NO140278B - Fremgangsmaate til fremstilling av ikke-vevede fiberflorstoffer som inneholder kunstfibre - Google Patents

Description

Tidsmultipleks-formidlingssystem.

Oppfinnelsen går ut på et elektronisk formidlingssystem som arbeider etter tids-multipleksprinsippet, særlig for telefoniformål. Et slikt system er som bekjent karakterisert ved at de forskjellige meddelelser som skal utveksles, moduleres inn på pulsrekker som er forskudt i forhold til hverandre og derved tillater en flerdobbelt utnyttelse av forbindelsesveier. Disse pulsrekker, som i det følgende vil bli betegnet som styrepulsrekker, er ved mange formidlingssystemer tilordnet abonnentene individuelt, mens de ved andre systemer er tilordnet de fremstilte forbindelser. Oppfinnelsen gjelder bare formidlingssystemer av den sistnevnte art, som skiller seg prinsi-pielt fra andre systemer ved tilordningen av styrepulsrekkene til forbindelsene og derfor er sammensatt av forskjellige del-innretninger på helt annen måte.

Kjente systemer av den art oppfinnel-

sen befatter seg med, er i det vesentlige oppbygget på den måte som nu vil bli omtalt. Der er tilordnet abonnentene elektroniske talekoblere over hvilke de står i forbindelse med et såkalt multipleks-punkt. Ved hjelp av de innbyrdes forskudte pulsrekker, altså de faseforskjøvne styrepulser, gjøres samtidig til enhver tid bare de talekoblere virksomme som hører til de abonnenter som skal utveksle meddelelser med hverandre. For styring av talekoblerne er der anordnet to omløps-magasineringsinn-retninger hvori adressene til deltagerne er magasinert i kodeform og separat for ut-

gående og ankommende trafikk. Videre opptrer tillike adressene (dvs. tegn som er tildelt de enkelte deltagere individuelt) til abonnenter som er forbundet med hverandre, til enhvert tid pulsvis og gjentatt med styrepulsrekkens pulsfrekvens ved utgangene fra omløps-magasineringsinnret-ningene. Ved disse innretninger løper de altså syklisk rundt med bestemte pulsfaser. Derfra kommer de til innretninger som betegnes som dekodere, og som i avhengighet av disse adresser gjør de respektive talekoblere for de tilordnede abonnenter virksomme. På denne måte blir der i to-tråds-trafikk opprettholdt forbindelsesveier mellom de respektive sammenhørende abonnenter. Disse forbindelsesveier må imidlertid nu først kunne bringes istand og siden brytes igjen. En forutsetning for at en forbindelse skal komme istand, er at adressene til den anropende og den anropte abonnent er innført i omløps-maga-sineringsinnretningene. Ved de kjente formidlingssystemer av den her behandlede art har man fulgt forskjellige veier for løsning av disse oppgaver.

For identifikasjon av anropende abonnenter har der f. eks. vært anordnet såkalte identifiseringsnettverk, som tildels også testes pulsvis. Således er det opplyst (Erics-son Revier 1956/1) at det til dette formål er nødvendig å teste en i rekker og kolon-ner inndelt identifiseringsmatriks rekke-

og kolonnevis med hensyn på anropende abonnenter ved anvendelse av pulser. De

pulsrekker som skal anvendes til dette formål, må være innflettet mellom hverandre på bestemt måte og har derfor ikke noe til felles med de styrepulsrekker som på-virker talekoblerne.

Ved oppfinnelsen følger man en annen vei for gjennomførelse av identifiseringen. Man kan her også ta innretninger som allerede er for hånden, til hjelp for løs-ning av oppgaven. Dessuten lar også fremstilte forbindelsesveier seg forholdsvis lett overvåke fortløpende. Videre gjør oppfinnelsen det mulig på enkel måte å få kriterier hvoretter de styreprosesser som eventuelt skal utføres, kan utløses i formidlingssystemet.

Oppfinnelsen gjelder altså et tidsmul-tipleksformidlingssystem, særlig for telefoniformål, hvor de tilsluttede abonnentledninger kan forbindes over elektroniske talekoblere innrettet til å styre ved hjelp av innbyrdes faseforskjøvne styrepulsrekker, og hvor styrepulsrekkene frembringes ved hjelp av og i samsvar med de adresser som angir de abonnentledninger som skal forbindes, og hvor styrepulsrekkene i hvert tilfelle tilordnes de respektive etablerte forbindelser. Dette formidlingssystem er karakterisert ved at samtlige lednings-av-slutnings-koblinger som avslutter abon-nentledningene på formidlingssiden, ved opptreden av et tilbakevendende testpuls-signal for hver styrepulsrekke, hvilke test-pulssignaler danner en i syklusen av styrepulsrekkene innskutt testpulsrekke med samme pulsfrekvens som styrepulsrekkene, blir testet etter tur méd hensyn på de respektive abonnentledningers driftstilstand (opptatt eller ledig), og at en sentral styreinnretning som hver gang får testresultatet tilført direkte over en særskilt ledning adskilt fra taleveien, sammenligner adressene til de til enhver tid nettopp testede abonnentledninger med adressene til alle abonnentledninger som allerede deltar i forbindelser, hvorpå styreinnretningen i avhengighet av testresultatet foranlediger de nødvendige styreprosesser.

Det skal bemerkes at det allerede er kjent at telefonabonnenter som er tilsluttet innretninger med tidsmultipleksdrift og forbindes to-trådsmessig, kan testes ved hjelp av en testpulsrekke som anvendes særskilt til formålet (se «The Belle System Technical Journal», januar 1960, side 31

—57). Her dreier det seg om innretninger som leder forbindelser som går ut fra en gruppe av abonnenter, til en sentral og til-deler disse abonnenter forbindelser som ankommer fra denne sentral. Forbindelser

mellom abonnenter som hører til vedkommende gruppe, kan ikke bringes istand innenfor selve denne innretning. Det dreier seg altså om et valgtrinn som stort sett svarer til et konvensjonelt valgtrinn med dobbeltdrif ts velgere. Kravets gjenstand er derimot et formidlingssystem som selv gjennomfører alle nødvendige funksjoner.

Til det nevnte valgtrinn leveres fra sentralen under forløpet av en testpulsrekke adressene for de abonnenter som ikke fører noen samtale. Vedkommende abonnentkoblinger blir nå testet på om de er ledige eller ikke. I løpet av testpulsrekken blir der altså her bare foretatt en prøve på en bestemt del av de abonnenter som er tilsluttet valgtrinnet. I sentralen må der altså før adressene leveres, søkes ut de abonnentapparater hvorfra der ikke føres noen samtale. Til det formål må adressene som skal leveres, på forhånd i sentralen sammenlignes med adressene på de abonnenter som allerede fører en samtale. Ved det formidlingssystem oppfinnelsen gjelder, blir derfor alle abonnenter uten forskjell testet etter tur i løpet av en testpulsrekke. Man sparer altså her særskilte sammenligningspulsrekker før testingen. Når resultatet av testingen foreligger, blir de fremkomne testkriterier tilført den sentrale styreinnretning for videre utnyttelse. Ved utnyttelsen behøves der rik-tignok bl. a. også opplysning om vedkommende abonnenter er anropende eller anropte sådanne. Disse opplysninger fås likeledes ved hjelp av en sammenligning av adresser, nemlig en sammenligning mellom de avspurte abonnenters adresser med adresser på abonnenter som allerede fører samtaler. Denne adressesammenligning tjener dog ikke til å skille ut bestemte abonnenter for testformål, men til å skaffe informasjoner som fastlegger de nødven-dige styrekommandoer for oppbygning av forbindelser osv. Den adressesammenligning som bare tjener til sortering av abonnenter for avspørringsformål, faller her bort.

Da alle abonnenter blir testet ved anvendelse av oppfinnelsen, får man ved hjelp av denne testing også utløsningen av forbindelser med. Ved det kjente valgtrinn får man derimot ved hjelp av den innføy-ede testpulsrekke ikke utløsningen av forbindelser med, da abonnenter som fører samtaler, ikke blir testet av den. Der må derfor treffes særskilte forholdsregler til dette formål. Disse forholdsregler er over-flødige ved oppfinnelsen da også abonnenter som fører samtale, her blir testet i lø-pet av en testpulsrekke. Ved hjelp av den sentrale styreinnretning kan derfor alle styrekommandoer som er nødvendige for oppbygning og slettelse av forbindelser, leveres under medvirkning av testingen.

Til forskjell fra denne kjente innretning representerer oppfinnelsens gjenstand altså for det første ikke bare et valgtrinn, men et fullstendig formidlingssystem som kan utføre alle funksjoner som kommer i betraktning. Videre skiller den seg ut ved at testingen blir avviklet på annen måte. Derved spares flere operasjoner som ellers er nødvendige, nemlig for det første den allerede nevnte samenligning av adresser før testingen. Dessuten blir de fremkomne testkriterier ved oppfinnelsens gjenstand direkte tilført den sentrale styreinnretning. Ved den kjente innretning blir derimot kriteriene via talekanalen over-ført til sentralen for utnyttelse. Der behø-ves derfor her også særskilte operasjoner for innføyelse av disse kriterier mellom de andre signaler som overføres over talekanalen. Dessuten behøves der i sentralen ytterligere særskilte operasjoner til å skille de forskjellige signaler som ankommer over talekanalen, for å lede dem til de innretninger de er bestemt for. Alle disse operasjoner er overflødige ved oppfinnelsens gjenstand.

På tegningen viser fig. 1 skjematisk et eksempel på det omhandlede tidsmultipleks-telefonformidlingssystem tillike med de deleinnretninger som er av betydning for forståelsen av oppfinnelsen. Fig. 2 viser hvorledes en testpulsrekke er innføyet i syklusen av styrepulsrekker. Fig. 3—5 viser eksempler på den koblingstekniske oppbygning av de innretninger som kommer til anvendelse. Fig. 6 viser hvorledes figurene 3—5 blir å sammenføye.

For å gi en forståelse av rekkevidden og betydningen av oppfinnelsen skal man først gå inn på oppbygningen og virke-måten av det formidlingssystem som er vist på fig. 1.

Abonnentapparatene Tnl Tnx er over abonnentkoblinger Tsl .... Tsx og talekoblerne Sl .... Sx forbundet med ta-lemultiplekspunktet SM. Talekoblerne for abonnenter som er forbundet med hverandre, blir gjort virksomme i taket med den styrepulsrekke som tilhører forbindelsen.

På fig. 2 er slike styrepulser vist. Pulsene Pl hører til en første styrepulsrekke, pulsene P2 til en annen osv. De forskjellige styrepulsrekker har samme pulsfrekvens. De forskjellige styrepulsrekker er innføyet i en syklus Z under hvis forløp der hver gang først opptrer en puls fra første styrepulsrekke. De forskjellige styrepulsrekker blir ved det formidlingssystem som er vist på fig. 1, levert fra utganger fra dekoderne Da og Db, som for-syner de respektive enkelte talekoblere Sl .... Sx med en styrepulsrekke med bestemt fasestilling for at en forbindelse mellom vedkommende abonnenter skal komme i stand. Disse dekodere vil bli beskrevet i detalj senere. Hver talekobler Sl .... Sx er forbundet både med en utgang fra dekoderen Da og med en utgang fra dekoderen Db. Påvirkningen av talekoblerne over for-koblede «eller»-porter Ml .... Mx som tjener til avkobling.

I syklusen av styrepulsrekker er der nu innføyet en særskilt testpulsrekke som har samme pulsfrekvens, og som anvendes til testing av abonnentsløyfer. Denne testpulsrekke er på fig. 2 betegnet med PO og er innføyet som pulsrekke med egen fasestilling i syklusen av de viste styrepulsrekker Pl, P2 .... Den derved fremkommende faste faseforskyvning mellom testpulsrekken PO og styrepulsrekkene Pl, P2 sikrer at der, selv om både talekoblerne Sl .... Sx og abonnentkoblingen Tsl .... Tsx er tilsluttet de samme utganger fra dekoderen Da, ikke inntrer noen gjensidig forstyrrelse av de forskjellige funksjoner som skal utføres av abonnentkoblingene og talekoblerne. Anvendelsen av en testpulsrekke med styrepulsrekkenes pulsfrekvens gjør det mulig at innretninger som foreligger til andre formål, her dekoderen Da, kan tas til hjelp til testingen. I dette øyemed blir pulsene i testpulsrekken PO i det behandlede koblingseksempel levert av dekoderen Da. For å fordele de enkelte testpulser PO på abonnentkoblingene Tsl .... Tsx er disse tilsluttet utgangene fra denne dekoder. Dekoderen Da utnyttes altså ikke bare til å styre talekoblerne Sl .... Sx, men også til å teste abonnentkoblingene Tsl Tsx.

De testpulser PO som tilføres abonnentkoblingene Tsl .... Tsx, gir her opp-hav til forskjellige kriterier alt etter de tilhørende abonnentapparaters driftstilstand, altså om abonnenten har løftet av eller lagt på. Disse kriterier kan f. eks. be-stå i at der i det ene tilfelle avgis en puls og i det annet tilfelle ikke. Det kan også dreie seg om en videreledning eller en un-dertrykkelse av den respektive tilførte testpuls.

De kriterier som leveres av abonnentkoblingene, blir her direkte tilført den sentrale styreinnretning E for utnyttelse. Hensiktsmessig blir der i denne forbindelse benyttet en overvåknings-multipleksled-ning YM som er felles for alle abonnentkoblingene. Abonnentkoblingene Tsl .... Tsx er derfor tilsluttet overvåknings-multipleksledningen YM, som fører til styreinnretningen E. De kriterier som leveres av de forskjellige abonnentkoblinger, optrer etter tur på denne ledning og forstyrrer derfor ikke hverandre. De kan utnyttes etter tur i styreinnretningen E.

Som allerede nevnt blir pulsene i testpulsrekken PO fordelt på de forskjellige abonnenter ved hjelp av den samme innretning som pulsene i styrepulsrekkene Pl, P2 .... Til å fordele styrepulsrekkenes pulser tjener ved det viste formidlingssystem omløps-magasineringsinnretningene Ua og Ub, som dekoderne Da og Db er tilsluttet. I omløps-magasineringsinnretningen Ua sirkulerer syklisk med en bestemt hastighet adresser, som vil bli omtalt nærmere senere, for abonnenter som til enhver tid deltar med utgående trafikk i forbindelser. Omløps-magasinerihgsinnretningen har utganger hvor adressene derfor opptrer periodisk og med styrepulsrekkenes pulsfrekvens. Til disse utganger er dekoderen Da sluttet. Da de enkelte styrepulsrekker er faseforskjøvet i forhold til hverandre, blir der på et bestemt tidspunkt til-ført dekoderen Da bare én adresse. Dekoderen Da har en rekke utganger som er tilordnet hver sin abonnent. Den har altså like mange utganger som der finnes abonnenter. Når adressen for en abonnent til-føres dekoderen, opptrer der samtidig en puls ved den utgang som er tilordnet denne abonnent. Denne puls blir tilført den til-hørende talekobler og tjener til styring av denne. Derved bevirkes at vedkommende abonnentkobling under vedkommende puls er forbundet med tale-multiplekspunk-tet SM.

Dessuten finnes der en omløps-maga-sineringsinnretning Ub hvori der sirkulerer adresser for abonnenter som deltar i forbindelser etter å ha vært testet av andre abonnenter. Adressene på abonnenter som hører til en og samme forbindelse, sirkulerer til enhver tid i fasekoinsidens i de to omløps-magasineringsinnretninger Ua og Ub. Til omløps-magasineringsinnretnin-gen Ub er sluttet dekoderen Db, som er oppbygget på samme måte som dekoderen Da, og hvis utganger, på samme måte som dennes, er forbundet med de talekoblere Sl .... Sx som hører til abonnentene. For

å unngå tilbakevirkninger mellom dekoderne er disse her forbundet med talekoblerne over «eller»-portene Ml .... Mx. Adressene for de to abonnenter som deltar i en forbindelse, optrer nå samtidig ved inngangene til de respektive dekodere. Da og Db, som derpå gjør begge vedkommende talekoblere virksomme samtidig og dermed gjennomkobler forbindelsen pulsvis.

Her en nå dekoder Da benyttet til å fordele de pulser som tilhører testpulsrekkene, på formidlingssystemets abonnenter. I dette øyemed tilfører man denne dekoder adressene til alle abonnenter syklisk etter hverandre under testpulsrekkens puls. Da denne testpulsrekke er tidsfor-skjøvet i forhold til styrepulsrekkene, blir den tidligere omtalte funksjon av dekoderen Da ikke forstyrret ved dette. Under testpulsrekkens puls opptrer der derfor ved alle dekoderens utganger etter tur testpulser som skal tilføres abonnentkoblingene. Derfor er også abonnentkoblingene Tsl .... Tsx forbundet med disse utganger. Ved denne koblingsmåte blir der nå også tilført abonnentkoblingene Tsl .... Tsx de styrepulser som leveres av dekoderen Da for fremstilling av forbindelser, så abonnentkoblingene også mens styrepulsene varer, leverer testkriterier. Man kan nu ennvidere ordne seg slik at bare de kriterier som leveres av abonnentkoblingene under testpulsen, blir utnyttet. Dette blir her oppnådd idet man i den felles over-førings-multipleksledning føyer inn en bryter som styres av testpulsrekken PO, slik at denne ledning hver gang bare gjennom-kobles synkront med denne pulsrekke. Denne bryter er på fig. 1 betegnet med Sy. De testkriterier som fremkalles av styrepulsrekkenes pulser, kommer derfor ikke til styreinnretningen E. Det skal videre bemerkes at der ved den her valgte koblingsmåte foruten styrepulsrekkene også blir tilført talekoblerne Sl .... Sx den testpulsrekke som leveres av dekoderen Da. Men da pulsene i denne pulsrekke hver gang bare blir tilført én talekobler, blir der ikke derved forårsaket noen forstyrrende effekt, og der kommer derfor heller ikke istand noen forbindelse som ikke er øns-kelig.

Foråt dekoderen Da foruten å levere styrepulsene også kan levere testpulsen, må adressene til de abonnenter som skal testes, tilføres denne dekoder syklisk etter hverandre i testpulsrekkens fase. Til å levere adressene er der her anordnet et adresseregister G. I dette adresseregister opptrer de forskjellige adresser etter tur, nemlig i form av en pulskode hvor hver gang en bestemt kombinasjon av et antall av ledninger blir markert pulsvis. En særskilt kombinasjon er tilordnet hver abonnent. De koblingstekniske enkeltheter ved dette prinsipp vil bli belyst nærmere i forbindelse med fig. 3. Adressene blir så tatt fra en tellekjede som, når minst én syklus av styrepulsrekken er tilendebragt, hver gang blir koblet videre ett trinn, hvoretter den neste adresse opptrer. Når tellekjeden har nådd sin endestilling, blir den hver gang stillet tilbake i utgangsstillin-gen. Abonnentenes adresser står da stadig hver gang i adresseregisteret i en tid minst lik lengden av en syklus. Utgangene fra adresseregisteret G er forbundet med dekoderen Da. I forbindelsesledningen er der innføyet en bryter Sd som styres av testpulsrekken PO, hvorved der hver gang akkurat på det nødvendige tidspunkt blir tilført dekoderen Da en adresse. Når det ved testingen av en abonnent viser seg at der skal avvikles særlig kompliserte styreprosesser, blir der bevirket en ekstra for-sinkelse av viderekoblingen av tellekjeden om dette skulle være nødvendig. Isåfall blir den først koblet videre etter utløpet av mere enn én syklus av styrepulsrekkene.

Ifølge oppfinnelsen blir abonnentapparatene regelmessig, svarende til testpulsrekkens pulser, testet med hensyn til sin driftstilstand. Testpulsrekkens pulsfrekvens er lik styrepulsrekkenes. Styrepulsrekkenes pulsfrekvens kan nå ikke velges vilkårlig, men må som bekjent ha en viss minstehøyde som retter seg etter den høyeste talefre-kvens som skal overføres over forbindelsene. For pulsfrekvensen må være mere enn dobbelt så høy som den høyeste tale-frekvens som skal overføres. For praksis følger herav at man må anvende en pulsfrekvens av ca. 8—10 khz. Den tidsavstand hvormed testingen av et abbonnentappa-rat gjentas, avhenger av denne pulsfrekvens og abonnentenes antall. Hvis pulsfrekvensen f. eks. er 10 khz og der fore-kommer 1000 abonnenter, blir hvert abonnentapparat testet ti ganger i sekundet. Denne hyppighet av testingen er høy nok til at endringer i abonnentkoblingenes driftstilstand kan konstateres i tide. Selv om der som følge av avviklingen av styreprosesser inntrer avbrytelser i testings-forløpet på grunn av at enkelte testpulser ikke blir benyttet, skjer testingen stadig tilstrekkelig hyppig. Den regelmessige testing utstrekker seg til samtlige abonnenter, hvorunder de som akkurat har løftet av, blir identifisert på en måte som vil bli beskrevet senere, noe som på grunn av den høye testingshyppighet skjer på tilstrekkelig kort tid. Men også andre styreprosesser som henger sammen med oppbygningen og brytningen av forbindelser, er avhengige av testresultatet og blir ut-løst som følge av dette. Ved en testing av abonnentapparater som den der skjer i henhold til oppfinnelsen, blir der derfor på fordelaktig måte gjennomført flere nødvendige funksjoner på én gang.

For nå i avhengighet av testresultatet å bestemme om der skal skje en styreprosess som utnytter dette resultat, kan man ved det her beskrevne formidlingssystem og også ved anderledes oppbyggede formidlingssystemer gå frem på følgende måte. Forutsetningen er bare at der foreligger en omløpsmagasineringsinnretning for adressene til abonnenter med utgående trafikk og én for adressene til abonnenter med ankommende trafikk. Man kan da nemlig under et omløp av adressene i ma-gasineringsinnretningene bestemme de respektive styreprosesser som skal avvikles, ved å sammenligne adressene til den respektive testede abonnent med de adresser som er registrert i de to omløpsmagasine-ringsinnretninger, under hensyntagen til vedkommende abonnentkoblingens driftstilstand som bestemt ved testingen. Adressen til den respektive testede abonnent står ved det her beskrevne formidlingssystem i adresseregisteret G i det minste i tiden for et adresseomløp (tidsrom Z, se fig. 2) så den angitte sammenligning er mulig uten videre. Man kan hertil anvende særskilte sammenligningsinnretninger som får tilført adressene som skal sammenlignes, og avgir særskilte signaler i overens-stemmelse med det respektive sammenlig-ningsresultat. Disse signaler kan så tilføres styreinnretningen E, som dessuten får til-ført de testkriterier som fås ved testing av abonnentsløyfene, og i innretningen E skjer så utnyttelsen av de tilførte signaler og kriterier. Fra styreinnretningen blir så eventuelt de nødvendige styreprosesser ut-løst. Til sammenligning tjener i koblingen på fig. 1 sammenligningsinnretningene Va og Vb. Sammenligningsinnretningen Va får hver gang tilført den adresse som står i adresseregisteret G, samt de adresser som under vedkommende adressegjennomløp opptrer ved utgangene fra omløps-maga-sineringsinnretningen Ua. Ved adressesammenligning blir der fra sammenligningsinnretningen Va tilført styreinnretningen E et signal. På tilsvarende måte blir der fra omløps-magasineringsinnretningen Ub og fra adresseregisteret G tilført sammenligningsinnretningen Vb adresser, hvorpå denne sammenligningsinnretning eventuelt avgir et signal til styreinnretningen E.

Alt etter om den testede abonnents adresse er registrert i begge omløps-maga-sineringsinnretninger eller i den ene eller ingen av dem, og om den testede abonnent har løftet av eller lagt på, foreligger der forskjellige driftstilfelle, og overensstem-mende hermed skal der eventuelt utløses bestemte styreprosesser. Disse forskjellige driftstilfelle vil der nå bli gjort rede for.

Hvis den testede abonnent har lagt på og hans adresse ikke står i noen av om-løps-magasineringsinnretningene, så skal der ikke utløses noen styreprosess. Isåfall dreier det seg om en abonnent som ikke deltar i en forbindelse, og som heller ikke krever noen. I dette tilfelle skal der altså som nevnt ikke utløses noen styreprosess.

Hvis derimot den testede abonnent har løftet av og hans adresse ikke står i noen omløps-magasineringsinnretning, dreier det seg om en abonnent som krever en forbindelse. Da skal følgende styreprosesser utføres: For å bestemme det konstaterte forhold blir hans adresse under den neste frie pulsfase, altså i en fase som ennå ikke er tildelt noen forbindelse, registrert i om-løps-magasineringsinnretningen Ua for abonnenter med utgående trafikk. I dette tilfelle må viderekoblingen av adressene i adresseregisteret til å begynne med ut-settes. Den adresse som står der, kan så på et passende tidspunkt overføres til omløps-magasineringsinnretningen Ua. Deretter kan adresseregisteret kobles videre, og deretter igjen kan den neste abonnent testes. Dessuten skal der tildeles den forut testede abonnent en innretning — ikke vist på fig. 1 — til å oppta valginformasjonen, da denne abonnent, som det er å vente, snart vil velge.

Når det ved testingen av en abonnent fastslås at han har løftet av, at hans adresse bare står i omløps-magasinerings-innretningen for abonnenter med utgående, trafikk, og at der altså i samme fase ikke står noen adresse i omløps-magasinerings-innretningen for abonnenter med ankommende trafikk, må det dreie seg om en abonnent hvis adresse, som tidligere beskrevet, nettopp er registrert i omløps-magasineringsinnretningen for abonnenter med ankommende trafikk, og som skal til å avgi sin valginformasjon og allerede har fått tildelt en særskilt opptagerinnretning. Selve opptagelsen av valginformasjonen har ikke noe å gjøre med testingen. På grunnlag av sammenligningen blir der derfor ikke å utløse noen særskilt styreprosess.

Blir det ved testingen av en abonnent fastslått at han har lagt på, og at hans adresse står i omløps-magasineringsinn-retningen Ua for abonnenter med utgående trafikk, dreier det seg om en abonnent som nylig deltok i en forbindelse, og som deretter har lagt på, altså har avsluttet sam-talen. Isåfall skal den hittil bestående forbindelse brytes og vedkommende pulsfase frigis. I dette øyemed må de adresser som er registrert i omløps-magasineringsinn-retningen med denne pulsfase, sluttes. I omløps-magasineringsinnretningen Ua står adressen til den avspurte deltager. Slettel-sen av denne adresse kan f. eks. gjennom-føres ved hjelp av adresseregisteret G og sammenligningsinnretningen Vb, som ved neste omløp av adressene angir når den adresse som skal slettes, og som er den samme som den der står i adresseregisteret, opptrer ved utgangene fra omløps-maga-sineringsinnretningen Ua. I dette øyeblikk skal den adresse som står der, slettes. Dessuten skal der også foretas en slettelse av den adresse som i samme pulsfase står i omløps-magasineringsinnretningen Ub for abonnenter med ankommende trafikk. Sty-ringen av disse prosesser skjer ved hjelp av styreinnretningen E.

Hvis den testede abonnent har lagt på og hans adresse står i omløps-magasine-ringsinnretningen for abonnenter med ankommende trafikk, blir der ikke utløst noen styreprosess på grunnlag av sammenligningen. Her kan det dreie seg om en abonnent som akkurat har avsluttet en samtale og lagt på. Dersom brytningen av forbindelsen først skal finne sted når vedkommende abonnent med utgående trafikk har lagt på, får man i dette driftstilfelle ikke å utløse noen styreprosess. Det kan også dreie seg om en abonnent som der skal fremstilles en forbindelse til. Har han nettopp mottatt anropstegnet, må der først ventes til han løfter av. Før det skjer, må der heller ikke utløses noen styreprosess. Er anropstegnet ennå ikke tildelt den testede abonnent, så kunne det i dette driftstilfelle tildeles ham. Dette kan imidlertid også skje i et annet driftstilfelle, nemlig det hvor den testede abonnent har løf-tet av og hans adresse står i omløps-maga-sineringsinnretningen for abonnenter med utgående trafikk, der fremdeles er tildelt ham en innretning til å oppta valginformasjoner, altså en siffermottager, og der på samme omløpsfase i omløps-magasine-ringsinnretningen for abonnenter med ankommende trafikk allerede står en fullstendig adresse. I dette tilfelle må innretningen til å oppta valginformasjoner igjen fratas den testede abonnent, og den abonnent hvis adresse står i omløps-magasine-ringsinnretningen for abonnenter med ankommende trafikk, må forbindes med en anropssignalkilde såfremt denne abonnent ikke er opptatt. Med utførelsen av disse prosesser er det sikret at den anropende abonnent får anropstegnet tildelt. Det må da også sørges for at anropssignalkilden blir frakoblet igjen hvis den anropte abonnent løfter av. Dette driftstilfelle foreligger når den testede abonnent har løftet av, hans adresse står i omløps-magasinerings-innretningen Ub for abonnenter med ankommende trafikk og han ennå er forbundet med en anropssignalkilde. I dette tilfelle må den avspurte abonnent og vedkommende anropssignalkilde igjen skilles fra hverandre.

Som de ovenfor beskrevne driftstilfelle viser, skal der på grunnlag av sammenlig-ningsprosesser bare undertiden utløses styreprosesser. Skal der ikke utløses noen styreprosess, kan adresseregisteret kobles videre umiddelbart etter sammenlignings-prosessen, hvoretter neste abonnent i rek-ken kan testes. Skal der derimot utløses styreprosesser, må først avslutningen av disse avventes før adresseregisteret G kobles videre og den neste abonnent testes. Hensiktsmessig avvikles disse styreprosesser mens det respektive neste adresse-gjennomløp foregår i omløps-magasine-ringsinnretningen. Om nødvendig kan der ved kompliserte styreprosesser også anvendes flere slike adressegjennomløp. Umiddelbart deretter skal der så finne sted en skiftning av adresse i adresseregisteret.

Styreprosessene skal hver gang utføres på grunnlag av styrekommandoer som leveres av styreinnretningen E. Først får denne styreinnretning tilført de testkriterier som leveres av abonnentsløyfene, og de signaler som resulterer av adressesammenligningen. Derpå får de tilsvarende styrekommandoer ved hjelp av en kombinasjonskobling som befinner seg i styreinnretningen. Kombi-nasj onskoblingen kan f. eks. være oppbygget med «og-» og «eller»-porter samt kippkoblinger der tjener som maganiserings-innretninger. Styrekommandoene blir så i den egnede pulsfase under det følgende ad-ressegjennomløp tilført vedkommende ut-førende innretninger. Styreinnretningen er derfor forbundet med alle disse innretninger over ledninger. For at der hver gang skal kunne tas hensyn til den egnede pulsfase ved avgivelsen av styrekommandoer, er der i styreinnretningen anordnet løpe-tidsledd som f. eks. startes på det tidspunkt da en adresselikhet ble meldt, og bevirker avgivelsen av vedkommende styre-kommando etter den tid som behøves for et adresseomløp. Den innretning som er betegnet med t på fig. 1, er et slikt løpe-tidsledd.

Oppbygningen av de forskjellige hittil beskrevne innretninger i det formidlingssystem som er vist på fig. 1, kan skje på i og for seg kjent måte. Dette gjelder f. eks. for omløpsmagasineringsinnretningene, da der allerede er kjent formidlingssystemer hvor slike innretninger anvendes. Likeledes er innretninger der tjener som dekodere, allerede kjent. Adresseregisteret kan oppbygges ved hjelp av tellekjeder. Sammenligningsinnretningene Va og Vb kan oppbygges med porter. Videre er der også kjent elektroniske brytere som kan anvendes som talekoblere og også for andre formål i det viste formidlingssystem. Dessuten har formidlingssystemet også andre innretninger som ikke er beskrevet nærmere her, og som representeres av blok-kene RI og R2 på fig. 1. Bl. er der anordnet en generator til å levere pulser, f. eks. dem som tilhører testpulsrekken P.

De eksempler på oppbygningen av innretninger i formidlingssystemet som er vist på fig. 3—5, vil nå bli beskrevet i detalj.

Først skal man betrakte de abonnentkoblinger og brytere som er vist på fig. 3. Til abonnentapparatet Tnl hører abonnentkoblingen Tsl og talekobleren Sl. Av dette abonnentapparat er her vist gaffel-omkobleren med kontakt 331. Når abonnenten løfter av, blir den tidligere åpne kontakt 331 sluttet. Fra abonnentkoblingen Tsl forsynes abonnentapparatet over reléet 321 og motstanden 323 med maten-de likestrøm, som over primærviklingene på transformatoren 324 ledes til den abon-nentsløyfe a/b som hører til deltager-apparatet. Mellom primærviklingene ligger kondensatoren 325 som forbinder dem med hensyn til vekselstrøm, men adskiller dem med hensyn til likestrøm. Over primærviklingene kan derfor de av abonnentapparatene leverte talevekselstrøm-mer flyte, så der i sekundærviklingen kan opptre vekselspenninger og -strømmer som over talekobleren Sl kan tilføres talemul-tiplekspunktet SM. Når abonnenten løfter av, sluttes kontakten 331. Følgelig får reléet 321 strøm og reagerer. Abonnentkoblingen Tsl inneholder nå dessuten de to transformatorer 326 og 327. Viklingen 3272 på transformatoren 327 og viklingen 3261 på transformatoren 326 er sammenkoblet i ring med arbeidskontakten 322 på reléet 321. Viklingen 3262 på transformatoren 326 er tilsluttet jord og overførings-multipleksledningen YM, og viklingen 3271 på transformatoren 327 er sluttet til jord og til en utgang på dekoderen Da. Når kontakten 322 er åpnet, kan der ikke gå strøm over transformatorviklingene 3261 og 3272.' En negativ puls som leveres fra dekoderen Da over likeretteren 328 til transformatoren 327, blir derfor ikke over-ført til transformatoren 326. I dette driftstilfelle leverer dennes vikling 3262 ingen puls til overførings-multipleksledningen YM. Er derimot kontakten 322 sluttet, kan der over de nå forbundne viklinger 3261 og 3272 gå en strøm, så den puls som tilføres transformatoren 327, også blir tilført transformatoren 326. Følgelig opptrer der også en puls i viklingen 3262 på transformatoren 326. Denne puls blir tilført over-førings-multipleksledningen YM og tjener som kriterium for at den testede abonnent har løftet av ved sitt apparat Tn. Når der ikke leveres noen puls av abonnentkoblingen Tsl, så viser dette at denne abonnent har lagt på. De øvrige abonnentkoblinger, altså også abonnentkoblingen Tsx, er oppbygget akkurat på samme måte som abonnentkoblingen Tsl og leverer i tilfelle pulser til overførings-multipleksledningen YM på samme måte.

I overførings-multipleksledningen YM er nå også bryteren Sy innføyet. Denne bryter styres av styrepulsrekken Po. Den består av likeretterne 342 .... 345 og transformatoren 346. Ved hjelp av spen-ningen fra spenningskilden 341, som er, koblet i serie med sekundærviklingen på transformatoren 346, blir likeretterne i hviletilstanden av den elektroniske bryter påkjent i sperreretningen. I denne tilstand av bryteren Sy kan der ikke komme noen pulser fra overførings-multipleksledningen YM til den sentrale styreinnretning E, da de nevnte likerettere er føyet i den mellomliggende forbindelsesledning. Pulsene av styrepulsrekken Po blir tilført pri-mærviklingen på transformatoren 346 og fremkaller også pulser i sekundærviklin-gene. Har transformatorens viklinger passende viklingsretning, får de pulser som opptrer i sekundærviklingen, en slik pola-ritet at likeretterne under deres innflytelse påkjennes i gjennomslipningsretning. Bare når slike pulser foreligger, blir de pulser som tilføres fra overførings-multipleksledningen YM, ledet videre til den sentrale styreinnretning E.

Talekoblerne Sl .... Sx er i det vesentlige oppbygget akkurat som bryteren Sy. Primærviklingene på de der anvendte transformatorer er imidlertid hver delt opp i to halvdeler. Således har transformatoren 316 hos talekobleren Sl de halve primær-viklinger 3161 og 3162. Denne talekobler er tilsluttet både en utgang fra dekoderen Da og en utgang fra dekoderen Db, nemlig over hver sin av de to primærviklings-halvdeler. I tilførselsledningen til primær-viklingshalvdelen 3161 er dessuten likeretteren 317 innføyet. Den tjener avkob-lingsformål likedan som likeretteren 318 i tilførselsledningen til primærviklingshalv-delen 3162. For hvis der tilføres viklingshalvdelen 3162 en styrepuls fra dekoderen Db, forhindrer likeretteren 317 at denne puls kommer til dekoderen Da og fremkaller forstyrrelser der. En tilsvarende av-koblingsvirkning foreligger når der over likeretteren 317 tilføres viklingshalvdelen 3161 en puls, idet likeretteren 318 forhindrer forstyrrelser.

Nå skal man betrakte de innretninger som er vist på fig. 4. Først skal dekoderen Da beskrives. Den har syv utgangsklemmer IDa .... 7Da, og det er derfor mulig ved dens hjelp å styre syv talekoblere. Den

selv styres over inngangsklemmeparene

411/412, 421/422 og 431/432. Over disse inngangsklemmer tilføres abonnentadres-sene i form av binære kodetegn. Hvert binært kodetegn består hver av tre tegnelementer, og disse tilføres hvert sitt inngangsklemmepar. Et tegnelement kan her være representert enten ved tilstedevæ-relsen av jordpotensial ved den ene av klemmene som hører til klemmeparet, og ved negativt potensial ved den annen til-hørende klemme eller ved at disse potensialer er ombyttet ved de to klemmer. I hviletilstanden foreligger jordpotensial ved

inngangsklemmene 411, 421 og 431 og negativt potensial ved inngangsklemmene

412, 422 og 432. Denne potensialfordeling svarer til det binære kodetegn 000. Er de

ovennevnte potensialer ved de respektive tre inngangsklemmepar ombyttet, så svarer dette til binærkodetegnet 111 osv. Alt etter hvilket binærkodetegn som tilføres inngangsklemmeparene, blir én av klemmene

IDa .... 7Da markert, idet det negative potensial -U opptrer der. Bare når binærkodetegnet 000 tilføres, blir ingen av klemmene IDa .... 7Da markert. Dekoderen Da består av en matrisk med likerettere. Denne matriks' kolonneledninger får potensialet -U tilført over motstandene 433, 434, 435 osv. Matriksens rekkeledninger er parvis sammenfattet, og parene er tilordnet hvert sitt inngangsklemmepar. Således er det første rekke-ledningspar tilsluttet inngangsklemmepar 411/412, det annet rekke-ledningspar er tilsluttet inngangsklemmeparet 421/422 og det tredje rekke-ledningspar er tilsluttet inngangsklemmeparet 431/ 432.

Som allerede nevnt foreligger der i hviletilstanden jordpotensial ved klemmene 411, 421 og 431 og negativt potensial ved klemmene 412, 422 og 432. Matriksens kolonneledninger er tilsluttet de syv klemmer IDa .... 7Da. Likeretterne shunter krysningspunkter mellom rekkeledninger og kolonneledninger og er samtidig slik fordelt og polarisert at der når potensialene ved minst ett inngangsklemmepar ombyttes, opptrer negativt potensial ved én av klemmene IDa .... 7Da. På forhånd ligger der jordpotensial ved disse klemmer. Når der nå tilføres inngangsklemmeparene binærkodetegn, skjer der hver gang ved minst ett inngangsklemmepar en ombyt-ning av potensialene. Derfor opptrer der også hver gang negativt potensial ved én av klemmene IDa .... 7Da. Alt i alt forekom-mer syv forskjellige binærkodetegn som her kommer i betraktning.

Som allerede angitt foreligger der i hviletilstanden j ordpotesnsial ved klemmene 411, 421 og 431. Dette jordpotensial ytrer seg i hviletilstanden også ved klemmene IDa 7Da. Fra klemmen 411 kommer jordpotensialet nemlig til klemmen IDa over likeretteren 481, fra klemmen 421 kommer det til klemmen 2Da over likeretteren 482 og til klemmen 3Da over likeretteren 483. Videre kommer det fra klemmen 431 over likeretterne 484, 485, 486 og 487 til klemmene 4Da, 5Da, 6Da og 7Da. Hvis nå potensialene ombyttes f. eks. ved klemmeparet 411/412, kan jordpotensialet ikke lenger komme til klemmen IDa over likeretteren 481 som før. Isteden får denne klemme negativt potensial -U over motstanden 433. Ved klemmene 2Da 7Da forblir jordpotensialet opprettholdt, da det kommer dit fra klemmene 421 og 431 på samme måte som før. På tilsvarende måte opptrer der ved én av klemmene

2Da .... 7Da negativt potensial hvis ett av de andre binærkodetegn blir tilført.

Det negative potensial som i tilfellet opptrer ved klemmene IDa .... 7Da, blir anvendt til å styre talekoblerne. Den her beskrevne dekoder kan styre syv talekoblere. Under anvendelse av en matriks av likerettere mer omfangsrik enn den som anvendes ved den her beskrevne dekoder, kan der også bygges opp en dekoder som kan styre vesentlig flere talekoblere.

Dekoderen Da har dessuten en utgang ODa som ikke har vært omtalt hittil. Denne utgang er over motstanden 436 tilsluttet negativt potensial -U og over likeretterne 488, 489 og 490 tilsluttet klemmene 412, 422 og 432. Ved tilførsel av binærkodetegnet 000 vil derfor det negative potensial -U komme til virkning alene ved utgangen ODa. Forsåvidt der tilføres dekoderen Da et annet binærkodetegn, vil derfor det jordpotensial som nå vil foreligge ved minst én av inngangsklemmene 412, 422 og 432, komme frem til utgangsklemmene ODa. Binærkodetegnet 000 blir ikke anvendt som adresse. Ved denne utgangsklemme blir det derfor til enhver tid angitt om der tilføres dekoderen en adresse eller ikke.

Man skal nå beskrive omløps-magasi-neringsinnretningen Ua, som leverer de adresser som skal tilføres dekoderen Da. Omløps-magasineringsinnretningen Ua inneholder innbyrdes like løpetidsledd hvori pulsene kan innføres for så å sir-kulere periodisk. På fig. 4 er ett av disse løpetidsledd, nemlig leddet Ual vist i detalj. Det inneholder tråden 451, som har slik lengde at en puls som innføres mag-netostriktivt ved den ene ende, når den annen ende av tråden når tidsintervallet mellom to pulser av en styrepulsrekke er forløpet. Ved begge ender er tråden ved egnede midler 453 og 454 slik festet at der her ikke kan inntre refleksjoner av pulser. Ved hjelp av spolen 452 kan pulser inn-føres i tråden 451. Når der sendes et strøm-støt gjennom denne spole, oppstår der et magnetfelt som forkorter eller forlenger tråden noe i lengderetningen. Denne lengde-endring gjennomløper så tråden som puls i lengderetningen. Tråden består av et ferro-magnetisk materiale, f. eks. nikkel. Den ene ende av spolen 452 er tilsluttet jordpotensial over kollektor-emitterstrek-ningen hos pnp-transistoren 455, og den annen ende av spolen er tilsluttet potensialet -U over motstanden 457 og kollektor-emitterstrekningen hos pnp-transistoren 456. Basis på transistoren 456 står over motstanden 458 under virkningen av jordpotensial, så denne transistor normalt er ledende. Basis på transistoren 455 står over motstanden 460 under virkningen av det positive potensial +Uv, så denne transistor normalt er sperret. Dessuten er denne transistors basis over motstanden 459 også tilsluttet klemmen 411. Når der på denne klemme opptrer en negativ puls, blir transistoren 455 forbigående ledende, så spolen 452 gjennomflytes av et strømstøt. Derved blir tråden 451 matet med en puls. Motstanden 457 tjener til å begrense strøm-styrken.

Ved klemmen 411 kan negative pulser opptre av to grunner for det første kan slike pulser frembringes ved hjelp av transistoren 461. Denne transistor er med sin emitter tilsluttet klemmen 411. Dens kol-lekter ligger til potensialet -U, og dens basis står over motstanden 462 under virkningen av jordpotensial. I hviletilstanden er denne transistor derfor sperret. Blir der over klemmen Eal og over motstanden 463 tilført dens basis en negativ puls, blir den forbigående ledende, og der opptrer derfor ved klemmen 411 likeledes en negativ puls, hvorved der så- blir fremkalt en puls som gjenomløper tråden 451. Over klemmene Ea2 og Ea3 kan der på tilsvarende måte innføres pulser i løpetidsled-dene Ua2 og Ua3. Klemmene Eal, Ea2 og Ea3 representerer altså inngangene til om-løps-magasineringsinnretningen Ua, over hvilke adressene kan innføres for sirku-lasjon.

Man skal nå beskrive den annen mu-lighet for at negative pulser vil opptre ved klemmen 411. Ved enden av tråden 451 befinner der seg en spole 464. Når den i tråden innførte puls passerer spolen, blir der indusert et spenningsstøt i denne. Til den samme spole er nå også basis på transistoren 466 sluttet. Ved hjelp av motstandene 467 og 468 mellom jordpotensial og det negative potensial -U blir det oppnådd at der ved basis på transistoren 466 ligger et slikt potensial at transistoren blir ledende i hviletilstanden. Spolen 464 har nå slik viklingsretning at der over den i tilfellet blir tilført basis på transistoren 466 en positiv puls så transistoren forbigående blir sperret. Kollektoren på transistoren 466 er over motstanden 470 tilsluttet det negative potensial -U. Transistorens emitter ligger til jord. Videre er også klemmen 411 tilsluttet dens kollektor. I transistorens hviletilstand, altså når den er ledende, foreligger derfor også jordpotensial ved denne klemme 411. Når transistoren er sperret, kommer derimot det negative potensial -U til virkning på klemmen 411 over motstanden 470. Dette er tilfellet når en på forhånd i tråden 451 innført puls løper forbi ved spolen 464. Denne puls blir derfor i dette øyeblikk igjen innført i tråden 451 under medvirkning av transistorene 466 og 455. Den gjennomløper derfor tråden periodisk.

En adresse som sirkulerer i omløps-magasineringsinnretningen, kan også be-stå av flere enn én puls. Disse pulser sirkulerer periodisk i hvert sitt løpetidsledd. Pulsene blir innført i løpetidsleddene med samme omløpsfase. Det må nå også sikres at de deretter også stadig fortsetter å sir-kulere med samme omløpsfase. For å gjøre dette mulig er der anordnet en synkroni-seringsinnretning bestående av pulsgeneratoren Pz, som er forbundet med klemmene 411, 421 og 431 over likerettere. Til klemmen 411 fører likeretteren 471. Pulsgeneratoren leverer negative pulser hvis avstand er lik avstanden mellom på hinannen følgende pulser som gjennomløper løpetidsleddene. Den indre motstand av pulsgeneratoren Pz er meget liten. Under pulspausene får klemmen 411 derfor jordpotensial over likeretteren 471 og den indre motstand av pulsgeneratoren Pz. Ved klemmen 411 kan der nå opptre en negativ puls bare når transistoren 466 er sperret og impulsgeneratoren Pz dessuten nettopp leverer en negativ puls. For hvis bare transistoren 466 er sperret, kan potensialet -U som foreligger ved motstanden 430, ikke komme til virkning ved klemmen 411, idet denne får jordpotensial over likeretteren 471 og den meget lille indre motastand av pulsgeneratoren. Hvis bare pulsgeneratoren Pz leverer en negativ puls, blir likeretteren 471 påkjent i sperreretningen. En slik negativ puls kan ikke komme til virkning ved klemmen 411.

De adresser som sirkulerer i omløps-magasineringsinnretningene, kan også slettes igjen. Til dette formål anvendes ved løpetidsleddet Ual transistoren 456. Denne transistor er ledende i hviletilstanden. Hvis der tilføres klemmen Lal en tilstrekkelig stor negativ puls, blir den sperret. En puls som i dette øyeblikk igjen skal innmates i tråden 451, blir derved under-trykket og således slettet. På tilsvarende måte slettes pulser som sirkulerer i løpe-tidsleddene Ua2 og Ua3.

I det foregående ble forsyningen av klemmene 411, 421 og 431 med potensialer beskrevet. Men der må også hver gang til-føres klemmene 412, 422 og 432 egnede potensialer. Først skal man se på klemmen 412. I hviletilstanden får denne klemme potensialet -U over motstanden 473 Når der på klemmen 411 opptrer negativ potensial, blir den hittil sperrede transistor 472 gjort ledende via motstanden 474 Denne transistors kollektor er tilslutte' klemmen 412. Dens emitter har jordpotensial. Når transistoren 472 blir ledende, fåi også klemmen 412 jordpotensial. Ved denne klemme foreligger der derfor enten negativt potensial eller jordpotensial. I det givn< tilfelle opptrer derfor den nødvendige om-bytning av de potensialer som foreliggei ved klemmene 411 og 412. Koblingen mec transistoren 472 tjener her som inverter Klemmene 422 og 432 forsynes med potensialer på tilsvarende måte som klemmen 412.

De adresser som sirkulerer i omløps-magasineringsinnretningen Ua, skal leveres ikke bare til dekoderen Da, men også til andre innretninger, som sammenligningsinnretningen Va. Til klemmepårene 411/ 412, 421/422 og 431/432 er sluttet utgangsklemmene Aal, Aall, Aa2, Aa21, Aa3 og Aa31 som er tilsluttet disse innretninger.

Fig. 4 viser foruten de ovennevnte dekodere og omløps-magasineringsinnretnin-ger henholdsvis Da og Ua også dekoderen Db og omløps-magasineringsinnretningen Ub. Dekoderen Db er oppbygget akkurat som dekoderen Da, og omløps-magasine-ringsinnretningen Ub akkurat som omløps-magasineringsinnretningen Ua. Sammenligningsinnretningen Vb er tilsluttet dens utgangsklemmer Abl, Ab2 og Ab3.

Sammenligningsinnretningene Va og Vb er vist på fig. 5. Adressene som skal sammenlignes, tilføres dem dels fra om-løps-magasineringsinnretningene Ua og Ub og dels fra adresseregisteret G.

Først skal dette adresseregisters oppbygning beskrives. Registeret består her av tre bi-stabile kippkoblinger, hver med to transistorer. Til den første kippkobling hø-rer transistorene 511 og 512, til den annen transistorene 521 og 522 og til den tredje transistorene 531 og 532. Kippkoblingene er oppbygget på i og for seg kjent måte. De kan alle innta to forskjellige driftstilstan-der som skiller seg ved at enten den ene eller den annen transistor er ledende. Tran-sistorenes kollektorer er tilsluttet klemmepårene Eal/Eall, Ea2/Ea21 og Ea3/ Ea31 hvorfra adressene leveres. De tre kippkoblinger er sammenkoblet til en binær tellekjede. Klemmen 1G betegner telleinngangen. Den er forbundet med basis på transistorene 511 og 512 over likeretter-

- porter. I adresseregisterets hviletilstand er - transistorene 511, 521 og 531 ledende. Der foreligger da jordpotensial ved klemmene t Eal, Ea2 og Ea3 fordi også kollektorene på vedkommende transistorer er forbundet med jordpotensial over deres kollektor-t emitterstrekninger. Samtidig foreligger ved - kollektorene på transistorene 512, 522 og r 532 negativt potensial, da disse transistorer er sperret og det negative potensial -U kommer inn på deres kollektorer over deres kollektormotstander. Ved klemmene Eall, Ea21 og Ea31 foreligger derfor like-: ledes det negative potensial -U. Når der l over telleinngangen 1G tilføres en positiv puls, kommer denne til basis på transistoren 511, hvorved denne transistor sperres, i Samtidig blir på i og for seg kjent måte transistoren 512 ledende. For når transis-. toren 511 er sperret, blir dens kollektor-potensial mer negativt. Dette kommer over motstanden 514 til virkning på basis på transistoren 512. Ved klemmen Eal ligger der nå negativt potensial, da potensialet -U kommer frem til denne klemme over kollektormotstanden 513 for transistoren 511. Da transistoren 512 nå er ledende, ligger der jordpotensial ved klemmen Eall. Potensialene ved klemmene Eal og Eall har altså forandret seg i forhold til den foregående tilstand. Hvis der tilføres telle-utgangen 1G en positiv puls, blir transistoren 512 sperret, hvorved transistoren 511 blir ledende igjen. Derved blir dens kollek-torpotensial mer positivt, da der her nå igjen foreligger jordpotensial istedenfor negativt potensial. Kollektoren på transistoren 511 er nå forbundet med den annen bi-stabile kippkobling med transistorene 521 og 522. Når transistoren 511 igjen blir ledende, får denne klemme tilført et positivt potensialsprang. Følgelig blir transistoren 521 sperret på lignende måte som transistoren 511 tidligere. På denne måte blir også denne kippkobling styrt under den videre telling i tellekjeden som utgjør adresseregisteret. Kollektoren på transistoren 521 er nå også forbundet med klemmen 533 for den tredje kippkobling med transistorene 531 og 532, så også denne kippkobling blir styrt under forløpet av den videre telling. Ved klemmepårene Eal/ Eall, Ea2/Ea21 og Ea3/Ea31 opptrer derfor

i løpet av tellingen forskjellige tresifrede binærkodetegn. Disse klemmepar er forbundet med klemmepårene med tilsvarende betegnelser på sammenligningsinnretningene Va og Vb, så binærkodetegnene blir tilført disse sammenligningsinnretninger.

Den sammenligningsinnretning Va som er vist på fig. 5, vil nå bli beskrevet nærmere. Som allerede nevnt får den fra om-løps-magåsineringsinnretningen Ua og adresseregisteret G tilført tresifrede binærkodetegn, altså tegn bestående av tre tegnelementer. Hvert tegnelement representeres ved bestemte potensialer, nemlig jordpotensial og negativt potensial. Det ble allerede beskrevet hvorledes disse potensialer opptrer ved klemmepårene på adresseregisteret G. Også ved utgangsklemmene Aal, Aall, Aa2, Aa21, Aa3 og Aa31, samt Abl, Abll, Ab2, Ab21, Ab3 og Ab31 fra omløps-magasineringsinnretningene henholdsvis Ua og Ub opptrer disse potensialer, da disse klemmer er forbundet med vedkommende klemmepar hos omløps-ma-gasineringsinnretningene.

I sammenligningsinnretningen Va blir de til hinannen svarende tegnelementer av de to tilførte binærkodetegn først for seg testet på innbyrdes likhet. Til sammenligning av de to første tegnelementer tjener sammenligningskoblingen Val, til sammenligningen av de to påfølgende tegnelementer tjener sammenligningskoblingen Va2, og til sammenligning av de to tredje tegnelementer tjener sammenligningskoblingen Va3. Alle tre sammenligningskoblinger er innbyrdes like. Sammenligningskoblingen Val består av to «og»-porter som har klemmen 557 som felles utgang. Den første «og»-port er oppbygget med transistorene 540 og 542. Disse transistorers emitter-kollektor-strekninger er koblet i serie. Emitteren på transistoren 542 ligger på jordpotensial, og kollektoren på transistoren 540 ligger via motstanden 556 på det negative potensial -U. Basis på de to transistorer ligger via motstandene 544 og 545 på det positive potensial +Uv, som bevirker at disse transistorer til å begynne med befinner seg i sperretilstanden. Basis på transistoren 540 er dessuten over motstanden 541 tilsluttet utgangsklemmen Aal på omløps-magasineringsinnretningen Ua. Basis på transistoren 542 er over motstanden 543 også tilsluttet klemmen Eal på adresseregisteret G. Når de første sifre i de binærkodetegn som tilføres sammenligningsinnretningen Va, oppviser tegnelementet 1, opptrer der negativt potensial både ved utgangsklemmen Aal og ved klemmen Eal. Basis på transistorene 540 og 542 får derfor mer negativt potensial enn tidligere, og det så sterkt negativt at disse transistorer blir ledende. Ved kollektoren på transistoren 540 og dermed også ved klemmen 557 foreligger da via kollektor-emitter-strekningene hos transistorene

540 og 542 jordpotensial som tegn på at tegnelementene er like.

Dette jordpotensial skal klemmen 557 nå også oppvise hvis første siffer av de to tilførte binærkodetegn har tegnelementet 0. For å oppnå dette er «og»-porten med transistorene 547 og 549 anordnet. Disse transistorer er koblet i serie, svarende til transistorene 540 og 542, og sperret i hviletilstanden da det positive potensial +Uv kommer til virkning ved deres basis via motstandene 548 og 550. Kollektoren på transistoren 547 er tilsluttet klemmen 557. Basis på transistoren 549 er over motstanden 551 tilsluttet utgangsklemmen Aall. Når der nå ligger negativt potensial ved klemmen Aal, så ligger der ved utgangsklemmen Aall jordpotensial, og omvendt. Når løpetidsleddet Ual leverer tegnelementet 0, ligger der altså negativt potensial ved utgangsklemmen Aall. Dette potensial kommer over motstanden 551 til virkning på basis på transistoren 549. Transistoren 549 blir da ledende.

Hvis første siffer av det binærkodetegn som leveres av adresseregisteret G, samtidig oppviser det tegnelement som svarer til et 0, skal også transistoren 547 være ledende for at klemmen 557 skal få jordpotensial over emitter-kollektorstrekningene hos transistorene 547 og 549, hvorved der blir angitt likhet av vedkommende tegnelementer. Basis på transistoren 547 er derfor forbundet med klemmen Eall på adresseregisteret G over motstanden 546. Ved denne klemme foreligger negativt potensial når klemmen Eal er på jordpotensial, altså når det første siffer av det binærkodetegn som leveres av adresseregisteret G, har et 0 som tegnelement.

Takket være funksjonen av de to «og»-porter som tilhører sammenligningskoblingen Eal, blir der derfor i ethvert tilfelle ved opptredende jordpotensial på klemmen 557 angitt likhet av vedkommende tegnelementer. Hvis der derimot tilføres sammenligningskoblingen Val to forskjellige tegnelementer, kommer potensialet -U til virkning ved klemmen 557 over motstanden 556.

Hvis de to binærkodetegn resp. adresser som tilføres sammenligningsinnretningen Va, er like, fremgår det naturligvis også ved de tre sammenligningskoblinger Val, Va2, Va3 at de respektive tegnelementer som tilføres dem, er innbyrdes like. Likhet av tegnelementer blir i sammenligningskoblingen Val meldt via klemmen 557, i sammenligningskoblingen Va2 via klemmen 558 og i sammenligningskoblingen Va3 via klemmen 559 ved at der opptrer jordpotensial. Nå skal disse enkelte meldinger også sammenfattes. Til dette tjener koblingen VaO, som representerer en «og»-port. Denne kobling inneholder transistorene 560, 563 og 568. Transistorene har en felles kollektormotstand 569, hvis frie ende ligger på potensial -TJ. Disse transistorers emitter ligger på jordpotensial. Deres basis er tilsluttet det positive potensial +Uv over motstandene 564, 565 og 567. De er sperret når deres basis alene står under innflytelse av dette potensial. Når der fra sammenligningskoblingene Val, Va2, Va3 ikke meldes likhet av tegnelementer, ligger der ved klemmene 557, 558 og 559 negativt potensial. Dette negative potensial ytrer seg via motstandene 561, 562 og 566 på basis for transistorene 560, 563 og 568 og bevirker at disse er ledende. Derfor ligger der i dette tilfelle ved utgangsklemmen Ava, som er tilsluttet kollektorene på transistorene 560, 563 og 568, jordpotensial via disse transistorers kollektor-emitterstrekninger. Dette jordpotensial vil foreligge ved utgangsklemmen Ava så lenge minst én av disse transistorer er ledende. I det minste én av transistorene er ledende når der ved minst én av klemmene 557, 558 og 559 ligger negativt potensial, altså når tegnelementene for minst ett siffer av de binærkodetegn som skal sammenlignes, er forskjellige, med andre ord når binærkodetegnene selv er forskjellige. Først når binærkodetegnene er like, er de tre transistorer 560, 563 og 568 sperret samtidig, idet der da istedenfor negativt potensial ligger jordpotensial ved de tre klemmer 557, 558 og 559 samtidig. Basis på transistorene 560, 563 og 568 står da ikke lenger under innflytelse av negativt potensial. Disse transistorer er da sperret, og det negative potensial -U kommer til virkning ved utgangsklemmen Ava over motstanden 569. Derved blir det angitt at de binærkodetegn, resp. adresser som tilføres sammenligningsinnretningen Va, er like.

Sammenligningsinnretningen Vb er oppbygget akkurat på samme måte som sammenligningsinnretningen Va. Den består av de tre sammenligningskoblinger Vbl, Vb2 og Vb3 og «og»-porten VbO. Den er tilsluttet utgangsklemmene Abl, Abll, Ab2, Ab21, Ab3 ogAb31 på omløps-maga-sineringsinnretningen Ub og klemmene Eal, Eall, Ea2, Ea21, Ea3 og Ea31 på adresseregisteret G. Ved dens utgangsklemme Avb ligger jordpotensial når de binærkodetegn som tilføres den, er forskjellige, og negativt potensial -U når de er like.

De innretninger som er vist på fig. 3, 4 og 5, er forbundet med hverandre over

ledninger. På fig. 6 er det vist hvorledes fig. 3, 4 og 5 blir å sammenføye for å vise en sammenhengende koblingsanordning.

Claims (18)

1. Tidsmultipleks-f ormidlingssystem, særlig for telefoniformål, hvor de tilsluttede abonnentledninger kan forbindes over elektroniske talekoblere innrettet til å styres ved hjelp av innbyrdes faseforskjøvne styrepulsrekker, og hvor styrepulsrekkene frembringes ved hjelp av og i samsvar med de adresser som angir de abonnentledninger som skal forbindes, og hvor styrepulsrekkene i hvert tilfelle tilordnes de respektive etablerte forbindelser, karakterisert ved at samtlige lednings-avslut-nings-koblinger (Ts) som avslutter abon-nentledningene på formidlingssiden, ved opptreden av et tilbakevendende testpuls-signal for hver styrepulsrekke, hvilke test-pulssignaler danner en i syklusen av styrepulsrekkene innskutt testpulsrekke (PO) med samme pulsfrekvens som styrepulsrekkene, blir testet efter tur med hensyn på de respektive abonnentledningers driftstilstand (opptatt eller ledig), og at en sentral styreinnretning (E, Va, Vb) som hver gang får testresultatet tilført direkte over en særskilt ledning (YM) adskilt fra taleveien, sammenligner adressen til de til enhver tid nettopp testede abonnentledninger med adressene til alle abonnentledninger som allerede deltar i forbindelser, hvorpå styreinnretningen i avhengighet av testresultatet foranlediger de nødvendige styreprosesser.

2. Formidlingssystem som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at testresultatet tilføres styreinnretningen (E) over en felles overvåknings-multipleksled-ning (YM).

3. Formidlingssystem som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at testpulsrekkens (PO) pulser fordeles på de forskjellige abonnenter (Tnl .... Tnx) ved hjelp av de samme innretninger (Da) som styrepulsrekkenes (Pl, P2, P3 ....) pulser.

4. Formidlingssystem som angitt i på-stand 3, karakterisert ved at der ved den respektive testing av en abonnent, alt efter dennes driftstilstand, som test-resultat tilføres resp. ikke tilføres overvåknings-multipleksledningen (YM) en puls.

5. Formidlingssystem som angitt i en av de foregående påstander, hvor styrepulsene tilføres vedkommende abonnenters talekoblere ved hjelp av omløps-magasine-ringsinnretninger med innførte abonnent-adresser og dekodere til utnyttelse av abon-nentadressene, karakterisert ved at adressene for alle abonnenter (Tsl .... Tsx) efter tur i syklisk rekkefølge tilføres en dekoder (Da) i løpet av de tilhørende testpulsrekker (PO).

6. Formidlingssystem som angitt i på-stand 5, karakterisert ved at de av vedkommende dekoder (Da) leverte pulser foruten å tilføres talekoblerne (Sl .... Sx) også tilføres de abonnentkoblinger (Tsl .... Tsx) som skal testes.

7. Formidlingssystem som angitt i på-stand 6, karakterisert ved at der ved utnyttelsen for styreprosessene bare tas hensyn til de testresultater som under testpulsrekkene (PO) leveres av abonnentkoblingene (Tsl .... Tsx).

8. Formidlingssystem som angitt i på-stand 7, karakterisert ved at der i overvåknings-multipleksledningen (YM) er innføyet en bryter (Sy) som styres slik ved hjelp av testpulsrekkene (PO) at denne ledning (YM) hver gang bare blir gjen-nomkoblet synkront med denne pulsrekke (PO).

9. Formidlingssystem som angitt i på-stand 8, karakterisert ved at adresseregisteret (G) inneholder en telle-kjedekobling hvis innstilling til enhver tid representerer en adresse, og som hver gang kobles videre én tellestilling for å levere neste adresse.

10. Formidlingssystem som angitt i en av påstandene 5—9, hvor der er anordnet én omløps-magasineringsinnretning for adressene til abonnenter med utgående trafikk og én for adressene til abonnenter med ankommende trafikk, karakterisert ved at sammenligningen av adressen til den respektive testede abonnent med de adresser som er innført i de to omløps-magasineringsinnretninger (Ua, Ub), foretas under et omløp av adressene i omløps-magasineringsinnretningene.

11. Formidlingssystem som angitt i på-stand 10, karakterisert ved at adressen til en testet abonnent, når denne har løftet av og hans adresse ikke står i noen omløps-magasineringsinnretning (Ua, Ub), blir innført i omløps-magasinerings-innretningen (Ua) for abonnenter med utgående trafikk, ved en fri, fortrinnsvis den neste frie pulsfase, altså en pulsfase som ennu ikke er tildelt noen forbindelse, og at der tildeles abonnenten en siffermot tager til å oppta de valginformasjoner han avgir.

12. Formidlingssystem som angitt i på-stand 10, karakterisert ved at en testet abonnents adresse, når abonnenten har lagt på og adressen står i omløps-ma-gasineringsinnretningen (Ua) for abonnenter med utgående trafikk, blir slettet i denne omløps-magasineringsinnretning, og at også den adresse som står med samme fase i omløps-magasineringsinnretningen (Ub) for abonnenter med ankommende trafikk, blir slettet, hvorved der bevirkes brytning av den forbindelse som hører til disse adresser.

13. Formidlingssystem som angitt i på-stand 10, karakterisert ved at når den testede abonnent har løftet av, hans adresse står i omløps-magasineringsinnret-ningen (Ua) for abonnenter med utgående trafikk, han fremdeles er tildelt en innretning til å oppta valginformasjoner og det i samme pulsfase allerede står en fullstendig adresse i omløps-magasinerings-innretningen for abonnenter med ankommende trafikk, blir den nevnte innretning til å oppta valginf ormas jon igjen fratatt den testede abonnent, og den abonnent hvis adresse står i omløps-magasinerings-innretningen (Ub) for abonnenter med ankommende trafikk, blir forbundet med en anropssignalkilde såfremt han fremdeles er ledig.

14. Formidlingssystem som angitt i på-stand 10, karakterisert ved at der efter gjennomførelse av sammenlignings-prosessen hver gang foretas testing av den neste abonnent innenfor rekkefølgen.

15. Formidlingssystem som angitt i på-stand 10, 12 eller 13, karakterisert v e d at der efter utløsning og avslutning av de tilsvarende styreprosesser hver gang foretas testing av den neste abonnent innenfor rekkefølgen.

16. Formidlingssystem som angitt i på-stand 11, 12 eller 15, karakterisert v e d at vedkommende styreprosess avvikles under det respektive efterfølgende gjen-nomløp av adresser som finner sted i om-løpsmagasineringsinnretningene (Ua, Ub).

17. Formidlingssystem som angitt i på-stand 16, karakterisert ved at skiftningen av den adresse som står i adresseregisteret (G), finner sted umiddelbart efter vedkommende efterfølgende gjennomløp av adresser.

18. Formidlingssystem som angitt i en av påstandene 3—17, karakterisert v e d at styreinnretningen (E) foruten å få tilført testresultatet også får tilført de signaler som følger av adressesammenligningen, og at der derpå i styreinnretningen (E) ved hjelp av en kombinasjonskobling dannes tilsvarende styrekommandoer, som også tilføres vedkommende utførende inn retninger i den egnede pulsfase under det følgende adressegjennomløp.