NO138265B - Fargetonereguleringsanordning for pal-fargefjernsynsmottakere - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fargetonereguleringsanordning

for PAL-fargefjernsynsmottakere i hvilke et krominanssignal med en modulert fargebærebølge adskilles, krominanssignalet oppdeles på

to signalbaner, ett av de ved oppdelingen dannede krominanssignaler omformes til krominanssignaler med motsatt fase ved hjelp av to, av horisontalfrekvenspulser styrte omkoplere, en fasefor-skyvning på 90° gjennomføres i den ene signalbane ved hjelp av en 90°-faseskifter, begge signalbaners signaler adderes i et adderingstrinn og tilføres deretter til en demodulator, og et innstillbart impedanselement er innkoplet i en av de to signalbaner for amplir tudeendring av vedkommende signal.

I PAL-fargefjernsynssystemet forventes det teoretisk

at et bilde med korrekt fargetone alltid gjengis av fargefjernsynsmottakere som anvender en såkalt standard PAL-mottagningskrets, uten hensyn til i overføringsbanen forårsakede fasefeil i det motsatte signal. I visse tilfeller er det imidlertid ønskelig å gjøre det mulig for betraktere a regulere det gjengitte bildes fargetone, eksempelvis i overensstemmelse med betrakternes preferanse eller for å kompensere for den uønskede fargetone som er gitt ved en signalkilde.

For manuell regulering av det gjengitte bildes fargetone benyttes vanligvis en variasjon av faseforholdet mellom den modulerte fargebærebølge i det mottatte fargefjernsynssignal og et refereansesignal.som benyttes for demodulasjon av den modulerte fargebærebølge. Da imidlertid fargebærebølgen i et fargefjernsynssignal som er utsendt i overensstemmelse med PAL-systemet, er modulert av to fargesignalkomponenter med to kvadraturmodulasjonsakser, av hvilke den enes fase. reverseres for hvert linjeintervall, oppnås ikke korrekt fargetoneregulering over alle linjeintervaller ved bare å forskyve den modulerte fargebærebølges fase eller referanse-signalets fase. Tidligere foreslåtte fargetonereguleringsanordnin-ger for PAL-fargefjernsynssignaler er følgelig kompliserte med hensyn til konstruksjon og virkemåte.

Formålet .med oppfinnelsen er således å tilveiebringe

en forbedret kretsanordning for regulering av fargetonen for et bilde som er gjengitt ut fra PAL-fargefjernsynssignaler, ved hvilken anordning fargetonereguleringen kan utføres korrekt ved hjelp av en enkel kretskonstruksjon.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en fargetonereguleringsanordning for PAL-fargefjernsynsmottakere som innledningsvis angitt, hvilken anordning er kjennetegnet ved at det er anordnet et båndpassfilter for frembringelse av de to signaler med motsatt fase, til hvilket filters to utganger de to omkoplere er tilkoplet, hvilke omkopleres utganger tilfører signalene med motsatt fase til impedanselementet, og at det fra en av båndpassfilterets utganger tas ut et signal som via 90°-faseskifteren tilføres til adderingstrinnet som også tilføres det fra det innstillbare impedanselement uttatte, med hensyn til amplitude innstilte signal.

Ved hjelp av den angitte utnyttelse av et båndpassfilter, til hvilket PAL-signalet tilføres, oppnås effektiv fargetoneregulering ved hjelp av en enkel kretsanordning.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 og 2 viser vektordiagrammer for forklaring av PAL-fargefjernsynssignaler, fig. 3 viser et prinsippkoplingsskjema av et eksempel på en fargetonereguleringsanordning ifølge oppfinnelsen, fig. 4, 5 og 6 viser vektordiagrammer for forklaring av virkemåten for fargetonereguleringsanordningen ifølge oppfinnelsen, fig. 7 viser et kretsskjema av en annen ut-førelse av fargetonereguleringsanordningen ifølge oppfinnelsen, og fig. 8 viser en ytterligere utførelse av fargetonereguleringsanordningen ifølge oppfinnelsen.

Kjernen i PAL-fargefjernsynssignalet ligger i faseforholdet mellom de to fargedifferansesignaler som er modulert på en felles hjelpebærebølge for dannelse av et krominanssignal. Dette faseforhold er vist på fig. 1. Den ene av krominanskomponentene, nemlig EB -E x,. inneholder informasjon angående blå komponenter i fjernsynsbildet. Den andre krominanskomponent, nemlig ER-Ey, inneholder informasjon angående røde komponenter. Begge disse krominanskomponenter er modulert på samme bærebølge, men modulasjonen utføres adskilt på en sådan måte at for et gitt tidsintervall som svarer til en linje n i fargefjernsynssignalet, moduleres krominanskomponenten E-E på bærebølgen med en modulasjonsakse som har fasen 0Q. I løpet av samme tidsintervall moduleres den andre krominanskomponent Eg-Ey på bærebølgen med en modulasjonsakse som har fasen Øq-tt/2 . Det er av denne grunn at krominanskomponenten (EB-Ey)n som representerer blå informasjon i løpet av det gitte linjeintervall n, er vist som en horisontal pil, og den røde krominanskompo-net (E i\ -Evx ) n i løpet av samme linjeintervall n er vist ved hjelp av en vertikal pil. Vektoraddisjon av disse krominanskomponenter gir opphav til et resulterende signal F nsom er en kompleks spenning som kan defineres ved uttrykket (En-Ev) + j (E-E.,) . (For forklaring

BYn RYn

av oppfinnelsen skal signalet Fn i det følgende betegnes som et plusskrominanssignal).

Faseforholdet for den følgende linje n+1 er også vist på fig. 1. I dette tilfelle er krominanskomponenten E D -E X modulert på bærebølgen idet modulasjonsaksen likeledes har fasen 0Q- ir/ 2, og krominanskomponenten (EB-Ey)n+i f°r linjen n+1 er derfor vist i samme retning som komponenten (E d -Evx ) n. I overensstemmelse med PAL-systemet moduleres imidlertid krominanskomponenten ER-Ey på bærebølgen med en modulas jonsakse som har fasen Øq- ti , dvs. omkastet eller reversert fase i forhold til den fase som kjennetegner den foregående linje n, og krominanskomponenten (ER~EY^n+l ^or Hnjen n+1 er derfor vist i motsatt retning av komponenten (ER-E.^.)n• Signalet FR+1 kan således defineres med uttrykket (EB~Ey)n+i " j(ER-EY)n+1- (For forklaring av oppfinnelsen skal signalet Fn+^ i det følgende benevnes med et minuskrominanssignal).

Krominanssignalet omfatter et fargesynkpulssignal (fargesynkroniseringssignal). Synkpulssignaler har forskjellige faser for de to signaler F henholdsvis F ,,. Som vist på fig. 2,

3 n n+l

ligger således fasen for synkpulssignalet i signalet Fn forskjøvet 45° mot urviseren i retning fra fasen 0Q og er representert som B+. Likeledes ligger fasen for synkpulssignalet i signalet Fn+^ forskjøvet 45° med urviseren i retning fra fasen Øq-t og er repre-

sentert som B-.

Det har tidligere vært foreslått et såkalt standardsystem som en metode for å demodulere et sådant fargefjernsynssignal. Standardsystemet tilveiebringer to demodulerte fargesignaler som oppnås ved demodulasjon med et forutbestemt referansesignal av adderte og subtraherte signaler av krominanssignalet som adskilles fra det mottatte fargefjernsynssignal ved hjelp av et båndpassfilter, og et signal som oppnås ved at krominanssignalet forsinkes et linjeintervall.

Kretsanordningen ifølge oppfinnelsen kan anvendes for et sådant standardsystem med enkel konstruksjon for å oppnå fargetoneregulering av PAL-fargefjernsynssignalet.

Den foreliggende oppfinnelses grunnkonstruksjon skal beskrives i det følgende under henvisning til fig. 3. I denne figur angir henvisningstallet 1 et båndpassfilter som adskiller krominanssignalet fra det sammensatte PAL-fargefjernsynssignal. Båndpassfilteret 1 omfatter en utgangstransformator 2 hvis sekundærvikling har et jordet midtuttak. Veksel=strømsutgangsklemmer 3 og 4 er ført ut fra begge ender av transformatorens 2 sekundærvikling til hvilke klemmer det avgis krominanssignaler av motsatt fase.

Utgangsklemmen 3 er forbundet med en inngangsklemme 5a

i en første omkopler 5 og en inngangsklemme 6a i en andre omkopler 6, mens den andre utgangsklemme 4 er forbundet med andre inngangs-klmmer 5b og 6b i de første henholdsvis andre omkoplere 5 og 6. En horisontalpuls 7 mates til en vippe 8 for omkopling av dennes tilstand for hvert linjeintervall. Vippens 8 utgangssignal mates til de første og andre omkoplere 5 og 6 for omkopling av disse. I

dette tilfelle koples omkoplerne 5 og 6 samtidig for hvert linjeintervall på en slik måte at dersom den første omkoplers 5 utgangsklemme 5c er koplet til dens ene inngangsklemme 5a slik som vist på fig. 3, er den andre omkoplers 6 utgangsklemme 6c koplet til dens andre inngangsklemme 6b slik som vist på fig. 3, men dersom omkoplerens 5 utgangsklemme 5c er koplet til dens andre inngangsklemme 5b, er omkoplerens 6 utgangsklemme 6c koplet til dens ene inngangsklemme 6a. Hvorvidt det til båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3 avgitte krominanssignal er det forannevnte plusskrominanssignal eller minuskrominanssignal, bestemmes av en ikke vist identifiseringskrets, og et identifiseringssignål S^ mates til vippen 8 for å styre

dennes omkoplingsforløp og dermed styre omkoplingsforløpet for omkoplerne 5 og 6. Under det linjeintervall i hvilket plusskrominanssignalet avgis til båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3, er såle-

des omkoplerne 5 og 6 omkoplet til den viste stilling, mens de under det linjeintervall i hvilket minuskrominanssignalet fåes på utgangsklemmen 3, er omkoplet til den andre stilling. Et impedanselement 9 med et bevegelig midtuttak 9a er koplet mellom omkoplernes 5 og 6 utgangsklemmer 5c og 6c. En faseskifter 10 som for-skyver et tilført signals fase 90°, er koplet til båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3. Impedanselemente-ts 9 bevegelige uttak 9a og faseskifterens 10 utgangsklemme er koplet til en adderer 11.

I eksempelet på fig. 3 er en PAL-dekodingskrets av såkalt standardtype koplet til adderens 11 utgangsklemme. Det krominanssignal som fåes fra addereren 11, og det krominanssignal som forsinkes et linjeintervall ved hjelp av en forsinkelseskrets 12, mates til en adderer 13 og en subtraherer 14 hvis utgangssig-naler mates til demdoulatorer 15 henholdsvis 16. Demodulatoren 15 mates videre med et referansesignal SD hvis fase faller sammen med aksen B-Y, mens den andre demodulator 16 mates med et referansesignal SR hvis fase faller sammen med aksen R-Y, og også med et referansesignal SR - hvis fase faller sammen med aksen -(R-Y), vek-selvis for hvert linjeintervall i overensstemmelse med om plusskrominanssignalet eller minuskrominanssignalet oppnås på båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3.

Med den ovenfor beskrevne krets oppnås det fra addereren 11 et sammensatt signal som består av et signal Sm fra båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3 via faseskifteren 10, og et styresignal Sa o eller S nsom i fase ligger 90° foran eller etter signalet S og har en amplitude i overensstemmelse med stillingen for det bevegelige uttak 9a og omkoplernes 5 og 6 omkoplingsstil-linger, slik som vist på fig. 4.

For det tilfelle at det bevegelige midtuttak 9a flyt-tes fra midtstillingen til en stilling nær omkoplerens 5 utgangsklemme 5c, og når plusskrominanssignalet Fn avgis fra båndpassfor-sterkens 1 utgangsklemme 3, dvs. under det linjeintervall i hvilket omkoplerne 5 og 6 er koplet til de viste stillinger, kombineres med andre ord plusskrominanssignalet Fn med et styre- eller reguleringssignal S al, som i fase ligger 90° foran og fåes fra det bevegelige uttak 9a, i addereren 11, og fra addereren 11 fåes dermed et signal F'n som i fase ligger en vinkel 0^ foran plusskrominanssignalet Fn som vist på fig. 5 med en strektegnet linje.

Når på den annen side minuskrominanssignalet Fn+1 fåes fra bånd-passf ilterets 1 utgangsklemme 3, dvs. under det linjeintervall i hvilket omkoplerne 5 og 6 er koplet til de andre stillinger, blir minuskrominanssignalet Fn+1 og et reguleringssignal som i fase er forsinket 90° i forhold til minuskrominanssignalet F n+, 1 , og3 fåes fra det bevegelige uttak 9a,-sammensatt i addereren 11 slik som vist på fig. 6, og fra addereren 11 fåes dermed et signal F'n+^ hvis fase er forsinket en vinkel 6^ i forhold til minuskrominanssignalet Fn+^, slik som vist med en strektegnet linje på fig. 6. I dette tilfelle utføres således en slik fargetoneregulering at

det demodulerte utgangssignal av det røde fargedifferansesignal R-Y blir stort, mens det demodulerte utgangssignal av det blå farge-dif f eransesignal B-Y blir lite, dvs. den røde farge forsterkes.

For det motsatte tilfelle at det bevegelige uttak 9a forflyttes fra midtstillingen til en stilling nær omkoplerens 6 utgangsklemme 6c når plusskrominanssignalet Fn fåes fra båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3, dvs. under det linjeintervall i hvilket omkoplerne 5 og 6 er koplet på den på fig. 3 viste måte, fåes det fra det bevegelige uttak 9a et reguleringssignal S, y hvis fase er forsinket 90 i forhold til plusskrominanssignalet Fn, slik som vist på fig. 5, og plusskrominanssignalet Fn og reguleringssignalet S, 2 adderes i addereren 11 som da frembringer et signal F"n som er faseforsinket en vinkel 82 i forhold til plusskrominanssignalet Fn, slik som vist på fig. 5 med en strekpunktert linje. Når på den annen side minuskrominanssignalet Fn+^ fåes fra båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3, dvs. under det linjeintervall i hvilket omkoplerne 5 og 6 er koplet til de andre stillinger, fåes det fra det bevegelige uttak 9a et reguleringssignal S a „ /. hvis fase ligger 90° foran minuskrominanssignalet Fn+^' slik som vist på fig. 6, og de to signaler S 2 og Fn+^ adderes i addereren 11 som da frembringer et signal F"n+i hvis fase ligger en vinkel 62 foran minuskrominanssignalet Fn+^/ slik som vist med en strekpunktert linje på fig. 6. I dette tilfelle utføres følgelig en fargetoneregulering på en slik måte at det demodulerte utgangssignal av det røde fargedifferansesignal R-Y blir lite, mens det demodulerte utgangssignal av det blå fargedifferansesignal B-Y blir stort, dvs. den blå farge forsterkes .

Slik det fremgår av ovenstående beskrivelse, oppnås det med kretsanordningen ifølge oppfinnelsen en fargetoneregulering også for det såkalte standardsystem ved hjelp av den ekstra anordning av de to omkoplere, impedanselementet med det bevegelige uttak og faseskifteren.

På fig. 7 er vist en annen utførelse av fargetonereguleringsanordningen ifølge oppfinnelsen, hvor samme henvisningstall som på fig. 3 angir like elementer.

I utførelsen på fig. 7 adskiller båndpassfilteret 1 krominanssignalet fra det sammensatte fargefjernsynssignal. Bånd-passf ilterets 1 utgangsklemme 3 er koplet til inngangsklemmene 5a og 6a til omkoplerne 5 og 6 som består av dioder 17 og 18 henholdsvis 19 og 20, mens båndpassfilterets andre utgangsklemme 4 er koplet til omkoplernes 5 og 6 andre inngangsklemmer 5b henholdsvis 6b. Vippens 8 tilstand omkastes for hvert linjeintervall ved hjelp av horisontalpulsen 7. Hvorvidt krominanssignalet fra båndpassfilteret 1 er plusskrominanssignalet eller minuskrominanssignalet, bestemmes og identifiseringssignalet S^ anvendes for å styre vippens 8 omkopling. Slik som beskrevet i forbindelse med fig. 3, mates således vippens 8 utgangssignal som et omkoplingssignal til diodene 17, 18, 19 og 20 i omkoplerne 5 og 6. Under eksempelvis det linjeintervall hvor plusskrominanssignalet fåes fra båndpassfilteret 1, gjøres i dette tilfelle omkoplerens 5 diode 17 ledende mens dioden 18 sperres, samtidig som dioden 19 i omkopleren 6 gjøres ledende mens dioden 20 sperres. Det krominanssignal som fåes fra båndpassfilterets 1 utgangsklemme 3,-.avgis således til omkoplerens 5 utgangsklemme 5c, mens det krominanssignal som fåes fra bånd-passf ilterets 1 andre utgangsklemme 4, avgis til omkoplerens 6 utgangsklemme 6c. Under det linjeintervall hvor minuskrominanssignalet fåes fra båndpassfilteret 1, sperres dioden 17 i omkopleren 5 mens dioden 18 gjøres ledende, samtidig som dioden 19 i omkopleren 6 sperres, mens dioden 20 gjøres ledende. Som resultat av dette avgis det krominanssignal som fåes fra båndpassfilterets 1 utgangsklemme .3, fra omkoplerens 6 utgangsklemme 6c, mens det krominanssignal som fåes fra båndpassfilterets 1 utgangsklemme 4, avgis fra omkoplerens 5 utgangsklemme 5c.

I den på fig. 7 viste utførelse er bufferforsterkere

21 og 22 koplet til utgangsklemmene 5c og 6c fra omkoplerne 5 henholdsvis 6, og en motstand 24 med et bevegelig midtuttak 24a som kan danne impedanselementet 9, er koplet mellom bufferforsterkernes 21 og 22 utgangssider. De krominanssignaler som avgis til omkoplernes 5 og 6 utgangskiemmer 5c og 6c, mates motstandens 24 begge ender via bufferforsterkerne 21 henholdsvis 22, og fra motstandens 24 bevegelige uttak 24a fåes reguleringssignalet for faseforskyv-ning. En bufferforsterker.23 er koplet til båndpassfilterets 1 utgangsklemme 4, og en faseskifter 27 bestående av en kondensator 25 og en spole 26, er koplet til bufferforsterkerens 23 utgangsklemme. Faseskifteren 27 sørger for at fasen for krominanssignalet fra bufferforsterkeren 23 forskyves 90°. Utgnagssignalet fra faseskifteren 27 og reguleringssignalet fra motstandens 24 bevegelige uttak 24a adderes i et forbindelsespunkt 28 og mates deretter til det følgende trinn i PAL-dekodingskretsen.

Med en sådan kretsanordning er det klart at dersom motstandens 24 bevegelige uttak 24a forflyttes manuelt, kan fargetonereguleringen utføres på den måte som er tidligere beskrevet i forbindelse med eksempelet på fig. 3.

På fig. 8 er vist en ytterligere utførelsesform av fargetonereguleringsanordningen ifølge oppfinnelsen, hvor samme henvisningstall som på fig. 3 og 7 betegner like komponenter.

Med utførelsesformen på fig. 8 kan den manuelle fargetoneregulering selektivt gjøres virksom eller uvirksom. Når i dette tilfelle den manuelle fargetoneregulering gjøres uvirksom, blir utførelsesformen av liknende type som en normal PAL-mottaker.

I utførelsesformen ifølge fig. 8 er en omkopler 29 inn-ført mellom motstandens 24 bevegelige uttak 24a og forbindelsespunktet 28 på en slik måte at en fast kontakt 29a i omkopleren 29 er koplet til det bevegelige uttak 24a, en andre fast kontakt 29b er jordet via en impedansjusteringskrets 30, og omkoplerens 29 bevegelige kontakt 29c er koplet til forbindelsespunktet 28 til hvilket faseskifterens 27 utgangsklemme også er tilkoplet. Videre er en fargenivåjusteringskrets 37 koplet til forbindelsespunktet 28. Nærmere bestemt er en seriekrets bestående av en motstand 31, en variabel motstand 32 og en motstand 33, koplet mellom forbindelsespunktet 28 og jord, og to omkoplere 34 og 35 som er sammenkoplet med omkopleren 29, er anordnet på en slik måte at omkoplerens 34 bevegelige kontakt 34c er forbundet med forbindelsespunktet mellom motstandene 31 og 32, omkoplerens 35 bevegelige kontakt 35c er jordet, omkoplerens 34 ene faste kontakt 34a er forbundet med omkoplerens 29 bevegelige kontakt 29c via forbindelsespunktet 28, omkoplerens 34 andre faste kontakt 34b er forbundet med omkoplerens 35 ene faste kontakt 35a via en motstand 36, den faste kontakt 35a er forbundet med forbindelsespunktet mellom motstanden 32 og 33,

og omkoplerens 35 andre faste kontakt er åpen. PAL-dekodingskretsen er forbundet med den variable motstands 32 bevegelige uttak 32a.

Når omkoplerens 29 bevegelige kontakt 29c er koplet til den faste kontakt 29a, slik som vist på fig. 8, kan det med en sådan kretsanordning oppnås fargetoneregulering ved justering av motstandens 24 bevegelige uttak 24a, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 3. I dette tilfelle er omkoplerens 34 og 35 bevegelige kontakter 34c og 35c sammenkoplet for å danne kontakt med de faste kontakter 34a henholdsvis 35a slik som vist på fig.

8, slik at omkoplerens 29 kontakt 29c er jordet bare via den variable motstand 32. Følgelig kan krominanssignalets nivå varieres over et bredt område ved justring av stillingen for den variable motstands 32 bevegelige uttak 32a.

Når på den annen side omkoplerens 29 bevegelige kontakt 29c er koplet til den andre faste kontakt 29b, mates krominanssignalet som har passert gjennom faseskifteren 27, i uforandret form til PAL-dekodingskretsen. Selv om stillingen av motstandens 24 bevegelige uttak 24a justeres, utføres det således ingen fargetoneregulering . Da i dette tilfelle impedansjusteringskretsen

30 er koplet til den faste kontakt 29b, unngås større variasjon av inngangsimpedansen på PAL-dekodingskretsens inngangsside. I dette tilfelle er videre omkoplernes 34 og 35 bevegelige kontakter 34c og 35c omkoplet til kontakt med de andre faste kontakter 34b henholdsvis 35b, slik at omkoplerens 29 bevegelige kontakt 29c er jordet via motstanden 31, parallellkretsen av motstandene 32

°g 36 samt motstanden 33. Selv om stillingen av den variable, motstands 32 bevegelige uttak 32a justeres, blir som et resultat av dette fargenivået så godt som ikke variert.

I overensstemmelse med fargetonereguleringsanordningen ifølge oppfinnelsen kan man som foran nevnt, ved påvirkning av vel-geromkopleren gjøre fargetonereguleringen virksom bare når så ønske og når fargetoneregulerinaen gjøres uvirksom, hindres en forandring av fargetonen selv om et ratt for fargetonereguleringen manøvreres feilaktig. Dette resulterer i stor bekvemmelighet for brukeren.

Claims (1)

1. Fargetonereguleringsanordning for PAL-fargefjernsynsmottakere i hvilke et krominanssignal med en modulert fargebære-bølge adskilles, krominanssignalet oppdeles på to signalbaner, ett av de ved oppdelingen dannede krominanssignåler omformes til to krominanssignaler med motsatt fase ved hjelp av to, av horisontalfrekvenspulser styrte omkoplere (5, 6), en faseforskyv-ning på 90° gjennomføres i den ene signalbane ved hjelp av en 90°-faseskifter (10, 27), begge signalbaners signaler adderes i et adderingstrinn (11) og tilføres deretter til en demodulator (15, 16), og et innstillbart impedanselement (9) er innkoplet i en av de to signalbaner for amplitudeendring av vedkommende signal, karakterisert ved at det er anordnet et båndpassfilter (1) for frembringelse av de to signaler med motsatt fase, til hvilket filters to utganger (3, 4) de to omkoplere (5, 6) er tilkoplet, hvilke omkopleres utganger (5c, 6c) tilfører signalene med motsatt fase til impedanselementet (9), og at det fra en av båndpassfilterets (1) utganger tas ut et signal som via 90°-faseskifteren (10, 27) tilføres til adderingstrinnet (11) som også tilføres det fra det innstillbare impedanrjsiement (9) uttatte med hensyn til amplitude innstilte signal.