NO139045B - Lokalt deformerbart lokk av plast. - Google Patents

Description

Lokalt deformertbart, sammentrekkbart og utvidbart utformet lokk av plast , med en lokkflate med et korrugert avsnitt mellom et sentralt område og en omkretsvegg, idet lokkflaten for opptak av et trykk omtrent på midten er utformet slik at det korrugerte avsnitt klapper sammen og omkretsveggen forskyver seg slik at lokket lett kan settes på en beholderkant, og hvor en omløpende tetningsvulst er anordnet langs omkretsveggen og vil forskyves sammen med denne, hvilken tetningsvulst som følge av lokkets ettergivenhet og elastisitet etter avlastning av det på lokkflaten utøvede trykk vil legge seg tettende an mot beholderveggen.

Beholdere for oppbevaring av næringsmidler, eksempel-vis beholdere fremstilt av plast, har vært tilgjengelige på mark-edet i mange år. Vanligvis har beholderne hatt for av en bolle,

en sylinder eller lignende og har hatt et lokk fremstilt av et relativt fleksibelt materiale. Lokkene for slike beholdere har vanligvis vært av flere typer. En av disse typer innbefatter et omvendt periferisk anordnet spor som plasseres på toppkanten til beholderveggen og presses på denne, under en eventuell ekspandering, hvorved det tilveiebringes en hermetisk tetning mellom de to deler. Bruken av et slikt lokk krever vanligvis at man utøver en trykkpåvirkning rundt hele periferien til lokket for å få en effektiv tetning. Et annet typisk lokk er av to-trinns-typen, som kan bringes til en av to stabile stillinger. Ved den ene av disse stabile stillinger, som tilveiebringes ved en bøyningspåvirkning, kan lokket lett plasseres over kanten eller inne i en beholder, og kan så bøyepåkjennes tilbake til den andre stabile stilling. Bøyningspåvirkningen bevirker enten en ekspandering eller en sammen-trekning av lokkets periferielle deler og presser lokket til tett kontakt med kanten eller innsiden av beholderen. Andre lokk har

utførelse som gjør at de kan settes inn i beholderen og deretter ekspanderes slik at lokket får kontakt med innsiden av beholder-veggem.

De foran nevnte beskrevne lokkutførelser har alle vært tilfredsstillende. De kan imidlertid forbedres. Man har blant annet funnet at for de litt større lokk av de typer som er vist i foran nevnte US-patentskrift, vil man få mikroskopiske åpninger mellom beholderveggen og lokket. Dvs. at man ved disse utførelser ikke får en varig hermetisk tetning.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe et lokk som representerer et kompromiss mellom de tidligere kjente lokk og trekker nytte av de beste trekk ved disse kjente lokk. Konstruk-sjonen er slik at brukeren kan sette lokket på en beholder helt enkelt ved å utøve et trykk omtrent sentralt i lokket.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt et lokk som er angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig.l viser et grunnriss av et lokk ifølge oppfinnelsen, fig.2 viser et riss av lokket sett nedenfra,

fig.3 viser et snitt gjennom lokket etter linjen 3-3 i fig.1,

fig.4 viser et forstørret utsnitt av det sentrale lokkområue, etter linjen 4-4 i fig.l,

fig.5 viser et forstørret utsnitt av lukkeområdet, se linje 5-5 i fig.3,

fig.6 viser et forstørret utsnitt av lukkeområdet, se linje 6-6 i fig.3,

fig.7 viser et forstørret utsnitt av lukkeområdet,

se linje 7-7 i fig.5 og

fig.8 viser et forstørret utsnitt av lukkeområdet,

se linje 8-8 i fig.2.

I fig.l og 2 er lokket vist sett ovenfra og nedenfra. Lokket er betegnet med 10 og det har i hovedsaken tre vesentlige avsnitt, nemlig et avsnitt som innbefatter et langs périferien anordnet omvendt U-formtt spor 12, den sentrale flate 14, med rifler 16 og et sentralt anordnet, hovedsakelig plant område 18, som virker som trykknapp. Riflene eller korrugeringene 16 går ut i fra det hovedsakelige plane sentrale området 18 og ender i nærheten av den indre tetningsvegg 20, som danner den ene begrensning av sporet 12. Det er denne tetningsvegg som tilveiebringer tetningen mellom lokket 10 og den ikke viste tilhørende beholder.

Den indre tetningsvegg 20 danner som nevnt en del av sporet eller leppen 12. Det U-formede spor begrenses utad av en ytre vegg 22 og øverst av en hovedsakelig horisontal toppvegg 24. Ytterflaten 26 på veggen 20 er beregnet for sampasset samvirke med innerveggen i den ikke viste beholder. Dette samvirket gir en hermetisk tetning og resultatet er derfor en tilfredsstillende beholder for næringsmidler, dvs. en beholder hvor næringsmidler kan oppbevares over lengre tid. Også ytterveggen og toppveggen, henholdsvis 22 og 24, virker til å plassere lokket skikkelig på beholderen.

Utførelsen av lokkavsnittet 14 er hovedsakelig som vist og beskrevet i de foran nevnte US-:patentskrifter. Når det utøves et trykk på det plane området 18, dvs. trykknappområdet, vil riflene ha en tendens til å klappe sammen mot hverandre, hvorved den indre tetningsvegg 20 forskyves innover. Diameteren til minst en del av den indre tetningsvegg 20 er større enn diameteren i den tilhørende beholder, slik at man får et etterfølgende tet-ningsforhold. Hele flaten 14 vil bryte sammen på samme måte som en paraply dersom man ikke hadde sideveggen 20 og leppen 12 som gir en avstivende og forsterkende virkning. Til tross for denne begrensning vil den korrugerte flate 14 virke som ovenfor nevnt og i virkeligheten vil den ettergivende returnering av lokket til den opprinnelige form etter hver deformering sannsynligvis under-støttes av sideveggen 20. Som vist på fig.3,5 og 6 har den indre tetningsvegg 20 en utoverragende vulst 28 som strekker seg rundt periferien til sideveggens 20 ytterflate 26. Som nevnt tidligere vil, når det dreier seg om store lokk, f.eks. med en diameter på 25 cm og mer, denne vulst 28 na en tendens til å deformere seg litt. En slik deformering skyldes sannsynligvis variasjoner i krympingen i flaten 14. Resultatet er at man kan få mikroskopiske åpninger mellom beholderveggen og vulsten 28.

For å løse dette problem er det anordnet en andre tetningsvulst 30 over den første vulst 28. Den andre vulst 30 er også utført i ett med tetningsveggen 20 og er fortrinnsvis plassert på veggen i et område hvor krympedeformasjoner er så små som mulig. I en annen utførelse er vulsten 28 plassert litt over øverste skjæringspunkt mellom flaten 14 og den indre vegg 20. Ved en slik utførelse vil begge vulster 28 og 30 være slik plassert at de ikke påvirkes av veggens 20 krympning.

Fig.5 og 6 viser bedre forholdet mellom vulstene

28 og 30. De to vulstene danner adskilte, kontinuerlige ringer rundt veggen 20. Disse ringene ligger innenfor de områder som begrenses av veggene 22 og 24. Vulsten 28 er slik utført at den er beregnet å skulle gi maksimal tetningsflate, mens vulsten 30

er utført slik at den gir en mer fleksibel tetningskontakt. I utførelseseksemplet er vulsten 30 utført slik at den i snitt er rettet nedover og således rager som en finger inn i sporet, med en vinkel på ca. 4 5°. Herved fremkommer det et bøyemoment i vulsten 30 når lokket settes på beholderen. Derved presses denne vulst til tetningssamvirke med beholderens innervegg. I tillegg vil den primære tetningsvulst 28 oppta et betydelig hydrostatisk trykk slik atden avlaster den sekundære vulst 30, slik at selv om man har mikroskopiske åpninger i begge tetningsarealer .så vil trykket ikke være tilstrékkelig til å presse væske igjennom. ,.

Et annet konstruksjonst-rekk er vist i fig;2,5,7 og. 8. Ribber 32 strekker seg fra veggen 20 langs undersiden av veggen 22 og nedover langs innsiden av ytterveggen 22. Disse ribber -er avstandsplassert rundt leppen slik at luft lett kan presses ut fra den ikke viste beholder når'lokket 10 settes på. Ved å strekke ribbene 32 ned langs yttérveggen 22. vil man hindre. tetning mellom denne vegg og beholderen 20 under påsettingen.-av lokket. Dette muliggjør at en maksimal luftmengde kan presses ut fra beholderen, slik at man derved får mer ønskelig tilstand i beholderen etter at lokket er satt på og tetningen er tilveiebragt.

Lokkene vil ha en téndens.til sideveis forskyvning i det riflede området 18 når trykket utøves på det plane.området midt i lokket. Den riflede eller bølgede konstruksjon aksentuerer en forskyvning når flaten 14 bretter seg sammen som et trekkspill. Derved trekkes sideveggen 20 innover og påsettingen.av lokket på en beholder lettes. Etter påsetting og-trykkavlastning vil materialets elastisitet bevirke at lokket" cjår tilbake til den opprinnelige, form, hvorved sideveggen 20' trykkes mot innerveggen i. beholderen og den hermetiske 'tetning tilveiebringes.. når man ønsker å fjerne, lokket, er det tilstrekkelig å utøve et oppoverrettet trykk mot den U-formede leppe 12 og på den måten vippe lokket løs.

Claims (2)

1. Lokalt deformerbart, sammentrekkbart og utvidbart utformet lokk av plast, med en lokkflate med et korrugert avsnitt mellom et sentralt område og en omkretsvegg, idet lokkflaten for opptak av et trykk omtrent på midten er utformet slik at det korrugerte avsnitt klapper sammen og omkretsveggen forskyver seg slik at lokket lett kan settes på en beholderkant, og hvor en omløpende tetningsvulst er anordnet langs omkretsveggen og vil forskyves sammen med denne, hvilken tetningsvulst som følge av lokkets ettergivenhet og elastisitet etter avlasting av det på lokkflaten utøvede trykk vil legge seg tettende an mot beholderveggen, karakterisert ved en andre tetningsvulst (30) som er skråttstilt i forhold cil lokkflatens (14) plan, har et smalere tverrsnitt enn den forstnevnte tetningsvulst (28) og er anordnet over denne på omkretsveggen (20), hvilken andre tetningsvulst vil følge omkretsveggens nevnte forskyvning og etter avlastningen av det nevnte trykk vil legge seg tettende an mot beholderveggen.

2. Lokk ifølge krav 1,karakterisert v e d at den andre tetningsvulst (30) er anordnet inne i en nedad åpen kanal som dannes av omkretsveggen (20) og av en til denne sluttet leppe (12) med i det vesentlige L-formet tverrsnitt.