NO139709B - Mineutlegningstorpedo. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en mineutlegningstorpedo.

Utlegning av minefelter har hittil funnet sted fra vann-

eller luftfartøyer. Slik utlegning medfører'imidlertid visse ulemper. Således er utlegningen av minefelter fra overvannsfartøy eller fly avslørende. Utlegning av miner fra ubåt er ikke alltid mulig å gjennomføre, spesielt når vanndybden er liten. (Med miner skal det forstås gjenstander utrustet med sprengladninger eller telekomraunikasjonsmateriell eller lignende!.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å skaffe en torpedo som muliggjør utlegning av minefelter uten at de o<y>ennevnte ulemper oppstår. Denne hensikt oppnås ved at torpedoen ifølge oppfinnelsen oppviser de trekk som er angitt i patentkra<y> 1.

Ved oppfinnelsen blir der muliggjort en effektiv og ikke-røpende mineutlegning f.eks. i fartsleder og havneinnløp i områder der vanndybden eller eksisterende minesperringer ikke tillater at ubåter trenger inn og plaserer konvensjonelle bunnminer. Utskytning av torpedoen kan skje fra såvel ubåt som overvannsfartøy eller ut-skytningsbaser på land. Oppfinnelsen tillater i sistne<y>nte tilfelle anvendelsen av meget enkle utskytningsanordninger.

Oppfinnelsen <y>il i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen, som anskueliggjor to utførelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 er et skjematisk lengdesnitt gjennom en første utfør-elsesf orm for en torpedo ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et perspektivriss av driv- og propelldelen av torpedoen på fig. 1 sett forfra. Fig. 3 viser i større målestokk et utsnitt av et lengdesnitt av overgangen mellom to innbyrdes forbundne deler av torpedoen på fig. 1. Fig. 4 viser skjematisk snitt gjennom det bakre parti civ en torpedo ifølge en annen utførelsesform for oppfinnelsen.

Torpedoen ifølge fig. 1 oppviser en i forenden anordnet driv-og propellseksjon 1 og to med denne kaskadekoblede, like spjreng-ladningsseksjoner 2 og 3. Den bakre seksjon 3 er forbundet med et haleparti 30. Driv- og propelldelen 1 innbefatter en propell 4

(se spesielt fig. 2) som omgis av en beskyttelsesring 5. Denne er festet i den ene ende av fire skinner 6, 7, 8 og 9, hvis annen ende er fastholdt til driv- og propellseksjonens skrog. Bak propellen 4 er der i skinnene 6 og 7 lagret dybderor henholdsvis 10a og 10b, mens der i skinnene 8 og 9 er lagret sideror henholdsvis lia og 11b.

Skinnene 6-9 er fastholdt til torpedoens skrog via vinger 12-15 som også tjener som stabiliseringsplan. Siderorene lia og 11b er som vist skjematisk på fig. 1, sammenbundet ved hjelp av en bøyle 16 av konvensjonell utformning. Fra bøylen 16 fører en leddstang 17 til en rorservomotor 18 som på sin side står i forbindelse med et kursgyroskop 19. Tilsvarende arrangementer (ikke vist) finnes for dybderorene 10a og 10b med den forskjell at rorservomotoren her er koblet til en dybderegulator 20 av konvensjonell torpedotype.

Styreeffekt kan også oppnås ved at propellarrangementet er anordnet som et kardangoppheng. Propellen 4 kan yaere .enten en enkelt-eller en dobbelt-propell. Propellen drives a<y> en motor 21 med gir-kasse 22. Motoren er dessuten forsynt med turteller 23. Bak motoren 21 er der antydet en energikilde 24. Dersom motoren dri<y>es elektrisk, utgjøres energikilden a<y> et batteri. Dersom motoren drives termisk, utgjøres energikilden av hydrogen- og oksygenbærere 1 flytende form (HO i kombinasjon med katalysator og dampgeneratorl. Mellom energikilden og motoren finnes der et start- og reguleringsorgan 25 av konvensjonell torpedotype. Impulser fra kursgyroskopet 19 og høyderegulatoren 20 (styreorganet). påvirker servomotorene for side-og dybderorene, som nevnt ovenfor. Dette reguleringssystem utgjør ikke noen del av oppfinnelsen og er derfor ikke nærmere vist eller beskrevet.

Til fraskillelse a<y> ladningsseksjonene 2 og 3 finnes der en ikke nærmere beskre<y>et elektrisk krets 26 som innbefatter et programverk som er forbundet dels med turtelleren 23 og dels med en skille-mekaniske (senere beskrevet) til fraskillelse av ladningsdelene.

Hver av ladningsseksjonene 2 og 3 utgjøres av et nedre rom 27 som inneholder sprengladning, og et gassfylt øvre rom 28. Sprenglad-ningen er forsynt med et utløsningsorgan 29 av konvensjonell mine-type. Proporsjonene mellom de to rom 27 og 28 er slik avveiet at ladningsdelen bare skal oppvise noen prosent negativ oppdrift når det øvre rom 28 er gassfylt, dvs. før fraskillelsen. Når ladningsdelen fraskilles, fylles gassrommet 28 med vann, og ladningen synker og oppnår en viss forankringskraft ved vektøkningen. Ved at ladningsdelene har sitt tyngdepunkt under torpedoens senterlinje, er torpedo-kroppen rotasjonsstabilisert. Gassen i rommet 28 er fortrinnsvis karbondioksyd eller annen gass som løser seg opp i vann når rommet fylles med vann. Derved blir fraskillelsesstedet ikke røpet av luftbobler.

Den bakre ladningsseksjon 3 er forbundet med et haleparti 30 som inneholder et trådmagasin 31 av torpedotype. Magasinet 31 inneholder en opprullet kabel 32 som utgjør forbindelsen mellom utskytnings-fartøyet og torpedoen. Kabelen 32 inneholder dels en leder 33 som er felles for samtlige avkastbare seksjoner og utgjør den elektriske forbindelse mellom fartøyet og programverket, og dels en for hver avkastbar seksjon individuell leder 34 som forbinder programverket med en nedenfor nærmere beskrevet skillemekanisme i den avkastbare seksjon. Fra utskytningsfartøyet kan impulser o<y>erføres til side-styringene dersom torpedoens kurs skulle endre seg før ladningsdelene 2 og 3 fraskilles. Startimpuls for fraskillelse av ladningene kan dessuten overføres via kabelen 32. Fra torpedoen til utskytnings-fartøyet kan der eksempelvis overføres omdreiningstall-markeringer for bestemmelse av torpedoens posisjon.

Skjøtene mellom de forskjellige seksjoner 1 og 2, resp. 2 og 3, er like i oppbygning, og i. det følgende vil derfor bare skjøte-anordningen mellom seksjonene 2 og 3 bli beskrevet under hen<y>isning til fig. 3.

Den endevegg eller det skott 35 hos seksjonen 2 som vender mot seksjonen 3, er rundt sin omkrets forsynt med en ringformet T-flens 36. To av T-profilets ben 37 og 38 er <y>ed hjelp av passende holdeorganer fastholdt mot innsiden av henholdsvis mantelen 39 og skottet

35 hos seksjonen 2. Det tredje profilben 40 hos flensen 36 er via en O-ring 41 anordnet for tettende anlegg mot det ene profilben 42

av en ringformet L-flens 43. Benet 42 er ved hjelp av passende holdeorganer festet til innsiden av mantelen 44 hos seksjonen 3. Mellom det annet ben 45 av flensen 43 og benet 38 hos flensen 36 er der ved hjelp av en skrueforbindelse 46 fastholdt en skillemekanisme som innbefatter flere utløsbare sprengbolter 47 som kan utløses elektrisk, og hvorav en er vist på fig. 3 (se også fig. 1). Sprengboltene 47 er ved ledningsorganer 48 forbundet med lederen 34 i kabelen 32. På lignende måte er sprengboltene 47a mellom seksjonene 1 og 2 elektrisk forbundet med en tilførselsleder (ikke vist) i kabelen 32. Andre organer enn sprengbolter er i. visse tilfeller tenkelige innen rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Kabelen 32 går mellom seksjonene over i respektive koblings-stykker, henholdsvis 49 og 49a, som ikke blir beskrevet nærmere,

og som tillater brytning av den elektriske forbindelse mellom seksjonene når disse ved fraskillelse fjernes fra hverandre.

I drivdelen 1 (se fig. U er der anordnet en beholder 50 med karbondioksyd. Beholderen er forbundet med en trykkfølende membran-ventil 51 av konvensjonell type. Fra beholderen 50 slippes der karbondioksyd inn i torpedoens innvendige rom gjennom en kran 52. Gjennom et rør 53 blir der overført karbondioksyd til mellomrommet mellom seksjonene 1 og 2 og derfra gjennom et antall åpninger 54a og 55a i skottet 56a til det øvre rom 28a i seksjon 2. Gjennom et rør 57 overføres karbondioksyd til mellomrommet mellom seksjonene 2 og 3 og derfra gjennom åpninger 54 og 55 i skottet 56 hos seksjonen 3 til det øyre rom 28 i. seksjon 3. Kulldioksydet som tilføres de forskjellige seksjoner og mellomrom, har hensiktsmessig et slikt overtrykk i forhold til trykket av det omgivende vann at karbon-dioksydets trykk bidrar til å presse seksjonene fra hverandre ved fraskillelsen.

Rørene 53 og 57 er forsynt med h<y>er sin <y>entil 58a resp. 58 som står åpen når de respekti<y>e seksjoner er sammenkoblet. Ventilene er anordnet slik at de stenges når de respektive ladningsdeler skilles fra resten av torpedoen.

Enten når en forhåndsbestemt a<y>stand er tilbakelagt, eller på kommando fra utskytningsfartøyet starter programverket i kretsen 26 fraskillelse eller avkastning av ladningsseksjonene. Avstanden mellom skillestedene kan forhåndsinnstilles på program<y>erket. Ved at der overføres en elektrisk puls til sprengboltene 47, frigjøres ladningsseksjon 3 fra resten av torpedoen. Den bakerste ladningsseksjon 3 fraskilles således først. Ettersom torpedoen beveger seg fra ladningsseksjonen 3, forstyrres hverken torpedoen eller ladningsseksjonen ved frigjørelsen. Når ladningsseksjonen 3 frigjøres fra tor<p>edoen, blir det gassfylte rom 28 fylt med vann, da skottet 56 er forsynt med hull 54 og 55. Ladningsseksjonen 3 synker derved til bunns. Samtidig med at den første ladningsseksjon 3 fraskilles, brytes kabelforbindelsen mellom delene 2 og 3 ved at koblingen 49 trekkes fra hverandre. Da angrepspunktene for oppdrifts- og tyngdekraft faller sammen for samtlige seksjoners vedkommende, endres ikke tyngdepunktsstillingen for den gjenværende torpedokropp.

Når den siste ladningsseksjon 2 fraskilles, fylles også drivseksjonen med vann på ikke nærmere vist måte og synker. F.eks.

kan drivseksjonen være forsynt med åpninger som tillater vann å trenge inn når ladningsdelen 2 fraskilles.

Ladningsseksjonene kan fraskilles én for én eller sammenkoblet i forskjellige kombinasjoner ifølge et valgt program som innstilles i programverket for den elektriske krets 26.

Ifølge en annen utførelsesform for oppfinnelsen (se fig. 4)

er torpedoens drivseksjon 1' anordnet akterut, hvorved ladningsseksjonene (ikke vist) fraskilles forfra på lignende måte som ved den første utførelsesform. Med drivseksjonen plasert akterut fås imidlertid den forskjell at forbindelsen mellom utskytnings-fartøyet og torpedoen ikke blir avbrutt når første ladnings-seks jon fraskilles. Som det fremgår av fig. 4,er nemlig tråd-magasinet 31' plasert i drivseksjonen 1', som her utgjør hale-partiet. Kabelen 32' er fra magasinet 31' ført gjennom et rør 59 til en kanal i en skinne 9' som bærer en beskyttelsesring 5'. Kabelen 32' spoles ut bak propellen 4' og blir dermed beskyttet mot å skades av denne.

Selv om seksjonene 2 og 3 ovenfor er blitt beskrevet som ladningsseksjoner, skal det forstås at de isteden kan romme tele-kommunikasjonsmateriell til f.eks. sonarforstyrrelse, radio-speiding eller helikopterbekjempelse.

Claims (10)

1. Mineutlegningstorpedo, karakterisert ved at den er inndelt i en første seksjon (1) som inneholder alle mekanismer som er nødvendige for torpedoens fremdrift, og minst én annen seksjon (2, 3) som kan skilles fra torpedoen etter utskytningen og kan tjene som mine etter fraskillelsen.

2. Torpedo som angitt i krav i, karakterisert ved låseorganer (47, 47a) til å fastholde torpedoens forskjellige seksjoner (1, 2, 3) til hverandre, og ved en i den første seksjon (1). anordnet elektrisk krets (26). som er i stand til å initiere åpning av låseorganene og dermed fraskillelse av den eller de andre seksjoner (2, 3) ifølge et valgt program.

3. Torpedo som angitt i krav 2,karakterisert ved at låseorganene (47, 47a) innbefatter minst én sprengpatron, og at den elektriske krets er innrettet til å avgi elektriske pulser til sprengpatronen for å bevirke åpning av låseorganene.

4. Torpedo som angitt i et av kravene 2-3, karakterisert ved at den elektriske krets (26) kan styres fra en anordning som torpedoen kan utskytes fra.

5. Torpedo som angitt i et av de foregående kra<y>, karakterisert<y>ed at den første seksjon (1). befinner seg foran, alternativt bak, den eller de andre seksjoner (2, 3).

6. Torpedo som angitt i. et av kravene 2-5, karakterisert ved en flerhet andre seksjoner (2, 31 som er kaskade-koblet med den første seksjon, og som i tur og orden kan skilles fra torpedoen.

7. Torpedo som angitt i et a<y> de foregående krav, karakterisert<y>ed at den eller de andre seksjoner (2, 31 er innrettet til, som følge a<y> frigjørelsen fra torpedoen, å ta inn vann for å få en slik vektøkning at de synker til bunns.

8. Torpedo som angitt i krav 7, karakterisert ved at den eller de andre seksjoner (2, 3). inneholder gass som kan løses i vann, og som ved seksjonenes frigjørelse fra torpedoen løser seg i det inntatte og/eller i torpedoens omgivende vann.

9. Torpedo som angitt i krav 8, karakterisert ved at gassen som kan løses i vann, har et overtrykk i forhold til det omgivende vanns trykk.

10. Torpedo som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den eller de andre seksjoner (2, 3) inneholder sprengladning eller telekommunikasjonsledd eller lignende.