at røret stikker ned gjennom denne.

De to forbindelsesdeler 36 og 38 som hvert er festet til et instrument eller en annen del av slagensemblet som skal settes sammen innføres så i hverandre ved at:fastspenningsklemmen 36 innføres i fordypningen i holderen 38. For den første justering av stilling og orientering kan fastspenningsklemmen festes forholdsvis lett til røret 20. Fastspen-ningsklemmén innsettes så i holderen og en endelig justering av røret 20 (sammen med instrumentet eller utstyret som dette rør bærer) gjøres. Deretter trekkes vingemutteren 61 til i den endelig innstilte stilling.

Som et alternativ kan fastspenningsklemmen 36 først innføres i holderen 36 og låses til denne ved å stramme settskruen 40. Deretter kan understøttelsesrøret 20 innsettes i °9 gjennom åpningene i fastspenningsklemmen 44 og holderen. Den rørformede bærer beveges så aksialt opp og ned (som vist på fig. 1), og den dreies inntil utstyr eller instrument 18 står i riktig stilling og i riktig orientering i forhold til andre instrumenter, hvoretter vingemutteren 52 strammes slik at forbindelsesklemmen 36.sitter fast på den rørformede bærer 20. Ved å bevege den rørformede bærer 20 aksialt og ved å dreie denne i forhold til og inne i forbindelsesklemmen 36, kan det utstyr som bæres av røret 20 justeres i stilling og orientering i forhold til hovedbæreren eller trommen 10 inntil man får den ønskede stilling og orientering. Instrumentet eller utstyret vil da forbli i denne stilling og ha denne orientering sålenge forbindelsesklemmen 44 strammer fast rundt røret 20, og forbindelsesklemmen er glidbart innført i åpningen i holderen.

Forbindelsesklemmen er formet som et sirkulært legeme med en åpning som passer tett rundt det sylindriske bærerør 20. Ikke desto mindre har det en ytterflate med en form som ikke er sirkulær. Den ikke sirkulære form innbefatter den sirkulære del av legemet 44 og de radielt motstående deler, nemlig den utstikkende kile 50 (med sitt spor 51) og klemmens kjever 46, 48. Holderen 38 har sidevegger 64, 66 og et mellomstykke 68 som begrenser en innadvendt flate med ikke sirkulær form som nøyaktig passer til den ikke sirkulære overflateform på fastspenningsklemmen 36 (bortsett fra sporet 51). På denne måte kan klemmen 36 føres tett inn i åpningen i holderen 38 med god pasning og slik at disse deler ikke kan dreies i forhold til hverandre, selv om settskruen 40 skulle mangle.

Endene 65, 67 av sideveggene 64, 66 (som stikker til høyre på fig. 3) ligger i en slik avstand fra hverandre at de passer utenpå de radielt utstikkende klemmekjever 46, 48 og samvirker videre med disse kjever for å begrense rotasjon av klemmen 36 i forhold til holderen 38. Ikke desto mindre ut-gjør den tette pasning av kilen 50 i kilesporet 70 en god hindring av relativ rotasjon mellom klemmen 36 og holderen 38. Det forhold at skruen 4 0 passer i sporet 51 er en tredje sperring mot slik relativ rotasjon.

Man vil lett se at kilen 50 og kilesporet 70 kan bytte plass, det vil si at kilen kan være formet som et innad-rettet fremspring i holderen 38, et fremspring som stikker inn i rommet i holderen og samvirker med et utadvendt kilespor i ytterflaten av fastspenningsklemmen 36.

Videre kan man i stedet for å anvende det forholdsvis enkle sirkulære legeme 44 og kile og kilespor 50, 70 som passer til hverandre for å hindre relativ rotasjon av klemme-delene, innenfor rammen av oppfinnelsen gi utsiden av forbindelsesklemmen andre former for ikke-sirkulær utside, f.eks. polygonal, eliiptisk og liknende med tilsvarende utformning av den innadvendte flate av hulrommet i holderen 38, som da vil få en kongruent, ikke sirkulær form som passer tett og glidbart til fastspenningsklemmen, slik at disse deler låses sammen og ikke kan dreies i forhold til hverandre. Selv om andre ikke sirkulære utvendige klemmeutformninger kan anvendes har det vist seg. at Xast<«>spenningsvirkningen (f.eks. <g>Trepet på røret 20 for klemmedelen 36) økes betydelig ved å utføre så meget som mulig av hoveddelen 44 med jevn tykkelse målt radielt. Hvis tykkelsen er ensartet vil delen bøye seg mer ensartet under press fra skrueanordningen 52 og dermed fast gripe det omsluttende rør 20 langs en større del av omkretsen.

Det er også tenkt på andre anordninger enn settskruen 40, f.eks. låser, inntrykninger eller uttrekkbare bolter og tilhørende åpninger for å hindre uttrekning av forbindelsesklemmen 36 fra fordypningen i holderen 38.

Den utadrettede del 78 av holderen 38 danner en forholdsvis bred fot for to skruer 80, 82 slik at man får en mer stabil stiv og fast anbringelse av holderen på trommemantelen 14. Dessuten kan oversiden av delen 78 (f.eks. som sett på fig. 4) gis et tiltalende utseende, og man kan få plass for f.eks. et estetisk tiltalende mønster eller merke. Samvirk-ningen mellom det faste trommerør 42 med fordypningen i den nedadrettede ende av holderdelen 74 gir ytterligere stivhet og feste ved anbringelsen av holderen på trommen.

Når delene er passet i hverandre og forbundet som vist på fig. 1, 2 og 3, står det bærende rør 20 og tilhørende utstyr eller instrumenter fast og trygt, båret av hovedtrommen 10. Allikevel er delene lette å sette sammen og å løse fra hverandre uten at man på noen måte forstyrrer den innbyrdes innstilling og orientering av utstyret i forhold til hovedinstrumentet eller understøttelsen. For å ta delene fra hverandre er det således tilstrekkelig bare å løsne settskruen 40 og trekke forbindelsesklemmen 36 ut fra holderen 38, slik at utstyret 18, sammen med understøttelsesrørene 20, 22 kan legges vekk. Hele anordningen innbefattende delene 18, 20, 22 kan således tas løs som en enhet bare ved å løsne settskruen 40. På samme måte kan trommen 18 frigjøres fra eller festes til røret 22 med det stort sett identiske forbindelsesbeslag 28. Omvendt kan de forskjellige deler igjen settes sammen i nøyaktig samme, på forhånd bestemte stilling og orientering, idet det bare er nødvendig å innføre fastspenningsklemmen 36 i hulrommet i holderen 38, der klemmen bare kan innføres i en bestemt stilling, hvoretter tiltrekning av settskruen 40 hindrer utilsiktet uttrekning. De beskrevne forbindelsesdeler kan sies å ha et "minne" som lagrer den valgte posisjon og orientering.

Selv om tett pakning mellom den rørformede bærer 20

i holderdelen 74 og hovedinstrumentrøret 42 vil øke forbindel-sens stivhet er det klart at denne samvirkning mellom røret 20 og forbindelsesdelens holder eller annen del av denne ikke er nødvendig for oppnåelse av den stive, lett løsbare og sammen-koplingsbare forbindelse i henhold til oppfinnelsen. I virke-ligheten kan forbindelsesklemmen 36 innrettes for anvendelse sammen med rørformede bærere med mindre diameter enn diameteren av holdedélen 74 eller den innvendige diameter av røret 42

ved bare å benytte en klemmedel 36 som har mindre innvendig diameter. På grunn av sin oppbygning vil den C-formede forbindelsesklemme 36 justere seg selv innenfor forholdsvis vide grenser når det gjelder utvendig diameter av det bærende rør 20, og klemmen kan lett spennes fast på slike rør selv om de måtte ha mindre utvendig diameter enn det som er vist. Den stive, sikre og faste plasering og orientering man får når de to klemmedeler forbindes med hverandre oppnås uten avhengighet av tett pasning mellom det bærende rør 20 og røret 42. Den stive sammenlåsning fåes ved at forbindelsesklemmen og holderen passer i hverandre. Denne sammenpasning utgjør i seg selv en fast og sikker fastlåsing mot all relativ rotasjonsbevegelse av forbindelsesdelene om en hvilken som helst akse og mot for-skyvning i alle retninger, bortsett fra den retning som er fast-lagt med aksen for den rørformede bærer 20. Sperring mot bevegelse i denne retning og ytterligere låsing mot rotasjon får man ved hjelp av skruen 4 0 og sporet 51.

Forbindelsesdelene på fig. 2, 3 og 4 kan lett til-passes for sammenkopling av en rørformet bærer med andre typer konstruksjoner ved bare å forandre holderens utformning for fast og forholdsvis permanent forbindelse med en av de deler som skal tilkoples. Man ser således at for det avtagbare beslag 28 som er vist på fig. 1 og som forbinder trommen 18 med bærerøret, har man en forbindelsesklemme 36a som er identisk i alle henseender med klemmen 36 på fig. 2, 3 og 4. Fastspen-ningsdelen 36a vil passe sammen med en holderdel 38a med identisk fordypning til et kilespor for tett og glidbar sammen-låsing mellom delene som beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 2, 3 og 4. I denne holderdel kan imidlertid det nedhengende parti 74 på fig. 2 utelates hvis dette ansees for nødven-dig eller ønskelig, slik at forbindelsen med trommens 18 mantel utelukkende blir med skruer som tilsvarer skruene 80 og 82 på fig. 2. På samme måte kan forbindelsesbeslag 16 som bærer hvert av benene 12 (hvorav bare ett er vist) på hovedtrommen 10 inn-befatte en forbindelsesklemme som er identisk med klemmedelen 36 og en holder som er identisk med holderen 38 på fig. 2, 3

og 4. Det nedhengende parti 74 kan også her utelates fra holder-delene. Andre mønstre, konstruksjoner og anordninger for forbindelse mellom holderen 38 og den del den skal bære kan anvendes, noe som fagfolk på dette område vil være klar over.

Et eksempel på et modifisert forbindelsesbeslag der holderen er innrettet for forbindelse med en stender i en sammenleggbar stand eller flerbenet understøttelse er vist på fig. 5, 6 og 7, der man har en understøttelse for en stol eller liknende, med en sentral stender 90. Ved denne utførelse har holderdelen 38b (fig. 7) et forholdsvis kort nedadrettet rørparti 74b med en innvendig åpning som omslutter den øvre ende av stenderen 90. Det kan være fordelaktig at det nedadrettede rørparti 74b på holderen er stivt forbundet med stenderen 90, f.eks. ved sveising, nagler, skruer eller liknende.

De gjenværende deler av holderen 38b innbefattende de partier som omgir den fordypning som passer til avspenningsklemmen 36b, er identiske med de tilsvarende deler som tidligere er beskrevet. Ved denne utførelse er imidlertid det utadrettede holderparti 78 utelatt, og klemmedelens kjever 46b, 48b ligger mellom sideveggene 64b, 66b som samvirker med mellomstykket 68b, der kilesporet 70b er anordnet, det hele tilpasset slik at fastspenningsklemmen kan innføres i holderen med tett pasning.

Forbindelsesklemmens deler er identisk med dem som tidligere er beskrevet og spennes fast i en valgt stilling til den nedre del -av en rørformet understøttelse 20b som ved sin øvre ende har et sete eller et instrument eller tilsvarende utstyr 98. UHolderen 38b er permanent festet til den øvre ende av stenderen 90 mens fastspenningsklemmen 36b er festet til den rørformede understøttelse 20b i en ønsket innstilling. Den rør-formede understøttelse 20b sammen med setet 98 som bæres av denne, kan lett festes til og tas løs fra stenderne 90 på samme måte som beskrevet tidligere. Dette oppnås ved ganske enkelt å innføre fastspenningsklemmen 36b i rommet i holderen 38b med den rørformede bærer 20a stikkende glidbart gjennom det indre av den hule stender 90. Undersiden av forbindelsesklemmen ligger direkte an mot bunnen av fordypningen i holderen 38b akku-rat som beskrevet tidligere, og settskruen 40b trekkes til i holderen 38b inntil dens ende ligger fast an mot sporet 51b på den utstikkende kile 50b på forbindelsesklemmen.

Det skal påpekes at holderen kan være permanent eller halvpermanent festet til forskjellige instrumenter og utstyr slik at disse kan forbindes utløsbart, men nøyaktig og gir reproduserbare posisjoner ved hjelp av enkeltformede rør-anordninger, f.eks. som vist ved 20, 22, 24 på fig. 1, idet disse røranordninger er utstyrt med stillbart festede forbindelsesklemmer av den type som her er beskrevet. Det er klart at antallet og variasjonsmuligheter for oppstilling av utstyr og hovedinstrumenter eller understøttelser bare vil være begrenset av den plass som står til rådighet og av styrken av bærekon-struksjonene .

Det er her beskrevet fastspenningsanordninger for utløsbar og sammenlåsbar sammensetning av deler for et slaginstrument og utstyr i nøyaktig de ønskede stillinger, og dette gjøres hurtig og greit med lett montering og demontering av delene i et stort sett ubegrenset antall stillinger, og anordningen i henhold til oppfinnelsen gir en fast, pålitelig og stiv forbindelse som holder trommer og utstyr i ønsket stilling.

Den ovenstående beskrivelse skal bare oppfattes

som illustrasjon og eksempel på oppfinnelsen, mens oppfinnel-sens ånd og omfang her er begrenset av de følgende krav.

Claims (8)

1. Anordning ved et musikalsk slaginstrument med en stasjonær del og en del som kan festes til denne, der begge deler er forbundet med hverandre ved hjelp av en fortrinnsvis rørformet understøttelsesdel med sirkulært tverrsnitt og med et avtagbart fastspenningselement, karakterisert v e d at fastspenningselementet (26) består av to deler (36, 38), der en del av fastspenningselementet (36, 38) har en klemme (36) som er beregnet på å bli forbundet med understøttelses-delen (20) for å muliggjøre aksialbevegelse, og rotasjon i forhold til denne del (20), og den annen del er et festestykke (38) som er fast forbundet med musikkinstrumentet og ved at de to deler er innrettet til å bli forbundet med hverandre bare i en bestemt innbyrdes stilling.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at klemmen (36) er stort sett C-formet og i det minste delvis omgir et parti av understøttelsesdelen (20), hvilken klemme (36) har en ikke-sirkulær utadvendt flatedel (50, 51) .

3. Anordning som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at festestykket (38) av fastspenningselementet (36, 38) omfatter et holdeparti (64, 66) med et hulrom som har dimensjoner og form innrettet til med tett pasning og glidbart å oppta i det minste en del av klemmen (36).

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at klemmen (36) omfatter en sirkulær hoveddel (44) med stort sett ensartet tykkelse og et gjennomgående hull for stillbar opptagelse av understøttelsesdelen (20), samt et par utadrettede fastspenningskjever (46, 48) som ligger ved siden av hverandre, og en utadrettet kile (51),hvilken klemme (36) har innretninger (61) for med kraft å trekke fastspennings-kjevene (46, 48) sammen for deformasjon av klemmens (36) hoveddel tii fastspent anlegg mot undersøtttelsesdelen (20) som stikker gjennom klemmens (36) hull.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at hulrommet (mellom 64 og 66) i festestykket (38) innbefatter et utadrettet forsenket parti beregnet på å oppta den utadrettede kile (50) på klemmen (36), hvilket hulrom har et avbrutt område (mellom 65 og 67) for opptagelse av de sammenstående fastspenningskjever (46, 48).

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at kilen (50) er utført med et langsgående spor (51) og ved at innretningene som skal hindre uttrekning, omfatter en manuelt betjenbar settskrue (40) soni er skrudd gjennom feststykket (38) og i anlegg mot sporet (51) i kilen (50) .

7. Anordning som angitt i krav 4 og 6, karakterisert ved at kilen (50), klemmens (36) legeme og kjevene (46, 48) er utført i ett stykke.

8. Anordning som angitt i ett eller flere av de fore-gående krav, karakterisert ved at feststykket (38) har et utadrettet parti (78).