NO139617B - Tilkoblingsanordning for varmeelementer i enkeltroersoppvarmingsanlegg - Google Patents

Description

Tetningsanordning for ventiler.

Foreliggende oppfinnelse vedrører ven-

tiler for regulering av fluidumstrømning og spesielt tetningsanordninger, som anvendes i slike ventiler.

I de senere år er ventiler blitt bragt

på markedet, i hvilke anvendes tetninger,

som er fremstillet av elastisk materiale,

slik som syntetisk gummi, «Teflon», «Kei F», «nylon» og lignende. F. eks. anvendes

. i en kommersiell ventil, en tetningsanordning av den elastiske O-ringtypen, hvor O-ringen opptaes inne i et hulrom, som

er utformet i et av ventilorganene, og er anbragt for å bringes i fluidumtettende be-røring med det andre ventilorgan i ventilens stengte stilling. I mange tilfeller er det ønskelig å ha en ventiltetningsanord-ning, som er relativt lett sammenmonter-

bar og har stor tilpasningsmulighet. Vanligvis er det dyrt å fremstille polerte eller glatte metallflater, slik som fordres i man-

ge ventilkonstruksjoner. Likeledes er det dyrt å opprettholde snevre toleranser og nøyaktig tilpasning ved sammensetningen.

Til dette kommer at mange ventilkonstruksjoner, i hvilke anvendes tetningsringer av den elastiske O-ringtypen, kre-

ver relativt dyre monteringsanordninger for O-ringene, hvilke øker de totale omkostninger. De tidligere kjente ventiltet-ninger av den elastiske O-ringtypen kan heller ikke tilpasses slik som kunne være ønskelig for anvendelse med forskjellige syntetiske materialer, hvorav en del har begrenset elastisitet.

Generelt er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ventilkonstruksjon, som har en ny tetningsanordning med mange fordeler frem-

for de elastiske tetningsanordninger, som tidligere har kommet på tale.

En annen hensikt med oppfinnelsen er

å tilveiebringe en ventil av den ovenfor angitte type, som har en elastisk tetningsanordning, som gir relativt høy grad av avpasning hva angår bearbeidelsesmeto-

der, toleranser og tilpasning under sammensetningen.

En ytterligere hensikt er å tilveiebringe

en ventil, som har en tetningsanordning, som kan fremstilles av en rekke forskjel-

lige materialer.

En ytterligere hensikt er å tilveiebringe en ventilkonstruksjon av den oven-

for angitte type, hvilken kan fremstilles med lave omkostninger.

En ytterligere hensikt er å tilveiebringe en ny elastisk tétningsring, som kan anvendes for en rekke forskjellige ven-

tiler og trykkforhold.

Oppfinnelsens ytterligere hensikter og kjennetegn vil fremgå av den følgende be-skrivelse, i hvilken de foretrukne utførel-

ser forklares i detalj i forbindelse med ved-føyede tegninger, hvor:

Fig. 1 er et vertikalsnitt, som viser en ventil av spjeldtypen, anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et detalj snitt i større målestokk, og viser den elastiske tetningsrlngs konstruksjon. Fig. 3 er et snitt i detalj i større målestokk, og viser tetningsringens stilling inne i den for denne anordning fastholdende uttagning. Fig. 4 er et oppriss i likhet med fig. 3, men viser den måte, på hvilken tetningsringen ligger an mot det samvirkende ventilorgan og er deformert ved innvirkning av en fluidumtrykkforskjell. Fig. 5 er et vertikalsnitt, som viser en ventil av slusetypen, anordnet ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 5A er et snitt i detalj i større målestokk, og viser den i fig. 5 inngående tetningsring. Fig. 6 er et vertikalsnitt, som viser en ventil av den type, som har sylindrisk kik, anordnet ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 7 er et tverrsnitt, tatt etter linjen 7—7 i fig. 6. Fig. 8 er et vertikalsnitt, og viser en ventil av kulekiktypen, anordnet ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 er et tverrsnitt i likhet med fig. 2, men viser en annen utførelse. Fig. 10 er et vertikalsnitt, som viser en sluseventil av kiletypen, hvilken er forsynt med tetningsanordning ifølge foreliggende oppfinnelse og kan anvendes for de høyere driftstrykk, f. eks. for trykk over 21 kg/ cm2. Fig. 11 er et snitt i detalj i større målestokk, og viser tetningsringen og dens monteringsanordning ifølge fig. 10. Fig. 12 er et vertikalsnitt, som viser en sluseventil, forsynt med tetningsanordningen ifølge oppfinnelsen, og

fig. 13 er et snitt i detalj i større målestokk, og viser tetningsringen i fig. 11 og dens tilhørende monteringsanordning samt andre deler.

Den ventil av spjeldtypen, som vises i fig. 1, omfatter et hus 10, som er utformet med midt foran hverandre beliggende gjen-nomgangskanaler 11 og 12, som er anordnet for forbindelse til koblingsf lensene 13 og 14 på tilpassende rør. Inne i huset finnes et som en rund skive utformet ventilorgan 16, som i diametralt motsatte om-råder er festet ved de indre ender av aksler 17 og 18. Akslene vises lagret inne i bøs-singen 19 og 21 i huset. Passende anordninger slik tetningsringer 22 og 23 av den elastiske O-ringtypen, hindrer lekkasje mellom akselen 17 og huset. Akselen 18 er på samme måte tettet mot huset ved hjelp av en elastisk O-ring 24. Passende anordninger, som skruer 26 og 27, tjener til fast-settelse av akslenes indre ender ved kant-partiene på skiven 16.

Den utragende ende 28 av akselen 17 vises festet ved et nav 29 på en arm 31 utenfor huset. Denne arm er anordnet med en under fjærtrykk stående sperre-tapp 32, hvilken griper inn i fordypninger i en flens 33 på huset, hvilke er anordnet i innbyrdes adskilt vinkelstilling. Et hånd-tak 34 vises anbragt over navet 29 for dreining av ventilorganet mellom åpen og lukket stilling.

Ventilorganet 16. er utformet med en bearbeidet ventilarbeidsflate 36, som er plasert stort sett i et plan, som er forskjø-vet fra akslenes 17 og 18 geometriske dreiningsakse. Denne flate 36 kan være bearbeidet som et parti av en sfærisk flate, hvis sentrum ligger på akslenes 17 og 18 geometriske akse og kanalenes 11 og 12 geometriske akse, slik som det fremgår av fig. 1. Istedenfor å være sfærisk kan ventilarbeidsflaten være konisk, hvorved den i snitt ser ut som en rett linje, hvilken er tangent til den sfæriske flate, hvorav den utgjør en tilnærmelse. Huset er bearbeidet for å danne en komplementær flate 37, som alltid er adskilt fra ventilarbeidsflaten 36 ved et forutbestemt spillerom. Således kan ventilorganet dreies mellom åpen og stengt stilling uten glideberøring mellom metall-platene 36 og 37.

Den ringformede del 38 av huset, på hvilket flaten 37 er utformet, danner mon-teringsanordningen for. tetningsanordningen 39. En utførelse av tetningsanordningen er vist i fig. 2—4. I denne foretrukne utførelse består tetningsanordningen av forbundne bøyelige veggpartier, omfat-tende sideveggpartier 41a og 41b og et for-bindende endeveggparti 41c, hvilket viser en utvendig velvet flate 42. Kantene på de bøyelige veggpartier 41a og 41b er utformet med fortykkede kantpartier 43a og 43b, som danner et stykke med veggpartiene og fyller visse funksjoner med henblikk på tetning og fastholding, slik som det skal beskrives i det følgende. Det fremgår at de fortykkede partier 43a og 43b danner avsatser 44a, 44b, og at de utvendige flater på disse fortykkede partier dessuten er utformet med utbuktninger 46a, 46b. De motsatte flater 46c, 46d kan enten være plane, slik som vist eller være utformet med bølgedannelser eller lignende, hvorved dannes en fluidumtetning, da disse flater tryk-kes sammen.

Fig. 3 og 4 viser den enkle monterings-anordningen for tetningsringen i fig. 2. Bemerk at de fortykkede partier 43a, 43b er sammentrykket og holdes under trykk fiiéilom stort sett parallelle sideflater 47a, 57b for en uttagning 47 i huset. Dessuten har disse fortykkede partier sete mot uttagningens bunnflate 47c. Utbuktningene 46a, 46b forékommer ikke som slike i fig. 3 på grunn av den tilveiebragte sammentryk-ning. Da de fortykkede partier 43a, 43b er plasert inne i den ringformede uttagning 47 på den i fig. 3 viste måte, er de presset til fliiidumtettende berøring med hverandre og med uttagningens sideflater 47a, 47b,. hvorved ventilens indre er tett med henblikk på uttagningens bunn. Da bégge par-tiene 43a, 43b er innmontert på denne måte kan de sies å danne et basisparti for ringen. Én eller flere tfykkutjevningskanaler eller -åpninger 48 danner forbindelse mellom' hjørnene i uttagningen 47 inntil bunnflaten 47c og atmosfæren. Således har led-ningstrykk, som får virke på tetningsanordningen tendens til stadig å tvinge denne mot bunnflaten 47c, hvorved tetningsanordningen ikke kan beveges under ventilens anvendelse.

Når tetningsanordningen er i den av-spente stilling, som vist i fig. 3, foreligger mellomrom 49a og 49b mellom de utvendige sideflater på veggpartiene 41a og 41b dg de tilgrensende flater 47a og 47b for uttagningen.

Den ovenfor beskrevne tetningsring er formet i ett eneste sammenhengende stykke, fbrtrinsvis av passende syntetisk gummi eller annet elastisk materiale. F. eks. kan ifølge oppfinnelsen anvendes slike materialer som «Hycar», «Neoprene», «Teflon», «Kei F», eller «Nylon». Materialet bør ha tilstrekkelige fasthetsegenskaper for å ha lang levetid, når det anvendes i forskjellige ventilkonstruksjoner. Elastisiteten for materialet bør være tilstrekkelig for å til-late at veggpartiene 41a, 41b og 41c bøyes.

Når tetningsringen er montert i en ventil, kan det indre rom 51, som er blitt et lukket rom under monteringen, være fylt med et stort sett ukomprimert materiale, hvilket kan virke som væske med henblikk på sin evne å overføre trykk. F. eks. kan tetningsringen innsettes i ventilen, mens denne befinner seg i vann, hvorved roirimét 51 fylles med vann. Istedenfor vann kan andre væsker anvendes, slik som glycerin, glykol eller lignende. Istedenfor væsker, som kan flyte fritt, kan ifølge oppfinnelsen anvendes halvflytende væsker, slik som flytende eller halvflytende låtexoppl'øsninger, eller -emulsjo-ner. Et annet materiale, som kan anvendes', er en selvbærende kjerne av naturlig. eller syntetisk gummi eller elastomer, hvilken ér relativt myk og elastisk, og kan ut-gjøres av en formet ring eller strimmel, som er dimensjonert for rommet 51 i fig.

3. En slik strimmel eller ring legges inn i

rommet 51 umiddelbart før innsetningen av tetningsringen og fyller derpå rommet 51 ut helt etter innsetningen.

Tetningsringen bør være slik dimensjo-nért at den etter ihnsetning i én ventil med sin utvendige flåte 42 berører og tilveiebrin-ger bégynrielsestetning mot ventilarbeidsflaten 36 på det bevegelige ventilorgan. Dimensjoneringen av tetningsringen er med andre ord slik at det, når ventilorganet forskyves til stengt stilling, skjer en liten deformering, hvilken tillates ved bøyning av veggpartiene 41 a, 41 b, og 41 c, og elastisiteten for disse veggpartier tjener til å tvinge flaten 42 mot ventilarbeidsflaten 36.

Oppfinnelsens virkemåte er følgende: Hvis det antaes, at ventilskiven dreies til stengt stilling, bringes ventilarbeidsflaten 36 til tettende berøring med flaten 42 på tetningsringen på den måte, som vises i fig. i og 4: på grunn av noen deformering av veggene 41a, 41b, og 41c er kontakttrykket tilstrekkelig for opprettelse aV. en begynnel-sestetning. Når en f luidumstrykkf orskj ell tilveiebringes over ventilen, presses tetningsringen under deformering mot den ene eller andre side for uttagningen 42, slik som det vises :i fig. 4.1 dette tilfelle er det antatt at en f luidumstrykkf orskj ell virker på tetningsringens venstre side med det resultat at tetningsringens bøyelige veggpartier har forskjøvet seg noe .til høyre. Således vises veggpårtiet 41b presset mot den støttende : flate 47b i uttagningen og har veggpårtiet 41c deformert noe og presset inn- i uttagningens hjørne 52. Ved at større' fluidums-trykkf orskj ell utøves, tilplattes veggpårtiet 41b ytterligere mot den støttende flate 47b i uttagningen og veggpårtiet 41c trenges ;ytterligere inn i hjørnet 52. Under store trykkforskjeller kan det på oppstrømssiden beliggende veggparti 41a gi etter mot det på nedstrømssiden beliggende veggparti 41b, slik som vist med strekede linjer i fig.

4. Uavhengig av i hvilken utstrekning tetningsringen gir etter, tvinges alltid partiet 41a av fluidumstrykk til tettende anlegg mot den samvirkende ventilarbeidsflate 36 på ventilorganet. Hvis det antaes at ledningstrykket omkastes, blir funksjonen innlysende den samme som ovenfor beskrevet. De bøyelige veggpartier av tetningsringen avbøyes med andre ord til venstre istedenfor til høyre og veggpårtiet 41a bringes i berøring med og støttes av uttagningens flate 47a. I forbindelse med den nettopp beskrevne funksjon bemerkes at de to bøye-lige veggpartier 41a og 41b er utsatt for innvirkning fra en fluidumstrykkforskjell, som tilveiebringes mellom ventilenes tilsvarende sider. Ved anordning av mellomrommet 49a og 49 b ved tetningsringens normalstilling i avspent tilstand får en sikkerhet for at veggpartiene på denne måte er utsatt for fluidumstrykk. Dette mellomrom letter også tetningsringens innsetning under monteringen.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en tetningsanordning for ventiler omfat-tende et ventilhus med et sete, et lukke-organ som samvirker med dette sete, hvilket organ har en liten avstand fra setet i lukket stilling, idet en av disse deler er forsynt med en rille med parallelle sidevegger og bunn, tetningsmidler av elastisk materiale anbrakt i nevnte rille, idet det nye og vesentlige ved tetningsanordningen er at tetningsmidlene (39) har en basis av større bredde enn avstanden mellom sideveggene for rillen, slik at det er nødvendig å deformere tetningsmidlene til tett anlegg med sideveggene, og at disse tetningsmidler er utformet med et buet veggparti (41c) anbrakt ragende ut av rillen, idet de buete veggpartier omslutter et hult rom (51) mellom seg, og at i det minste en vesentlig del av dette hule rom er anbrakt inne i og begrenses av rillen, hvis sider ligger lengere fra hverandre enn bredden av det bueformete veggparti, slik at de buete veggpartier fritt kan elastisk bøye seg inne i rillen og er anbrakt i anlegg mot og som en fluidumtett pakning i forhold til den annen del.

Det er ønskelig at tetningsringen er av hul konstruksjon, når dette bidrar gunstig til oppnåelse av de ønskede resultater. Derved tillates anvendelse av et materiale, som kan være relativt hårdt og stivt, mens tetningsringens avpasningsvirkning og dens rette tettende anlegg mot ventilarbeidsflaten 36 er avhengig snarere av veggpartienes bøyning enn av en massiv masses kompre-sjon eller ekspansjon. Det er således mulig å anvende holdbare materialer, slik som «Teflon» eller «Nylon»,likesom de mere elastiske syntetiske materialer, slik som syntetisk gummi.

Som tidligere nevnt er det i visse tilfeller ønskelig å innføre et flytende eller halvflytende materiale i rommet 51. I så tilfelle opptar et trykkoverførende medium rommet 51. Med et slikt medium tilveiebringes ved avbøyning av et sideveggparti under

: utøvet trykkforskjell at trykk overføres i stort sett jevnt gjennom rommet 51 i sin

■ helhet og mot de innvendige flater på vegg-■ partiene 41a og 41c. Under slike omstendig-heter motvirker det komprimerte indre fluidum den tidligere beskrevne ettergiv-ning.

I den nettopp beskrevne ventil opprettholdes et spillerom mellom ventilarbeidsflaten 36 på flatene 37 på huset. Tetningsringens veggpartier er slik dimensjonerte at de er mange ganger tykkere enn dette spillerom. Dette bidrar til å hindre all ut-klemming eller uttrykning mellom flatene 36 og 37 under alle driftsbetingelser.

Som tidligere nevnt fører åpningene eller kanalene 48 til atmosfæren, og de fortykkede partier 43a og 43b ytre periferi er derfor utsatt for atmosfæretrykk. Av fig. 4 fremgår at det, når en fluidumstrykkforskjell virker på ventilen, utøves trykk mot tetningsringens basis, som dannes av de fortykkede partier 43a og 43b foråt tetningsringen skal tvinges mot uttagningens bunnflate 47c. Denne virkning utnyttes i foreliggende oppfinnelse til å holde fast tetningsringen inne i denne omsluttende uttagning uten anvendelse av spesielle fast-spennings- eller fastholdningsanordninger.

I den ovenfor beskrevne spesielle ventil av spjeldtypen anvendes et avsteng-ningsventilorgan eller en skive, som er plasert i et plan, hvilket er forskjøvet fra den geometriske dreiningsakse. Det turde være innlysende at oppfinnelsen kan tilpasses på andre typer av speldventiler, f. eks. ventiler, hvis ventilorgan eller -skive befinner seg i et plan, som går gjennom den geometriske dreiningsakse, eller i et plan, som er skrått-stillet i forhold til den geometriske dreiningsakse.

Som vist i fig. 5, kan oppfinnelsen an-ordnes i en ventil av slusetypen. Ventilhuset 56 har i dette tilfelle midt foran hverandre beliggende åpninger 57 og et i huset foreliggende rom 58, hvilket tjener til å oppta ventilsleiden 59. Sleiden har i dette tilfelle form av en plan plate eller skive, men den kan også utgjøres av en sleid av kiletypen. Ifølge konvensjonell ventilkonstruksjon er sleiden forbundet med en manøvreringsspindel 61, som strekker seg gjennom en hette 62. De motsatte ringformede partier 63 av huset er bearbeidet for å danne plane motsatte flater 64 og for å danne ringformede uttagninger 66. Disse uttagninger tjener til å omslutte tetningsringer 67, som er utformet på den måte som tidligere er beskrevet, med unn-tak av at disse ringer er formet slik som vist i fig. 5A. Likesom i mange konvensjo-nelle ventiler er huset fortrinsvis anordnet med styrebaner (ikke viste) som ligger an mot sleidens 59 sidekanter, hvorved sleiden normalt holdes fra direkte berøring med flatene 64 i stengt stilling og under bevegelse fra stengt til åpen stilling. Kanalene 68, tilsvarende kanalene 48 i fig. 1 og 3, forbinder uttagningene 66's bunnhjørner med atmosfæren.

Tetningsanordningen for ventilen i fig. 5 arbeider på stort sett samme måte som den ved ventilen i fig. 1. Tetning tilveiebringes på såvel sleidens 59 oppstrømsside som dens nedstrømsside, og under manøv-rering av sleiden hindres tetningsringene fra å skyves ut av stilling ved at fluidums-trykkf orskj ellen har en tendens til å holde dem inne i uttagningene. Fig. 6 viser foreliggende oppfinnelse anordnet i en ventil av den type, som har sylindrisk kik. I dette tilfelle er et hus 71 anordnet med en sylindrisk boring 72 og ventilåpnlnger 73. En sylindrisk kik 74 er innpasset i boringen 72 og er forsynt med en manøvreringsspindel 76, hvilken strekker seg gjennom en plate 77. Kikenes ende-partier er lagret ved hjelp av kulelager 78 og 79. Lekasje av ledningsfluidum forbi kikens ender hindres ved hjelp av passende tetningsanordninger, slik som tetningene 80 og 81 av den elastiske O-ringtypen. Kiken er utformet med en tversgående åpning 82, hvilke befinner seg midt foran kanalene 73 i åpen stilling. De to motsatte sider av kiken er bearbeidet for å få uttagninger 83, i hvilke opptaes elastiske tetningsringer 84 av samme type som tidligere beskrevet. Kanaler 86 og 87 tilsvarer kanalene 48 i fig. 3 og kommuniserer med atmosfæren gjennom en kanal 88 i spindelen. Således tvinger ledningsfluidum tetningsringene inn i de uttagninger, i hvilke de er plasert. For å lette sammenmonter-ingen kunne de elastiske tetningsringer, som anvendes i kikkranen ifølge fig. 6 og 7, hver slik utformet at de stort sett stemmer overens med en form som de har etter inn-monteringen. Fig. 8 viser en ventil av kulekiktypen, anordnet ifølge oppfinnelsen. I dette tilfelle har huset 91 et indre rom 92 for å omslutte en kulekik 93. En åpning 94, som strekker seg gjennom kiken, befinner seg midt foran kanaler 96 i huset i åpen stilling. Fortrinsvis finnes en dreietappanord-ning for kikens ender for å lette dennes dreining og for opptagelse av trykkraften fra lednlngstrykk i ventilens stengte stilling. Således er et lagerhus 97 montert på

en endeplate 98 på huset og tjener til å bære et lageraggregat 99. En manøverspin-del 101 bæres av et lager 99 og har sitt indre endeparti 102 innført i en boring 103 i luken. Hensiktsmessige tetningsanordninger 104, slik som tetningsringer av O-ringtypen, danner tetning mellom spindelen 101 og kiken. Dessuten er huset 97 tettet mot platen 98 og mot spindelen ved hjelp av passende anordninger 106 og 107 av den elastiske O-ringtypen. En flens 108 på spindelens 101 indre ende er fast forbundet

med kiken ved hjelp av passende anordning, slik som skruer eller tapper (ikke viste).

Ved den andre ende av kiken finnes et lagerhus 111, hvilket bærer et lager 112. En

spindel 113 er montert inne i lageret 112 og har sin indre ende tilpasset i en boring 114, som er utformet i kiken. Denne indre ende er tettet mot kiken ved hjelp av passende anordning, slik som en tetningsring 116 av O-ringtypen. Spindelen 113 er også forsynt med et aksialtrykklager 117. Kanaler 118 og 119 i spindlene 101 og 113 forbinder rom-mene i disse spindlers indre ender med atmosfæren, hvorved kiken er utbalansert med henblikk på ledningstrykket, hva endefluidumstrykkområdene angår. Husets to sider er utformet med bearbeidede uttagninger 121, som tjener til å omslutte elastiske tetningsringer 112. Disse tetningsringer er konstruert og innmontert på stort sett samme måte som de tidligere beskrevne tetningsringer. De elastiske tetningsringer har fluidumstettende anlegg mot ven-tilkulens sfæriske ventilarbeidsflate 123. Likesom i de øvrige utførelser er uttagningens bunn i forbindelse med atmosfæren ved en eller flere kanaler 124. Ved bearbei-delsen og sammensetningen av denne ventil holdes et lite spillerom mellom ventilarbeidsflaten 123 og tilgrensende sfæriske flater 126, som er utformet på huset. Under alle driftsbetingelser opptaes således den av ledningstrykket forårsakede trykkraft på kulekiken av spindlene 101 og 113 og deres tilhørende lageraggregat. Også her opprettholdes imidlertid fluidumtetning både på kikens oppstrømsside og på dens nedstrømsside.

Som beskrevet i forbindelse med fig. 2—4 har de to baslspartier 43a og 43b plane motsatte flater 46c og 46d, som klemmes sammen, når tetningsringen innføres i sin uttagning. Slik som vist i fig. 9, er det istedenfor de plane flater 46c og 46d anordnet en fjær 127a på basispartiet 43a, idet denne liste er dimensjonert for å passe i en not 127b i basispartiet 43b. Det turde være

åpenbart at fjæren 127a, når denne kon-

struksjon er innsatt i en for denne anordnet uttagning på den i fig. 3 viste stilling, vil være i låsende anlegg med den for fjæren anordnede not 127b, hvorved det ene basis-

parti. hindres fra å forskyves i forhold til det andre.

Ventilen- i fig. 10' er en sluseventil av kilesleidetypen og forskjellig; fra den sluse-

ventil; av prånsleidetyperi som vises i' fig. 5.

Således har ventilhuset 12ff et indre rom

129' mellom' fluidumskanalene 131, hvilket omslutter den kileformede ventilsleid 132.

Denne sleid er festet ved den indre ende av

en manøvreringsspindel 133. De motsatte flater 134 på1 sleiden ligger i plan, som er skråttstilte i like vinkler mot den sentrale geometriske akse 136'. Sleldeflåtene 134 ar-

beider parallelt med ringformede flater 137

i huset. Tetningsringer 138 er konstruert

slott, sex, i som vist x ug. t> og er piasert mne 1 uttagninger 139 i huset. Disse uttagninger

er forbundet med atmosfæren gjennom kanaler 141.. Hver uttagnings 139 indre be-grensningsflate dannes av det ytre periferi-

ene parti av en tilhørende setering 142,

hvilken er festet inne i huset, f.eks. ved hjelp av en skrueforbindelse 143.

Som vist spesielt i større målestokk i

fig: ri, er huset og seteringen 142 formet for å danne ringformede lepper 144, 146,

som- stort, sett ligger over de' tilgrensende partier- av tetningsringene 138. Ved dlmen-sjonering' avse teringene 142 er det ønskelig at- motsatte endeflater' 147 ligger ari mot og opptar trykkraften på sleiden. Dimen-

sjoneringen- er med andre ord slik at det finnes et lite spillerom mellom husets fla-

ter 13-7- og Veritilarbeidsf låtene 134 på slei-

den.

Stort sett arbeider tetningsringsarran-

gementet i- fig. 10' og. 11' på samme måte som de tidligere1 beskrevne utførelser. Leppene

14'4- og 146' utøver, imidlertid en mekanisk- J fåsthoTdingsvirkhirig. på tetningsringene, ,

hvorved' hindres at- disse bringes ut av stil-

Mhg ved. høyere arbeidstrykk, f.eks. trykk i' området'- 21—70' kg./cm2 eller høyere.

Deni t flg:. i>2 og. 13-' viste* ventil er' meget

liK den", i fig. 5> og: 5AV men? de-' elastiske tet-

ningsringers ender er tilpasset em ring av tallerkenfjær-typen.. Således er tetnings-

ringene' 151 lik tetningsringene- 67 i fig. 5A

og, er innført i uttagninger eller spor 152. <1>

Ytterligere uttagninger 153-tjener til å om-

slutte f jærmetallbrikker 154 og 155' av tal- <1 >lerkenfjærtypen-.. Normalt ligger brikkene

over tilgrensende partier av tetningsringene 15-1 (se: fig, 13')-, og innenfor den-, tillatelige bevegelse- for sleiden 156- it sideretning. av 1

dens plan berører brikkene sleiden og ut-

: øver en: skrapevirkning, når sleiden forsky-

■ ves mellom åpen og stengt stilling. Tetningsringene berører og tetter mot sleidens ; sider i områdene mellom inntil hverandre

.beliggende periferier på brikkene 154 og

. 155.

Den i fig. 1-2- og 13 viste ventil virker

isom følger: Tetningsvirkningen er den sam-

me som den tidligere beskrevne. Brikkene 154 og 155 utøver en skrapevirkning på slei-.dens sider, nar sleiden forskyves mellom apen og stengt stilling; hvorved fremmed materiale fjéfries og flatene méd sikkerhet holdes rene fbf tettende berøring. Disse brikker virker også omtrent som leppene 144' og, 146,-i fig. 10 og 11, véd at dé prøver å

hindre tetningsringene frå å skyves ilt av stilling.

Det turde være innlysende av' det fore-

gående at foreliggende oppfinnelse kan an-

ordnes 1 mange forskjellige véritilkonstruk-

sjoner, og at tetnirigsåhordriingén ef av slik" beskaffenhet at dert hår stor tilpas-

ningsevne, idet den évriér å tilpasse seg blant annet" etter unøyaktigheter i bearbei-

delsen, 6g dé frérngangsrHatér som" anven-

des for' veritilflåtenés' firibéarbéidelsé, samt variasj oner i toleranser' og spillerom og små

avvikelser' i tilpasningen, som kan oppstå

under sammensetningen'. På grunn av at tetningsfingenes vegger er bøyelige, anvén-

des samme trykk' for" å sikre fluidumstét-

tende anlegg riiot den samvirkende veritil-

arbeidsfføte av Metall uten at imidlertid dette trykk" behøver å være åv'slik størrelse at manøvreringen blir vanskéllg under til-

stand, riår trykk utøves. Inrierifor dét trykk-

område, for hvilket ventilen ér konstruert,

er tetriingsringene ikke' utsatt for beskadi-

gelse pa grunn av stor slitasje, klemnirig eller utpresning.

Vanligvis er ventiler, anordnet ifølge foreliggende oppfinnelse, relativt billige' å

fremstille pa grunn av' de ovenfor' nevnte trekk og' o"gså på grurtri av at én kan uriri-

væré spesielle" montériirgsringér eller' andre anordninger for å' holde' tétriirigsririgené på

plass. Som tidligere beskrevet, er det bare'

nødvendig å anordne enkle uttagriirigér" for innsetniffg av tétriirigsririgehé, og derved hindre at' tetriingsririgerie skyves ut' av" stil-

ling urider" drift véd at ledningstrykket bringes tii å utvikle' én trykkf orskj éll som'

vil tvirigé tetnirigsrihgerie ifln i deres" uttag-

ninger.

Claims (3)

1. Tetningsanordning for ventiler om-fattende et-ventilhus med et sete, et lukke--

organ som samvirker med dette sete, hvilket organ har en liten avstand fra setet i lukket stilling, idet en av disse deler er forsynt med en rille med parallelle sidevegger og bunn, tetningsmidler av elastisk materiale anbrakt i nevnte rille, karakterisert ved at nevnte tetningsmidler (39) har en basis av større bredde enn avstanden mellom sideveggene for rillen, slik at det er nødvendig å deformere tetningsmidlene til tett anlegg med sideveggene, og at disse tetningsmidler er utformet med et buet veggparti (41c) anbrakt ragende ut av rillen, idet de buete veggpartier omslutter et hult rom (51) mellom seg, og at i det minste en vesentlig del av dette hule rom er anbrakt inne i og begrenses av rillen, hvis sider ligger lengere fra hverandre enn bredden av det bueformete veggparti, slik at de buete veggpartier fritt kan elastisk bøye seg inne i rillen og er anbrakt i anlegg mot og som en fluidumtett pakning i forhold til den annen del.

2. Tetningsanordning som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at rillen (47) er formet for å tilveiebringe i det minste én ringformet leppe (144 eller 146, fig. 11) som strekker seg inn i munningen av uttagningen og tjener til å hindre at tetningsmidlene kan komme ut av stilling i uttagningen.

3. Tetningsanordning som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at i det minste én fjærskive (154, fig. 13) av taller-kenfj ær-typen bæres av ventilen og er anbrakt med en kant normalt liggende over en del av nevnte buete veggparti, idet fjær-skiven har anlegg med ventilarbeidsflaten ved lukket stilling av ventilen.