NO139371B - Fremgangsmaate til retablering av det indre halvledende lag ved skjoeting av kabel, saerlig hoeyspenningskabel, og redskap for anvendelse ved utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Maksimalverk for elektrisitetsmålere.

Det er kjent ved slepeanordninger i elektrisitetsmålere, hvormed det maksi-malforbruk som forekommer til enhver tid i løpet av en avlesningsperiode måles, i tillegg til den slepeviser som slepes med av forbruksmålerens medbringer og sørger for maksimalanvisningen, dessuten å la ytterligere en annen viser eller et telleverk trekkes med, idet begge disse ved slepeviserens tilbakeføring på slutten av hver avlesningsperiode blir stående under hele den

følgende avlesningsperiode på den maksi-r malverdi som disse er bragt opp til.

Ved en slik videreføring av slepean-ordningen unngås den ulempe at når slepeviseren tilbakeføres til sin nullstilling, blir på slutten av avlesningsperioden den av-leste maksimalverdi uigjenkallelig slettet, det vil si at en etterkontroll av en even-tuel feilavlesning da ikke lenger er mulig.

Dessuten er det allerede kjent å la det ekstra telleverk som slepes med for å re-gistrere de maksimalforbruksverdier som forekommer i de enkelte avlesningsperio-der, ikke trekkes avgårde fra forbruksmå-leren over medbringeren under avlesnings-peioden, men først på slutten av avlesningsperioden å overføre den maksimal-forbruksverdi som slepeviseren er løpt opp til, og å overføre denne verdi til det ekstra telleverk ved tilbakestillingen av slepeviseren i dens nullstilling. Ved denne art overføring registrerer følgelig det ekstra telleverk først under tilbakestillingen av slepeviseren en verdi som svarer til den buevinkel som slepeviseren har tilbakelagt.

Oppfinnelsen har til oppgave, under

anvendelse av det sistnevnte overførings-prinsipp å skaffe både for en nærutløsning av slepeviserens tilbakestilling og den samtidige overføring av maksimalverdien til telleverket, og for en fjernutløsning, samt for en alternativ nærutløsning og fjernut-løsning, et maksimalverk for elektrisitetsmålere, som ikke bare i grunnoppbygningen kan brukes for alle disse arter utløs-ning, idet det endog er likegyldig hvorvidt en synkronmotor eller et relé tjener som tidselement for registreringsperiodene, men dessuten også en enkel, oversiktlig, billig, robust og derfor driftssikrere og varigere mekanikk for tilbakestillingen og kumule-ringen. En særlig fordel ved maksimalverket ifølge oppfinnelsen ligger også i at når det brukes en synkronmotor for registreringsperiodene, kan denne motor også anvendes som stillemotor for tilbakeføring og maksimaloverføring.

Oppfinnelsen vedrører følgelig et maksimalverk for elektrisitetsmålere med

slepeviser, hvor det ved avslutning av en

registreringsperiode samtidig med slepeviserens tilbakeføring til sin nullstilling ved hjelp av en stillemotor (synkronmotor, relé) foregår overføring av maksimalverdien til et ekstra telleverk, og er herunder kjennetegnet ved at en av stillemotoren drivbar utløsningsaksel, en for overføring av maksimalverdien til telleverket anordnet overføringsaksel, samt en for tilbake-føringen av slepeviseren til sin nullstilling anordnet tilbakeføringsaksel er plasert koaksialt bak hverandre slik at disse tre aksler før begynnelsen av tilbakeføringen og

overføringen er koblet med hverandre over to friksjonskoblinger og en foran disse i området for utløsningsakselen /anordnet tredje friksjonskobling med lavere slu-ringsdreiemoment som følge av forskyvningen av en skyver som frigis ved løs-gj øring av en låsearm, og etter avslutning av tilbakeføringen og overføringen som følge av tilbakeforskyvningen av den skyver som skyves tilbake i sin utgangsstilling ved påvirkning av en med utløs-ningsaksen roterende styreskive, og derpå ved gjeninnlåsing for låsearmen holdes i denne stilling, atter kobles fra hverandre, idet det hele er på samme måte egnet både for nærutløsning og/eller fj ernutløsning av tilbakeføringen og overføringen ved bruk av en synkronmotor eller relé som tidselement for registreringsperiodene for maksimalverket.

Ifølge oppfinnelsen er denne anordning i sin utførelse dessuten kjennetegnet ved at den styreskive som kan drives av stillemotoren over en transmisjon og som bare roterer sammen med utløserakselen som den siste aksel i transmisjonen, den skyver, som over en fjærbelastning står i arbeidsforbindelse med styreskiven, samt klinkearmen som står i arbeidsforbindelse med skyveren og holdes i sin utgangsstilling av en fjær, er anordnet slik at ved utløsning av tilbakeføring og overføring blir klinkearmen svinget ut av sin utgangsstilling mot kraften av sin fjær og skyveren herunder frigitt av denne ved at skyveren samtidig utløses, hvoretter skyveren ved sin forskyvning frakobler medbringerakselen fra systemskiven og utløserakselen skyves med mot kraften fra en tilbake-føringsfjær og kobles sammen med til-bakeføringsakselen, og at deretter stillemotoren over transmisjonen og utløserak-selen ved hjelp av tilbakeføringsakselen tilbakefører slepeviseren til sin nullstilling og ved hjelp av overføringsakselen over-føres den maksimalverdi som motsvarer den av slepeviseren tilbakelagte dreievinkel til telleverket, og at etter avslutning av tilbakeføringen og overføringen vil styreskiven som roterer videre under sluring i den tredje friksjonskobling, med en kam skyve skyveren mot kraften fra dennes fjær tilbake til sin utgangsstilling, hvorved medbringerakselen kobles sammen med systemskiven, hvorpå klinkearmen under påvirkning av dennes fjær svinger inn bak skyveren og endelig etter frigivelse av skyveren fra kammen blir de tre koaksialtliggende aksler ved aksial tilbakeforskyvning av utløserakselen under kraften fra tilbakeføringsfjæren og over overfø-ringsakselen under påvirkning av tilbake-føringsfjæren koblet fra hverandre.

Ved en foretrukket utførelse for denne anordning er en styreklinke som er utstyrt med en kamskive og som står i arbeidsforbindelse med styreskiven på den ene side, innrettet slik at den over sin kamskive ved utløsning av tilbakeføringen og overføringen fra skyveren ved dennes forskyvning føres ut av et inngrepsspor i styreskiven og etter avslutning av tilbake-føringen og overføringen ved tilbakeføring av skyveren i sin utgangsstilling atter griper inn i sporet i styreskiven, så snart denne sistnevnte etter en full omdreining atter er kommet tilbake til sin utgangsstilling.

Ifølge ytterligere trekk ved oppfinnelsen er denne anordning, når det brukes en synkronmotor som tidselement for registreringsperiodene for maksimalverdien, kjennetegnet ved at synkronmotoren som tjener som stillemotor driver utløserak-selen konstant og at styreskiven er lagret fritt dreibart men uforskyvbart på utløser-akselen, og bærer en påvirkningsarm og en koblingsarm på en koblingsklinke, som på den ene side over påvirkningsarmen står konstant i arbeidsforbindelse med sty-relåsearmen og på den annen side over koblingsarmen i periodisk forbindelse med et koblingshjul som er fastgjort på utløser-akselen, slik at styreklinken når den frigis fra styreskiven, frigir påvirkningsarmen, så at koblingsklinken under påvirkning av en fjær svinger ut, hvorved koblingsarmen griper inn i koblingshjulet og derved kobler styreskiven sammen med utløserakse-len, og at koblingsklinken når den atter griper inn i styreskiven påvirker påvirkningsarmen, så at koblingsskiven svinger ut mot kraften fra fjæren, hvorved koblingsarmen frigis fra koblingshjulet og derved frakobler styreskiven fra utløserakse-len.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen blir forklart nærmere ved beskrivelse av ut-førelseseksempler i tilknytning til tegnin-gen hvori det skjematisk er vist enkelte utførelseseksempler på maksimalverket i-følge oppfinnelsen, og hvor: Fig. 1 viser et maksimalverk for nær-utløsning ved anvendelse av en synkronmotor som tidselement for registreringsperiodene i maksimalverket. Fig. 2 viser den styringstekniske oppdeling av dreievinkelen på 360° for en full omdreining av styreskiven i den anordning som er vist i fig. 1. Fig. 3 viser et maksimalverk for alternativ nærutløsning og fjernutløsning ved anvendelse av en synkronmotor som tidselement for maksimalverkets registreringsperiode. Fig. 4 viser det elektriske koblingsskjema for fjernutløsningen i anordningen ifølge fig. 3. Fig. 5 viser et maksimalverk for alternativ nærutløsning og fjernutløsning ved anvendelse av et relé for tidselement for registreringsperiodene i maksimalverket. Fig. 6 viser den styringstekniske oppdeling av dreievinkelen på 360° for en full omdreining av styreskiven i den anordning som er vist i fig. 5. Fig. 7 viser det elektriske koblingsskjema for fjernutløsningen i anordningen ifølge fig. 5.

I fig. 1 er en utløseraksel 1, en over-føringsaksel 2 og en tilbakeføringsaksel 3 plasert koaksialt bak hverandre. Utløser-akselen 1 drives konstant over en transmisjon 4 av en synkronmotor 5, som over en aksel 6 og en ikke inntegnet tilbake-føringstransmisjon tilbakefører på slutten av registreringsperiodene (måleperiodene) en medbringer 7 som skyver en slepeviser 8 foran seg, til sin nullstilling. Utløser-akselen 1 kan være koblet sammen med overføringsakselen 2 over en friksjonskobling 9, og overføringsakselen 2 med tilbakeføringsakselen 3 over en friksjonskobling 10. To tilbakeføringsfjærer 11 og 12 holder i løpet av avlesningsperioden de to friksjonkoblinger 9 og 10 utkoblet. En tredje friksjonskobling 13 er plasert således i området for driften av utløserak-selen 1 foran friksjonskoblingen 9, at dens drevne koblingshalvdel tjener som drivende koblingshalvdel for friksjonskoblingen 9. Sluredreiemomentet for denne tredje friksjonskobling 13 er mindre enn sluredreie-momentene for de to andre friksjonskoblinger 9 og 10. Tilbakeføringsakselen 3 er svakt avbremset og over kj egletannhj ul 14, 15 og en avsluttende kjegletransmisjon 16 — alle tre transmisj onstrinn i et oversetningsforhold 1:1 — forbundet med maksimalverkets slepeviser 8; den bærer et anslag 17 som ved slepeviserens 8 riktige nullstilling ved anslag mot et ikke inntegnet motanslag. Overføringsakselen 2 står over en transmisjon 18 i forbindelse med et telleverk 19. På den konstant roterende utløseraksel 1 er det fastgjort et koblingshjul 20.

En styremekanisme som utøver tre funksjoner, nemlig på koblingshjulet 20, utløserakselen 1 og en medbringeraksel som over medbringeren 7 medtar slepeviseren 8, vil nå bli beskrevet nærmere.

På utløserakselen 1 sitter det fritt dreibart men uforskyvbart en styreskive 22, som bærer en svingbar koblingsklinke 23, som bærer både en påvirkningsarm 24 og en koblingsarm 25. En trekkfjær 26 søker å la koblingsarmen 25 gripe inn i koblingshjulet 20 ved at koblingsklinken 23 svinges. Koblingsklinken 23 og dermed dens koblingsarm 25 hindres imidlertid fra å fore-ta denne svingebevegelse ved at en likeledes svingbar styreklinke 27 under påvirkning av en trekkfjær 28 fastholder koblingsklinkens 23 påvirkningsarm 24. I denne stilling er styreklinken 27 dessuten i inngrep med et inngrepsspor 29 i styreskiven 22, hvorved denne sistnevnte fastholdes i sin dreiestilling. Styreklinken 27 er utstyrt med en løftekam 30 som samvirker med en skyver 31, som er forskyv-bar i retning henimot utløserakselen 1 parallelt med denne.

Ved denne forskyvning av skyveren 31 i retning mot utløserakselen 1 blir styreklinken 27 mot trekket fra fjæren 28 ved påvirkning av skyveren 31 mot løftekam-men 30 på styreklinken 27 svinget ut, og derved frigis av inngrepssporet 29 i styreskiven 22, hvorved den sistnevnte kan dreie seg. Samtidig frigis ved denne ut-svingning av styreklinken 27 koblingsklinkens 23 påvirkningsarm 24, så at denne koblingsklinke svinger som følge av fjærtrekket 26 og derved med sin koblingsarm 25 kan gripe inn i koblingshjulet 20, hvorved styreskiven 22 kobles sammen med koblingshjulet 20 og dermed også, da dette sitter fast på utløserakselen 1, med denne ut-løseraksel 1.

Forskyvning av skyveren 31 i retning mot utløserakselen 1 har dessuten tilfølge at skyveren 31 trykker mot utløserakselens I ytre ende 32 og derved skyver denne med seg i aksial retning. Herved blir utløser-akselen 1 over de to friksjonskoblinger 13 og 9 mot kraften fra tilbakeføringsfjæren II koblet sammen med overføringsakselen 2, og denne over friksjonskoblingen 10 mot kraften fra tilbakeføringsfjæren 12 koblet sammen med tilbakeføringsakselen 3, så at alle tre aksler 1, 2 og 3 kobles sammen med hverandre til en tredelt akselstreng.

Forskyvningen av skyveren 31 henimot utløserakselen 1 bevirker for det tredje utkoblingen av medbringerakselen 21 fra forbruksmålerens systemskive 33, nemlig ved at skyveren 31 ved dens forskyvning skyver med seg medbringerakselen 21 mot kraften fra tilbakeføringsfjæren 34, hvorved et kamhjul 35 som sitter fast på medbringerakselen 21 bringes ut av inngrep med et tannhjul 36 som sitter fast på sys-temskiveakselen 37.

Skyveren 31 står under trykket av en trykkfjær 38, men fastholdes i sin utgangsstilling av en togrenet, om en aksel 39 dreibar klinkearm 40, som holdes av en trekkfjær 41 mot baksiden av skyveren 31. Først når en fjærende trykknapp 42 påvirkes manuelt, svinger klinkearmen 40 under virkningen av en av trykknappen 42 aksial-forskjøvet konus 43 mot trekket fra fjæren 41 ut, og frigir derved skyveren 31. Styreskiven 22 bærer en kam 44 som ved dreining av styreskiven 22 kommer inn i området for en med skyveren 31 fast forbundet føringsstang 45 og ved den videre dreining av styreskiven 22 skyver førings-stangen 45 og dermed skyveren 31 mot trykket fra trykkfjæren 38 tilbake i sin utgangsstilling.

Anslaget 17 for avslutning av tilbake-føringen kunne også være anbragt direkte på slepeviseren. Denne utførelse er vist i fig. 1 med det streket inntegnete anslag 46. Imidlertid er anordningen med anslaget 17 gunstigere, fordi spillerommet i tilbake-føringsmekanismen dermed ikke kan virke inn, og også de små deformasjoner som kommer av anlegget for anslaget 46 mot det faste motanslag ved det aktive slure-dreiemoment for friksjonskoblingen henholdsvis 13 og 10 inne i tilbakeføringsmeka-nismen 3, 14, 15, 16, unngås ved anslaget 17 som er plasert helt foran i kraftretnin-gen direkte bak friksjonskoblingen 10.

Virkemåten for denne anordning er nå beskrevet i det etterfølgende.

På slutten av hver avlesningsperiode påvirkes trykknappen 42 manuelt. Herved foregår samtidig eller i rekkefølge følg-ende: Ved trykknappens 42 aksialbevegelse medskyves konusen 43 aksialt, hvorved den sistnevnte svinger klinkearmen 40 om akselen 39 mot trekket fra fjæren 41, så at klinkearmen 40 svinger ut bak skyveren 31. Herved frigis skyveren 31, så at denne under påvirkning fra den forspente trykkfjær 38 forskyves i retning mot utløser-akselen 1. Ved denne forskyvning utkobler den medbringerakselen 21 fra system-skiveakselen 37, idet den skyver med seg medbringerakselen 21 mot trykket fra til-bakeføringsfjæren 34, hvorved kamhjulet 35 bringes ut av inngrep med tannhjulet

36. Samtidig løfter skyveren 31 ved sin forskyvning styreklinken 27 over dennes løfte-kam 30 mot trekket fra fjæren 28, hvorved styreklinken 27 føres ut fra inngrepssporet 29 i styreskiven 22, så at den sistnevnte

blir fritt dreibar. Men ved denne frigivelse av styreklinken 27 blir samtidig også påvirkningsarmen 24 på koblingsklinken 23 frigitt, så at koblingsklinken 23 med sin koblingsarm 25 under påvirkning av trekkfjæren 26 kan gripe inn i koblingshjulet 20. Herved kobles styreskiven 22 sammen med koblingshjulet 20 og løper nå rundt sammen med dette sistnevnte, fordi koblingshjulet 20 sitter fast på utløserakselen 1 som drives konstant av synkronmotoren 5 over transmisjonen 4. Skyveren 31 trykker ved sin forskyvning mot utløserakse-lens 1 frie ytre ende 32 og medtar derfor den sistnevnte i aksial retning ved sin fortsatte forskyvning, hvorved de tre aksler 1, 2, 3 kobles sammen med hverandre over friksjonskoblingene 13, 9 og 10 mot kraften fra tilbakeføringsfj ærene 11 og 12, og deretter roterer i fellesskap, fordi jo utløserakselen 1 som den siste aksel i transmisjonen 4 drives konstant av synkronmotoren 5.

Fra den nå roterende tilbakeførings-aksel 3 tilbakeføres slepeviseren 8 over kjegletransmisjonen 14, 15 og den avsluttende transmisjon 16 til sin nullstilling. Samtidig med denne tilbakeføring av slepeviseren 8 overfører overføringsakselen over transmisjonen 18 maksimalverdien til telleverket 19, idet denne maksimalverdi motsvarer den buevinkel som slepeviseren 8 tilbakelegger ved sin tilbakestilling. Denne overføring av maksimalverdien og samtidig tilbakeføring av slepeviseren 8 er avsluttet når tilbakeføringsakselen 3 er blo-kert ved at dens anslag 17 legger seg an mot det ikke inntegnete faste stoppanslag. Slepeviseren 8 befinner seg da i sin nullstilling. Det faste stoppanslag er nemlig — fortrinsvis innstillbart — anordnet slik at slepeviseren 8 i det øyeblikk da anslaget 17 støter an mot stoppanslaget, nettopp har nådd sin nullstilling.

I samme øyeblikk som tilbakeførings-akselen 3 med sitt anslag 17 kommer til anlegg mot det faste stoppanslag, begyn-ner friksjonskoblingen 13 som den svake-ste av de tre friksjonskoblinger 9, 10 og 13 å slure, idet synkronmotoren 5 og med denne utløserakselen 1 løper kontinuerlig videre. Av de tre aksler 1, 2 og 3 løper følgelig nå bare utløserakselen 1 rundt, og da sammen med den med denne over kob-ingsklinken 23 sammenkoblete styreskive 22.

Ved tilbakeføring av slepeviseren 8 med akselen 3 og overføringen av maksimalverdien til telleverket 19 over akselen 2, hadde allerede styreskiven 22 med kammen 44 sammen med utløserakselen 1 drei-et seg, fordi denne jo var koblet sammen med den kontinuerlig roterende utløserak-sel 1 over koblingsklinken 23 og koblingshjulet 20. Også etter avsluttet tilbakefø-ring og overføring roterer følgelig, som nettopp nevnt, utløserakselen 1 og sammen med denne styreskive 22 videre, hvorved følgende foregår.

Ved den fortsatte dreining av styreskiven 22 vil dennes kam 44 tilslutt komme inn i området for skyverens 31 førings-stang 45 og skyver da med sin kam førings-stangen 45 og dermed også skyveren 31 mot trykket fra trykkfjæren 38 i retning mot sin utgangsstilling. Samtidig med denne tilbakeforskyvning av skyveren 31 blir også medbringerakselen 21 under påvirkning av sin tilbakeføringsfjær 34 atter skjøvet tilbake til sin utgangsstilling, hvorved dens kamhjul 35 atter kommer til inngrep med tannhjulet 36 på systemskive-akselen 37 og den sistnevnte atter kobles sammen med medbringerakselen 21. Nå kan følgelig synkronmotoren 5 atter i pe-riodiske tidsmellomrom bevirke at medbringeren 7 tilbakeføres, det vil si utføre måleperiodene. Samtidig med tilbakeforskyvningen av skyveren 31 svinger imidlertid også styreklinken 27 under trekket fra sin fjær 28 atter så langt inn, at dens ende sleper mot omkretsen på den fortsatt roterende styreskive 22. Når da kammen 44 ved den fortsatte dreining av styreskiven 33 står med sin hele slaghøyde under skyverens 31 føringsstang 45, har skyveren ved sin tilbakegående bevegelse nådd sin utgangsstilling, hvori den fastholdes ved at klinkearmen 40 låser seg inn under påvirkning av trekkfjæren 41. Ved den fortsatte dreining av styreskiven 22 glir fø-ringsstangen 45 atter av fra kammen 44 så at styreskiven 22 og sammen med denne utløserakselen 1 under trykket fra sin til-bakeføringsfjær 11, og også overførings-akselen 2 under trykket av sin tilbake-føringsfjær 12, vender tilbake i sine ak-siale utgangsstillinger, hvorved alle tre aksler 1, 2 og 3 kobles ut fra hverandre. Når så styreskiven 22 ved sin fortsatte dreining kommer frem til sin utgangsstilling, det vil si når dens inngrep 29 etter en full omdreining av styreskiven 22 atter er kommet til sin utgangsstilling, griper styreklinken 27 inn i sporet 29, hvorved den samtidig svinger koblingsklinken 23 tilbake ved å trykke mot dens påvirkningsarm 24, så at dens koblingsarm 25 frigis fra koblingshjulet 20. Derved utkobles styreskiven 22 fra koblingshjulet 20, og dermed også fra den konstant roterende ut-løseraksel 1 og fastholdes samtidig i sin utgangsstilling av styreklinken 27 som har grepet inn i sitt spor 29. Anordningen er nå atter ferdig til den neste påvirkning av trykknappen 42 ved slutten av den nå på-begynte avlesningsperiode.

I fig. 2 er den styretekniske oppdeling av dreievinkelen på 360° for en full omdreining av styreskiven 22 vist. En vinkeldreining på 300° for styreskiven 22 sørger for den egentlige tilbakeføring og over-føring. Denne vinkeldreining er lik den vinkel som slepeviseren 8 løper over på viserskalaen, fordi tilbakeføringen av slepeviseren 8, som fremgår ved driften fra utløserakselen hen til slepeviseren 8, utelukkende foregår i oversetningsforholdet 1:1, mens styreskiven 22 under tilbakefø-ringen er fast forbundet med utløserak-selen 1. Følgelig står det til disposisjon en vinkeldreining på 60° som supplementvin-kel til alle de tilbakeløpsbevegelser som er nødvendige for atter å sette utløsermeka-nismen og styremekanismen i beredskap, nemlig: Tilbakeskyvningen av skyveren 31 med kammen 44 til sin utgangsstilling er sikret av klinkearmen 40, den samtidige kobling av medbringerakselen 21 sammen med sys-temskiveakselen 37, utkoblingen av de tre aksler 1, 2 og 3, utkoblingen av styreskiven 21 fra koblingshjulet 20 og dermed fra ut-løserakselen 1, samt den samtidige innfø-ring av styreklinken 27 i inngrepssporet i styreskiven 22, når denne etter en full omdreining er vendt tilbake til sin utgangsstilling.

Men innenfor denne vinkeldreining på 60° kan de nevnte mekaniske bevegelser for å gjøre anordningen klar for den neste utløsning lett anbringes, og det er dessuten innenfor denne dreievinkel på 60° som følge av friksjonskoblingen 13, som straks slurer, så snart tilbakeføringsakse-len 3 med sitt anslag 17 er kommet til anlegg mot det faste stoppanslag, og som slurer helt til de tre aksler 1, 2 og 3 er utkoblet, skaffet ennu en sikkerhet for at slepeviseren 8 ved sin tilbakeføring også virkelig dreies helt tilbake til sin nullstilling og derved den maksimalverdi den er kommet tii, også i realiteten overføres heit til telleverket 19.

I fig. 3 foregår den egentlige tilbake-føring av slepeviseren 8 og den samtidige overføring av maksimalverdien til maksi-maltelleverket 19 på den samme måte og med de samme midler som ved anordningen ifølge fig. 1. Derfor er disse deler, hvis funksjon allerede er utførlig beskrevet i samband med fig. 1, for størstedelen ute-latt i fig. 3.

På utløserakselen 1 sitter løst dreibart men uforskyvbart styreskiven 22, som et tannhjul 47 er fast forbundet med. Dette tannhjul 47 står i inngrep med et tannhjul 48 av den dobbelte diameter, som de to kamskiver 49 og 50 i en vekselkontaktbry-ter 51 er fast forbundet med. Tannhjulet 47, som altså her danner en fast del av styreskiven 22, bærer koblingsklinken 23. Klinkearmen 40 er utstyrt med en nese 52 som samvirker med en drivknast 53 på et relé 54 som virker som utløserorgan. I sentralen er det anordnet en fjernstyringsbryter 55, som står i forbindelse med vekselkontaktbryteren 51 (se fig. 4). Utløs-ningen av visertilbakestillingen og maksi-malverdioverføringen foregår ved denne anordning som følger: Ved fjernutløsning blir fjernstyringsbryteren 55 i sentralen omkoblet på slutten av avlesningsperioden. Derved blir relé-strømkretsen sluttet over vekselkontaktbryteren 51 som befinner seg i ro. Releet 54 blir derved energisert og dets drivknast 53 svinger klinkearmen 40 ved trykk mot dennes nese 52 om akselen 39. Ved denne svingning vipper klinkearmen 40 ut bak skyveren 31 og det foregår nå tilbakestilling av slepeviseren 8 og den samtidige overføring av maksimalverdien til maksi-maltelleverket 19 nøyaktig på den samme måte som dette allerede er beskrevet i tilknytning til fig. 1. Som en ekstra funksjon kommer det her bare i tillegg at styreskiven 22 som følge av sin dreining også dreier vekselkontaktbryteren 51 over reduksjons-transmisjonen 47, 48 i dreiehastighetsfor-holdet 2 til 1, og derved åpner denne innen avslutning av tilbakeføringen og overfø-ringen, så at releet 54 blir strømløst. Ved at kamskivene 49 og 50 i vekselkontaktbryteren 51 bare har tilbakelagt en halv omdreining når styreskiven 22 har gjennom-ført en full omdreining, er vekselkontaktbryteren 51 på slutten av tilbakeføringen og overføringen atter beredt for den neste fjernutløsning, men denne gang med sin annen kontakt.

Fig. 4 illustrerer i et elektrisk koblingsskjema vekselspillet mellom vekselkontaktbryteren 51 og fjernstyringsbryteren 55, som alltid når den omlegges slutter strømkretsen for releet 54, likegyldig hvilken bryterstilling de to brytere 51 og 55 nettopp har.

Ved nærutløsning påvirkes trykknappen 42 og alt foregår på den samme måte som ved nærutløsning av tilbakestillingen for maksimalverket, slik det allerede ble beskrevet i fig. 1.

Er maksimalverket ifølge fig. 3 bare innrettet for fjernutløsning, bortfaller den

manuelle påvirkning av klinkeutløsningen

for klinkearmen 40, det vil si tryknappen 42 med stillekonusen 43.

I fig. 5 tjener et relé 56 som tidselement for registreringsperiodene for maksimalverket. En stillemotor 57 er innrettet til tilbakeføring av viseren og overføring av maksimalverdien, og kan for å oppnå dette drive utløserakselen 1 over en overset-ningstransmisjon 4. Styreskiven 22 sitter her fast på utløserakselen 1. Vekselkontaktbryteren 51 står også her i forbindelse med en fjernstyringsbryter 55 i sentralen, idet denne er anordnet slik at dens to kamskiver 49 og 50 sitter fast på den nest siste aksel 58 i transmisjonen 4. De to siste hjul' 59 og 60 i transmisjonen 4 står i et oversetningsforhold på 1 : 2 så at følgelig hjulet 60 og styreskiven 22 roterer dobbelt så fort som hjulet 59 og de to kamskiver 49 og 50. Styreklinken 27 kan her innvirke på en kontaktbryter 61 som påvirker stillemotoren 57, nemlig på den måte at den ved sin utsvingning fra styreskiven 22 slut-tr kontaktbryteren 61, så at stillemotoren 57 mottar strøm og starter. Svinger derimot styreklinken 27 atter inn i styreskiven 22, åpnes derved kontaktbryteren 61, det vil si at strømkretsen brytes og stillemotoren 57 blir strømløs. Styreskiven 22 bærer foruten kammen 44 også en omkretskam 62, som ved styreskivens 22 dreining skyver seg under en med klinkearmen 40 fast forbundet påvirkningsarm 63 og derved svinger den sistnevnte og dermed klinkearmen 40 om sin aksel 39 og bak skyveren 31 for sperring.

Utløsningen av denne anordning foregår som følger: Ved fjernutløsning omstiller tjeneste-mannen i sentralen på slutten av avlesningsperioden fjernstyringsbryteren 55. Derved blir motorstrømkretsen sluttet over vekselkontaktbryteren 51 som befinner seg i ro. Stillemotoren 57 får strømtilførsel og driver, idet den tjener som utløserorgan, styreskiven 22 over transmisjon 58. Omkretskammen 62 på styreskiven 22 skyver seg herunder under påvirkningsarmen 63 på klinkearmen 40 og svinger derved den sistnevnte utad. Ved denne utsvingning svinger klinkearmen 40 ut bak skyveren 31 og nå foregår tilbakestillingen av viseren og samtidig overføring av maksimalbeløpet på den samme måte som ved anordningen ifølge fig. 1. På samme måte som allerede beskrevet i tilknytning til fig. 3, kommer også her omstillingen av vekselkontaktbryteren 51 i tillegg som en ekstra funksjon. Innen slutten av tilbakeføringen og overføringen blir nemlig vekselkontaktbryteren 51 ved dreiningen av sine to kamskiver 49 og 50, som roterer sammen med den nest siste aksel 58 i transmisjonen 4, omstillet (sml. den streket inntegnete kob-lingsstilling for vekselkontaktbryteren 51 i fig. 7), hvorved den gjøres ferdig for den neste utløsning. Ved avslutningen av til-bakeføringen og overføringen, det vil si etter en full omdreining av styreskiven 22, når altså styreklinken 27 atter rager inn i inngrepssporet 29 på styreskiven 22, åpner styresklinken 27 ved sin innsvingning kontaktbryteren 61 og stanser derved stillemotoren 57.

Ved nærutløsning påvirkes trykk-knappen 42. Klinkearmen 40 svinges av konusen 43 og frigir skyveren 31 for forskyvning av denne. Deretter svinger skyveren 31 ved sin forskyvning styreklinken 27 ut, noe som frigir styreskiven 22 og slutter kontaktbryteren 61, så at stillemotoren 57 starter. Men skyveren 31 kobler samtidig ved sin forskyvning de tre aksler 1, 2 og 3 sammen, og tilbakeføringen og overførin-gen foregår på den samme måte som dette allerede er beskrevet i tilknytning til fig. 1. Klargjøringen av vekselkontaktbryteren 51 og åpningen av kontaktbryteren 61 foregår da endelig på den samme måte som dette allerede ble forklart ved beskrivelse av fjernutløsning. Fig. 6 viser den styringstekniske oppdeling av vinkeldreiningen på 360° for en full omdreining av styreskiven 22, hvor til forskjell fra den styringstekniske oppdeling ifølge fig. 2, dessuten funksjonen for omkretskammen 62 og funksjonen for kontaktbryteren 61 som påvirkes av styreklinken 27, må tas i betraktning. (Funksjonen for koblingsklinken 23 med koblingshjulet 20 i fig. 2 borfaller imidlertid her). Fig. 7 viser det elektriske koblingsskjema for anordningen ifølge fig. 5. Her er vekselspillet mellom vekselkontaktbryteren 51 og fjernstyringsbryteren 55 samt kontaktbryteren 61 illustrert. Alltid når fjernstyringsbryteren 55 påvirkes i sentralen, blir strømkretsen for stillemotoren 57 herved sluttet, likegyldig i hvilken bry terstilling henholdsvis f j ernstillings-bryteren 55 eller vekselkontaktbryteren 51 nettopp befant seg i, og likeledes likegyldig hvorvidt den forutgående tilbakeføring og overføring var foregått ved manuell utløs-ning over kontaktbryteren 61 eller ved en fjernutløsning over de to brytere 55 og 51. Det elektriske koblingsskjema illustrerer dessuten at strømkretsen for stillemotoren 57 også alltid sluttes, når trykknappen 42 og dermed også kontaktbryteren 61 ved nærutløsning påvirkes, likegyldig hvilke bryterstillinger bryterne 51 og 55 nettopp inntok, og likegyldig hvorvidt det forut for denne nærutløsning hadde foregått en nærutløsning eller en fjernutløsning.

Er maksimalverket ifølge fig. 5 bare innrettet for fjernutløsning, bortfaller styreklinken 27 og den av denne påvirkete kontaktbryter 61 for stillemotoren 57, som da utelukkende innkobles eller utkobles over vekselkontaktbryteren 51 og fjernstyringsbryteren 55. (Det elektriske koblingsskjema er da som i fig. 4).

Er på den annen side maksimalverket ifølge fig. 5 bare innrettet for nærutløsning,

bortfaller her som følge derav vekselkontaktbryteren 51 (og naturligvis også fjernstyringsbryteren 55 i sentralen) og stillemotoren 57 blir da utelukkende innkoblet eller utkoblet over kontaktbryteren 61 som påvirkes av styreklinken 27. Dessuten bortfaller omkretskammen 62 på styreskiven 22 og påvirkningsarmen 63 som påvirkes av denne og er fast forbundet med klinkearmen 40, fordi det jo da er tilstrekkelig, fordi utløsningen ved nærutløsning bare innledes fra trykknappen 42, med den enkle utførelse for klinkearmen 40 slik det alerede er beskrevet og vist for nærutløs-ningsanordningen ifølge fig. 1.

Fremstillingen av enkelte utførelses-eksempler (se særlig figurene 1, 3 og 5) og beskrivelsen av disse, som også går inn på de mulige utførelsesvarianter, viser at maksimalverket ifølge oppfinnelsen, selv om det kan finnes anvendelse for de forskjel-lige situasjoner, likevel har i utstrakt grad en og samme oppbygning. Hvis nå maksimalverket bare er innrettet for fjernutløs-ning eller nærutløsning eller for alternativ

utløsning, og hvis nå en synkronmotor 5

eli er et relé 56 tjener som tidselement for registreringsperiodene i maksimalverket, kommer det alltid tilsyne den samme enkle og oversiktlige grunnoppbygning, som er kjennetegnet ved de tre koaksialtliggende,

med hverandre sammenkoblbare tre hoved-

aksler, nemlig utløserakselen 1, overfør-ingsakselen 2, og tilbakeføringsakselen 3,

samt en styreskive 22, en skyver 31 og en med disse samarbeidende klinkearm 40.

Den for alle utførelsesarter eller an-vendelsesarter felles grunnoppbygning for

maksimalverket ifølge oppfinnelsen kom-

mer som følge derav også tydelig tilsyne i beskyttelsesomfanget ved at de vensentlige trekk ved oppfinnelsen som kjennetegner grunnoppbygningen, er angitt i de to første påstander og de øvrige trekk i den rekke-

følge som motsvarer deres betydning, det vil si de er angitt i analog rekkefølge i under-påstandene.

Grunnoppbygningen for maksimal-

verket ifølge oppfinnelsen kan med meget små tilpasningsvarianter brukes for samt-

lige tilfelle nevnt i det etterfølgende:

Tilfelle 1 er vist i fig. 1, tilfelle 3 i fig. 3

og tilfelle 6 i fig. 5.

De øvrige tilfelle som ikke er vist på tegningene, er med deres minimale funk-

sjonelle og konstruktive avvikelser eller forenklinger alltid kort forklart ved beskri-

velsen av de viste beslektete tilfelle (det vil si tilfelle 2 ved beskrivelse av tilfelle 3 i tilknytning til fig. 3, og tilfellene 4 og 5 ved beskrivelse av tilfelle 6 i tilknytning til fig. 5).

Claims (13)

1. Maksimalverk for elektrisitetsmålere med slepeviser, hvor det ved avslutning av en registreringsperiode samtidig med slepe-

viserens tilbakeføring til sin nullstilling ved hjelp av en stillemotor (synkronmotor, relé) foregår overføring av maksimalverdien til et ekstra telleverk, karakterisert ved at en av stillemotoren (5; 57) drivbar ut-løseraksel (1), en overføringsaksel (2) anordnet for overføring av maksimalverdien til telleverket, samt en tilbakeføringsaksel (3) anordnet for tilbakeføring av slepeviseren (8) til sin nullstilling, er plasert koaksialt bak hverandre slik at disse tre aksler (1, 2, 3) før begynnelsen av tilbake-føringen og overføringen bli koblet sam- men med hverandre over to friksjonskob linger (9, 10) og en foran disse i området for utløserakselen anordnet tredje friksjonskobling (13) med lavere sluredreie-moment, som følge av forskyvningen av en skyver (31) som frigjøres ved løsgjøring av en klinkearm (40), og at de tre aksler etter avslutning av tilbakeføringen og overførin-gen som følge av at skyveren (31) skyves tilbake i sin utgangsstilling ved påvirkning av en sammen med utløserakselen (1) roterende styreskive (22) og derpå ved gjeninnlåsing av klinkearmen (40) holdes i denne stilling, atter kobles fra hverandre, idet det hele er på samme måte egnet både for nærutløsning og/eller fjernutløsning av tilbakeføringen og overføringen ved bruk av en synkronmotor eller et relé som tidselement for registreringsperiodene for maksimalverket.

2. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at styreskiven (22), som kan drives av stillemotoren (5; 57) over en transmisjon (4) og som bare roterer sammen med utløserakselen (1) som den siste aksel i transmisjonen (4), skyveren (31), som over en fjærbelastning (38) står i arbeidsforbindelse med styreskiven (22), samt klinkearmen (40) som står i arbeidsforbindelse med skyveren (31) og holdes av en fjær (41) i sin utgangsstilling, er anordnet slik at ved utløsning av tilbakeføringen og overføringen, blir klinkearmen (40) svinget ut av sin utgangsstilling mot kraften fra sin fjær (41) og skyveren (31) herunder frigitt av denne ved klinkearmens (40) utsvingning, hvoretter skyveren (31) ved sin forskyvning utkobler medbringerakselen (21) fra systemskiven (33) og ut-løserakselen (1) blir mot kraften fra en til-bakeføringsfjær (11) skjøvet med og koblet sammen med overføringsakselen (2) og til slutt den sistnevnte mot kraften fra en tilbakeføringsfjær (12) skjøvet med og koblet sammen med tilbakeføringsakselen (3) , og at deretter stillemotoren (5; 57) over transmisjonen (4) og utløserakselen (4) ved hjelp av tilbakeføringsakselen (3) tilbakefører slepeviseren (8) til sin nullstilling og ved hjelp av overføringsakselen (2) overføres den maksimalverdi som motsvarer den av slepeviseren (8) tilbakelagte dreievinkel til telleverket (19), og at etter avslutning av tilbakeføringen og overfør-ingen vil styreskiven (22) som roterer videre under sluring i den tredje friksjonskobling (13), med en kam (44) skyve skyveren (31) mot kraften fra dennes fjær (38) tilbake til sin utgangsstilling, hvorved medbringerakselen (21) kobles sammen med systemskiven (33), hvorpå klinkearmen (40) under påvirkning av dennes fjær (41) svinger inn bak skyveren (31) og endelig etter frigivelse av skyveren (31) fra kammen (44) blir de tre koaksialtliggende aksler (1, 2, 3) ved aksial tilbakeforskyvning av utløserakselen (1) under kraften fra tilbakeføringsfjæren (11) og over-føringsakselen (2) under påvirkning av tilbakeføringsfjæren (12) koblet fra hverandre.

3. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 2, karakterisert ved at en styreklinke (27) som er utstyrt med en løftekam (30) og som står i arbeidsforbindelse med på den ene side styreskiven (22) og på den annen side skyveren (31), er anordnet slik at den over sin løftekam (30) ved utløsning av tilbake-føringen og overføringen bringes til å gå ut av et inngrepsspor (29) i styreskiven (22) av skyveren (31) ved dennes forskyvning, og etter avslutning av tilbakeføringen og over-føringen atter å gripe inn i styreskivens (22) spor (29), når skyveren (31) vender tilbake til sin utgangsstilling, så snart styreskiven (22) etter en full omdreining har nådd sin utgangsstilling.

4. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 3, hvor en synkronmotor anvendes som tidselement for maksimalverkets registreringsperioder, karakterisert ved at synkronmotoren (5) som tjener som stillemotor, driver utløser-akselen (1) kontinuerlig, mens styreskiven (22) er plasert fritt dreibart men uforskyvbart på utløserakselen (1) og bærer en koblingsklinke (23) som har en påvirkningsarm (24) og en koblingsarm (25) og som på den ene side over påvirkningsarmen (24) står konstant i inngrep med styreklinken (27) og på den annen side står periodisk i forbindelse over koblingsarmen (25) med et på utløserakselen (1) fast-sittende koblingshjul (20) på slik måte at styreklinken (27) når den frigis fra styreskiven (22) frigir påvirkningsarmen (24) slik at koblingsklinken (23) svinger ut under påvirkning av en fjær (26), hvorved koblingsarmen (25) griper inn i koblingshjulet (20) og derved kobler styreskiven (22) sammen med utløserakselen (1), og at den når den atter griper inn i styreskiven (22), innvirker på påvirkningsarmen (24), slik at koblingsklinken (23) svinger tilbake mot kraften fra sin fjær (26), hvorved koblingsarmen (25) frigis fra koblingshjulet (20) og derved utkobler styreskiven (22) fra utløserakselen (1).

5. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 2 eller 3, hvor det anvendes et relé som tidselement for maksimalverkets registreringsperiode, karakterisert ved at stillemotoren (57) driver utløserakselen bare etter utløsning av tilbakeføringen og overføringen og at styreskiven (22) sitter fast på utløser-akselen (1).

6. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med en av påstandene 2 til 5, karakterisert ved at en vekselkon-taktbryter (51) er koblet sammen med styreskiven (22) over en transmisjon (47, 48; 59, 60) på en slik måte at vekselkontaktbryteren (51) roterer med halvparten av styreskivens (22) rotasjonshastighet.

7. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 6, karakterisert ved at vekselkontaktbryteren (51) er plasert på den nest siste aksel (58) i transmisjonen (4).

8. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 4 eller 5, beregnet på nærutløsning ved anvendelse av en synkronmotor eller et relé som tidselement for maksimalverkets registreringsperioder, karakterisert ved at klinkearmen (40) svinges ved påvirkning av en trykk-knapp (42) over en aksialforskyvbar fjærende anordnet stillekonus (43), og derved samtidig svinges bort fra skyverens (31) bakside.

9. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 6 eller 7, beregnet på fjernutløsning ved anvendelse av en synkronmotor eller et relé som tidselement for maksimalverkets registreringsperioder, karakterisert ved at klinkearmen (40) svinges ved påvirkning av en i sentralen anbragt fjernstyringsbryter (55) over vekselkontaktbryteren (51) av et ut-løserorgan (54; 57) og derved samtidig svinges ut bak skyveren (31).

10. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstandene 4 og 9, for fjernutløsning under anvendelse av en synkronmotor som tidselement for maksimalverkets registreringsperioler, karakterisert ved at et relé (54) tjener som utløserorgan, idet en drivtapp (53) på re-léet (54) innvirker på en nese (52) fastgjort på klinkearmen (40).

11. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstander 3, 5 og 8 for nærutløsning under anvendelse av et relé som tidselement for maksimalverkets registreringsperioder, karakterisert v e d at styreklinken (27) står således i arbeidsforbindelse med en kontaktbryter (61) for stillemotoren (57) at den slutter bryte-ren når den løsgjøres fra styreskiven (22), og åpner den når den atter griper inn i styreskiven (22).

12. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 2, 5, 6, 7 og 9 for fjernutløsning under anvendelse av fet relé som tidselement for maksimalverkets registreringsperioder, karakterisert ved at stillemotoren tjener som ut-løserorgan, idet en kam (62) på styreskiven (22) innvirkér på en påvirkningsarm (63) fast anbragt på klinkearmen (40).

13. Maksimalverk for elektrisitetsmålere i samsvar med påstand 4, 6, 8 eller 9 eller 5, 6, 7, 8 og 9, hvor det anvendes en synkronmotor eller et relé som tidselement for maksimalverkets registreringsperioder, karakterisert ved at klinkearmen (40) alternativt i vilkårlig valg enten ved en nærutløsning ved påvirkning av trykknappen (42) eller ved fjernutløs-ning ved påvirkning av fjernstyringsbryteren (55) som er plasert i sentralen, svinges og derved samtidig svinges bort fra skyverens (31) bakside.