NO138379B - Rensning av overflater som har et belegg av foto-herdet polyvinylalkohol - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører rensning av overflater,

nærmere bestemt fjerning av uløselige polyvinylalkohol-

skikt fra overflater, såsom trykkplate-underlag, silke-trykk-duker eller overflater av anlegg og utstyr som er blitt forurenset med uløselig polyvinylalkohol under produksjonen av trykkplatene.

Plater som anvendes i litografiske trykkeprosesser, frem-stilles ofte ved fotografiske eller fotomekaniske metoder. Plate-tilvirkeren kan foretrekke å anvende et fotografisk

negativ ved tilvirkning av trykkplaten, eller alternativt kan han anvende en egnet positiv reproduktsjon av teksten, mønsteret eller tegningen som skal trykkes. I henhold til dette valg vil han anvende forskjellige fremgangsmåter og spesielle kjemikalier og oppløsninger.

Av de forskjellige metoder for litografisk platetilvirkning

som anvender positiver, er det en gruppe som omfatter den velkjente omvendingsmetoden ("reversal metode"). I denne metode anvendes ofte et lys-ømfintlig materiale som er basert på polyvinylalkohol. Aktinisk lys får virke gjennom positiv "master" på et belegg av det lysømfintlige materiale,

som befinner seg på et metallunderlag, og dette bevirker en reduksjon av løseligheten i de områder av belegget som blir truffet av lyset. De løselige områdene av belegget blir deretter selektivt fjernet av en fremkaller, og det blir tilbake en resist (beskyttelsesbelegg), som består av de uløselige områdene. De blottlagte områdene blir behandlet (f.eks. dyp-etsning og deretter lakkering) slik at de over-

føres i et egnet litografisk trykkbilde. Til slutt fjernes

resisten fra underlaget, og de områder som således blottlegges blir gjort vann-mottagelige slik at de vil fremstå som ikke-billed-områder. Detaljene i en slik prosess beskrives i "Offset Lithography" av L. E. Lawson. Vista Books, London. 1963.

Ved silketrykk-metoden anvendes en finmasket duk og trykksverten passerer gjennom den til et underliggende papir med unntagelse for de områder av duken som er belagt med resist. Denne resist består vanligvis i det vesentlige av uløselig polyvinylalkohol, og er i alt vesentlig identisk med det som anvendes på de ovennevnte litografiske plater. De tynne tråd-dukene er dyre og må derfor renses slik at de kan anvendes om igjen. Selv om dukene kan tilvirkes av silke, er det mer vanlig å anvende en syntetisk fiber, såsom et lineært polyamid eller en lineær polyester.

Det er velkjent at lys-ømfintlige polyvinylalkohol-belegg lider av "mørke-herding", hvorved de blir uløselige ved lagring selv om de ikke er blitt eksponert for lys.

Hittil har en effektiv fjerning av slike vannuløselige belegg nødvendiggjort sølete og hasardiøse arbiedsopera-sjoner, vanligvis anvendelsen av to kjemikalier, hvorav det første medfører søling på grunn av at det er en sterkt farget oppløsning av permanganat, og det andre ofte er en etsende syre.

Ifølge nærværende oppfinnelse er det fremskaffet en løsning på de ovenfornevnte problemer, og denne løsningen består i at man anvender en vandig oppløsning som inneholder periodationer, til behandling av overflater som er belagt med et lyssensibilisert og uoppløseliggjort materiale på basis av polyvinylalkohol, i den hensikt å gjøre det lettere å fjerne belegget. Det er i og for seg kjent at periodat-holdige oppløsninger virker nedbrytende på polyvinylalkohol-molekyler, se US-patent nr. 3.124.562 og Pritchard: "Poly (Vinyl Alcohol)", London 1970, s. 25. Imidlertid er det har tale om vanlige molekyler og ikke fotoherdede (for-nettede) molekyler, hvis nedbrytning utgjør temaet for foreliggende oppfinnelse. Dessuten skal man merke seg at begge de anførte publikasjoner lærer at perjodater virker selektivt på 1,2-glykol-bindinger i polyvinylalkohol. Antallet av 1,2-glykol-bindinger som forekommer i det lys-sensibiliserte polyvinylalkohol-holdige materiale som er blitt gjort uoppløselig vil være usedvanlig lavt. Dette sies, da både 1,2- og 1,3-glykol-bindingene oksyderes av dikromat-sensibiliseringsmidlet og danner keto- og karboksyl-grupper under uoppløselighetsgjørelsen av materialet.

Den nærværende oppfinnelse har vist seg spesielt fordelaktig når overflaten, fra hvilken det uløselige materiale skal fjernes, er et trykkplate-underlag (f.eks. av aluminium, anodisert aluminium eller en krombelagt laminert metall-plate) eller en duk som anvendes i silke-trykk-prosessen,

da den muliggjør fjerning av de uløselige materialer uten å skade underlaget eller duken.

Den for behandlingen av platen anvendte væsken kan også inneholde et kompleksdannende middel, som hindrer utfelling. Dette er særlig aktuelt i områder med hårdt vann. Når det gjelder litografisk trykkplatefremstilling, kan væsken inneholde et litografisk desensibiliseringsmiddel. Slike materialer er i og for seg kjente.

Ifølge nærværende oppfinnelse erstatter man den konvensjonelle 5- eller 6%'ige vandige permanganat-løsningen meden klar, fortynnet og fargeløs oppløsning som inneholder periodat-ioner, hvoretter overflaten eventuelt kan behandles med en klar, fortynnet og fargeløs løsning av et blekemiddel såsom natriumhypokloritt, for fjerning av eventuelt resterende farge. Alternativt kan fremgangsmåten iføgle nærværende oppfinnelse utføres ved at man anvender en eneste fargeløs oppløsning som inneholder periodationer og blekemiddel.

En slik kombinert oppløsning bør anvendes innen ca. 48

timer etter fremstillingen på grunn av manglende stabilitet.

I dette tilfelle bør sammensetningen markedsføres som en pakning, i hvilken kilden for periodat-ioner og blekemidlet holdes skilt fra hverandre. Pakningen kan være av en hvilken som helst konvensjonell type som anvendes for markedsføring av to komponenter som skal blandes før bruk. Følgelig kan f.eks. pakningen består av en egnet boks som inneholder kilden for periodationer, og blekemiddel i sepa-rerte glassbeholdere. Ifølge en alternativ utførelseform kan kilden f or periodationer i sammensetningen være et fast salt, f.eks. natriumperiodat, og blekemidlet i sammensetningen kan være et fast blekemiddel (f.eks. klorert cyanur-syre). I dette tilfelle må sammensetningen blandes med vann før den anvendes.

Den oppløsning som anvendes, kan som sagt også inneholde et egnet kompleksdannende middel, f.eks. natriumtripolyfosfat. Når det gjelder litografisk trykkplatefremstilling, så avstedkommer tilstedeværelsen av et slikt fosfat en viss grad av desensibilisering av den overflate hvorfra skiktet skal fjernes. Eventuelt kan andre i og for seg kjente desensibiliseringsmaterialer anvendes.

Hvis ønsket kan naturligvis desensibiliseringen utføres i et separat trinn ved å påføre det desensibiliserende materiale etter behandlingen med den periodat-holdige løsningen, og fjerning av det uløselige skikt.

Ved å fjerne uløselig materiale i overensstemmelse med nærværende oppfinnelse, er det mulig å unnvære den konvensjonelle behandlingen med syre. Dette er spesielt fordelaktig under fremstillingen av litografiske trykkplater, da denne hindrer unødvendig forringelse av billedområdene og under-lags-overflaten, hvorved brukstiden øker for den resulterende trykkplaten, og hvorved man ytterligere eliminerer den konvensjonelle trykksverte-operasjonen som normalt må følge etter påføring av lakk etter "dyp-etsning".

En oppløsning for anvendelse ifølge oppfinnelsen kan være en klar 0,4 vekts-%'ig kaliumperiodatløsning, hvilken kan erholdes ved å oppløse kaliumperiodat i destillert vann ved romtemperatur. Alternativt kan man anvende natriumperiodat. En slik løsning kan være klar 5 vekts-% 'ig løsning, hvilken kan erholdes ved å oppløse natrium-metaperiodat i destillert vann ved 20°C. Et ytterligere alternativ er å anvende periodsyre som kilde for periodationene i løsningen. Hvis hårdt vann anvendes for tilvirkning av disse løsninger, så er tilsetningen av f.eks. etylendiamin-tetraeddiksyre (E.D.T.A.) fordelaktig for å hindre utfelling.

Selv om nærværende oppfinnelse er spesielt anvendelig ved behandling av litografiske trykkplater, såer den også an-vendbarfor fjerning av uløselig polyvinylalkohol-materiale fra trykkplater og silketrykkduker. Det er også mulig at det uløselige materiale kan være dannet under anvendelsen av ett eller flere negativer som utgangspunkt. Således kan det uløselige polyvinylalkoholmaterialet ha blitt fremstilt på overflaten ved hjelp av et negativ slik at det danner en resist for strek- eller halvtone-etsning ("line or half-tone process engraving") ved den pulverløse etsningstek-nikken, eller den kan ta formen av en resist eller "stensil" på et egnet nett eller en duk for silketrykning. Videre kan det uløselige materialet foreligge som et belegg på anlegget og utstyret, eller i form av et skikt som på grunn av lagring har gjennomgått mørke-herdning.

Skikt av uløselig materiale som inneholder stoffer i tillegg til polyvinylalkohol, kan også fjernes ifølge nærværende oppfinnelse. F.eks. kan skiktene inneholde til-satte polymerer, naturlige eller syntetiske, f.eks. dek-strin eller acrylamidpolymerer og/eller egnede myknere og/ eller fargestoffer, hvilke ikke påvirker funksjonen av den viktigste bestanddelen i skiktet. Skiktene kan også

ha blitt ytterligere uoppløseliggjort ved etterfølgende behandling.

Følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

En finkornet aluminium-litografisk plate ble renset med

5%'ig (vandig) løsning av eddiksyre, deretter godt vasket og umiddelbart belagt med en lysømfintlig belegningsløs-ning, hvis viktigste bestanddeler erpolyvinylalkohol (PVAL) og ammoniumdikromat. En roterende dreieskive med 110 omdreininger pr. minutt ga et tilfredstillende tynt skikt. Etter tørking ble det lysømfintlige skiktet eksponert 4 minutter i lys fra en 3 0 ampere åpen kullbue-kilde og mens platen var i kontakt med en 133 duk-halvtone-positiv (raster: 53 linjer/cm). Den eksponerte plate ble deretter brakt til en vask, skylt med rent rennende vann, og hele belegget ble gnidd forsiktig med en duk av våt bomull inntil man var sikker på at de ikke-lyspåvirkede områder av belegget var blitt fjernet, hvorved et skikt med uløselig belegg i de områder som var påvirket av lys, ble etterlatt. Den resulterende fremkalte platen ble deretter tørket hurtig på dreieskiven. De tilsynelatende rene områdene av alumir-niumoverflaten, og som ble blottlagt ved fremkallingen, ble deretter "dyp-etset" på vanlig måte i tre minutter ved å anvende Howson-Algraphy S.p.A. "Aluminium deep-etsh Solution", som inneholder saltsyre, hvoretter platen igjen ble omhyggelig vasket med vann og tørket.

Det egentlige trykkbilde ble deretter fremstilt ved at man

på den etsede platen påførte et tynt skikt av Howson-Algraphy S.p.A. "laca-de-base" og tørket dette. Et tynt skikt av en fet trykksverte ble deretter påført og tørket. Platen ble plassert under kaldt rennende vann. Etter ca. 1 minutt ble overskuddet av trykksverte, lakk og vann tørket vekk, og platen ble skylt med følgende friskt tilvirket løsning:

2 minutter senere ble platen børstet med en grisebustbørste for å fjerne det uløselige skiktet. For å være sikker på at

alt ble fjernet, ble den ovennevnte periodatløsningen på

nytt anvendt og børstingen ble gjentatt. En grundig vasking etterfulgt av den vanlige desensibiliserings-operasjonen under anvendelsen av en oppløsning av fosforsyre og gummi arabicum ble funnet å gi en litografisk plate med ikke-trykningsområder (nemlig den aluminiumoverflate som ble blottlagt da det uløselige belegget ble fjernet) som ikke opptok oleo-trykksverte når den ble holdt fuktig på vanlig måte.

EKSEMPEL 2

En kornet og anodisert aluminium-plate ble belagt med oransje-farget "Poroplas"-belegningsløsning, tilvirket av Howson-Algraphy N.V. Dette er en løsning av lys-sensibilisert PVAL. Etter tørkingen ble belegget eksponert for aktinisk lys gjennom et fotografisk strek-positiv anbrakt på oppå platen. Det eksponerte belegg ble fremkalt med vann for selektiv fjerning av ikke-belyste områder, og deretter tørket før den ved fremkallingen blottlagte aluminiumoverflaten ble "dypetset" med "AL4"-løsning i 2 minutter. Denne løsningen inneholder saltsyre. Den etsede platen ble deretter omhyggelig vasket under rennende vann og igjen tørket. Et trykkbilde ble dannet i den etsede aluminiumoverflate ved tørking av et tynt lakkskikt. Et tynt belegg av fet trykksverte ble deretter påført på toppen av lakken. Etter en kortvarig nedsenkning i rent vann ble platen omhyggelig fuktet med en vandig løsning som inneholdt 0,35% kalium-metaperiodat og 0 ,3 5% natriumtripolyfosfat. To minutter senere ble resisten, som utgjordes av de uløseliggjorte, belyste områder av belegningen, fjernet ved børsting under rennende vann med en grisebustbørste. Platen ble gjort ferdig ved at ikke-trykkingsområdene, som ble blottlagt da det uløselige belegget ble fjernet, ble bleket og desensibilisert ved påføring av en 1,5%'ig løsning av natrium-hypokloritt i ledningsvann som inneholdt 1,5% natrium-tripolyf osf at . Etter en ny vasking og gummiering med en 5%<1>ig løsning av natriumkarboksymetylcellulose ble platen plassert på en litografisk trykkingsmaskin, hvor man fant at den fungerte normalt.

EKSEMPEL 3

En oppruet og anodisert aluminiumplate ble belagt med farge-stoffholdig oppløsning i en roterende sentrifugalmaskin med 90 omdreininger pr. minutt. (Denne oppløsning er beskrevet i innledningen til eksempel 1). Etter tørking ble platen eksponert under et strekpositiv i 3 1/4 minutt i en kontakt-ramme 122 cm fra en 30 ampére åpen kullbue-lampe. Det eksponerte belegg ble.fremkalt ved vasking med vann og børsting med ren bomull, hvoretter platen ble hurtig tørket i en sentrifuge. De områdene av aluminiumplaten som ved fremkallingen blottlegges, blir deretter dypetset i 3

minutter med "AL4"-dypetsnings-løsning, og den etsede platen ble godt vasket med rent vann og tørket. Dypets-nings-lakk "NL 65" (Howson-Algraphy Ltd.) ble påført som en tynn film, tørket og platen ble svertet på vanlig måte.

Den gjenværende resist som utgjordes av det lys-uløselige PVAL-belegget, ble fuktet med vann og deretter skylt med

en 5 vekts-%'ig løsning av natrium-metaperiodat i vann som inneholdt 2% E.D.T.A. Etter 1 minutt ble platen børstet så det uløselige belegget ble fjernet, og deretter ble skylt.

Det ble funnet at ikke-trykkingsområdene, som besto av aluminiumoverflaten som var blottlagt ved fjerning av det uløselige belegget, var blåflekket. Normal behandling med fosfor/harpiksholdig etsemiddel for å desensibilisere disse områder fjernet ikke den blå flekken. Fargingen av imid-

lertid uvesentlig, siden det ble observert at ikke-trykkingsområder som normalt var hydrofile, da platen ble svertet på vanlig måte mens den ble fuktet med vann. Dette viste at behandlingen med periodatløsning hadde resultert i fjer-

ning av det uløselige belegget. Etterfølgende behandling med utspedd natriumhypokloritt og deretter med fosfor/har-piksholdig etsemiddel bleket og desensibiliserte ikke-tryknings-områdene fullstendig. Platen ble deretter gummiert med en 20%'ig løsning av gummi arabicum på normal måte, og var deretter klar for trykking.

EKSEMPEL 4

En oppruet og harpiks-tildekket anodisert "AS5"-aluminium-plate (fremstilt av Howson-Algraphy Limited) ble vasket og pusset under rent vann, og belagt med ferdig sensibilisert "K4"-belegningsløsning, (levert av W. Krause). Denne løs-ningen er en løsning av lys-sensibilisert PVAL som inneholder et rødt fargestoff. Etter seks minutter i sentrifugen ved 100 omdreininger pr. minutt ble den belagte platen plassert i en vakuum-kontakt-ramme bak en samling av strek- og halvtone-positiver og i intim kontakt med disse. Belegget ble utsatt for en 50 ampere kullbue-lyskilde i 3 minutter.

Den eksponerte platen ble fremkalt og dypetset som beskrevet i tidligere eksempel, med den unntakelse at dypetsningen ble foretatt i fire minutter. Trykkbildet ble dannet ved nedtørking av et tynt skikt av Howson-Algraphy "Tuflac" etterfulgt av en påføring av svart "inking in solution"

fra Howson-Algraphy Limited. Fremstillingen av platen ble deretter fullført på likende måte som beskrevet i tidligere eksempel, bortsett fra at natrium-metaperiodat-løsningen ble erstattet med ca. 500 ml friskt tilvirket løsning som besto av:

(Løsningens pH var 7,9, målt etter flere dagers henstand). Platen ble behandlet med ovennevnte ferskt tilvirkede løs-ning i ca. 2 minutter. Etter skylling og deretter desensibilisering med en løsning bestående av gummiarabicum som inneholdt fosforsyre, ble den resulterende platen festet til en liten offset-trykk-maskin, og ikke-trykkingsområdene ble funnet å inneha utmerkede trykksverte-frastøtende egen-skaper.

EKSEMPEL 5

Den i eksempel 4 beskrevne metoden ble gjentatt ved å anvende en annen sort lys-ømfintlig PVAL-løsning. D.Btte var en blå til blå-grønn farget løsning kjent som "Realith", som selges av Bauer. Selv om den endelige platen var svakt blå, så ble den funnet å inneha ikke bare et godt trykkbilde, men også gode hydrofi^e ikke-trykkingsområder, hvilket viste at det uløselige belegget var tilfredsstillende fjernet.

EKSEMPEL 6

En oppruet og anodisert plate av aluminium ble vasket og belagt med "Alcopoly A65" PVAL-belegg som ble anvendt i eksempel 1. Platen ble deretter eksponert, behandlet og gitt den samme finish som i eksempel 4. Man fikk en tilfredsstillende trykkplate. Når den ble svertet på vanlig måte, og under adekvat fuktig med vanlig springvann, viste platen ingen tegn på skumming eller toning av ikke-trykkingsområdene.

EKSEMPEL 7

En 3-metall-plate som besto av et ytre skikt med krom og et mellomskikt av kobber, og som leveres av Coates Brothers (Litho Plates) Ltd,, under betegnelsen "Nuchrome", ble renset med fortynnet saltsyre, vasket og belagt i en roterende sentrifugalmaskin, omdreiningene var ca. 100 pr. minutt, med den samme belegningsløsning som ifølge eksempel 1. Etter tørking ble den eksponert og fremkalt som beskrevet i dette eksempel, hvoretter det gjenværende uløselige belegget ble ytterligere herdet ved hjelp av "Tanante"-løsning, levert av Howson-Algraphy S.p.A. Etter skylling og tørking ble egnet krometsningsmiddel anvendt inntil den ved fremkallingen blottlagte kromoverflaten var løst bort, hvorved underliggende kobberskikt kom tilsyne. Platen ble deretter godt vasket. Den herdede PVAL-resist kunne lett fjernes ved dypping og børsting på den måten som er beskrevet i eksempel 4, hvorved man anvendte en periodat-løsning som beskrevet i nevnte eksempel.

EKSEMPEL 8

Den dreibare skiven til en stor horisontal-sentrifuge var blitt kraftig forurenset med u.løseliqe rester av PVAL-beleg-ningsløsninger. Den var sterkt flekket og dekket med forskjellige mengder av uløselig materiale. Ca. 100 ml perio-datløsning, som anvendt i eksempel 4, ble helt på en fjerde-part av skiven og utspredd med en børste. Etter to minutter ble ytterligere løsning tilsatt og området forsiktig børstet. Etter en kort tid ble det behandlede område vasket med rent vann, og det ble funnet at nesten alt uløselig materiale var fjernet.

EKSEMPEL 9

En silketrykkstensil (eller resist) ble tilvirket av et fint nylonnett. Denne tynne duken ble montert under strekk på den vanlige rammen, og stensilen ble dannet ved hjelp av et skikt av lys-sensibilisert PVAL-materiale, etterfulgt av en eksponering av skiktet i kullbuelys gjennom en strek-dia-positiv. Fremkalling ved å fjerne de ikke-påvirkede områder . av skiktet ble utført med vann, og stensilen ble deretter tørket.

Under anvendelse av denne stensil ble bildet trykket ved den normale silketrykkmetode, hvorved man anvendte en svart-pigmentert oleo-trykksverte, hvoretter stensilen ble fjernet, slik at duken igjen var ferdig for bruk.

Rensingen av duken ble utført ved først å fjerne trykksverten med white spirit, og deretter senke stensilen i en 2,8%'ig vandig løsning av natrium-metaperiodat i destillert vann. En nedsenkning på 1 1/2 minutt etterfulgt av forsiktig børsting med en myk grisebustbørste fjernet stensilen fullstendig uten å skade duken som ble renset og gjort ferdig for ny bruk etter skylling med vann.

EKSEMPEL 10

Eksempel 9 ble gjentatt under anvendelse av en 3%'ig løsning av metaperjodsyre i stedet for .2,8% natrium-metaperiodat.. Samme resultater ble oppnådd.

EKSEMPEL 11

En duk som var tilvirket av polyester, og som var brukt

for demonstrering av silketrykknrosessen i en periode på flere måneder og på hvilken PVAL-resisten var blitt meget hård, ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel 9 med 3,5%'ig vandig løsning av natrium-metaperiodat.

Duken kunne derved lett renses.

Natrium- og kalium-metaperiodat har formlene NalO^, hhv. KIO^. (De kalles også bare periodater). Andre salter og syrer kan anvendes som kilder for periodationer, bare de har tilstrekkelig løselighet i vann. Sterkere konsentrerte løsninger har en hurtigere rensevirkning enn de lavkonsent-rerte og foretrekkes derfor i de tilfeller hvor et tykt skikt skal fjernes.

EKSEMPEL 12

En oppruet og anodisert litografisk aluminiumplate (som

i eksempel 4) ble fuktet med springvann og i en sentrifugalmaskin dekket med et tynt skikt av polyvinylalkoholløs-ning, av samme type som i eksempel 1. Etter tørkningen ble skiktet eksponert under en halvtonepositiv på vanlig måte og fremkalt med vann ved hjelp av forsiktig pussing med en pute av bomullsvatt. Platen og resisten på denne

ble tørket, og "dyp-etsning" av bildet ble utført ved anvendelse av "AL4"-løsning i 2 1/2 minutter, etterfulgt av vasking med vann og tørking. Trykkbildet ble dannet ved påføring av et tynt skikt av en konvensjonell lakk, basert på en vinylklorid-kopolymer, tørket med varm luft og dekket med oleo-sverte.

Flere uker tidligere var en tørr blanding av 4 g kaliumperiodat og 20 g av et blekemiddel og (antakelig natrium-di-klor-isocyanurat), blitt fremstilt og lagret i en glass-krukke. For å fjerne resisten fra den svertede platen som er omtalt ovenfor, ble den tørre blandingen oppløst i 1 liter demineralisert vann, og den resulterende løsningen helt over platen. Innen noen få sekunder var den blå fargen forsvunnet, og etter 2 minutter var resisten fjernet. Trykkplaten ble desensibilisert og anvendt på vanlig måte.

Claims (3)

1. Anvendelse av en vandig oppløsning som inneholder periodationer, til behandling av overflater som er belagt med et lyssensibilisert og uoppløseliggjort materiale på basis av polyvinylalkohol, i den hensikt å gjøre det lettere å fjerne belegget.

2. Utførelsesform av oppfinnelsen ifølge krav 1, karakterisert ved' at man anvender en løsning av natrium- og/eller kaliumperiodat.

3. Utførelsesform av oppfinnelsen i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at man anvender en oppløsning som i tillegg til periodat-ionene inn-holder et vanlig blekemiddel og fortrinnsvis, når det for tilberedning av oppløsningen er anvendt hårdt vann, et kompleksdannende middel for unngåelse av utfeining.