NO139867B - Anordning for hurtig aapning, dempning av aapningen og til aa holde aapen en hengslet lukkedel omfattende elastiske organer som paavirker lukkedelen i en aapen retning - Google Patents

Description

Anordning ved sentralvarmekjel.

Foreliggende oppfinnelse angår såkalte elementkjeler av støpejern som særlig bru-kes som sentralvarmekj eler, men som også kan anvendes for andre formål når man trenger varmt vann i betydelige mengder. Ved såkalte elementkjeler av støpejern har man et forbrenningskammer omtrent sentralt i kjelen og røkgassene fra forbrenningen trekker, fra forbrenningsstedet, ned mot røkkanaler som strekker seg i kjelens lengderetning gjennom elementene nedentil på begge sider, og på sin vei fra forbrenningsstedet til disse kanaler stryker de varme røkgasser langs ribber og avgir sin varme. Da elementkjeler av forskjellig kapasitet bygges opp ved å sette sammen for-skjellige antall elementer vil røkgassenes veilengde fra forbrenningsstedet og ned mot røkkanalene i hjørnene være den samme for både store og små kjeler siden kje-lene bygges opp av like elementer. En ulempe ved dette er at større kjeler ter-misk sett vil bli overbelastet i den ende der forbrenningen foregår, f. eks. ved at det her er anordnet en oljebrenner, mens røk-gassenes temperatur ved den motstående ende av en forholdsvis lang elementkjel vil være så lav at den totale termiske virk-ningsgrad for kjelen blir uforholdsmes-sig lav.

Oppfinnelsen tar sikte på å oppheve denne ulempe ved å tilveiebringe en anordning som hever virkningsgraden bety-delig, noe som er oppnådd ved at de varme røkgasser etterat de har kommet inn i røkkanalene, pånytt kan føres tilbake til kjelens sentrale partier for pånytt å stryke langs ribber der røkgassenes varme avgis i motsetning til ved tidligere utførelser der røkgassene etter å ha kommet inn i røk-kanalene omtrent ikke hadde ytterligere adgang til varmeavgivelse.

En slik bevegelse av røkgassene er man ved foreliggende oppfinnelse kommet frem til ved at det langsgående hulrom i en i og for seg kjent elementkjel er delt opp i minst to seksjoner eller deler ved hjelp av en tett vegg som på den ene side vender mot forbrenningskammeret mens den på den annen side begrenser det man kunne kalle et sekundærkammer. Denne vegg har en eller flere åpninger som nedentil står i flukt med og i forbindelse med røkgass-kanalen gjennom de elementer som om-slutter forbrenningskammeret, og videre finnes det i veggen tversgående kanaler som fører røkgassene til og slipper dem ut ved midtpartiet på veggen på den side som vender mot sekundærkammeret, slik at de fremdeles varme gasser som nevnt oven-for, pånytt må stryke langs kjeleelementenes ribber og avgi ytterligere varme.

Oppfinnelsen angår således en anordning ved sentralvarmekjel som er bygget opp av kjeleelementer med kanalseksjoner for vann, innadrettede ribber og røkkana-ler, med forbrenningskammer hvorfra røk-gassene på sin vei mot røkkanalene stryker langs de nevnte ribber, og den er i det ve-sentlige kjennetegnet ved at røkkanalene er innrettet til en eller flere ganger å føre røkgassene inn mot kjelens sentrale parti for ny passering langs kjeleelementenes ribber.

Det er videre et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen at kjelens forbrenningskammer er begrenset av et veggliknende element som deler kjelen i to seksjoner og har kanaler og åpninger som når kjeleelementet er montert, kommer i flukt med de langsgående røkgasskanaler som fører fra forbrenningskammeret og inn i en kanal i veggen, der røkgassene føres inn mot midten av kjelen, og dessuten kan veggen være utført i to deler.

En eksempel på oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet under hen-visning til tegningen der: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en sentralvarmekjel utført i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser, sett fra siden, et i og for seg kjent kjeleelement,

fig. 3 viser en del av et varmeelement til utøvelse av oppfinnelsen,

fig. 4 viser den annen del av varme-elementet og

fig. 5 viser et horisontalt snitt gjennom elementdelene på fig. 3 og 4.

På fig. 1 betegner seksjonen A en del av en varmekjel bygget opp på vanlig måte av kjeleelementer av den utførelse som er vist sett fra siden på fig. 2. Forbrenningskammeret er her betegnet med 1 og røk-gassenes bevegelse fra forbrenningskammeret er antydet med pilene 2. Nedentil på elementene dannes det røkkalaner 3 når elementene settes sammen og ved de kjente utførelsesformer fører disse røkkanaler f. eks. til skorstenen eller annet avtrekk en-ten varmekjelen er stor eller liten. En stor varmekjel er i denne forbindelse en kjel som er bygget opp av et stort antall like elementer mens en mindre kjel er satt sammen av et lavere antall elementer med samme utførelse. De røkgasser som går fra forbrenningsstedet nærmest selve forbrenningen og til røkkalanene 3 som antydet på fig. 2, vil være så varme at all varmen ikke kan absorberes av ribbene 4, og ved kjente utførelsesformer vil derfor betydelige varmemengder gå tapt ved at røkgas-sene trekker gjennom røkkanalene uten å være fullt utnyttet.

I henhold til oppfinnelsen får man videre utnyttelse av varme i røkgassene ved at kjelen er delt i to seksjoner ved hjelp av en vegg som på fig. 1 er antydet med B. På denne figur er videre seksjon eller trinn 2 betegnet med C. Veggen B er i det viste eksempel hul som antydet på fig. 5 og har to innvendige kanaler med innløp 5 som står i flukt med røkkanalene 3. Innløpene 5 fører inn til to tversgående kanaler 6 som ender i sentralt anbrakte utløp 7. Røkgassene vil således komme sentralt inn i seksjonen C av kjelen (fig. 1) og de vil også i denne seksjon bevege seg som antydet med pilene 2 og stryke langs ribbene 4 og her avgi ytterligere varme. Den vegg som er vist i horisontalt snitt på fig. 5 kan ved en fordelaktig utførelses-form bygges opp av to elementliknende deler av den form som er vist på henholds-vis figurene 3 og 4, der fig. 3 viser den side av veggens ene del som vender mot for-brenningsrommet, det vil si seksjonen A, mens fig. 4 viser den side av veggens annen del som vender mot den førstnevnte, hvor-ved kanalene 6 fremkommer. Begge kanaler kan på i og for seg kjent måte være utstyrt med sotluker 8.

Den kjele som er skjematisk antydet på fig. 1 kan således godt være en allerede eksisterende kjele hvis kapasitet økes be-tydelig ved innbygning av veggen B eller en kjel med ønsket varmekapasitet med dimensjoner langt mindre enn de som er vanlige for kjeler av denne art.

Det viste eksempel tjener bare til å illustrere oppfinnelsen og danner ingen begrensning for denne idet det vern dette patent gir også omfatter enhver annen type varmekjeler med utstyr som fra røk-kanaler i de ytre partier kan føre røkgas-sene inn mot sentrale partier av rommet med varmekjelen.

Claims (3)

1. Anordning ved sentralvarmekjel som er bygget opp av kjeleelementer med kanalseksj oner for vann, innadrettede ribber og røkkanaler, med forbrenningskammer hvorfra røkgassene på sin vei mot røk-kanalene stryker langs de nevnte ribber, karakterisert ved at røkkarjalene er innrettet til en eller flere ganger å føre røkgassene inn mot kjelens sentrale parti for ny passering langs kjeleelementenes ribber.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kjelens forbrenningskammer er begrenset av et veggliknende element som deler kjelen i to seksjoner og har kanaler og åpninger som når kjeleelementet er montert, kommer i flukt med de langsgående røkgasskanaler som fører fra forbrenningskammeret og inn i en kanal i veggen, der røkgassene fø-res inn mot midten av kjelen.

3. Anordning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at veggen er utført i to deler.