NO138266B - Setteanordning, saerlig for potetsetting - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en setteanordning, særlig for potetsetting, med på et drevet rotasjonslegeme anordnede, øseorganbærende armer som i sitt rotasjonsplan er svingbart lagret på ro-tas jons legemet og er forbundet med elementer som føres på en eksentrisk forløpénde omløpsbane.

Ved en setteanordning av liknende type (DL-PS

53 438) er de som eiker utformede armer ved hjelp av en bolt lagret på rotasjonslegemet som drives av et løpehjul over en kjede og en -kraftoverføring. For opptagelse av settegodset er det ved enden av hver av eikene anordnet en celle i hvis hulrom settegodset faller ned ved gjennomgang gjennom settegodsbeholderens traktmunning, og deretter forblir i "hulrommet inntil at cellen har nådd sitt laveste punkt i området for såskjærét, idet cellen glir langs innersiden av en sylindrisk vegg. Videre er eikene ført mellom ledeskinner som er svingbart festet i en eksentrisk anordnet føringsring som dreies sammen med rotasjonslegemet. Disse føringselementer i den eksentrisk forløpende omløpsbane bevirker en minimal-hastighet ved settegodsopptagelsen og en maksimal-hastighet ved settegodsavgivel-sen. En sådan anordning er egnet for såing eller setting av uføl-somt settegods. Når det imidlertid dreier seg om setting av f.eks.

på forhånd grodde knoller, må denne anordning svikte, da knollene fortløpende ville bli hardt skadet. Heller ikke ville det være til-strekkelig med en enkel forsterkning av de enkelte deler for uten ulemper for hele anordningen å kunne sette større og tyngre settegods, som f.eks. knollfrukter, med større hastighet.

Ved potetsettemaskiner er det riktignok allerede kjent (DT-PS 78 -644) å benytte øseorganer i form av skjeer. Etter at en knoll, er grepet blir imidlertid da en tilsvarende utformet skje anbrakt over knollen og inntil avgivelsen fastholdt slik at øseorganene virker som en tang. Styringen skjer over en tilnærmet en fjerdedel av omløpsbanen. opptagende støttebane for sn innad-gripende vektarm på den dekkende skje. Dette krever betydelige konstruksjonsomkostninger, og dessuten er setting eller utlegging mulig bare med liten kjørehastighet.

Ved en annen kjent potetsettemaskin (DT-PS 50 548) blir holdeorganene for potetene i form av to mot hverandre sving-bare plater beveget ved hjelp av en vinkelbøyd arm hvis frie ende føres langs en kurvebane. Heller ikke her kan en beskadigelse av •'knolléne utelukkes, og bare en meget liten kjørehastighet er mulig.

Liknende forhold gjelder for en annen setteanordning (DT-PS 271 495) ved hvilken de krumtapp- eller veivliknende utformede akser for holdeklaffene for fruktene styres ved at de på den frie veivtapp festede ruller løper på en i området for omløpsbanen anordnet, rammefast anordnet kurvebane.

Formålet med oppfinnelsen er således å forbedre en anordning av den innledningsvis angitte type på en slik måte at det på tross av mest mulig enkel utforming ved høy kjørehastighet muliggjøres en skånsom og ensartet utlegging av knoller.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at øseorganene er utformet som skjeer og at armene ved sine indre ender er vinkelbøyd til lagertapper som ved sine frie ender oppviser krumtapper hvis endedeler. ved hjelp av ruller føres på omløpsbanen, hvilken omløpsbane er rammefast anordnet og har en form som avviker fra en sirkelbane.

Fordelaktige utførelsesformer er angitt i underkra-vene.

Ved hjelp av denne spesielle utforming av anordningen ifølge oppfinnelsen oppnås en forholdsvis lav hastighet av øseorganene i øserommet ved øsing av knollene. Ytelsen av anordningen ifølge oppfinnelsen er høy på grunn av bare sjeldne feil og liten fare for beskadigélser. Fastholdelsen av knollene i øseélementene er meget pålitelig fra begynnelsen av øseforløpet til frigjørings-øyeblikket og uavhengig av størrelsen av de øste knoller. Utleg-gingen av knollene skjer med konstant, forholdsvis høy hastighet og oppnås ved hjelp av en passende kamform for betjening av skjeen i forhold til setteanordningens drivaksel. Den store jevnhet med hensyn til knollfordelingen i furen sikres ved at settemaskinens dreieretning er omvendt i forhold til dreieretningen for dens drivhjul fra hvilket driften for setteanordningen avledes, hvorved den horisontale komponent av avkasthastigheten tilnærmet svarer til kjørehastigheten, slik at knollen blir liggende på treffstedet i furebunnen. Den lave beskadigelse av de utplantede knoller og den lave andel av ikke utøste knoller sikres videre ved at setteskjeene i den grunnleggende anordning ikke oppviser bevegelige tilholdere. En intensiv fylling og tilbakeholdelse av knollene i skjeene fra begynnelsen av øsingen til tidspunktet for utslippingen oppnås ved en samtidig virkning av knollvekten, sentrifugalkraften og akselera-sjonsmotstanden som oppstår på grunn av økningen av øseskjeenes periferihastighet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til teg-ningene, der fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom setteanordningen med øserom og en del av magasinet, fig. 2 viser setteanordningen i sideriss, fig. 3 viser skjematisk endringen av øseskjeens periferihastighet ved jevn dreining av setteanordningens drivaksel, og fig. 4 viser anordningen av setteanordningen i en potetsettemaskin.

Som øseskjeer 1 utformede øseorganer for opptagelse av settegodset 2 som skal utlegges eller settes, såsom knoller,

er festet til armer 4 ved hjelp av bolter 3. Armene 4 er på lagertapper 5 lagret i rotasjonslegemet 6 som er anordnet på en aksel 7 utenfor dennes omdreiningsakse 8. Med lagertappene 5 er fast forbundet en respektiv veiv eller krumtapp 9 hvis frie endedel 10 er utformet som en eksentrisk tapp. På denne er det anordnet en løperull 11. Alle ruller 11 er dreibare og enten ensidig - under innvirkning av en ikke vist fjær - eller tosidig ført på en omløps-kambane 12 som er fast anordnet på rammen 18. Akselen 7 er forbundet med et drivhjul 13 og er lagret i det minste i ett bærelager 14, men bedre i to bærelagre 14 som på den ene side er anordnet i et husdeksel 15 og på den annen side i et hus 17. Omløpskambanen 12 er enten fast forbundet med husdekselet 15, huslegemet 17 eller eventuelt med rammen 18 til hvilken huslegemet 17 er festet. Øserommet 19, i hvilket øseorganene 1 er anordnet, er i aksialsnitt (fig. 1) U-formet med vegger 20 som løper skrått mot øsebaneh 21

og som ligger ved den største omkrets av øserommet 19. På begge sider av det gjennom øseorganene 1 forløpende, aksiale vertikal-plan 16 er det anordnet et fritt rom 22 for det overflødige setté-gods 2 og for tilbakeføring av dette til øsebanen 21.

I et magasin 23 som er dannet av en skråvegg 24 og en motstående vegg 25, er det anordnet en bevegelig løsgjøringsarm 26 som er svingbar om en bæretapp 27 og som kan oppvise en fjærende ansats. En med akselen 7 fast forbundet frontkam 29 ligger an mot et anslag 34 på løsgjøringsarmen 26.. Mellom armen 26 og magasin-veggen 25 er det innspent en fjær 35.

Setteanordningen er anordnet i den. nedre, del av magasinet 23 . (fig. 4) . Driften skjer fra et løpehjul 30 og en oversetning 31 med et innlagt drivhjul 34, slik at løpehjulets 30 dreieretning A og akselens 7 dreieretning B er motsatt. Til maskin-rammen 18 er det festet et foranløpende åpningsskjær 32 og et etter-følgende tildekkingsskjær 33 eller andre egnede arbeidsorganer for åpning og tildekning av settefuren i jorden, f.eks. skiver..

Virkemåten for setteanordningen ifølge oppfinnelsen er følgende: Maskinen beveger seg i retning av pilen C idet løpe-hjulet 3o driver akselen 7. Settegodset i den nedre del.av magasinet 23 blir ved hjelp av skråveggen 24 ført.frem til den fjærende ansats 28 på løsgjøringsarmen 26. Ved hjelp av frontkammen 29 for-årsakes en svingning av løsgjøringsarmen 26 og som følge av dette en jevn og gradvis endring av spalten mellom skråveggen 24 og den fjærende ansats 28. På grunn av denne virkning blir små mengder av settegodset 2 tilført til øserommet 19.. Ved øsingen ay settegodset 2 ved hjelp av øseorganene l.blir det overflødige materiale 2 .trykket mykt inn i det frie rom 22. Ved hjelp av en passende form på omløpskambanen 12 oppstår det ved ensartet dreining av akselen 7 en fortløpende endring av øseorganenes periferihastighe.t (fig. 3). I øseorganets begynnelsespunkt D har øseskjeen 1 sin laveste periferihastighet V^ som er tilpasset for virkningsfull materialopptagelse med minimal beskadigelse. Ved øseskjeens 1 gjennomgang gjennom øserommet 19 i avsnittet E skjer det en suksessiv akselerasjon av øseskjeen 1 og dermed en økning av øsingens intensitet som følge av periferiakselerasjonen som bevirkes på grunn av utsvingningen av armene 4 ved tvungen føring av de frie endedeler 10 med rullene 11 i omløpskambanen 12. Økningen av periferihastigheten fortsetter til verdien V2 i punktet F for utslipningen. I dette punkt skjer en rask reduksjon av periferihastigheten i det etterfølgende avsnitt G. På grunn av dette steile fall i hastigheten blir berøringen mellom settegodsog øseskje opphevet på stedet F for utslipningen, og settegodset følger sin tildelte.bevegelsesbane til det faller ned 1 den forberedte fure bak åpningsskjæret 32. Størrelsen og retnin-gen av den maksimale periferihastighet på det sted hvor settegodset forlater øseskjeen 1, velges fortrinnsvis slik at den horisontale komponent V av materialhastigheten i- falløyeblikket er tilnærmet lik maskinens arbeidshastighet V i motsatt retning. Ved disse betingelser er settegodsets 2 bane i falløyeblikket tilnærmet vertikal, i forhold til furen. På denne måte sikres at settegodset 2 også ved høyere arbeidshastigheter settes med små forskjeller" med hensyn til innbyrdes avstand H.

Claims (4)

1. Setteanordning / særlig for potetsetting, med på et drevet rotasjonslegeme anordnede, øseorganbærende armer som i sitt rotasjonsplan er svingbart lagret på rotasjonslegemet og er forbundet med elementer som føres på en eksentrisk,forløpende omløpsbane, karakterisert ved at øseorganene (1) er utformet som skjeer og at armene (4) ved sine indre ender er vinkelbøyd til lagertapper (5) som ved sine frie ender oppviser krumtapper (9) hvis endedeler (10) ved hjelp av ruller (11) føres på omløpsbanen (12), hvilken omløps-bane er rammefast anordnet og har en form som avviker fra en sirkelbane.

2. Setteanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at krumtappenes (9) endedeler (10, 11) er avfjæret og ført ensidig på omløpsbanen (12).

3. Setteanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at omløpsbanen (12) oppviser førings-flater på begge sider.

4. Setteanordning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at krumtappene (9) går foran i rotasjonsretningen og den eksentriske omløpsbane (12) i armenes (4) øseområde fjerner seg fra rotasjonslege-méts (6) rotasjonsakse (8) og i armenes (4) avleverings-område nærmer seg det sentrerte sirkelforløp.