NO139452B - Anker for befestigelse i gipsvegger eller liknende - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et anker for befestigelse i gipsvegger eller liknende materialer med forholdsvis liten belastningsevne, hvor ankeret innvendig har minst én aksial uthulning som er åpen mot sin ytre frontside og tjener til opptagelse av et festeelement, idet ankeret på sin yttermantel er forsynt med en yttergjenge ved hvilken det ved hjelp av minst én avbrytelse av en- gjenge er anordnet minst én og fortrinnsvis flere selvskjærende kanter på yttergjengen.

Ankere av tidligere kjent konstruksjon egner seg ikke særlig godt for gipsvegger eller liknende myke materialer, da de særlig ved stor belastning i tidens løp langsomt smuldrer opp materialet ved hele den tilgrensende borhullvegg. På denne måte kan et i begynnelsen fastsittende anker etter en tid lett trekkes ut sammen.med det omgivende materiale av borhullveggen. Tunge gjenstander, såsom bokhyller, hengeskap og vaskeservant-benker, kan derfor ikke anbringes holdbart på sådanne vegger,

selv med ankere med store dimensjoner.

På den annen side har det i lengre tid vært behov for

å feste tunge gjenstander også på vegger av materialer med forholdsvis liten belastbarhet. Hittil har man for dette formål

på uøkonomisk måte anbrakt f.eks. gjennomgående skrueforbindel-

ser som fortrinnsvis er forbundet med en tallerkenliknende utvidelse på motstående veggside.

Formålet med oppfinnelsen er således å tilveiebringe, særlig fqr gipsvegger eller liknende, et pluggliknende anker som er lett anbringbart, og som ved større belastning også senere er uforanderlig fast forankret. Samtidig skal det unngås at det ikke særlig motstandsdyktige veggmateriale på grunn av for stort trykk på borhullveggen, særlig ved innsetting av ankeret, skades

og dermed også den faste understøttelse av ankeret skades.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveie-

brakt et anker av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at yttergjengens stigning svarer tilnærmet til ankerkjernens ytterdiameter, at ankeret har minst ett opptagelsesrom for opphopende boremel, idet dette rom grenser til den eller de selvskjærende kanter av yttergjengen,

og at ankerkjernen som en lageransats ved sin innstikksende rager aksialt noe foran de første gjenger av yttergjengen.

Dette anker kan på formsluttende måte innskrues i et

for dette anordnet borhull, og med sin forholdsvis store stigning av yttergjengen oppnås at den i en gipsvegg eller liknende blivende motgjenge kan oppta stor belastning. Det ved innskruing av ankeret opphopende, adskilte lette byggemateriale eller liknende "boremel" kan da lett opptas i det for dette anordnede opptagelsesrom, slik at innskruingen av ankeret på den ene side ikke gjøres vanskeligere og det på den annen side hindres at •oppdemmende boremel kan utøve altfor stort trykk på borhullets vegg. Den ved ankerets innstikksende anordnede lagerinnsats er viktig ved innsetting av ankeret i en vegg ved begynnelsen av yttergjengens innskjæring. Uten denne lageransats vil det i praksis være vanskelig å oppnå en ren ansats for gjengeskjærin-gen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med to utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et lengderiss av et anker, fig. 2 viser et lengdesnitt av et anker etter linjen II - II på fig.

1, fig. 3 viser et tverrsnitt etter linjen III - III på fig. 1, fig. 4 viser et tverrsnitt etter linjen IV - IV på fig. 1, fig.

5 viser et lengderiss av en annen utførelsesform av et anker

ifølge oppfinnelsen, fig. 6 viser et lengdesnitt av dette anker etter linjen VI - VI på fig. 5, fig. 7 viser et tverrsnitt etter linjen VII - VII på fig. 5, og fig. 8 viser et tverrsnitt etter linjen VIII - VIII på fig. 5.

Et på fig. 1 vist anker 1 er som innskruingsanker forsynt med en sterkt fremskytende yttergjenge 2. De enkelte

.gjenger 4 har en i hovedsaken trekantet opprissform som even-

tuelt er noe hvelvet på flankene 9, idet yttergjengen 2 på yttersiden av ankerkjernen 11øker i diameter i retning av den i funksjonsstilling ytterst beliggende ende 6, og fortrinnsvis øker kontinuerlig. Den i området for den ytre

ende 6 beliggende gjenge-ytterdiametetf Dl er altså noe større enn den ved innstikksenden 7 beliggende gjenge-ytterdiameter D. Denne utforming av gjengeforløpet har den fordel at gjengene

ved fortsatt innskruing stadig kan innarbeide seg fast i den omgivende vegg, slik at ankeret 1 i funksjonsstilling fastholdes godt bærende over hele gjengelengden.

Gjengene 4 er som vist avbrutt, idet hver av disse avbrutte gjenger oppviser en selvskjærende kant 3. Disse kanter 3 er anordnet i radialt i forhold til ankeret-1 beliggende plan, idet det er særlig fordelaktig at flere kanter 3 av gjengene 4 ligger i et felles plan L, idet blant annet fremstillingen lettes på denne måte. Den tilsvarende utsparing Sp av gjengene er i hovedsaken dannet av en randåperi tyerrsnittssektor, idet de med selvskjærende kanter 3 forsynte skjæreflater S på den ene side og tverrsnittsflåtene 8a på den annen side danner en be-grensning .

I utførelseseksemplet ifølge fig. 1 ligger tre skjæreflater S i et langsgående plan L, mens det i området for et opptagelsesrom eller opptagelseskammer 20 er anordnet ytterligere skjæreflater S som ligger i et plan M. Disse i planet M beliggende skjærekanter er - i forhold til innskruingsdreieretnin-gen - noe ytterligere tilbakeforskjøvet i forhold til det langsgående middelplan G (fig. 4). Disse skjærekanter er betegnet med 3a. Ved hjelp av denne sentrumforskyvning ifølge planet L henholdsvis M fremkommer en spissere skjærevinkel a henholdsvis a-^. Det nevnte opptagelseskammer 20, i det følgende også kort benevnt "kammeret 20", som tjener til opptagelse av det ved innskruing av ankeret oppstående, fraskilte materiale, er tydelig vist på fig. 1,2 og 3. De umiddelbart i området for dette kammer 20 beliggende skjæreflater S, som ligger.i det nevnte plan M, befinner seg i et plan med den til disse grensende" kammersidevegg 41 (se fig.' 3)". På denne- måte blir ikke bare fremstillingen enkel, men det fraskilte materiale, i,det.følgende kort be nevnt "boremel", kan uten vanskelighet komme inn i kammeret. Volumet av dette kammer er utformet så stort at kammeret i det. minste kan oppta det boremel som hoper seg opp ved innskruing av yttergjengen 2. Med en enkelgjenget skruegjenge svarer dette i hovedsaken til volumet av en utskåret skruegjenge. Kammeret 20 kan være noe større enn dette volum, men bør imidlertid hensiktsmessig ikke være vesentlig større, slik at det ikke opp-står en unødig svekning av ankeret 1. Mellom kammeret' 20 og den indre, aksiale uthulning H er det anordnet.en skillevegg 16 som særlig ved et metallanker hindrer inntrengning av boremel i den indre uthulning. Dette er særlig hensiktsmessig når ankeret 1 er forsynt med en forholdsvis fin maskin-innergjenge 36 (fig. 4). Kammeret 20 strekker seg i ankerets lengderetning over i det minste én, og i det viste eksempel to gjenger 4 som befinner seg i området for pluggens innstikksende.

Skilleveggen 16 mellom den aksiale uthulning H og kammeret 20 kan eventuelt være senere gjennomhullbar, særlig ved hjelp av ankerskruen, slik at lengden av den benyttede festeskrue ikke må svare ganske nøyaktig til den aksiale lengde av den indre uthulning H. En noe for lang skrue kan således, etter gjennomhullingen av skilleveggen 16, trenge noe inn i opptagelseskammeret 20. Det oppsamlede boremel i opptagelseskammeret 20, som nå står i forbindelse med den indre uthulning H, vil da ikke være skadelig for innergjengen 36, da denne innergjenge nå er dekket av den innskrudde festeskrue.

Kammeret 20 befinner seg i nærheten av ankerets indre innstikksende 7, altså ved den ende som først innføres i veggen. Ankerets kjerne 11 er der lagerliknende utformet og rager frem foran den første gjenge. På denne måte oppnås bedre fastholdel-se ved ankerets første innskjæring i veggens borhull.

Av fig. 1 fremgår de selvskjærende kanter 3 og 3a, idet de tilnærmet i rett vinkel i forhold til disse liggende kanter som er dannet av utsparingen Sp, er betegnet med 8. Disse kanter 8 omslutter de forannevnte flater 8a.

På figurene fremgår også tydelig en utførelse av oppfinnelsen, ifølge hvilken begge de selvskjærende kanter 3 hen holdsvis 3a'rager noe frem i forhold til de tilhørende gjenge-'flanker 9. Den på fig. 2 strektegnede linje 10 angir her den umiddelbart bak disse skjærekanter■3 henholdsvis 3a tilslutten-de tannflanke 9 av yttergjengen 2. Også på fig. 3 og 4 fremgår tydelig hvordan de selvsk jærende kanter rager f rem. radialt..

Ved utførelsen av ankeret 1 i metall er de noe aksialt utvidet fremspringende, selvskjærendé kanter 3, 3a ifølge fig. 1, 2, 3 og 4,- særlig skjærevirksomme da disse metallkanter er tilstrekkelig harde og motstandsdyktige også overfor noe stabi-lere materiale. Sådanne aksialutvidede kanter 3 henholdsvis 3a tar bort et sjikt av liten bredde i det lette byggemateriale. På denne måte hindres at yttergjengen 2 med tannflankene 9 ligger an med presstrykk mot veggmaterialet som omgir gjengen. På denne måte unngås beskadigelse av det oftest ikke særlig motstandsdyktige vé.ggmateriale. Kantene 3 henholdsvis 3a forblir skarpkantede under hele innskruingsforløpet og virker dermed materialborttagende. Dette skjer både ved ankere av metall og av kunststoff.

På fig. 4 innser man ved hjelp av de inntegnede tan-genter T, T', som ligger an mot den ytre omkrets av yttergjengen 2 i punktene 37 henholdsvis 38, at det på grunn av forskyv-ningen av planet M i forhold til det langsgående middelplan G foreligger en reduksjon av skjærevinkelen a i forhold til 90°. Jo lengre et sådant plan L eller M fjernes fra det tilsvarende langsmiddelplan G, jo mindre blir altså skjærevinkelen a henholdsvis (se også. fig. 5 og 7).

Av fig. 4 fremgår sektorene 35 for opptagelse av innergjengen 36, og'videre innergjengen selv. Disse sektorer 35 befinner,seg i den sentrale og aksiale uthulning H, idet tre av disse sektorer 35 her er forsynt med innergjenge 36. Denne utforming er særlig fordelaktig ved et metallanker, idet det derimot ved én kunststoffutførelse av et anker la (fig. 5 - 8) kan være gunstig at veggen i den aksiale uthulning H er formet på forhånd til i det minste gjengeliknende form, slik at eksempelvis en selvskjærende skrue godt kan benyttes.

Fig. 1, 4 og 5 viser ankeret 1 henholdsvis la. Fig.

4 illustrerer diameterforholdet mellom yttergjengens 2 ytter diameter D og ankerkjernens 11 ytterdiameter d, mens den forholdsvis store stigning av yttergjengen fremgår av fig. 1 og 5. Gjenge-ytterdiameteren D er i det viste utførelseseksempel ca. dobbelt så stor som ankerkjernens 11 ytterdiameter d. Imidlertid har diameterforhold (D:d) som ligger i nærheten av ca. 1,8:1, vist seg å være mer fordelaktige i praksis. Størrelsen av gjengestigningen svarer her ca. til ytterdiameteren av ankerkjernen 11. Gjengestigninger i området fra ca. den enkle til den doble ytterdiameter av ankerkjernen har imidlertid også vist seg å være godt brukbare.

Ved ankerets 1 ytre ende 6 er anordnet en kjeglestump-formet utvidelse 17 ved hjelp av hvilken randen av veggborhullet kan dekkes. Ytterdiameteren er her minst like stor som yttergjengens 2 ytterdiameter..

Ved ytterenden 6 er det ved frontsiden 31 (se fig. 2, 4, 6 og 8) anordnet medbringerspor 13. Med sådanne innskruings-hjelpemidler for opptagelse av et innskruingsverktøy, f.eks. et skrutrekkerliknende blad, kan man lett skru inn ankeret 1 ved hjelp av en håndbormaskin.

Ved utformingen av ankeret 1 henholdsvis la med selvsk jærende innskruingsgjenger 2 oppnås en formsluttende forbindelse mellom ankeret og veggen. Ved hjelp av det anordnede opptagelseskammer 20 hindres at det på grunn av boremelet utøves for stort trykk på borhullets vegg. Dette boremel eller liknende kan også godt oppsamles i det område av ankeret 1 hvor det ikke er til disposisjon noe kammer 20, nemlig i området for utsparingen Sp som er fri i området for de innskårne gjenger. Forsøk har vist at det volum som ved ankeret 1 ifølge oppfinnelsen står til disposisjon i området for gjengene 4, er godt tilstrekkelig for dette. Sådanne volumforhold tilveiebringes med sikkerhet når skjæreflåtene S ifølge oppfinnelsen tilnærmet danner en vinkel på }(~' = 9 0° i forhold til tverrsnittsflåtene 8a.

På fig. 5 - 8 er vist et annet utførelseseksempel på et anker ifølge oppfinnelsen som særlig er fremstilt av kunststoff (plast). Dette anker la oppviser umiddelbart foran de selvskjærende kanter 3 av yttergjengen 2 en gjennombrytning 12 som har form av et avlangt hull eller en sliss og som står i forbindelse med den aksiale uthulning H. Denne gjennombrytning 12 danner igjen et opptagelseskammer og opptar det ansamlende eller opphopende boremel, henholdsvis gir dette videre til den aksiale uthulning H.

Også ankeret la oppviser en utsparing Sp gjennom hvil-

ken det frembragte boremel kan ledes godt inn i gjennombrytnin-

gen 12. I tillegg er det ved hjelp av utsparingen Sp dessuten for hånden plass for boremel dersom gjennombrytningen 12 ikke straks kan oppta hele boremelmengden. Ytterligere plass for opptagelse av boremel er tilveiebrakt ved hjelp av en mellom gjengene 4 i ankerkjernen 11 omløpende, sporformet fordypning 14, hvis bredde er avpasset til en av pluggstørrelsen avhengig boremelmengde.

Da dette anker la etter montasjen ved innskruing av en

skrue eller liknende praktisk talt ikke skal utvide seg, er det

ved hjelp av forsterkningssteg 15 dannet bro over den slisslik-

nende gjennombrytning 12. På denne måte unngås at skruen el'. 1.

som innskrues i ankeret la, ukontrollert utvider dette på uøns-

ket måte, hvorved blant annet trykkbelastningen på det lette byggemateriale kunne bli for stor. De selvskjærende kanter 3 er i dette utførelseseksempel alle anordnet i et plan L som i for-

hold til ankerets la innskruingsdreieretning er forskjøvet noe tilbake i forhold til det langsgående middelplan G. På denne måte oppnås den allerede ved det foran omtalte utførelseseksem-

pel (fig. 1-4) fordelaktige reduksjon av skjærevinkelen a,

hvorved innskruingen av ankeret la i veggborhullet lettes.

Claims (17)

1. Anker for befestigelse i gipsvegger eller liknende materialer med forholdsvis liten belastningsevne, hvor ankeret innvendig har minst én aksial uthulning som er åpen mot sin yt-

re frontside og tjener til opptagelse av et festeelement, idet ankeret på sin yttermantel er forsynt med en yttergjenge ved hvilken det ved hjelp av minst én avbrytelse av en gjenge er anordnet minst én og fortrinnsvis flere selvskjærende kanter på yttergjengen,karakterisert vedat yttergjengens (2), stigning svarer tilnærmet til ankerkjernens (11) ytterdiameter (d), at ankeret har minst ett opptagelsesrom (20; 12) for opphopende boremel, idet dette rom grenser til den eller de selvskjærende kanter (3) av yttergjengen (2), og at ankerkjer-neh (11) som en lageransats ved sin innstikksende (7) rager aksialt noe foran de første gjenger (4) av yttergjengen (2).

2. Anker ifølge krav 1,karakterisert vedat forholdet mellom yttergjengens (2) ytterdiameter (D) og ankerkjernens (11) ytterdiameter (d) ligger i nærheten av 1,8.

3. Anker ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat flere av yttergjengens (2) gjenger (4) er avbrutt, og hver avdisse avbrutte gjenger oppviser en selvskjærende kant (3).

4. Anker ifølge krav 1,2 eller 3,karakterisert vedat de selvskjærende kanter (3) er anordnet i radialt i forhold til ankeret beliggende plan.

5. Anker ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat de selvskjærende kanter (3) rager noe frem i forhold til de tilhørende gjengeflanker (9).

6. Anker ifølge ett av kravene 1-5,karakterisert vedat det i området for gjengenes (4) selvskjærende kanter (3) befinner seg en kammerliknende uttagning (12)> særlig ved et av kunststoff bestående anker.

7. Anker ifølge krav 6,karakterisert vedat det over kammeret eller den liknende slissformede gjennombrytning (12) som strekker seg over området for gjengene (4), like ved foten av de selvskjærende kanter (3) er anordnet bro-dannende forsterkningssteg (15).

8. Anker ifølge ett av kravene 1-7,karakterisert vedat det mellom opptagelsesrommet (20) og den aksiale uthulning (H) er anordnet en skillevegg (16).

9. Anker ifølge ett av kravene 1-7,karakterisert vedat opptagelsesrommet (20) står i forbindelse med den aksiale uthulning (H).

10. Anker ifølge krav 8,karakterisert vedat skilleveggen (16) mellom den aksiale uthulning (H) og opptagelsesrommet (20) er gjennomhullbar, særlig ved hjelp av ankerskruen.

11. Anker ifølge ett av kravene 1-10,karakterisert vedat de selvskjærende kanter (3a) i forhold til det med disse parallelle, langsgående middelplan (G) i det minste i området for opptagelsesrommet (20) er forskjøvet bakover i forhold til dreieretningen ved innskruing.

12. Anker ifølge ett av kravene 1-11, karakte-a i s e r t ved at de i området for opptagelsesrommet (20) beliggende snittflater, hhv. snittkanter, (S) ligger i samme plan som den tilgrensende kammersidevegg (11).

13. Anker ifølge ett.av kravene 1-12,karakterisert vedat gjengene (4) har en i hovedsaken trekantet, eventuelt ved flankene (9) noe hvelvet omrissform, og at yttergjengen (2) på ankerkjernens (11) ytterside øker i diameter i retning av dén i funksjonsstilling ytterst beliggende ende (6) og fortrinnsvis øker kontinuerlig.

14. Anker ifølge ett av kravene 1-13,karakterisert vedat opptagelsesrommet (20) i ankerets lengderetning bare strekker seg over én eller to.gjenger (4) som befinner seg i området for ankerets innstikksende (7).

15.. Anker ifølge ett ay kravene 1-14,karakterisert vedat ankerkjernen (11) ved sin ytre ende (6) er forsterket og er forsynt med deformasjoner, eksempelvis spor (13) eller liknende for angrep av et innskruingsverktøy.

16. Anker ifølge ett av kravene 1-15,karakterisert vedat ankerkjernens (11) ytre ende (6) har en kjeglestumpliknende utvidelse (17) hvis ytterdiameter er i det minste like stor som yttergjengens (2) ytterdiameter (D).

17. Anker ifølge ett av kravene 1-16,karakterisert vedat det i området for den aksiale uthulning (H) er lukket på rørliknende måte i mantelområdet (fig. 2).