NO138281B - Fremgangsmaate ved sproeytestoeping av gjenstander av skumplast - Google Patents

Description

Anordning ved kraver eller snipper for klesplagg.

Denne oppfinnelse vedrører kraver eller snipper for kledningsstykker og mere spesielt anordninger for å innføre i snipper avstivningsmidler avpasset til å hindre snippspissens tendens til å krølle seg utad fra bærerens kropp.

Vår masseproduksjon av skjortesnip-per er en betydelig del av den tid som medgår for å fremstille en enkelt snipp viet innføringen av et avstivningsmiddel for å hindre en utkrølling av snippspissen. F. eks. i en snippform er avstivningsmidler for hver av snippens spisser innført eller inn-satt på snippens innside, på den indre overflate av det nedbrettbare parti av snippens undre eller bakre lag. For dette øye-med er et ekstra innleggsparti sydd på den indre overflate av baklagets nedbrettbare parti i nærheten av hver av dets spisser, idet sømlinjen avgrenser en lomme hvori anbringes et avstivningsmiddel i form av en bøyelig strimmel. Hvis så ønskes festes det ekstra innleggsparti også, f. eks. ved syning rundt dets omkrets, til snippens bakre lag.

Det vil bemerkes at denne konstruksjon innebærer manuell anbringelse av avstivningsmidlet før dannelsen av dens lomme, alternativt, oppmerkning av det bakre lag og det ekstra innleggsparti på en slik måte at det muliggjør at lommen kan dannes før avstivningsmidlet føres inn i lommen. Syingsoperasjonen sammen med det arbeide som medgår til å anbringe avstivningsmidlet øker unødvendig den samlede tid som kreves for fremstillingen av snippen og det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å redusere den samlede nødvendige tid for å fremstille en snipp for kledningsstykker ved å skaffe bedrede midler for å innføre et avstivningsmiddel i snippen.

Foreliggende oppfinnelse omfatter anordninger for å innkorporere i en snipp et avstivningsmiddel i form av en bøyelig strimmel for å hindre tendens hos en snippspiss til å krølle seg ut fra bærerens kropp, hvilke anordninger innbefatter et stoffstykke som er formet komplementært med og derved avpasset til å anbringes inne i snippens nedbrettbare del, idet. stoff stykket er formet med adskilte slisser eller åpninger avpasset til å tillate innfletning av en bøyelig strimmel i stoffstykket for å kunne anbringe strimmelen når stoffstykket innsettes i snippens nedbrettbare del.

Oppfinnelsen omfatter' også at stoffstykket er formet komplementært med et endeparti av et innleggslag i snippens nedbrettbare del, hvilket endeparti er avpasset til å anbringes inne i snippens nedbrettbare del, hvorved den bøyelige strimmel plaseres når stoffstykket festes ved klebning til dets tilsvarende endeparti av snippens innleggslag.

For å fastholde stoffstykket til innleggslaget kan stoffstykket på den ene side være utstyrt med belegg av materiale, f. eks. polyetylen, som er smeltbart under virkningen av varme og trykk for å skaffe adhesjon mellom stoffstykket og innleggslaget. Alternativt kan stoffstykket innehol-de tråder av materiale, f. eks. cellulose-acetat, som smelter ved varme og trykk eller når det behandles med et egnet opp-løsningsmiddel og derved fester stoffstykket til innleggslaget.

Det vil bemerkes at anordningen av slissene i stoffstykket forenkler snippopp-bygning ved på forhånd å bestemme den endelige anbringelse av den avstivede strimmel i snippen. Nødvendigheten av å danne en sydd lomme for å fastholde avstivningsstrimlen kan på denne måte unn-gåes hvorved der spares tid hva angår den totaltid som er nødvendig for å fremstille snippen. For at omkretsen av avstivningsstrimlen ikke skal bli synlig gjennom snippens forreste eller ytre lag er stoffstykket fortrinnsvis festet til den side av innleggslaget som vender mot snippens bakre lag.

Oppfinnelsen omfatter videre et på forhånd fremstilt innlegg for en snipp omfattende et langstrakt stoffelement formet til å svare praktisk talt til snippens nedbrettbare del, to stoffstykker plasert i nærheten av de respektive motstående ender av stoffelementet og hvert utstyrt med slisser for innfletning av en bøyelig strimmel, hvilke stoffstykker ved klebning er festet til det langstrakte stoffelement.

Som eksempel skal oppfinnelsen nå beskrives under henvisning til de noe skje-matiske tegninger, hvor fig. 1 viser et planriss av en form for stoffstykket som omfatter en anordning ifølge oppfinnelsen for å innkorporere i en snipp et avstivningsmiddel i form av en bøyelig strimmel, fig. 2 viser i plan en utførelsesform for en strimmel til bruk i forbindelse med stoffstykket i fig. 1, fig. 3 og 4 er planriss som viser alternative måter for montering av strimlen i fig. 2 i stoffstykket i fig. 1, fig. 5 viser en alternativ form for det i fig. 1 viste stoffstykke, fig. 6 og 7 er riss av ytterligere former av bøyelige strimler til bruk i forbindelse med stoffstykkene i fig. 1 og 2, fig. 8 er et riss av et på forhånd fabrikert innlegg for en i ett stykke formet snipp utstyrt iføl-ge oppfinnelsen, fig. 9 illustrerer i planriss det på forhånd fabrikerte innlegg i fig. 8 anbragt på de på hverandre lagte forreste og bakre lag av snippen, fig. 10. viser snippen i fig. 9 etter at den er vrengt og den endelige omkretssøm er utført, og fig. 11 er et delvis snittet bakre planriss som viser en detalj av den i fig. 10 viste ferdige snipp.

På tegningene er like deler betegnet med samme henvisningstall.

I fig. 1—3 og 8—11 omfatter anordningen for å innsette i en snipp et avstivningsmiddel for å hindre tendensen hos en snippspiss til å krølle seg bort fra bærerens kropp, et på forhånd krympet parti 1 av tekstilinnleggsstoff, som på den side, som er motsatt den på tegningen viste, er utstyrt med et belegg av polyetylen og er av-grenset ved parallelle sidekanter 3 og 5, en nedre kant 7 og innbyrdes avskrånede øvre kantpartier 9 og 11.

I stoffpartiet 1 er dannet to innbyrdes adskilte slisser eller åpninger 13. I stoffstykket 1 er ved hjelp av slissene 13 montert et avstivningsmiddel i form av en bøye-lig strimmel 15 som er fremstilt av plate-formet plastmateriale, fortrinnsvis polyes-ter av den type som finnes i handelen under varemerket «Mylar*. Strimmelen 15 er formet med utad avsmalnende endepartier

17 og 19 som stikker ut fra et midtparti 21

mellom hvilket og endepartiet 17 er formet skuldre 23 mens der mellom midtpartiet 21 og endepartiet 19 er formet skuldre 25. Som det vil sees i fig. 3, er strimmelen 15 flettet eller tredd inn i stoffstykket 1 slik at endepartiene 17 og 19 er plasert på den side av stoffpartiet 1 som er motsatt polyetylen-belegget, mens midtpartiet 21 av strimmelen er plasert ved den polyetylenbelagte side av stoffstykket 1. Som det videre vil sees er lengden av slissene 13 slik at de til-later at strimmelpartiene 17 og 19 kan rake helt gjennom disse slik at skuldrene 23 og 25 ligger an mot endene av slissene 13 og

hindrer lengdebevegelse av strimlen i forhold til stoffstykket 1.

Sammenstillingen i fig. 3 monteres på en høyre hånds ende av et snippinnlegg 41. En lignende sammenstilling som innbefatter et speilbilde av fig. 3 monteres på en venstre hånds ende av snippinnlegget 41.

Snippinnlegget 41 omfatter forlengede overlappende tekstilstoffelementer 43 og 45, idet elementet 43 svarer tilnærmet til snippens halspartidel 47 og elementet 45 til det nedbrettbare parti 49. Elementene 43 og 45 er anordnet med en nedre kant 53 av elementet 45 overlappende den øvre kant av elementet 43 og elementene 43 og 45 er festet sammen ved en søm 57 som strekker seg i lengderetningen i det overlappede areal. Det vil sees at fra motstående ender av den øvre kant 55 av elementet 43 strekker det seg kantpartier 59 mens der mellom den nedre kant 53 og sidekantene 60 av elementet 45 strekker seg kantpartier 61 som er avskrånet på lignende måte som de tilstøtende kantpartier 59 og tilveiebringer derved en anordning for nøyaktig innstil-ling av innleggselementene 43 og 45 før de festes sammen ved sømmen 57.

På innleggspartiet 45 i den ombrett-bare del er montert stoffdeler 71 som hver

har parallelle endekanter 73 og 75 og øvre og nedre kanter 77 og 79. Deiene 71 er hver

på den mot innlegget 45 vendende side belagt med polyetylen og er temporært festet

ved punktsveising ved sine hjørner til elementet 45, idet punktsveisingen utføres vecl bruk av et opphetet legeme til å presse et litet areal av delene 71 ved hvert av deres hjørner i kontakt med innleggselementet 45.

Delene 71 er, som det vil sees av tegningene, temporært festet i stilling med kantene 75 plasert parallelt med og i en avstand på ca. 6,3 mm fra den tilliggende en-dekant 60 av innleggselementet 45.

De venstre- og høyreformede sammenstillinger, som er vist i fig. 3, anbringes deretter på stoffdelene 71 med kantene 5 i linje med kantene 75 på delene 71 og kantene lii linje med skrå kantpartier 81 som forbinder elementets 45 endekanter 60 med en øvre kant 83 av samme. I denne stilling punktsveises stoffstykkene 1 ved tre eller fire passende steder til de respektive deler 71 på samme måte som delen 71 ble punkt-sveiset til elementet 45.

Innlegget 41 anbringes derpå på snippens for- og baklag 87, som er lagt på hverandre, og festes til samme ved en søm 89 som avgrenser den ytre begrensning av den ferdige snipp. Snippen blir deretter trim-met for å lette dens vrengning ved å skjære bort de arealer som ligger utenfor de strek - punkterte linjer 91 og 93. Etter trimmingen vrenges snippen på kjent måte for å anbringe lagene 87 på motstående sider av innlegget 41. Snippen gis derpå en dekora-tiv toppsøm 95 og det vil sees at denne går gjennom strimlene 15 og danner derved en ekstra befestigelse for å hindre lengdeforskyvning av disse.

Som vist i fig. 11 brettes overskudds-materialet utenfor sømmen 89, som følge av snippens vrengning, inn på de tilsvarende kanter av stoffstykkene 1. Dette overskuddsmateriale tjener til å avstive snippens spisser. Det vil også sees at topp-sømmen 95 fester stoffstykkene 1 og delene 71 til innleggselementet 45 slik at bevegelse av stykkene 1 og delene 71 i tilfelle av for-minskelse ved smeltingen ikke kan finne sted.

Etter at snippen er vrengt og utstyrt med toppsøm anbringes den plant i en smeltepresse hvori stykkene 1 smeltes ved varme og trykk til delen 73, delene 71 til innleggselementet 45 og overflaten av halspartiets innlegg 43 til snippens forreste lag, hvoretter snippen er ferdig til å festes på en skjortebol.

Istedet for å feste delene 71 temporært til innleggselementet 45 og stoffstykkene 1 til delene 71 kan innleggsdelen 45 for det nedbrettbare parti fremstilles på forhånd ved først å smeltefeste stoffstykkene 1 til delene 71. Etter å ha fremstilt innleggsdelen 45 på denne måte festes innleggsdelen 43 til samme ved sømmen 57 eller ved smelting. Befestigelsen av det således fremstilte innlegg til snippens lag, trimmingen, vreng-ningen og toppsømmen 95 utføres deretter på den ovenfor beskrevne måte hvorpå snippen igjen anbringes i smeltepressen for å smelte halspartiets innlegg 43 til snippens forreste lag.

Det vil sees at anbringelsen av slissene 13 i stoffstykkene 1 er slik at strimlene 15

anbringes i den ønskede vinkel på omkring 30° med endekantene av snippens nedbrettbare del.

Oppfinnelsen tilveiebringer på denne måte en anordning til innebygning av av-stivere i snippens nedbrettbare del uten at det er nødvendig å danne, ved syning, en lomme til opptagelse av avstiverene i snippens innlegg.

På grunn av at der finnes to lag av innlegg mellom strimlene 15 og snippens front eller ytre lag synes ikke omkretsen av strimlene gjennom frontlaget. Smelting av stykkene 1 til delene 71 av innlegget skaffer i den ferdige snipp en meget fast befestigelse av strimlene 15.

Som vist i fig. 4 kan strimlene 15 innflettes i stoffstykket 1 på en alternativ måte til den i fig. 3 viste, nemlig ved å anbringe endepartiene 17 og 19 av strimlen på den polyetylenbelagte side av stykket 1 og det midtre strimmelparti 21 på den side av stykket 1 som er motsatt belegget. Sammenstillingen i fig. 4 kan innsettes i snippen på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 3. Fig. 5 viser et stoffstykke 101 med samme form som det i fig. 1 viste, men i stedet for to slisser 13 er der anordnet to par slisser 13a, idet slissene i hvert par er fjernet fra hinannen omkring 3 mm. Slissparene 13a, er anbragt enten på den polyetylenbe-i stykkene 101 slik at strimlen, bortsett fra delene av strimlen mellom hvert slisspar 13a, er anbragt enten på den polyetylenbelagte side av stoffstykket eller på den mot-satte side. Fig. 6 og 7 viser alternative former for avstivningsstrimlen som kan innflettes i stoffstykkene 1 eller 101. Det vil sees at hvis strimlen i fig. 6 benyttes, må der normalt stoles på at smeltingen og toppsøm-men 95 vil tjene som anordninger til å hindre lengdeforskyvning av strimlen. For imidlertid å feste den i fig. 6 viste strimmel mot lengdebevegelse kan slissene 13 eller 13a anbringes for å samvirke med de øvre skråkanter og den nedre buede kant av strimlen.

Strimlen 15 i fig. 7 er formet med side-hakk 103 og bredden av strimlen mellom

hakkene er litt mindre enn lengden av slissene 13a. På denne måte vil, når strimlen

flettes inn i stoffstykket 101, stoff båndet

mellom hvert slisspar legge seg an mot

bunnen i hakkene 103 og derved hindre

lengdeforskyvning av strimlen.

Det vil være klart at sammenstillinger

omfattende strimlene i fig. 6 og 7 innflettet i stoffstykker 1 eller 101 kan innsettes

i en snipp på den måte som er beskrevet i

forbindelse med sammenstillingen ifølge

fig. 3.

Som det vil forståes sørger stoffstykkene 1 eller 101 for en forhåndsanbringelse

eller plasering av avstivningsstrimlen og

for strimlens innføring i en snipp uten at

det er nødvendig med noen sømoperasjon

som normalt kreves for å utføre plasering

av strimlen. På grunn herav reduseres den

samlede produksjonstid for en snipp. Da

innfletningen av den bøyelige strimmel 15

i stoffstykkene 1 eller 101 kan utføres av

ikke faglærte arbeidere blir snippfremstil-lingen billigere uten å forringe nøyaktig-heten av denne.

Stoffstykkene 1 eller 101 og delene 71

kan istedet for å være belagt på en side

med polyetylen innbefatte tråder av materiale, f. eks. cellulose-acetat, som smelter

ved varme og trykk eller når det behandles

med et passende oppløsningsmiddel og derved feste stoffstykket til innleggselementet

45. Det vil videre fremgå at mens stoffstykket 1 eller 101 smeltes til innlegget, kan

strimlen 15, hvis den er dannet av smeltbart plastmateriale, forbindes ved smelting

til delen 71 og stoffstykket 1 eller 101 og

derved festes permanent i stilling inne i

snippen.

I en billigere utførelsesform av snipp-konstruksjonen enn de foran beskrevne kan

slissene 13 eller 13a formes i den nedbrettbare dels innleggselement 45 som da kan

være utstyrt på den mot snippens bakre lag

vendende overflate med et lag av smeltbart materiale. Ved en slik konstruksjon vil

avstivningsstrimlene være innflettet i innleggselementet 45 og dette vil under det

endelige smeltingstrinn festes til snippens

bakre lag.

Claims (6)

1. Anordning for i en snipp for klesplagg å inkorporere et avstivningsmiddel i

form av en bøyelig, flat strimmel til å hindre tendensen hos en spiss av snippen til å krølle seg ut fra bærerens kropp, innbe-fattende et stoffstykke som er formet komplementært med en endedel av oversnip-pen, karakterisert ved at stoffstykket (1) er utstyrt med atskilte slisser (13) eller åpninger avpasset til å tillate innfletning av den bøyelige strimmel (15) i stoffstykket, at endene av slissene støter mot respektive motstående sidekanter av strimlen, og at slissene er anordnet slik at strimlen kan anbringes samtidig med at stoffstykket (1) festes ved klebning til det tilsvarende endeparti av snippens innleggslag (41).

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at strimmelpartier (17, 19, 103) med redusert bredde er anordnet til å samvirke med de respektive slisser (13).

3. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at strimlen (15) er formet med et midtparti (21) med en bredde som er større enn lengden av slissene (13) og med endepartier (17 og 19) hvis respektive bredde ved midtpartiet er praktisk talt lik slissenes (13) lengder, hvorved lengdebevegelse av strimlen (15) i forhold til stoffstykket (1) hindres.

4. Anordning ifølge påstand 3, karakterisert ved at strimlens (15) endepartier (17, 19) avtar i bredde fra midtpartiet (21) og utad.

5. Anordning ifølge påstand 2, karakterisert ved at strimlen (15) er formet med et tungeformet avrundet parti (19) ved sin ene ende og et konisk parti (17) ved den annen ende.

6. Anordning ifølge påstand 2, karakterisert ved . at stoffstykket (1) er formet med to adskilte slisspar (13a) og ved at der i avstivningsstrimlens motstående sidekanter er formet hakk (103 med en innbyrdes avstand svarende til avstan-den mellom slissparene i stoffstykket (1), hvorved strimlen (15) innflettes i stoffstykket slik, at stoffpartiet mellom hvert slisspar legger seg an mot strimmelpartiet mellom to motstående hakk.