NO140259B - Paafoeringsinnretning for maling. - Google Patents

Description

Ventil for styring av fluidumsstrømmer.

Oppfinnelsen angår fluidumsstyreven- i tiler, spesielt styreventiler som påvirkes eller reguleres av fluidumstrykk til en for-utbestemt stilling og ventiler som på ar-beidsplassen lett kan omstilles eller for- ] andres fra en ventiltype til en annen, og i oppfinnelsens hovedformål er å tilveiebrin- i ge nye og forbedrete ventiler av den be-skrevne type. i

De fleste fluidumsstyreventiler som for tiden benyttes kan inndeles i i to klasser;

seteventiler og stempelventiler.

I den førstnevnte type er et ventilhode bevegelig til og fra et tettsluttende anlegg ^ mot et sete, slik at fluidumsstrømmen gjennom ventilen henholdsvis forhindres og til-. lates. I den sistnevnte type — stempelven-tilene — er et vanligvis hult stempel, med en eller flere tverrgående spalter eller åp- , ninger, bevegelig frem og tilbake i lengde-retningen slik at dets spalter kommer på linje med eller ut av linje med fast an-brakte åpninger for henholdsvis å tillate eller forhindre strøm av fluidum gjennom ventilen.

Begge de ovenfor nevnte ventiltyper har sine spesielle fordeler og ulemper. Føl-gelig er for noen formål og under visse be-tingelser den ene type mer hensiktsmessig enn den andre og omvendt.

For å oppnå fullstendig markedsdek-ning har det hittil vært nødvendig for pro-dusenten å fremstille og for forhandleren å lagre komplette ventiler og ventildeler av begge typer. Dette er selvsagt temmelig kostbart. Foreliggende oppfinnelse har til hovedformål å redusere antall deler som er nødvendige for å kunne gjøre begge ventiltyper tilgjengelige. Dette er oppnådd, noe som vil bli behandlet mere utførlig og de-taljert nedenfor, ved å anvende ett eneste ventilhus med et kammer som er forbundet med et fluiduminnløp og et fluidutnutløp, hvor nevnte kammer er avpasset til å opp-ta enten en ventilmekanisme av setetypen eller en ventilmekanisme av stempeltypen alt etter den ventiltype som ønskes. Disse og andre fordeler vil fremgå av den følgen-de beskrivelse i forbindelse med de tilhør-ende tegninger.

Ventilen ifølge oppfinnelsen omfatter et ventilhus med et kammer som er forbundet med et fluidumsinnløp, og et flui-dumsutløp og et styreventillegeme som er direkte forbundet med et bevegelig legeme i det nevnte kammer, for å sette innløpet og utløpet i og ut av forbindelse med hverandre.

Det karakteristiske for ventilen ifølge oppfinnelsen består i at det nevnte bevegelige legeme omfatter enten et stempelven-tillegeme eller et seteventillegeme av i og for seg kjent art, innrettet til utskiftbar anordning i det nevnte kammer, idet den ytre dimensjon av styreventilkammeret er større enn den ytre dimensjon av det nevnte bevegelige legeme for å muliggjøre utskiftbar anordning etter fjernelse av styreventillegemet og ved at en kapsel med stør-re ytre dimensjoner enn styreventillegemet ligger an mot den ene ende av ventilhuset for stengning av kammeret og er forsynt med midler for frembringelse av bevegelse av ventiMegemet, hvilken kapsel er f jern-bar for å muliggjøre utskiftning av ventillegemene.

De medfølgende tegninger viser utfør-elsesformer som oppfinnelsen kan omfatte og av disse tegninger er: Fig. 1 et øvre grunnriss av en hydraulisk styreventil ifølge en foretrukken ut-førelsesform av oppfinnelsen, Fig. 2 er et forstørret tverrsnitt etter linjen 2—2 på fig. 1, Fig. 3 er et forstørret tverrsnitt etter linjen 3—3 på fig. 1, Fig. 4 er et delriss tilsvarende fig. 2, men viser visse deler i en annen stilling. Fig. 5 er et skjematisk riss som viser anvendelsen av ventilen som er vist på fig.

1 — fig. 4.

Fig. 6 er et delriss tilsvarende fig. 2, men viser innsatt en anenn ventilmekanisme, Fig. 7 er fragmentarisk tverrsnitt etter linjen 7—7 på fig. 6, Fig. 8 er et tverrsnitt gjennom en ventil ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 9 er et forminsket riss tilsvarende fig. 8, men viser noen av delene i en annen stilling, Fig. 10 er et snitt tilsvarende fig. 8, men viser innsatt en annen ventilmekanisme, Fig. 11 er et forminsket snitt tilsvarende fig. 10, men viser noen av delene i en anenn stilling og Fig. 12 er et delsnitt tilsvarende fig. 10, men av en noe modifisert utførelsesform.

I den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på fig. 1—7 og som kommer ty-deligst frem på fig. 2 omfatter ventilen V en plateformet basis — eller understøttel-sesdel 10 med åpninger 11, 12, 13, 14 og 15 som er forbundet med hensiktsmessige fluidumledninger eller rør. Basisplaten 10 kan på konvensjonell måte være mer eller mindre permanent montert på et hensiktsmessig fundament. Åpningen 11 er et inn-løp som er forbundet med en hensiktsmessig trykkfluidumkilde, åpningen 12 er et ut-løp som er forbundet med en hvilken som helst hensiktsmessig innretning til hvilken fluidumstrømmen ved valgte tidspunkt kan sendes og åpningen 13 er en uttøm-ningsåpning. Men dette vil bli beskrevet mer utførlig senere. Fordi ventilen ifølge oppfinnelsen skal styre hydraulisk trykkfluidum er uttømningsåpningen slik til-koplet at den returnerer benyttet fluidum til en trykktankkilde ved hjelp av en pum-pe eller lignende. Hvis trykkfluidet er luft, vil uttømningsåpningen 13 bare lede denne ut til atmosfæren.

Et ventilhus 16 er festet til platens 10 overflate (i den viste stilling) og omfatter to ventilkamre 17, 18 anbrakt side ved side og som begynner ved husets øvre flate. Disse ventilkamre er identiske og hvert ender i en nedre del 19 med redusert tverrsnitt. En kanal 20 er dannet i huset 16 som forbinder kammerets 17 del 19 med innløpet 11 i basisdelen og en kanal 21 forbinder kammerets 18 hovedparti med uttømnings-åpningen 13. En kanal 22 setter hovedpar-tiet i kammeret 17 i forbindelse med kammerets 18 nedre parti 19 og en gren — eller sidekanal 23 forbinder kanalen 22 med ut-løpet 12 i basisdelen. Hensiktsmessige tetningsringer eller pakninger er anbrakt i spor på overflaten av platen 10 og ligger an mot den overliggende nedre overflate av ventilhuset 16 for å forhindre fluidum-lekkasje.

Det henvises fortsatt til fig. 2 hvor stempelventilmekanismer 24, 25 er vist anbrakt i ventilkamrene 17, 18. Fordi, som vist, disse ventilmekanismer er identiske vil for å unngå unødvendige gjentagelser, bare mekanismen 24 beskrives i detalj. Ventilmekanismen 24 omfatter en hylse-formet eller sylinderformet del 26 avpasset til å slutte tett til veggene i kammeret 17 og med øvre og nedre tetningsringer som danner et fluidumtett segl til kammeret. Et midtre ytre parti av hylsen eller sy lin-derforingen har et ringformet spor 27 som tillater gjennomstrømning av fluidum, dette spor står i forbindelse med den del av kanelen 22 som ender ved kammeret 17. Sylinderforingens 26 nedre ende bærer en vanlig U-formet pakningsring 28 og en underlagsskive 29. En tilsvarende pakningsring 128 og en underlagsskive 129 ligger an mot sylinderforingens øvre ende.

En avlang stempeldel 30 går gjennom og ligger tett an mot pakningsringene 28,

128 og deres respektive underlagsskiver 29, 129. Det skal her spesielt gjøres oppmerk-som på at et ringformet rom 31 er avgren-set mellom stemplets ytre omkrets og hylsens eller sylinderforingens indre i områ-det mellom de to pakningsdeler 28, 128. Flere åpninger 32 i foringen 26 tilveiebringer forbindelse mellom det indre ringformede rom 31 og det ytre ringformede rom som delvis defineres av sylindersporet 27. I den foreliggende utførelsesform er stemplets 30 nedre ende forsynt med en fordypning 33 som strekker seg oppover og den rørforme-de vegg som på denne måte dannes i stemplets nedre ende har flere i avstand fra hverandre radielle gjennomgående slisser 34 som skaffer forbindelse mellom stemplets inner — og yttersider.

Hettedeler 35 og 36 er festet mot oversiden av ventilhuset 16 og lukker ventilkamrene 17 og 18. Da ventilhettene er like skal bare hetten 35 som lukker kammeret 17 beskrives i detalj. Et boss 37 er rettet nedover fra ventilhetten 35 og passer tett inn i kammeret 17 for sentrering av hetten og ligger an mot hylsens 26 øvre ende for å holde denne i anlegg mot kammerets bunn. En styresylinderboring 38 som er plasert co-aksialt i forhold til ventilkammeret 17 strekker seg oppover fra hettens underside. Et styrestempel 39 som er festet til stemplet 30 ved hjelp av en hensiktsmessig skrue 40 er glidbart anbrakt i boringen 38. Stemplet 39 bærer en hensiktsmessig pakningsring 41 som holdes på plass av en stoppskive 42.

For et formål som senere skal omhandles, og som vist på tegningene er det et vik-tig trekk ved oppfinnelsen at styrestemp-lets 39 effektive diameter er større enn stemplets 30 effektive diameter.

Som vist på fig. 3 har ventilhuset 16 en kanal 43 hvis nedre ende står i forbindelse med åpningen 14 i basisplaten 10 og hvis øvre ende står i forbindelse med en kanal 44 i hetten 35. Kanalen 44 står i forbindelse med styresylinderens 38 øvre ende på oversiden av stemplet 39. Formålet med dette skal omhandles senere. Selv om de ikke er vist vil kanaler tilsvarende 43 og 44 etablere forbindelse mellom åpningen 15 i basisplaten og styresylinderboringen som er dannet i hetten 36.

De innretninger som er benyttet for å holde ventilhuset 16 fast på basisplaten 10 og for å holde ventilhettene 35 og 36 fast på ventilhuset er hodeskruer 45 som går gjennom huller i hettene og er gjenget inn i basisplaten. I det minste noen av hode-skruene går også gjenom huller i ventilhuset. Disse skruer tjener altså et dobbelt formål idet de fester hetten til ventilhuset og ventilhuset til basisplaten.

Som vist på fig. 5 er ventilen avpasset til selektivt eller etter valg å la fluidum passere til eller bort fra en trykksylinder 46 av en hvilken som helst kjent type. Sylinderen kan ha et bevegelig stempel 47 festet til en stempelstang 48. Hensiktsmessige innretninger kan benyttes for å sette ventillegemene 24, 25 i bevegelse ved kon-trollert styring av fluidumstrømmen til styresylinderen i hetten 35 eller 36. I dette tilfelle blir benyttet to manuelt bevegelige styreventiler 49, 50, men det er innlysende at hvis det er ønskelig kan også solenoid-styrte styreventiler benyttes.

Som vist på fig. 5 er ventilinnløpet 11 forbundet med utløpssiden av en hensiktsmessig trykkpumpe 51 over en ledning 52, og ventilutløpet 12 er forbundet med sylinderen 46 over en ledning 53 mens ventilut-tømningsåpningen 13 er forbundet med et fluidumreservoar 54 (hvorfra pumpen 51 trekker fluidum) over en ledning 55. En ledning 56 forbinder ventilens V åpning 14 med ventilen 49 og ledninger 57, 58 forbinder ventilen 49 med henholdsvis innløps-ledningen 52 og uttømningsledningen 55. En ledning 59 forbinder ventilens V åpning 15 med ventilen 50 og ledninger 60, 61 forbinder ventilen 50 med henholdsvis inn-løpsledningen 52 og ledningen 58.

Forutsatt pumpen 51 er i virksomhet og opprettholder fluidumtrykket i ledningen 52 og at styreventilene 49, 50 står i de stillinger som er vist på fig. 5 vil fluidumtrykk tilføres oversiden av hvert styrestempel 39 i de respektive ventilmekanismer som er vist på fig. 2. Med trykk på oversiden av styrestemplene vil begge ventilstemplene 30 holdes i deres nedre stillinger, som vist på fig. 2, mens fluidumstrøm forbi ventilmekanismene blir forhindret. Stemplet 30 i ventilmekanismen 24 holdes i den viste stilling, til tross for det faktum at innløps-trykket står mot undersiden av dette stem-pelet og forsøker å presse det oppover, fordi, som nevnt tidligere, stemplets 39 effektive diameter er større enn hovedstemplets 30 effektive diameter. Fordi trykket er det samme under hovedstemplet og over styrestemplet vil sistnevntes større diameter ut-øve en større trykk-kraft enn førstnevnte og holde dette i den viste stilling.

Hvis styreventilen 49 nå beveges til sin stilling vil. trykket over styrestemplet 39 i ventilmekanismen 24 oppheves. Innløps-trykket under hovedstemplet i denne ventilmekanismen vil da presse stemplet oppover til den stilling som er vist på fig. 4. Fluidumtrykket vil deretter passere gjennom denne ventilmekanismen til kanalen 22 og derfra til sylinderen 46 og presse stemplet 47 i sistnevnte oppover. I denne forbindelse skal presiseres at ventilmekanismen 25 ved dette tidspunkt stenger for fluidumstrømmen til uttømningskanalen 21 fordi styrestemplet holder hovedstemplet nede til tross for at det står trykk under dette.

Når stemplet 47 i sylinderen 46 har blitt løftet tilstrekkelig høyt vil styreventilen 49 igjen bli åpnet og igjen tillate at innløpsfluidum tilføres over stemplet 39. Dette resulterer i at ventillegemet returnerer til den stilling som er vist i fig. 2 slik at innløpsfluidum igjen blir avstengt fra ut-løpskanalen 22. Fordi begge ventilmekanismene 24, 25 nå er lukket vil stemplet i sylinderen 47 hverken bevege seg oppover eller nedover.

Når det er ønskelig at stemplet 47 i sylinderen 46 returneres fra dets løftede stilling til den stilling som vises på fig. 5 blir ventilen 50 satt i returstilling. Derved vil fluidumtrykket over styrestemplet 39 i ventilmekanismen 25 reduseres hvorved fluidumtrykket i utløpskanalen 22 beveger hovedstemplet oppover til en tilsvarende stilling som den som er vist på fig. 4. Når stemplet i ventilmekanismen 25 er plasert i denne stilling vil fluidumtrykket i utløps-kanalen 22 og fluidumtrykket under stemplet 47 i sylinderen 46 oppheves og fluidum uttømmes gjennom kanalen 21 og ledningen 55 til reservoaret 54. Stemplet 47 vil deretter returneres til dets nedre stilling, vist på fig. 5, ved hjelp av hensiktsmessige innretninger f. eks. en fjær eller lignende, ikke vist. Hvis det ikke er ønsket å returnere stemplet 47 fullstendig, vil ventilen 50 som tidligere beskrevet, øyeblikkelig bli om-skiftet, til åpningsstilling.

Det skal presiseres at mens ventilmekanismene 24, 25 er blitt omtalt som uav-hengig opererbare, kan de også beveges samtidig når det ikke er av vesentlig betyd-ning å holde stemplet 47 i sylinderen 46 i stillinger mellom øverste og nederste stilling. I et slikt tilfelle ville en av ventilmekanismene 24, 25 normalt være åpen og den andre normalt være lukket istedenfor begge lukket som vist på fig. 5 og beskrevet tidligere. Ventilene 49, 50 ville i et slikt tilfelle være samtidig bevegelige for synkront å lukke den normalt åpne ventilmekanisme og åpne den normalt lukkede ventilmekanisme.

Som nevnt tidligere er det et av hoved-formålene med oppfinnelsen å tilveiebringe en ventil som lett kan omstilles eller endres fra en stempel — til en seteventil. Når nå stempelventilmekanismene 24, 25 er blitt beskrevet skal nå vises til fig. 6 som viser en seteventilmekanisme 62 som kan erstatte hver av de to ventilmekanismer 24, 25.

Vi antar at ventilmekanismen 62 skal erstatte eller ombyttes med ventilmekanismen 24, og dens konstruksjon blir da: Ventilmekanismen 62 omfatter en hylse eller sylinderforing 63 med ytre dimensjoner identiske med sylinderforingen 26 slik at den vil passe nøyaktig inn i ventilkammeret 17 på samme måte. Et midtre ytre parti av hylsen 63 har et ringformet spor eller en rille 64 tilsvarende sporet 27 i hylsen 26. En ringformet pakningsdel 65 tilsvarende delen 128 og en skive 66 tilsvarende skiven 129 bæres av hylsens 62 øvre en-dekant. For et formål som senere skal om-tales har den nedre del av hylsen 63 flere (i foreliggende tilfelle er vist fire) radialt plaserte riller 67 som strekker seg i lengde-retningen (se fig. 7). Hylsen 63 har også flere tverrgående åpninger 68 (tilsvarende åpningene 32) som etablerer forbindelse mellom hylseutboringen og det rom som delvis defineres eller avgrenses av det ringformede spor 64.

En ventilspindel 69, med et ventilhode 70 ved dens nedre ende med en ytre diameter som tillater det å gli frem og tilbake inne i hylsen, er glidbart anbrakt i tetningsdelen 65 med skiven 66. Hodets 70 underside er forsenket og forsynt med en pakning 71 av gummi eller annet ettergivende materiale. En skrue 72 går gjennom pakningen og ventilhodet og inn i gjenger i ventilspindelen og holder delene sammen. I den på tegningen viste stilling er pakningen 71 brakt i anlegg mot en ringformet ribbe 73 dannet i en oppslisset skiveformet

del 74 som bæres av hylsedelens 63 nedre

ende. Delen 74 vil følgelig utgjøre setet som

ventilhodet lukker. Et styrestempel 76 er

festet til ventilstammens 69 øvre ende ved

hjelp av en hodeskrue 75. Styrestemplet 76

glir frem og tilbake i en utboring 38 i hetten 35 og bærer en ringformet tetningsdel 77 og en stoppskive 78.

Ventilmekanismens 62 funksjon tilsvarer ventilmekanismens 24 funksjon i at

så lenge som innløpstrykket står over styrestemplet 76, vil sistnevnte utøve så stor trykk-kraft at den holder ventilhodet 70 mot setet slik at fluidumstrøm gjennom ventilen blir hindret. Men når trykket over styrestemplet oppheves vil fluidumtrykket under ventilhodet presse sistnevnte oppover fra settet. Innløpsfluidum vil deretter strømme oppover forbi stemplet 70 gjennom hylsesporene 67 og til utløpskanalen 22 gjennom hylseåpningene 68. Ny tilføring av fluidumtrykk over stemplet 76 vil returnere ventildelene til den viste lukkede stilling fordi den trykk-kraft som utøves mot stemplet 76 er større enn trykk-kraften som utøves mot ventilhodet 70.

Det vil forstås av det foregående at enten den ene eller begge de to stempelventilmekanismer som er vist på fig. 2 lett kan erstattes eller ombyttes med en seteventilmekanisme slik som den som er vist på fig. 6 bare ved å fjerne den tilsvarende hettedel, trekke ut stempelventilmekanismen, sette inn en seteventilmekanisme og sette hettedelen tilbake på plass. Ombyt-ting i omvendt rekkefølge vil selvfølgelig skje på tilsvarende måte. Det er videre åpenbart at en fuskende eller slitt ventilmekanisme kan skiftes ut med en ny av samme type.

I den utførelsesform som er vist på fig. 8 er vist en ventil 79 med et ventilhus 80. Ventilhuset 80 har et indre ventilkammer 81 og henholdsvis innløp- og utløpsåpnin-ger 82, 83. En stempelventilmekanisme 181 er anbrakt inne i kammeret 81. Denne ventilmekanisme omfatter en hylseinnretning 184 som delvis utgjøres av hylsedelen 84 som ved sin ytre ende har en radial flens 85 som er festet til ventilhuset med bolter og muttere 86 plasert radialt i avstand fra hverandre. Hylsens 84 indre ende er forsynt med en ringformet tetningsdel 87 som er understøttet av en ringformet skive 88.

En annen ringformet tetningsdel 89 med en underlagsskive 90 er også anbrakt inne i ventilkammeret 81. Denne utgjør en del av hylseanordningen og er plassert inn-over i kammeret fra hylsens 84 indre ende. Et rørformet avstandsstykke 91 med flere aksialt rettede tverrgående slisser i radial avstand fra hverandre utgjør også en del av hylseanordningen og er anbrakt mellom og holder i avstand fra hverandre hylsedelens 84 indre ende og underlags — eller pak-ningsskiven 90. Slissene 92 tilveiebringer fri fluidumsirkulasjon mellom avstands-stykkets ytter — og innerside.

Et hult stempel 93 er glidbart i tetningsdelene 87, 89 og skivene 88, 99, og stemplets ytre ende er lukket. Den indre hule ende av stemplet 93 har flere aksialt rettede tverrgående slisser 94 i radial avstand fra hverandre som skaffer fri passa-sje for fluidumstrømmen mellom hylsedelens inner- og ytterside. En stempelstang 95 går gjennom en gjenget åpning i stemplets 93 lukkede ende, denne stangen går ut forbi ventilhuset og gjennom en hensiktsmessig tetningsring i den tverrgående vegg 96 ved hylsens 84 ytre ende. Stempelstangen 95 kan ha gjenget forbindelse med stemplet 93 eller kan være festet til samme på annen hensiktsmessig måte.

Et stempel 97 er festet til stempelstangen 95 like mot stemplets 93 ytre ende og kan beveges frem og tilbake i en utboring 98 inne i hylsedelen. Stemplet 97 bærer en hensiktsmessig tetningsdel 99 og stemplets effektive diameter er noe større enn hovedstemplets 93 effektive diameter. Stempelstangens 95 indre ende er hul, som vist ved 100, og denne hule ende gjennomskjæres av en tverrgående åpning 101 plasert utenfor stemplet 97 slik at boringen 98 settes i forbindelse med det inngående fluidumtrykk. En hette 102 som er forsynt med en åpning 103 er gjenget på stempelstangens 95 indre ende for å strupe fluidumstrømmen gjennom dens hule indre.

Et stempel 104 er festet til ytterenden av stempelstangen 95 og er skiftbar med samme. Stemplet er bevegelig frem og tilbake i en boring 105 som tilveiebringes av hetten 106. Boringen 105 er fortrinnsvis noe større enn boringen 98. Bolter 107 kan hensiktsmessig benyttes for å feste hetten 106 til flensen 85 på hylsedelen 84. En kanal 108 er dannet i flensen for å slippe trykkfluidum til innsiden av stemplet 104.

Hvis innløpsåpningen 82 av ventilen 79 er forbundet med en trykk-kilde vil delene holdes i den stilling som er vist på fig. 8 hvor fluidumstrøm gjennom ventilen er sperret fordi fluidumtrykket mot stemplet 97 i boringen 98 vil utøve en større trykk-kraft enn trykk-kraften, som utøves mot hovedstemplet 93. Men hvis trykkfluidum tilføres fra en egnet trykk-kilde (f. eks. fluidum fra samme kilde som tilføres innløps-åpningen 82)i og under kontroll av en hensiktsmessig ventil (ikke vist) ledes inn i kanalen 108, vil stemplet 104 og de deler som er forbundet med dette beveges utover til den stilling som er vist på fig. 9. Med delene plassert som vist på denne figur vil slissene 94 i hylsen 93 være anbrakt i stilling mellom tetningsdelene 87, 89 og gi ad-gang for fluidumstrømmen fra innløpet 82 gjennom slisser 94 i hovedstemplet 93 og slisser 92 i avstandsstykket 91 til utløpet 83.

Når det igjen er ønskelig å stenge ventilen ved å returnere delen til den stilling som er vist på fig. 2 vil fluidumtrykket i kanalen 108 oppheves hvorved stemplet 97 (som utøver større trykk-kraft enn hovedstemplet 93) vil returener delene fra den stilling som er vist på fig. 9 til den stilling som er vist på fig. 8.

For det tilfelle at det er ønskelig å en-dre den ventiltype som er vist på fig. 8 fra en stempelventil til en seteventil, kan ventilmekanismen 181 trekkes ut av ventilkammeret 81 og en seteventilmekanisme 109, den som er vist på fig. 10, settes inn i stedet.

Ventilmekanismen 109 omfatter en hylse eller sylinderforing 110 med de samme ytre dimensjoner som hylsen eller sylinderforingen 184 slik at den vil passe ut-skiftbart inn i kammeret 81. Hylsen 110 omfatter en flensformet hylsedel 111 som tilsvarer den tidligere omtalte hylsedel 84 og felles med denne danner en syllnderboring 112. Denne hylsedelen innbefatter også en tetningsdel 113, en underlagsskive 114, en oppslisset ringformet del 115 med et ringformet sete 116 og et rørformet i tverrret-ningen oppslisset avstandsstykke 117 som strekker seg mellom og holder i avstand fra hverandre den ringformede del 115 fra hylsedelen 111.

En ventilstamme 118 er glidbart festet mellom tetningsdelen 113 og underlagsski-ven 114. Stammen 118 har en langsgående gjennomgående åpning 119 hvor den del som ligger ved stammens ytre ende er for-

størret i diameter og oppgj enget for å mot-

ta en stempelstang 120. Et stempel 121 er båret av stempelstangen like overfor ventilstammen og er bevegelig i sylinderborin-

gen 112 i hylsedelen. Stempelstangens 120

indre ende er oppslisset på samme måte og for samme formål som den tidligere om-

talte stempelstang 95. Et ventilhode 122

bæres av ventilstammens 118 indre ende og har en forsenkning for anbringelse av et ringformet ettergivende pakning 123 som er avpasset til å komme i anlegg mot setet 116. Ventilhodet 122 er bevegelig inne i avstandsstykket 117 og førstnevnte sammen med pakningen 123 er festet til ventilstam-

men ved hjelp av en oppslisset tapp 124 som holdes på plass av skruer 125 som går gjen-

nom hensiktsmessige huller i tappen og som er gjenget fast til ventilstammen. Det tid-

ligere omtalte styrestempel 104 er festet til stempelstangens 120 ytre ende og er beve-

gelig inne i sylinderboringen 105 i hetten 106 som er festet til flensen i hylsedelén 111.

Funksjonen av seteventilmekanismen

109 tilsvarer funksjonen av stempelventilmekanismen 181. Når trykkfluidum presser under stemplet 104 vil ventilhodet 122

(sammen med det ettergivende legeme 123)

beveges bort fra setet 116 (mot trykket av stemplet 121) til den stilling som er vist på

fig. 11 slik at fluidumstrømmen tillates å

gå gjennom den ringformede del 115, gjen-

nom det oppslissede hule avstandsstykke 117 og til utløpsåpningen 83. Når fluidum-

trykket under stemplet 104 oppheves vil stemplet 121 returnere delene til den stil-

ling som er vist på fig. 10 fordi dette stem-

pel utøver større trykk-kraft enn ventil-

hodet 122.

Når det er ønskelig å erstatte en av ventilmekanismene 181, 109 med den an-

dre er det bare påkrevet å fjerne hetten 106 og muttrene 86 hvorved den ventilme-

kanisme som skal utskiftes kan trekkes ut av ventilboringen 81. Den andre ventilme-

kanisme kan deretter innsettes i ventilkammeret, stemplet 104 overført fra den uttatte ventilmekanisme til den innsatte og hetten kan deretter påmonteres.

Selv om de to ventilmekanismetyper

er vist og beskrevet i forbindelse med en styresylinder som benytter samme fluidumtrykk som det som kommer inn ved innløpsåpningen 82 kan selvsagt også an-

net trykkfluidum f. eks. trykk-luft anven-

des for å bevege en hvilken som helst av ventilmekanismene. Når dette er tilfellet

kan den konstruksjon som er vist på fig. 12

benyttes. I denne konstruksjon er det på-

krevet med et større styrestempel fordi det anvendelige luft-trykk er relativt lavt.

Følgelig må stemplet ha en anseelig flate

for å oppnå tilstrekkelig kraft.

I følge denne utførelsesform og forut-

satt at en seteventilmekanisme tilsvaren-

de mekanismen 109 blir benyttet vil hylsen Illa være forsynt med et større flensparti

enn tidligere for at den større hetten 106a med den tilsvarende store utboring 105a skal få plass. Et forstørret arbeidsstempel 104a er festet til stempelstangens 120a ytre ende og er bevegelig frem og tilbake i bor-

ingen 105a. Funksjonen av denne utførel-

sesform tilsvarer den som er beskrevet tid-

ligere i at når luft tilføres under stemplet 104a vil ventildelene beveges til høyre og løfte ventilhodet fra setet hvorved trykk-

fluidum passerer fra innløpet til utløpet.

Når lufttrykket under stemplet blir opp-

hevet vil stemplet 121a returnere ventildel-

ene til lukket stilling.

Det er innlysende at, selv om det for-

størrede styrestempel er vist og beskrevet i forbindelse med en seteventilmekanisme,

kan den benyttes like godt i forbindelse med en stempelventilmekanisme.

Claims (2)

1. .1. Omskiftbar ventil for styring av en fluidumsstrøm omfattende et ventilhus med et kammer som er forbundet med et fluidumsinnløp, og et fluidumsutløp, og et styreventillegeme som er direkte forbun-

   det med et bevegelig legeme i det nevnte kammer, for å sette innløpet og utløpet i og ut av forbindelse med hverandre, karakterisert ved at det nevnte bevegelige legeme omfatter enten et stempel-ventillegeme eller et seteventillegeme av i og for seg kjent art, innrettet til utskiftbar anordning i det nevnte kammer, idet den ytre dimensjon av styreventilkammeret er større en den ytre dimensjon av det nevnte bevegelige legeme for å muliggjøre utskiftbar anordning etter fjernelse av styreventillegeme og ved at en kapsel med større ytre dimensjoner enn styreventillegemet ligger an mot den ene ende av ventilhuset for stengning av kammeret og er forsynt med midler for frembringelse av bevegelse av ventillegemet, hvilken kapsel er f jern-bar for å muliggjøre utskiftning av ventillegemene.
2. 2. Ventil som angitt i påstand 1, karakterisert ved at ventilkammeret er innrettet til opptagning av en hylse med større dimensjoner enn det bevegelige legeme, hvilken hylse er uttagbar anordnet i det nevnte kammer og opptar den bevegelige del enten av stempelventilmekanismen eller seteventilen.