NO138760B - Overfoeringsmateriale som gir korrigerbare tegn, samt middel og fremgangsmaate til fremstilling av slikt materiale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et overføringsmateriale som omfatter et tynt fleksibelt substrat med et fargesjikt som kan overføres selektivt ved trykk til en mottakeroverflate, fortrinnsvis papir, og som kan fjernes ved hjelp av et adhesivt korrekturmateriale, uteri at noe av selve mottakeroverflaten følger med. Videre omfatter oppfinnelsen et middel og en fremgangsmåte til fremstilling av nevnte overføringsmateriale.

Feil ved skriving på skrivemaskin har alltid vært et problem som man har søkt løse på mange forskjellige måter,

blant annet ved tilveiebringelse av et raderbart postpapir som tillater manuell radering av feilaktige bokstaver ved anvendelse av vanlig radergummi eller en skrivemaskinradergummi eller også en kombinasjon av gummi og radermateriale. Andre nye. forsøk på å korrigere feil i maskinskrift, har inkludert å

dekke den feilaktige bokstav eller symbol for å kamuflere denne og skape det generelle inntrykk at feil ikke er gjort. Dette har man foretatt på flere forskjellige måter. Ved en teknikk

som har vært benyttet, anvendes en væske som inneholder et pigment eller et pigmentert materiale i en flyktig bærevæske. Dette korrigeringsmaterialet males over den feilaktige bokstav og får tørke, hvorved materialet fester seg til skrivearket og dermed oppnås en relativt diskret korreksjon. En annen teknikk som har vært benyttet går ut på at man lar et tørt overførings-materiale dekke den feilaktige bokstav. Materialet formes vanligvis til et tynt sjikt eller et film- eller bæreark som minner meget om karbonpapir, hvilket benyttes i kombinasjon med anslag av det feilaktige tegn for overføring av et tynt hvitt sjikt eller et sjikt.av annen ønsket farge til overflaten på

den feilaktige bokstav, hvilket delvis, om ikke fullstendig,

hindrer denne.fra å synes.

I deri siste tid har det vært fremmet flere forslag an-gående korrigering av feil i maskinskrift ved anvendelse av et klebende bånd eller klebende materiale, men den benyttede teknikk har resultert i skader på.tekstarkéts overflate bestående av at fibre fra papiret bokstavlig talt trekkes vekk fra arket for fullstendig fjerning av den feilaktige bokstav. Dette var nødvendig fordi fargen i fargebåndet ved det tidspunkt hadde tendens til å trenge inn i papirfibrene og flekke eller permanent farge papiret ved trykking og av denne grunn må fibrene fjernes fysikalsk fra papiroverflaten for å fjerne tekst. Foreliggende overføringsmateriale som i det følgende vekselvis kalles for bånd og skrivemaskinbånd, er fremstilt med anvendelse av resten av en oppløsningsbelagt blanding for dannelse av et overførings-sjikt, også kalt fargen eller fargesjiktet. Fargesjiktet-avsettes på et fleksibelt tynt bærende substrat. Det oppløsnings-belagte restbelegg som danner fargen, er fortrinnsvis fremstilt av en fiimdannende harpiks som er hard snarere enn vokslignende eller løs, og som gjøres sprø eller brytbar ved tilsetning av et modifiseringsmiddel uten at harpiksen mykner i nevneverdig grad. Et annet modifiseringsmateriale tilsettes, om nødvendig, for å gjøre fargesjiktet frigjørbart fra støttesubstratet eller filmen samtidig som det fremdeles har en relativt høy tendens til å hefte ved papir. Fargen har fortrinnsvis ikke myknet i noen særlig grad ettersom mykning øker smitting og utstrykning og fremmer vedheftingen til tekstarket, hvilket resulterer i dårlig feilkorrigering.

Korrigering av feilaktige maskinskrevne bokstaver eller symboler kan tilveiebringes ved hjelp av lim, fjernet fra overflaten på tekstarket eller papiret ved anvendelse av et materiale med en klebrig overflate, hvorved den klebrige overflaten slås an mot deri feilaktige skrevne bokstav. Dette får den klebrige overflaten på korrigeringsmaterialet til å feste seg ved bokstaven og når korrigeringsmaterialet trekkes fra papiret, trekker det bokstaven med seg. Den harpiks som benyttes i den modifiser-ende fargesjiktsammensétning, må være kohesiv til det punkt-

der den holder fargesjiktet sammen for fjerning, og. må ikke., smules . i stykker ettersom den klebende overflaten av korri-geringsmaterialét bare har kontakt-med en overflate på farge-

sjiktet. Dersom harpiksen har tilstrekkelig kohesiveffekt, blir bare den eksponerte delen av det feilaktige tegn fjernet, nens resten av fargesjiktet fortsetter å feste seg til tekstarket og dermed etterlate et restbilde. Fargesjiktets kohesjon må være større enn dets affinitet for papiret eller tekstoverflaten. Fargesjiktet må ha en slik sammensetning at klebrigheten er en overflatevedhefting mellom fargen og papiret snarere enn en viskøs gjennomtrengning av papirfibrene eller fukting av disse med fargesjiktet. Det anvendes fortrinnsvis ingen fargestoffer ved innfargningen av fargesjiktet ettersom fargestoffer i alminnelighet har en flekkende virkning og flekker og flekking bør unngås. Med fargestoffer forstås bare farger som er oppløse-lige i fargeoppløsningenes andre komponenter.

De klebrige korrigeringsmaterialene som har vist seg å

gi de aller beste resultatene, er substrater av fortrinnsvis polyetylentereftalat, hvilke er belagt med et gummi- eller akrylbasislim. Generelt sett synes kisellim-basismaterialet bare å fungere marginelt og da bare på utvalgte papir. Dersom ikke limtiltrekningen for fargen overskrider fargens limtil-trekning for papiret, får man bare partiell fjerning av det feilaktige tegn.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å danne symboler og tegn på et tekstark, hvilket samtidig er lett korrigerbare på en slik måte at klebende materiale føres i nær kontakt med bokstavene eller teksten.

Et annet formål med oppfinnelsen er å danne et tekstark ved hjelp av anslag fra en skrifttype, hvilken tekst i alt vesentlig er fullstendig borttagbar ved hjelp av heftende kontakt mellom en korrigeringsdel og teksten. Oppfinnelsens nærmere kjennetegn angis i etterfølgende patentkrav.

Ovennevnte og andre formål, egenskaper og fordeler med oppfinnelsen fremgår av følgende, mer detaljerte beskrivelse av foretrukne utførelsesformer, som illustreres på vedlagte tegninger.

Fargesjiktet i overføringsmediet eller båndet er sammen-satt av nøye utvalgte materialer som oppviser den entydige egenskap at de i alt vesentlig fullstendig ved hjelp av vedhefting er løsgjørbare fra det tekstark til hvilket fargen er overført under maskinskrivingsprosessen. Egenskapene hos de materialer som er nødvendige for tilvirkning av et bånd av den type som er løsgjørbart ved hjelp av hefting eller klebing, forklares så langt det er mulig med nåværende kjennskap til teknikken.

Den viktigste bestanddel i fargen eller fargesjiktet på det korrigerbare båndet er en harpiks. Harpiksen må være en hard harpiks snarere enn en vokslignende harpiks. Videre må harpiksen være av den type som lar seg oppløse i et oppløs-ningsmiddel for at fargesammensetningen skal kunne avsettes i oppløsnings/dispersjonsform i en flyktig bærevæske.

For tilveiebringelse av den nødvendige kohesjon i fargesjiktet, har det vist seg at harpiksen bør være av den filmdannende type som har en høy grad av fleksibel integritet og ikke er så løs eller flakaktig at den flaker av eller oppsmules som en voks. For oppnåelse av den nødvendige vedheftingen mellom det trykkfølsomme lim og fargen, må harpiksen fuktes lett av flertallet av materialer som benyttes ved fremstilling av trykkfølsomme lim, f.eks. gummi- og akryImaterlale.

Harpiksen er fortrinnsvis av den type som til tross for kontakt jmed papir og papirfibre ikke gjennomtrenger papirets overflate. Denne egenskap er viktig på grunn av at den tillater relativt lett fjerning av et feilaktig maskinskrevet tegn.

Harpiksen virker som bærer, holder eller bindemiddel for andre bestanddeler i fargesjiktet.

Typiske harpikser som er i besittelse av de ovennevnte egenskaper er blant annet celluloseacetatbutyrat, polyester, akrylkopolymer, og polyamid.

Den foretrukne harpiksen er et difenolbasert polyamid med et mykningspunkt"på mellom 98 og 102°C, viskositet ved 160°C på 26-34 poise og en aminverdi på 5,2 mg KOH pr. gram, samt et syretall på 2,5 milligram KOH pr. gram.

For modifisering av en av de ovennevnte harpikser for å bibringe dem en sluttlig fysikalsk egenskap som er ønskelig, i dette tilfelle redusert strekkstyrke eller filmintegritet, inkluderes tilsetninger i fargesjiktsammensetningen.

For å gjøre harpiksen tilstrekkelig brytbar eller sprø for tilveiebringelse av skarp tegndefinisjon etter typeanslaget, er det nødvendig at man senker strekkstyrken til den film som dannes av harpiksen når denne avsettes fra en oppløsning. Det er ønskelig å unngå overdreven mykning av harpiksen ettersom mykning gjør harpiksen meir voksaktig eller vokslignende og ' reduserer dens løsgjørbarhet fra papiiroverflaten. Nedsettelse av strekkstyrken hos den film som dannes av harpiksen synes å opptre som et resultat av den tilsetning som reduserer tendensen hos harpiksens polymerkjeder til å sammenflettes. Denne redu-serte sammenfletting for molekylkjedene i harpiksen reduserer filmdannelsesegenskapene til det punkt der filmen brytes lett, sammenlignet med den umodifiserte tilstand. Det foretrukne modifiseringsmiddel for å redusere harpiksens strekkstyrke er en mineralolje. Mineraloljer kan velges innen et relativt bredt område av viskositeter og egenskaper for oppnåelse av den modi-fikasjonsgrad som er nødvendig for hver enkelt harpiks.

Et annet modifiseringsmiddel trengs i alminnelighet for å gjøre fargesjiktet mindre heftende i forhold til det støtte-substrat eller filmmateriale hvorpå fargesjiktet avsettes for dannelse av overføringsmediet. Normalt er denne film en poly-etylenfllm, men den kan også være en hvilken som helst annen vanlig film som benyttes ved båndfremstilling.

Materialet virker som et mykningsmiddel i den mer klassiske betydning på en slik måte at det modifiserer harpiks-materialet slik at dette har en vedhefting til papir, som øker, men ikke slik at vedheftingen til papir blir så stor at tegnene ikke kan fjernes dersom de kraftig bringes.i kontakt med den påvirkede overflaten ved hjelp av et limbelagt' substrat. Andre kjente modifiseringsmidler er blant annet mykningsm-idler av fettsyreestertypen, f.eks. isopropylpalmitat og butylstearat. Videre finnes tilsetninger som er valgfrie i så måte at de generelt ikke kreves i hver sammensetning, men kan være nød-vendige i visse sammensetninger avhengig av de benyttede mengder eller de spesielle egenskaper hos et av materialene. Én slik tilsetning er en epoksyharpiks av polyglykoldiepoksytypen. Tilsetningen av et slikt materiale har til oppgave ytterligere

å poengtere kantdefinisjonen hos de tegn som dannes under skrive-fasen ved lett mykgjøring av harpiksen, dog uten å redusere løs-rivbarheten.

En annen mulig komponent for .løsningen av et isolert problem, går ut på tilsetning av en syntetisk voks. Tilsetningen av de syntetiske voksene til f arge.sammensetningen har den effekt.at oljeiiiigrering forhindres til fargeoverflaten siden en stor mengde mineralolje benyttes som den harde- og skjørgjørende tilsetning. 01jemigrering skaper håndteringsproblemer og båndet mates ikke korrekt i en skrivemaskin. En slik mengde mineralolje er i visse tilfeller nødvendig for korrekt å modi-fisere harpiksen, hvorved det oppstår et migreringsproblem som da gir opphav til overflatekonsentrasjoner av mineralolje.

Ved samtlige sammensetninger er det nødvendig å ha et fargende middel dersom det overførte fargesjiktet skal være synlig og stå i kontrast mot papirbakgrunnen. De foretrukne materialer for tilveiebringelse av farge omfatter kjønrøk. Andre alternative materialer kan naturligvis være. forskjellige fargede pigmenter, som ikke er oppløselige i de valgte modi-fiser ingsolj ene. Organiske fargestoffer kan benyttes som pigment ettersom de er uoppløselige i modifiseringsoljene.

Fuktigheten har vist seg å være en sterkt influerende faktor ved fremstillingen av det ved hjelp av vedhefting korrigerbare bånd. Den betydning som fuktigheten har er ikke helt klarlagt, men det antas å være en effekt på filmstrukturen av den filmdannendé harpiks, da denne avsettes fra oppløsningsbæreren samtidig som den tørker for dannelse av fargeoverføringssjiktet. Det har vist seg at dersom fuktigheten er altfor høy eller altfor lav, blir løsrivbarheten til det trykte tegn ufullstendig

og uakseptabelt. Det antas at på grunn av fordampningen av oppløsningsmidlet i fargeblandingen, reduseres temperaturen på banen, når den belegges med fargeblandingen, til det punkt der en liten mengde fuktighet fra atmosfæren kondenserer på båndets overflate når dette tørkes for oppløsningsmiddelblanding. Til-stedeværelsen av vanndråper eller fuktighetslommer på overflaten av fargesjiktet antas å påvirke dannelsen av en diskontinuerlig film og også å påvirke den måte hvorpå materialet i fargesammensetningen avsettes. Godtagbare løsrivbarhetsresultater oppnås når fuktigheten i fremstillingsområdet er slik at filmen belegges, med fargeblanding og deretter eksponeres for luft som inneholder fra 0,005 til 0,012 g vann pr. g tørr luft. De beste resultater er oppnådd innen området 0,006 til 0,009 g vann pr.

g tørr luft.

Det har også vist seg at forbedrede resultater oppnås når det oppløsningsmiddel som benyttes ved fremstilling av båndet er en oppløsningsmiddelblanding med relativt høye,mengder av toluen og tilsvarende mindre isopropanol. Anvendelse av en oppløsningsmiddelblanding eliminerer i .visse tilfeller behovet for tilsetninger for øking av kantdefinisjonen og forhindring av skadelige virkninger hos visse av de nødvendige modifiserings-materialene. Når en oppløsningsmiddelblanding benyttes, avsettes fargesjiktet fra en blanding av toluen og isopropanol med relativt høyt tolueninnhold for styring av ugunstige effekter hos modifiseringsmidlene uten at disses ønskede egenskaper reduseres. Oppløsningsmiddelblandingen har også.den iboende virkning .at den forbedrer.tegn- og symboldånnelsen. på tekstarket. Som nevnt ovenfor er fargesjiktet i sistnevnte tilfelle oppløsningsmiddélbelagt med utgangspunkt i en oppløsningsmiddel-blanding av toluen og isopropanol med et relativt høyt innhold av toluen sammenlignet med tidligere grenser. Man har tidligere antatt at toluen bare kunne tolereres i liten grad. Toluen har i denne sammenheng til oppgave å innføre mineraloljen i opp-løsningen, hvilket ikke skjer i et system som er basert på isopropanol. Økningen av tolueninnholdet ble ansett for å være skadelig, men viste seg å ha en gunstig innvirkning på fargesjiktets fuktighetsfølsomhet.

Ved anvendelsen av en oppløsningsmiddelblanding slik som den som her er foreslått, blir det i visse tilfeller mulig å eliminere de komponenter som har kantdefinisjonsmarkerende og oljemigreringsforhindrende oppgaver.

For lettere å forstå foreliggende oppfinnelse angis det

i det nedenstående en fullstendig fremstillingsmetode trinn for trinn for en sammensetning, hvorved det er underforstått at andre sammensetninger kan fremstilles på samme eller lignende måte med anvendelse av egnede alternative materialer i andre mengder eller med andre alternative oppløsningsmidler. Alle bestanddeler angis nedenfor med- en prosentsats som representerer prosenten av denne bestanddel i den helt tørre fargeblandingen eller det helt tørre fargesjiktet. Materialene sammenføres på lignende måte som i det første eksempel og de foretatte just-eringer angår kvantiteter og proposjonelle mengder av oppløs-ningsmiddel.

Eksempel 1 .

Harpiksen er oppløst i en oppløsningsmiddelblanding bestående av ca. 5/6 isopropanol og 1/6 toluen. Den mengde av blandingen som benyttes ved fremstillingen av harpiksoppløs-ningeh, er ca. 2 vektdeler oppløsningsmiddelblanding til en vektdel harpiks. Når harpiksen er oppløst fullstendig, tilsettes en del kjønrøk og en del isopropanol til tre deler av harpiks-oppløsningen. Denne blandingen males deretter i ca. 9 timer . eller til den er tilstrekkelig finmalt, hvoretter tørking og filtrering foretas. En oppløsningsmiddelblanding med et opp-løsningsmiddelforhold på 3,4 deler isopropanol til en del toluen fremstilles. Til fem deler av ovennevnte oppløsningsmiddel-blanding tilsettes en del mykningsmiddel og 1,25 deler mineralolje og det foretas en grundig blanding. Til denne blanding tilsettes 7,5 deler av ovennevnte dispersjon og 11,5 deler av oppløsningsmiddelblandingen tilsettes under omrøring. Denne resulterende blanding anbringes deretter på et substrat, fortrinnsvis en 0,018 mm tykk polyetylenfilm med høy tetthet. Blandingen påføres ved 18°C til 37°C, fortrinnsvis ved rom-temperatur, og til en beleggvekt på 1,0-1,4 g pr. overflate-enhet, samt tørkes i en tørkeovn ved en temperatur på mellom 37°C og 60°C. Fuktigheten holdes ved 0,006-0,009 g vann pr.

g tørr luft under beleggings- og tørkeoperasjonen.

Hvis ovenstående metode følges, oppnås et toluen/iso-propanolforhold i beleggoppløsningen på ca. 1:4. Dette forhold er spesielt fordelaktig. Rimelig godtagbare resultater er mulige med et prosentuelt forhold på 20% toluen og 80% isopropanol med én toleranse på ±5%, hvorved alle.prosentsatser for oppløsningsmiddel tilsammen utgjør oppløsningsmiddelinnholdet i fargen umiddelbart før belegging.

Hvis man generelt følger de ovenfor beskrevne proposjoner ved fremstillingen av oppløsningsmiddelblandingene i forhold til j.: ''.nddelene, kan man fremstille sammensetninger re t'£l 2 -le eksemplar, hvorved de angitte opplysninger angår

...Lp:: •• 31•■ hver bestanddel i det totale helt tørre farge-2

Ovenstående materiale kombineres med anvendelse av

metodene i eksempel 1 og omgjøres til en blanding med 20%

ikke-flyktige komponenter sammen med en oppløsningsmiddel-

blanding, som i mengdeforholdene 1:7 inneholder 1,1,1-triklor-

etan og isopropanol. Denne blanding anbringes deretter på den 0,018 mm tykke polyetylenfilmen med høy tetthet og tørkes for tilveiebringelse av et overføringsmateriale.

Eksempel 3

Denne blanding fremstilles ifølge angivelsen i eksempel 1 og belegges i en oppløsning av isopropanol med 20% ikke-flyktige komponenter, på den 0,018 mm tykke polyetylenfilmen med høy tetthet.

Eksempel 4

Ovenstående materialer kombineres med isopropanol for tilveiebringelse av en oppløsning med 20% ikke-flyktige komponenter ifølge prinsippene i eksempel 1 og anbringes på en 0,018 mm tykk polyetylenfilm med høy tetthet for tilveiebringelse av et overføringsmateriale.

Eksempel 5

Ifølge prinsippene i eksempel 1 kombineres blandingen med isopropanol for tilveiebringelse av en oppløsning med 20% ikke-flyktige komponenter, som anbringes på en 0,018 mm tykk polyetylensubstratfilm med høy tetthet.

Eksempel 6

Denne blanding omgjøres til en oppløsning med 20% ikke-flyktige komponenter sammen med isopropanol og anbringes på en 0,018 mm tykk polyetylenfilm med høy tetthet.

Eksempel 7

Ovenstående materiale kombineres på den måten som er

angitt i eksempel 1 med etanol for tilveiebringelse av en opp-løsning med 20% ikke-flyktige komponenter, hvoretter denne anbringes på en 0,009 mm tykk mylarfilm for dannelse av et over-føringsmåter iale .

Eksempel 8

Ved å følge metodene som angitt i eksempel 1, fremstilles en blanding inneholdende 20% ikke-flyktige komponenter med, anvendelse av isopropanol og toluen. Denne belegges til en tykkelse på 1,8 g pr. overflateénhet og ovnstørkes ved ca.

50°C på en 0,018 mm tykk polyetylenfilm. Harpiksen oppløses i en 5:1-isopropanol/toluenblanding til en oppløsning med 1/3 faste stoffer. Resten av tilsatte opjiløsningsmidler er bare isopropanol. Isopropanol benyttes i en mengde for tilveiebringelse av et sluttlig forhold mellom toluen og isopropanol i beleggoppløsningen på ca. 1:46,125.

Claims (4)

1. Overføringsmateriale omfattende et tynt fleksibelt substrat med et fargesjikt som kan overføres selektivt ved trykk til en mottakeroverflate, fortrinnsvis papir, og som kan fjernes ved hjelp av et adhesivt korrekturmateriale uten at noe av selve mottakeroverflaten følger med, karakterisert ved at fargesjiktet omfatter 20-55 vekt-% hård., ikke-voksaktig voksharpiks, 20-65 vekt-% av et modifiseringsmiddel for tilveiebringelse av sprøhet og herding hos harpiksen, samt for å minske evnen hos harpiksen til å binde seg til det fleksible substratet og 5-30 vekt-% av et.fargende materiale i form av pigment eller organiske fargestoffer, hvilke er uoppløselige i sjiktets bestanddeler, idet modifiseringsmidlet omfatter, en blanding av dels 20-65 vekt-% av en strekkfasthetshedsettende hvit mineralolje, dels høyst 45 vekt-% av et vedheftnings-nedsettende middel, som velges fra den gruppe som utgjøres av blandede fettsyreoktylestere, isopropylpalmitat, butylstearat og blandinger derav.

2. Overføringsmedium ifølge krav 1, karakterisert ved at harpiksen er et polyamid.

3. Middel for fremstilling av overføringsmaterialet ifølge krav 1,karakterisert ved at det utgjøres av en oppløsning/dispersjon som innbefatter 28-32 deler av en harpiks av hård, ikke-voksaktig filmdannende type, 23-27 deler av en hvit mineralolje, 18-22 deler av blandede oktylestere av fettsyrer, 28-32 deler av et pigment, 320-350 deler isopropanol, samt 80-90 deler toluen.

4. Fremgangsmåte til-fremstilling av overføringsmaterialet ifølge krav 1, karakterisert ved belegging av et tynt fleksibelt substrat med en oppløsning eller en dispersjon av en hård, filmdannende, ikke-voksaktig harpiks, et modifiseringsmateriale for herding, samt sprøgjøring av harpiksen, hvilket materiale omfatter hvit mineralolje eller kokos-olje og fargende materialer, samt eliminering av oppløsnings-midlet fra oppløsningen ved tørking ved en temperatur på 37-60°C i en atmosfære med 0,006-0,009 g vann pr. g tørr luft.