NO139468B - Oppdriftsregulerende apparat for dykkere - Google Patents

Description

Langstrakt luftfordeler.,

Foreliggende oppfinnelse vedrører erii langstrakt luftfordeler for avlevering av luft gjennom en langstrakt spalte i taket på et rom omfattende langstrakte motstående sidevegger og korte endevegger,, hvor den ene av veggene har en åpning, som kan forbindes med en tilførselskanall for luft og sideveggene er beregnet på å bli. ført vertikalt inn i den langstrakte spalte-

i taket slik at deres forkanter vil bli liggende omtrent i flukt med takets underside, samt en topp-plate som sammen med side- og endeveggene begrenser et luftkammer.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen be-står i at en luftavbøyningsinnretning som. strekker seg langs den nedre kant på innsiden av den ene sidevegg begrenser en lang og smal i forbindelse med' luftkammeret stående luftutløpsspalte og tjener til også å dirigere luften sideveis ut fra og omtrent rettvinklet på utløpsspalten for derved å frembringe en bred og flat luft-strøm langs og like under undersiden på det tak i hvilket luftfordeleren er anbrakt.

Et eksempel på oppfinnelsens utførelse

er nærmere beskrevet i det følgende under henvisning til tegningen, hvor:

Fig. 1 er et vertikalt tverrsnitt etter linjen I—I i fig. 2 og viser luftfordeleren etter oppfinnelsen i forbindelse med en lysarmatur. Fig. 2 er et sideoppriss av luftfordeleren etter fig. 1 med en del' av sideveggen bortskåret. Fig. 3 er i større målestokk et brudd- stykke av luftfordeleren etter fig. 1 og vi-

ser et parti av denne ved' utløpsspalten for luften.

En luftfordeler etter oppfinnelsen er på tegningen vist i forbindelse med en skjult taklysarmatur montert i taket og. det er denne luftfordeler som blir beskrevet fordi dens fordeler blir mest fremtredende i denne forbindelse. Men det. er. klart at luftfbrdelere etter oppfinnelsen har et me-get stort anvendelsesområde f forbindelse med de forskjelligste typer av tak.- og vegg-konstruksjoner. Eksempelvis kan en luftfordeler etter oppfinnelsen monteres i et hengetak eller himling og anbringes slik at den avleverer luft fra en lang og smal spalte mellom nærliggende bjelker eller an-dre konstruksjonselementer. I så fall kan fordeleren anbringes helt adskilt fra og uavhengig av enhver lysarmatur, i taket.

Som vist på tegningen er taket 10. i et værelse eller annet rom forsynt med' langstrakt åpning 12 som opptar en. tilsvarende langstrakt lysarmatur' som generelt er betegnet med 14. Lysarmaturen 14' omfatter to parallelle gasslysrør 16' med holdere 18 innesluttet i en kasse. Denne omfatter en langstrakt topplate 20, to tilsvarende sidevegger 22 og. 24 og to endevegger 26'. Topp-platen 20 er festet UL en bj.elke 28 eller lik-nende ved' hjelp av skruer 30. På denne måte holdes lysarmaturen på plass 1 åpningen 12 med' holderen 18, lysrørene 16 montert i kassen på vanlig måte.

Når lysarmaturen 14" som vist er anbrakt i takets åpning 12 ligger de nedre kanter på sideveggene 22 og 24' omtrent i flukt med takets 10 underside, dvs. i samme plan som .denne. De nedre kanter på endeveggene 26 av kassen har også samme beliggenhet i forhold til takets 10 underside. En dekkplate, som generelt er betegnet med 32, kan således anbringes over bunnen på lysarmaturens kasse for å lukke denne samtidig som den sørger for et til-talende utseende. Dekkplaten 32 omfatter et transparent sentralt parti 34, som slip-per lyset fra lyskildene 16 gjennom, og et kantflensparti 36 som dekker kantpartiet på takets 10 underside rundt åpningen 12. Dekkplaten 32 kan festes til taket 10 på hvilken som helst 1 og for seg kjent måte.

Som det fremgår, spesielt av fig. 1, er en generelt med 38 betegnet luftfordeler forbundet med den ene sidevegg 24 i kassen for lysarmaturen. Fordeleren 38 omfatter lange motstående sidevegger 48 og 50 med forbindende endevegger 52. Side- og endeveggene er avpasset til å føres vertikalt nedover inn i takåpningen 12 slik at deres nedre kanter blir liggende omtrent i flukt med takets 10 underside. Topplaten 54 på fordeleren 38 er forbundet med såvel sideveggene 48 og 50 som med endeveggene 52 slik at man får et luftkammer 56. Fordeleren 38 er i dette eksempel vist utformet av metallplater med sideveggen 50 og topp-platen 54 i ett stykke, men fordeleren kan selvsagt utføres på hvilken som helst annen passende måte. Sideveggen 48 og endeveggene 52 kan være forbundet med topp-platen 54 og sideveggen 50 på hvilken som helst passende måte, f. eks. ved sveising. Fortrinsvis er sideveggen 50 forsynt med en luftinnløpsåpning 58 forsynt med en rør-stuss 60 for tilslutning til en ledning eller kanal for lufttilførselen.

Når luftfordeleren 38 spesielt er innrettet til forbindelse med lysarmaturen 14 så er fordelerens sidevegg 48 som vist i det vesentilige plan og beliggende i et vertikalt plan tett inntil lysarmaturens sidevegg 24. Fordelerens motstående sidevegg 50 er også stort sett vertikal, men har et innover skrånende parti 68 beliggende ovenfor veggens nedre kant. Denne vegg har'også et parti 72 som ligger mellom skråpartiet 68 og veggens nedre kantparti og som gradvis krum-mer seg nedover og utover. Det nedre kantparti på sideveggen 50 utgjøres av en smal vertikal flens 70 som i takåpningen 12 ligger an mot kanten på takpanelet.

Forbindelsen mellom fordeleren 38 og lysarmaturen 14 omfatter en lang og smal vertikal flens 74 som stikker opp fra den øvre kant på fordelerens sidevegg 48 og en tilsvarende samvirkende flens 76 på lysarmaturens 14 kasse hvilke flenser er forbundet ved hjelp av bolter 78.

I samsvar med oppfinnelsen er fordelerens sidevegg 48 langs den nedre kant utstyrt med en avbøyningsinnretning for luften omfattende en i ett med veggen 48 utført og i dennes hele lengde forløpende

smal flens 80, hvis overside 82 stort sett er

plan og i det vesentlige parallell med undersiden på taket 10 som fordeleren er festet i. Som det best fremgår av fig. 1 og 3 begrenser flensen 80 sammen med de nedre kantpartier på sideveggen 50 og endeveggene 52 en lang og smal spalte 84 for ut-strømning av luft. Spalten 84 mottar luft fra luftkammeret 56 og avleverer den gjennom en praktisk talt med spalten 84 kon-gruent spalte 85 i dekkplaten 32. Luft som fra fordeleren 38 avleveres gjennom spal-tene 84 og 85 vil som en bred flat strøm forløpe sideveis og omtrent rettvinklet i forhold til utløpsspalten samt horisontalt langs og tett ved takets 10 underside. Denne luftstrøm frembringes ved hjelp av oversiden 82 på luftavbøyningsflensen 80, det innover skrånende parti 68 på fordelerens sidevegg 50 og det gradvis ned- og ut-utover krummede parti 72 på denne sidevegg. Luft som strømmer vertikalt nedover i luftkammeret 56 langs sideveggen 48 i fordeleren avbøyes ca. 90° til en horisontail strøm ved hjelp av avbøyningsflensens 80 overside, slik at den strømmer sideveis og horisontalt ut av utløpsspalten 84. Det innover skrånende parti 68 på sideveggen 50 rager delvis tvers over bredden på utløps-spalten 84 ovenfor denne og hindrer at luft av noen betydning strømmer vertikalt nedover fra kammeret 56, gjennom utløpsspal-ten og ut værelset eller annet rom. Den

vertikale luftstrøm som passerer nedover

i den vertikale bane som er åpen mellom det innover skrånende veggparti 68 og den indre kant på flensen 80 avbøyes til siden og horisontalt av den foran nevnte luft-strøm som strømmer nedover langs sideveggen 48, horisontalt tversover flensen 80 og bort fra kanten av denne. Det gradvis ned- og utover krummede parti 72 på sideveggen 50 tjener også på sin side til å levere luften sideveis og horisontalt ut gjennom spalten 84, fordi den luft som strømmer nedover dette parti er tilbøyelig til å bli hengende ved det og til å avbøyes ca. 90° fra en vertikal til en horisontal bane.

Den hittil beskrevne luftfordeler 38 sørger for at luften strømmer ut i form av en bred flat strøm som forløper langs og tett ved undersiden på taket 10 og at denne strøm vil beholde sin form og holde seg tett oppunder taket også i en betraktelig avstand fra utløpsspalten 84. Men i en be-stemt avstand fra denne spalte vil imidler-tid luften være tilbøyelig til å svulme opp og innta et stort sett sirkulært tverrsnitt. Dette fenomen er velkjent og skyldes, i det minste delvis, kohesjonskreftene i luft-strømmen. Etter hvert som luftstrømmen svulmer opp eller søker å innta et sirkulært tverrsnitt vil selvsagt dens vertikale dimensjon tilta og dette kan resultere i ubehagelig eller endog skadelig lufttrekk for de personer som befinner seg i værelset eller rommet.

I samsvar med et annet trekk ved oppfinnelsen er det skaffet en innretning som i vesentlig grad reduserer økingen i den vertikale dimensjon av en luftstrøm som strømmer ut fra spalten 84, hvilken innretning i høy grad reduserer og eventuelt fullstendig fjerner ubehagelig lufttrekk. Denne innretning omfatter strømoppdelere som tjener til å dele opp en fra utløpsspal-ten utstrømmende luftstrøm i et flertall mindre, parallelle luftstrømmer og etter en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er strømdelerne utformet som oppstikkende partier eller knaster 86 på oversiden av av-bøyningsfiensen 80. De oppstikkende partier 86 er med innbyrdes avstand beliggende langsetter flensen 80 og har, som det tydeligst fremgår av fig. 3, en overside 88 som skråner opp- og innover. Flatene 88 tjener til å dele opp luftstrømmen når den passerer over avbøyningsflensen for å frembringe det flertall av mindre luftstrømmer som strømmer mot og ut gjennom spalten 84. Hver enkelt av disse mindre luft-strømmer som beveger seg langs taket 10 vil selvsagt også være tilbøyelig til å svelle ut eller innta en sirkulær tverrsnittsform, men det er klart at den endelige forøkelse i vertikaldimensjonen hos hver enkelt av de mindre strømmer vil være vesentlig mindre enn denne forøkelse hos en enkelt stor strøm frembrakt uten strømoppdelere.

En annen fordel oppnås også ved an-ordningen av strømoppdelerne bestående av knastene 86. Det er velkjent at det er høyst ønskelig å føre værelses- eller annen romluft inn i en strøm av opphetende eller kjølende luft. Betraktelige mengder av denne værelsesluft suges, som antydet med den stiplede pil i fig. 3, inn i rommene mellom de adskilte, av knastene 86 frembrakte smale luftstrømmer. På denne måte økes mengden eller graden av den værelsesluft som suges opp 1 den tilførte luft når det er anordnet strømoppdelere 86.

Etter en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det også anordnet en ledeinnret-ning som tjener til å rette luftstrømmen i vinkel utover fra endene på utløpsspalten 84 for luften. Som vist, omfatter denne innretning to like ledeplater 87 som er festet inne i og ved motsatte ender av fordeleren, f. eks. ved hjelp av sveising. Ledeplatene 87 skråner ned- og utover fra fordelerens topplate 54 og mot de tilliggende endevegger 52, slik at luft som strømmer horisontalt henimot endene på luftkammeret 56 vil ledes i tilsvarende retninger. Anord-ningen av ledeplatene 87 har til følge at luft som avleveres gjennom utløpsspalten søker å spre seg i vifteform når den strøm-mer langs taket og dette reduserer ytterligere luftens tilbøyelighet til å svulme opp og innta en sirkulær tverrsnittsform.

Til regulering av luftens strømning gjennom fordeleren 38 er det anordnet en innretning omfattende et plant platesjeld 90. Dette spjeld er som vist i fig. 2, stort sett rektangulært og anbrakt ved innløpet 58 til luftkammeret 56. Det bæres av to like, omtrent U-formede dobbelt-veivliknende stenger 92 og 94 som tjener til å føre spjeldet mot og fra innløpsåpningen 58. Veive-nes sentrale partier 96 og 98 er lagret i på innsiden av spjeldet 90 festede lagerplater 100 og 102. Tappene 104 på de frie ender av veivene 92 og 94 er svingbare i lågere i lagerplater 106 og 108 festet på fordelerens sidevegg 48.

Det er klart at veivene 92 og 94 i luftkammeret 56 må kunne svinges opp og ned eller mot eller med urviseren for å føre spjeldet 90 mot og fra innløpsåpningen 58. I den hensikt er en betjeningsarm 110 anbrakt svingbart på en tapp 112 festet på fordelerens sidevegg 48, slik at armen 110 kan svinges stort sett i vertikal retning. Armens øvre parti er forsynt med en bue-formet sliss 114 som opptar en drivtapp 116 utformet i ett med den ene av svingetap-pene 104 på sveiven 94. Det nedre parti 118 av betjeningsarmen 110 kan føres frem og tilbake og svinge armen om tappen 112, hvorved drivtappen 116 tvinges oppover og nedover og derved fører spjeldet 90 mot eller fra innløpsåpningen 58 alt etter som det er påkrevet. Det skal bemerkes at be-tjeningsarmens nedre parti 118 er til-gjenge gjennom luftens utløpsspalte 84 og kan beveges i et lengdeplan langs og inn i denne spalte. Betjeningsarmen vil således i det vesentlige ligge skjult inne i spalten, men kan betjenes lett for innstilling av spjeldet 90 og derved regulere luftens inn-strømning gjennom innløpsåpningen 58 og utstrømning gjennom utløpsspalten 84.

Claims (7)

1. Langstrakt luftfordeler for avlevering av luft gjennom en langstrakt spalte

i taket på et rom omfattende langstrakte motstående sidevegger og korte endevegger, hvor den ene av veggene har en åpning som kan forbindes med en tilførsels-kanal for luft og sideveggene er beregnet på å bli ført vertikalt inn i den langstrakte spalte i taket slik at deres forkanter vil bli liggende omtrent i flukt med takets underside, samt en topplate som sammen med side- og endeveggene begrenser et luftkammer karakterisert ved at en luftav-bøyningsinnretning (80) som strekker seg langs den nedre kant på innsiden av den ene sidevegg (48) begrenser en lang og smal i forbindelse med luftkammeret stående luftutløpsspalte (84) og tjener til også å dirigere luften sideveis ut fra og omtrent rettvinklet på utløpssspalten (84) for derved' å frembringe en bred og flat luftstrøm langs og like under undersiden på det tak i hvilket luftfordeleren er anbrakt.

2. Luftfordeler som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den omfatter en rekke med innbyrdes avstand i lengde-retningen beliggende strømoppdelere (86) som deler opp en luftstrøm i et flertall parallelle mindre luftstrømmer når luft-strømmen avleveres gjennnom utløpsspal-ten (84).

3. Luftfordeler som angitt i påstand 1, karakterisert ved at et ovenfor ut-løpsspalten (84) beliggende parti (68) av den motstående sidevegg (50) rager inn over og delvis tvers over bredden på ut-løpsspalten, hvor det innoverragende parti (68) av sideveggen sammen med luftav-bøyningsinnretningen (80) tjener til å dirigere luften.

4. Luftfordeler som angitt i påstand 3, karakterisert ved at den motstående sidevegg (50) fra det innover ragende parti (68) og til den nedre kant er krum-met ned- og utover (72) for derved å med-dele luftstrømmen fra utløpsspalten en ytterligere sideveis og rettvinklet bevegelse i forhold til spalten langs og like under takets underside.

5. Luftfordeler som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det i luftkammeret (56) er anordnet et i motsatte retninger bevegelig spjeld (90), for å regulere luftens strømning gjennom luftkammeret og utløpsspalten.

6. Luftfordeler som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det i luftkammeret (56) er anordnet ledeinnretninger (87) som tjener til å dirigere luften i vinkel utover fra motsatte ender på utløps-spalten for derved å frembringe en vifte-formet flat luftstrøm langs taket.

7. Luftfordeler som angitt påstand 5, karakterisert ved at det nevnte spjeld (90) er forsynt med en veivmeka-ninsme (92, 94) som er svingbart lagret på den motstående sidevegg (48) og som er innrettet til å føre spjeldet mot og fra innløpsåpningen, og at veivmekanismen er forsynt med en betjeningsarm (110) hvis frie ende (118) stort sett kan beveges i et lengdeplan og er tilgjengelig gjennom ut-løpsåpningen (84), slik at den kan betjenes manuelt.