NO139240B - Anordning for aa bestemme stedet for lekkasje av et stroemmende medium i en roerledning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen . angar en anordning f oi a

stedet for lekkasje av et strømmende medium i en rørledning,omfattende en detektor som er bevegbar gjennom rørledningen av det strømmende medium, en hydrofon som bæres av detektoren for å frembringe elektriske signaler svarende til lyd som frem-

bringes av lekkasjen, et båndpassfilter som slipper gjennom signaler i et forhåndsbestemt akustisk frekvensområde, en amplitudedetektor for detektering av signaler fra båndpass-

filteret, en digitalindikator med skriveinnretning for registrering av de detekterte signaler, og en tidspuls-

generator.

En anordning av denne art er kjent fra britisk patentskrift nr. 1.146.130, hvor registreringen av lydenergien ved hjelp av en bevegelig sonde i rørledningen har den store ulempe at på grunn- av de store" avstandene det her er snakk om vil det være nødvendig• med en meget lang registreringsstrimr.el.

Dette har gjort, at tidligere anordninger har-vært meget"

upraktiske. Ved oppfinnelsen er dét på den ene side sørget for endring av registreringshastigheten fra null eller med lav hastighet til stor hastighet når det akustiske energi-

nivå har overskredet en forhåndsbestemt minimal grense. På

denne måte reduseres i høy grad lengden av registrerings- '. strimmelen, og registreringen av rørledningsundersøkelsen blir mere praktisk.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det er anordnet et antall amplitudedetektorer for å detektere når signalene fra båndpassfilteret overskrider et tilsvarende antall forskjellige terskelverdier, at indikatoren har et antall skriveinnretninger for registrering av reaksjonen- av hver detektor og for den tilbakelagte strekning av sonden i rør-ledningen, samt en betjeningssolenoid, at tidspulsgeneratoren har separate kanaler med hurtige og langsomme tidsintervaller som er .valgbare ved hjelp av en modusvelger, at det er anordnet en første krets som forbinder utgangen' fra detektoren med lavest terskelverdi med modusvelgeren for å endre tidspulsintervallene fra langsom til hurtig når laveste amplitude overskrides, og at solenoiden er forbind-bar med de valgte kanaler for å betjene skriveinnretningen for hver tidspuls via den valgte kanal, hvorved detektorutgangssignalet og den av sonden tilbakelagte strekning blir registrert i forbindelse med hver tidspuls.

Detektoren i anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter en hydrofon for frembringelse av elektriske■signaler i samsvar med den akustiske energi, en innretning for å for-sterke disse signaler og fastslå at den forhåndsbestemte amplitude er nådd, og en elektrisk hastighetsomkopler for registreringen styrt av detektoren.

Detektoren kan videre omfatte en første krets som inneholder et båndpassfilter med et område på 20-60 kHz,' etterfulgt av en likeretter som mater detektororganene for de enkelte amplitudetrinn som mater sifferregistreringsinn-retninger som registrerer hver av amplitudetrinnene og tre sifre av.avstandsmålingen, en.andre krets som forbinder ut-gangene fra amplitudedetektororganene med hver sin.registrer-ingsinnretning, et elektrisk ur som på adskilte utganger

leverer tidspulser med langsomme resp. hurtige tidsintervaller,

en modusvelger for å bestemme hvilke tidsintervaller som uret skal levere, en tredje krets for å forbinde utgangen med minst amplitude med velgeren for å endre tidspulsintervallene fra langsom til hurtig når den laveste amplitude overskrides, en fjerde krets for å til-"-fore tidspulser til en trykkesolonoid, og en innretning for å aktivi-sere registreringsinnretningen når trykkesolonoiden er energisert, slik at utgangs si gnålet fra' amplitudedetektororganene og de tre siffe1". av avstandsmålingen registreres når hver tidspuls mottas.

Et utforelseseksempel på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et blokkskjema for en anordning ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et sideriss av den mekaniske utforelse av anordningen på fig. 1, Fig. 3 viser en del av en registreringsstrimmel frembragt av anordningen på fig. 1 og 2.

Fig. 4 viser et koplingsskjerna for den overste rekke

av elementer på fig. 1.

Fig. 5. viser et koplingsskjerna for .den forste signalnivådetektor på fig. 1 hvis utgangssignal styrer modusvelgeren. Fig. 6 viser et koplingsskjerna for en krets som. kan anvendes for den ene eller den andre.signalnivådetektor 2 resp. 3 Pa fig. I-. Fig. 7 viser et koplingsskjerna for kretsene 43 og 44 på fig. 1.

Fig. 8 viser et. blokkskjema for kretsene' 47»4-8 og 38'

på fig. 1. "

Anordningar! s hus på fig. 2 har atskilte seksjoner 11,12, 13 og 14. De komponenter som er vist på fig. 1 er anbragt i eller festet til huset. Anordningen omfatter en sifferregistreringsinn-retning"17 som befinner seg i den bakerste seksjon 14.

Seksjonene 12 og 13 inneholder en kilde for elektrisk energi. Denne kan bestå av batterier av egnet type og er på fig. 1 vist med henvisningstallet 18,, med et forgreningspunkt 21 til tre avgreninger.

De fire seksjoner 11 - 14 av huset er korte sylindriske enheter med fleksible flenser 24 i endene. Disse flenser danner væsketetning til veggene i rorledningen slik at væsketrykket som bevirker stromningen i rorledningen i seg selv tvinger huset gjennom rorledningen.'

Disse forholdsvis korte seksjoner er forbundet med, hverandre ved fleksible forbindelser 25 slik at anordningen kan passere. fritt igjennom rorledningen selv i de krappeste boyer. Slike fleksible forbindelser 25 består fortrinnsvis av en stiv hylse som om-gir en fleksibel kabel slik at forbindelsen kan motstå både sammen-trykning og strekk og likevel ha tilstrekkelig.fleksibilitet til at innretningai kan passere skarpe kurver.

Seksjonen 11 er den forreste når anordningen beveger seg gjennom rorledningen og inneholder en hydrofon 28 som er anordnet inne i en traktformet skjerm 29. Skjermen 29 er åpen i fronten, slik at akustiske signaler i væsken i rorledningen har fri adgang til hydrofonen inntil fronten av anordningen:-har passert den akustiske kilde.. Etter denne passering vil svingningene bli meget" sterkt dempet av skjermen 29.. Dette hjelper til å bestemme stedet for den.' akustiske energikilde ved at det dannes en skarp-endring i amplituden• når anordningen passerer. Den bakerste seksjon 14 i anordningen inneholder mesteparten av de elementer som er vist på fig. 1 inkludert sifferregistreringsinnretningen 17. Det er naturligvis elektriske forbindelser gjennom den fleksible forbindelse slik at de enkelte seksjoner 11 - 14 står i elektrisk forbindelse med hverandre.

På. seksjonen 14 er festet, et•veimålehjul 32 som er lagret i enden av en svingbar arm 33« Armen 33 er dreibart lagret til den bakerste seksjon 14. Det er også anordnet et lopehjul 34 som er svingbart lagret på armen 33 for å bevirke kontakt mellom omkretsen av veimålehjulet 32 og innerveggen av rorledningen.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen er at registreringsinnretningen 17 arbeider med liten registreringshastighet unntatt når hydrofonen 28 detekterer akustiske signaler som overskrider en forhåndsbestemt amplitude. Når signalet med en slik amplitude detekteres okes registreringshastigheten. Den okede registreringshastighet bi-beholdes bare så lenge det detekterte signal opptrer og faller til-bake til liten hastighet igjen når signalet med bestemt amplitude ikke opptrer. Dette muliggjor at registreringen ikke blir unodig lang slik at .en målestrekning på 40 km rorledning lett kan kon-trolleres selv om rorledningen har forholdsvis liten diameter f.eks. 15 cm.

Registreringsinnretningen 17 kan ha forskjellig form,

men kan fortrinnsvis være en 'siff erskriver. Registreringsinnretningen kan inneholde en trykkesolenoid 38 som bevirker trykning av tall på en papirstrimmel "41.. Trykningen omfatter seks siff ere' hvor-av'de tre venstre kolonner enten er'tall eller horisontale■streker. Strekene indikerer tilstedeværelsen av akustisk energi som overskrider en av tre forhåndsbestemte amplitudenivåer mens tallene indikerer antall ganger hvert .amplituden!vå opptrer.

De tre hoyre kolonner på opptegningsstrimmelen 41 representerer avlesning av veimåleinnretningen 43 som omfatter målehjulet 32 og andre elementer som arbeider på vanlig måte. Det frembringes en elektrisk puls hver gang hjulet 32 har gjort en omdreining og måler således den vei anordningen har tilbakelagt. Disse pulser sendes til en kodeinnretning 44 som styrer innstillingen av sifferne i de tre hoyre kolonner. På denne måte vil. når'anordningen beveger seg gjennom rorledningen veimåleinnretningen 43 kontinuerlig bestemme den tilbakelagte veilengde og trykke de tre siffere som an-gir veilengden. Det siste siffer representerer ca. 3 meters veilengde slik at en veksling med tre nuller representerer 3000 meter.

Når akustisk.energi ikke opptrer i et gitt frekvensbånd og med en forhåndsbestemt amplitude, detektert av hydrofonen. 28,

vil registreringsinnretningen 17 arbeide ned liten registreringshastighet når det gjelder den målte veilengde og samtidig indikere at en evéntuell akustisk energi ikke overskrider terskelamplituden. Dette oppnås ved anvendelse av et elektronisk ur 47 som omfatter en noy-aktåg oscillator. Uret leverer utgangspulser som telles og leveres til to atskilte utganger 46 og 49 som ledes videre.til en modusvelger 48. Utgahgssignalet fra modusvelgeren vil påvirke trykkesolenoiden 38. Når det ikke opptrer akustisk energi som skyldes lekkasje,

arbeider registreringsinnretningen 17 med liten registreringshastig- . het, dvs. at det er forholdsvis lange tidsintervaller mellom-hv er trykkeoperasjon.

Når'akustisk energi detekteres av hydrofonen 28 vil.et elektrisk signal overfores via forforsterkeren 51. til et båndpassfilter 52 og videre til en likeretter 53. Båndpassfilteret skal, forklares nærmere nedenfor og kan naturligvis.beregnes for et-vil-kårlig frekvensbånd. Det har imidlertid vist,seg at for det beste signal-stoyforhold bor båndpassfilteret dekke 20-60 kHz.

Signalene fra likeretteren 53 tilfores parallelt til tre signalnivådetektorer 5^,57 og 58. Disse detektorer leverer et utgangssignal når signalet overskrider hver av de tre forhånds-- bestemte amplituder idet den minste amplitude registreres av

den første detektor 56, den nest største amplitude registreres av detektoren 57 og den største amplitude registreres av detektoren 58 •

Den forste detektor 56 har en ekstra utgangskrets 6l som er forbundet med modusvelgeren 48 for styring av denne. Det skjer således ved hjelp av modusvelgeren en omstilling fra en tids-styrepuls til en annen slik at intervallet mellom to utgangspulser til trykkesolenoiden 38 blir sterkt redusert f.eks. fra 200 sekunders intervaller til 2 sekunders intervaller.

Det skal bemerkes at dette bevirker en effektiv hastighet av opptegningsinnretningen 47 fra lav hastighet (200*sekunders intervaller) til stor hastighet (2 sekunders intervaller) og.cfette finner sted hver gang det detekteres akustisk energi som overskrider en bestemt amplitude som bestemmes av det forste signalnivå i detektoren 56.

De andre signalnivådetektorer .57.og 58 sammen med den forste nivådetektor 56 har en utgangskrets 64, 65 resp. 66. Disse leverer signaler til tre trykkehoder 67,68 resp. 69 som befinner seg i registreringsinnretningen 17. Trykkehodene påvirkes uavhengig av hverandre og når trykkesolonoiden 38 energiseres vil det trykkes tre siffere til venstre på opptegningsstrimmelen 41 • Det skal påpekes at registreringsinnretningen 17 mater frem opptegningsstrimmelen 41 trinnvis og hver fremmatning utfores ved tilbakeføringen av trykkesolonoiden. Fdlgelig bestemmes registreringshastighet en av intervallene mellom trykningene. Ved liten registreringshastighet er det således -ikke noe lekkasjesignal og minst mulig opptegningsstrimmel er nodvendig. Dette gjor registreringen lett ved lange rørledninger slik det ofte er.

Det skal også påpekes at de enkelte trykkehoder i registreringsinnretningen 17 betjenes hver for seg på forskjellige tidspunkter i forhold til betjeningen av trykkesolonoiden 38. F.eks. er det tre trykkehoder 70 som bestemmer de tre siffere i avstandsmålingen. Mens de tre trykkehoder 67,68 og 69 betjenes når de tre signalnivådetektorer leverer utgangssignal, vil trykkesolonoiden 38 påvirke alle seks trykkehoder samtidig og foreta en trykning av

alle.

Fig. 4 viser kretser for hydrofonen./-28 , f orf orsterkeren 51, båndpassfilteret 52 og likeretteren 53./ Hydrofonen 28 er forbundet i en,elektrisk krets som omfattér motstanden 71 som, forer til inngangen i forforsterkeren 72. '. Utgangssignålet fra forfor-' sterkeren 72 gjennom en skjermet ledning 79 til den ene pol av en kondensator 80. Den andre pol av kondensatoren 80 forer- gjennom en motstand 8l og. en kondensator 82 til inngangen ..i'-en f orsterker ,83 hvis utgang er forbundet med et punkt"84. Båndpasskretsen består av forsterkeren 83 og et nettverk av kondensatorer' og motstander sc er anordnet.mellom utgangen av forforsterkeren 72 og forbindelses-punktet 84. Utgangen fra båndpassfilteret tilfores.kondensatoren 85. Likeretteren 53 omfatter en del av kretsen som er forbundet med utgangen av båndpassfilteret, og- strekker seg fra for-bindelsespunktet 84 til utgangsklemmene 90 og 9.1.' Denne krets tjen-til å likerette signalene"som slipper gjennom båndpassfilteret og også som toppdetektor. Vekselstromsignalene fra hydrofonen .'28 pass er forforsterkeren 72 og båndpassfilteret for å utelukke vekselstroi - signaler bortsett fra et forhåndsbestemt frekvensområde. Disse vekselstromsignaler som slipper gjennom,likerettes slik at det danne et likestromsignal på klemmene 90-og 91« Toppdetektoren eller likeretteren omfatter en diode 94 over inngangsklemmene til en integrert forsterker 95 som har en tilbakekopling. gjennom en"diode 96 og som gjennomen motstand 97 er forbundet med utgangsklemmen 90 gjennom en ledning 98. Fig. 5 viser en krets som kan anvendes som' den forste signalnivådetektor 5.6 som inneholder en isolasjonsforsterker loi som leverer utgangssignalet fra detektoren til modusvelgeren 48.. Selve

signalnivådetektoren har inngangsklemmer 104 og 105 som er forbundet direkte med utgangsklemmene 90 og 91 Pa fig. 4.- Inngangs signal et ■•■ tilfores klemmene 104 og 105 og utgangssignalet léveres på klemmen 108. når inngangssignalet overskrider en forhåndsbestemt amplitude.'

Kretsen for detektering av det forste eller"laveste am-plitudenivå og levering av et utgangssignal på klemmen 108 omfatter, en transistor 111 hvis emitter er forbundet med jord,og hvis kollektor er forbundet med utgangsklemmen 108„- Basisen er via en diode 112 forbundet med utgangen av en integrert forsterker 115. Inngangen av denne forsterker er forbundet med klemmene 104'og 105 via en shuntkrets som omfatter et potentiometer 116 og et par motsatt

.koplede dioder 11'7. Folgelig vil bare signal som overskrider den innstilte amplitude på potentiometeret 116 passere forsterkeren 115/

Når det opptrer signaler i utgangen- åv'detektoren 56. dvs. på klemmen 108 tilfores disse signaler direkte til trykkehodet og også gjennom en krets 121 til inngangen i isolasjonsforsterkeren "101. Utgangen fra isolasjonsforsterkeren er via en ledning 122 for-, bundet med modusvelgeren 48. "Det er klart at isolasjonsforsterkeren 101 og tilhorénde nettverk hindrer uonsket innvirkning under av- . levering av signaler fra utgangen av den forste signalnivådetektor 56 for å bestemme tilstanden av modusvelgeren 48.

Fig. 8 viser det elektroniske ur 47 og modusvelgeren 48 og omfatter forbindelsen 6l på fig. 1 som fSrer fra den forste sig-, naldetektor 56. Klemmen 126 er forbundet med utgangskretsen 122 på fig. 5 f"ra isolas jonsforsterkeren 101. Tilstedeværelse eller ikke av et signal på klemmen 126 vil styre tilstanden av modusvelgeren.

Modusvelgeren inneholder en integrert krets 127 og en. serieforbundet gruppe av integrerte kretser 130,131,132 og 133- Disse er anvendt for å skille pulstaktutgangene fra oscillatoren 136 som er basis tidsstyreenheten i det elektroniske ur 47.

Den integrerte krets 127 kan være en vanlig enhet som inneholder fire dobbelte NAND-portkretser. Disse er innbyrdes forbundet som vist på fig. 8 mellom de forskjellige klemmer. Re-sultatet er at tilstedeværelsen eller ikke av et signal på klemmen 126 bestemmer modusen av velgeren.

Oscillatoren 136 frembringer kontinuerlige rekker av tidspulser som gjennom en' ledning 137 tilfores inngangen i den forste integrerte krets 130. Utgangen fra den integrerte krets 130 er forbundet med inngangen i den neste integrerte krets 131 ved hjelp av en ledning 138 og utgangen fra den integrerte krets 131 er forbundet med inngangen i den integrerte krets 132 og utgangen fra den integrerte krets 132 er forbundet med inngangen i den integrerte krets 133 hvis utgang gjennom en ledning 140 tilfores en inngang i en av NAND-portkretsene i den integrerte krets 127.

Den andre utgang fra de integrerte kretser er forbundet med eri ledning I39. som forer til en inngang i en annen NAND-portkrets i den integrerte krets 127.

De integrerte kretser 130 til 133 er av vanlig type og forbundet slik at de virker som tellekretser slik at pulstakten i oscillatoren reduseres i to trinn for å tilveiebringe to forskjellige modier på de to ledninger 139 °g 140- I utforelsesek-sempelet leverer oscillatoren 136 en frekvens på 64 perioder og tellekretsene 130 og 131 er forbundet hver dividerer med seksten slik at det på utgangsledningen 139 opptrer pulser med et tidsintervall på 2 sekunder. De to andre tellere 132 og 133 er forbundet som dekadetellere og frembringer langsomme pulser på. utgangsledningen 40 med et tidsintervall på 200 sekunder.

Den integrerte krets 127 er forbundet slik at en forhåndsbestemt av de to modier gjennom ledningen 141 tilfores inngangen av forsterkeren 142. Utgangen fra forsterkeren 142 tilfores basisen i en transistor .145 hvis kollektor-emitterkrets er forbundet med trykkesolenoiden 38.

Trykkesolenoiden i registreringsinnretningen 17 energiseres en gang hvert 200.sekunder når anordningen starter sin be-vegelse i rorledningen. Mår den beveger seg gjennom rorledningen, vil den bevege seg ca. 380 meter mellom hver trykning» Når imidlertid akustisk energi som skriver seg fra en lekkasje detekteres med en forhåndsbestemt amplitude fra den forste signalnivådetektor 56, vil det frembringes et signal på ledningen 6l som forer til modusvelgeren 48.

Signalet som således frembringes som folge av den akustiske energi fra lekkasjen vil omstille modusvelgeren slik at trykke-solonoidet påvirkes hvert 2.sekund. Som folge herav vil det skje en trykning for hver 6.meter.

Den /andre og' tredje signalnivådetektor 57 resp. 58 er lik den forste signalnivådetektor 56 med den unntagelse at de ikke har noen ekstra utgangskrets 6l. De vil derfor bare mate utgangskretsen 65 resp. 66 og disse utgangssignaler påvirker trykkehodene 68 og 69 som beskrevet ovenfor.

Den andre og tredje signalnivådetektor er som vist på fig. 6. De har inngangsklemmer 151 og 152 som er forbundet parallelt med inngangsklemmene 104 og 105 på fig. 5 for den forste signalnivådetektor. I likhet med den forste signalnivådetektor har den en integrert forsterker 155. Utgangen fra forsterkeren er fort til en klemme 157 som er forbundet med de respektive trykkehoder.

Et potentiometer l60 ligger i inngangen.til forsterkeren 155 og tjener til innstillingen av amplituden for inngangssignålet som må overskrides for å bevirke utgangssignal fra forsterkeren

■155• Det skal bemerkes at dette svarer til virkemåten som er beskrevet under henvisning til fig. 5 og der er et par motsatt koplede dioder l6l som shunter det innstilte nivå på potentiometeret.

Potentiometeret l60 er innstillet på et hoyere spennings-nivå for den tredje signalnivådetektor 58 enn for den andre signalnivådetektor 57. På denne måte vil de tre trykkehoder 67,68 og 69 bli betjent av de respektive nivådetektorer når signalnivået av det akustiske signal overskrider en av de forhåndsbestemte amplituder.

Trykkehodene er innrettet til å trykke horisontale strek-er når amplituden overskrider et forhåndsbestemt nivå. Deretter vil de mates frem til å trykke et siffer i en hvis rekkefolge når nivå-et faller under den forhåndsbestemte amplitude. På denne måte vil registreringen indikere tre bestemte amplitudenivåer av den akustiske energi som detekteres. I tillegg hertil vil det indikeres et antall ganger så lenge det detekteres, akustisk'energi.

På fig. 7 er vist en krets som kan anvendes som måle-innretning 43 for tilbakelagt veilengde samt kodeelementet 44• Det er en omdreiningsteller 164 med et magnetisk parti 165 som energi-serer spolen l66 for hver omdreining. Dette frembringer en puls for hver omdreining av målehjulet 42. Pulser fra spolen 166 forsterkes i en forsterker 169 hvis utgang er forbundet med en andre forsterker 170. hvis utgang er forbundet med en integrert krets 171. Den inte-'grerte krets 171 som er forbundet som desimalteller, slik at hver tiende puls på inngangen dvs. utgangssignalet fra forsterkeren 170 vil frembringe en utgangspuls på ledningen 172 som forer til inngangen av forsterkeren 175» Disse utgangspulser opptrer en gang i hver tiende omdreining av telleren 164. Man får således en utgangspuls for hver tredje meter av tilbakelagt veilengde av sonden og omkretsen av målehjulet er ca. 30 cm slik at etter 10 omdreininger vil man ha tilbakelagt 3 meter.

Utgangssignalet fra forsterkeren 175 tilfores basisen i en transistor 176 som leverer et utgangssignal på klemmen 177• Det er klart at utgangspulsen på klemmen 177 tilfores registreringsinnretningen 17 gjennom ledningen l80 som vist på fig. 1. Pulsen som representerer 3 meter tilbakelagt vei vil påvirke det hoyre trykkehodet 70. De andre to trykkehoder 70 vil påvirkes på normal desimal-måte slik at det neste trykkehodet til venstre vil mates frem en plass hver gang det nærmeste til hoyre.passerer null. Folgelig vil de tre kolonner til hoyre på opptegningsstrimmelen 41 indikere den tilbakelagte avstand i trinn på ca. 3 meter.

Claims (1)

1. Anordning -for å bestemme stedet' f or- lekkas j e av "■■'/-. et strømmende medium i en rørledning, omfattende .eri detektor som .er bevegbar gjennom rørledningen.av det strømmende medium, en hydrofon som bæres av detektoren for å,frembringe elektriske signaler svarende til . lyd som frembringes av lekkasjén', et båndpassfilter som slipper- gjennom signaler i et forhåndsbestemt akustisk frekvensområde, en amplitudedetektor for detektering av signaler fra båndpassf ilteretén digitalindikator med -skriveinnretning for -registrering .av de detekterte signaler, og eri tidspulsgenérator, karakt e r -

   i s e r t v ed at det'er anordnet-et antall amplitude- - detektorer (56,57,58) for å detektere når signalene fra båndpassfilteret overskrider, et tilsvarende antall forskjellige terskelverdier, at.-indikatoren- (17) har et antall skriv.e-innretninger (67,68,69,70) for registréring av. reaksjonen av hver detektor (56,57,58) og for den tilbakelagte' strekning av sonden i rørledningen, samt en betjeningssolenoid (38), at tidspulsgeneratoren (47).har separate kanaler (46,49) méd hurtige og langsomme tidsintervaller som er valgbare ved hj.elp av en modusvelger, at det - er . anordnet en første krets (6l) som forbinder utgangen fra detektoren (56) med lavest terskelverdi med modusvelgeren (48) for å endre tidspulsinter-. vallene fra langsom til hurtig når laveste amplitude overskrides, og at solenoiden (38) er forbindbar med de valgte kanaler for å betjene skriveinnretningen for hver tidspuls via den valgte kanal, hvorved détektorutgangssignalet og den av sonden tilbakelagte strekning-, blir registrert i forbindelse med hver tidspuls..