NO138202B - Sliteledd for dekk-kjetting. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et sliteledd for dekkjettinger av den type som er nevnt i innledningen til krav 1.

Ved et sliteledd av denne type (US-patentskrift nr. 2212911) er det de avlange innføringsåpninger og de tilhørende opptaksåpninger dannet av U-formede utsparinger i sliteleddets smalsider. For at sliteleddet skal kunne holdes klaringsfritt i kjettingleddet, er det nødvendig med en komplisert utforming av„ . kjettingleddet. Som følge av denne utforming skal det oppnås en forspenning av sliteleddet i kantområdet til sliteleddet .og. dermed en stillingssikring av sliteleddet i kjettingleddet. Slike kjettingledd er dyre i fremstilling. Dessuten krever monteringen av "disse sliteledd et betydelig monteringsoppbud. Sliteleddet kan

bare innsettes når kjettingleddet er utvidet. Etter innsettingen må kjettingleddet sammentrykkes og derved underkastes en deformering. Sliteleddet kan ikke festes på,en sikker måte i det sirkelformede kjettingledd, fordi det runde kjettingledd må deformeres til en oval- eller ellipseform for fastklemming. av sliteleddet.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å utforme-et sliteledd av den innledningsvis nevnte type. slik at det på en .enkel måte kan -stillingssikres i kjettingledd med vilkårlige former,, uten deformering av selve kjettingleddet.

_ Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at sliteleddet er utformet med det trekk som fremgår av karakteristikken, i krav 1.

Som følge av den nye utforming av sliteleddet vil kjettingleddene gripe sperrende inn i sliteleddets opptaksåpning, og sliteleddet vil da være. stillingssikret inne: i kjetting-leddåpningen. En deformering av kjettingleddet er ikke lenger nød-vendig. Som følge av vinkelovergangen holdes sliteleddet sikkert ,

i kjettingleddet. Sliteleddet kan således ikke utilsiktet gli ut

av opptaksåpningen. Fremfor alt er det Ikke nødvendig med noen spesiell formgiving av kjettingleddet for å sikre sliteleddet i forhold til kjettingleddet.

Fra US-patentskrift nr. 1889300 er det kjent et i det vesentlige U-formet sliteledd, hvis tverrsteg har utsparinger hvori kjettingleddet er sveiset. Sliteleddet har verken innførinns-sliss eller opptaksåpninger for kjettingleddet. Sveiseforbindelsen mellom kjettingledd og sliteledd har den ulempe at sliteleddet ikke uten videre kan løsnes fra kjettingleddet og erstattes med et nytt sliteledd. Dessuten kan man ikke utføre monteringen av sliteleddet på et hvilket som helst innsatssted.

Det er også kjent et sliteledd (norsk patentskrift nr.115900), som består av et stegledd med to opptaksåpninger og en innføringsåpning til en av opptaksåpningene. Dette sliteledd ender samtidig som forbindelsesledd mellom to kjettingledd. For forbindelse med sliteleddet henges det ene kjettingledd i åpen tilstand inn i den lukkede opptaksåpning og det -sveises sammen. Utbytting av sliteledd ved slitasje er derfor komplisert, særlig fordi man må regne med at samtlige sliteledd må byttes omtrent på samme tid, og det" betyr at* dekkjettingen 1 alt vesentlig må tas helt fra hverandre.

Fra det tyske offentlighetsskrift nr. 2202740 er det kjent et sliteledd hvis ene léngdekant har ved siden av hverandre anordnede innføringsslisser hvormed sliteleddet kan settes på skjettingledd. For stillingssikring av dette sliteledd bøyes et av benene som begrenser innføringsslissen, slik at det griper over det tilhørende avsnitt av kjettingleddet. Eh skikkelig og sikker befestigelse av sliteleddet til kjettingleddet er man ikke sikret ved dette. Selv ved en relativ liten bøying av det nevnte ben vil sliteleddet utilsiktet kunne løsne fra kjettingleddet. Dessuten kreves det spesielt verktøy for å bøye benet, og dette gjør befestigelsen av sliteleddet på kjettingleddet relativt omstendelig og tidskrevende.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det etter-følgende under henvisning til tegningene, som viser flere utførelseseksempler med de for oppfinnelsen vesentlige deler vist i tilnærmet målestokkriktige forhold.

På tegningene viser fig. 1 et nytt sliteledd sett

i sideriss og før montering,

fig.2 viser sliteleddet i fig. 1 i bruksstilstand,

i mindre målestokk,

fig. 3 viser et snitt gjennom sliteleddet i fig.2 med antydet dekkglidebeskyttelseskjetting,

fig. 4-6 viser tydeligere utførelseseksempler i riss og snitt svarende til fig. 1-3,

fig. 7 og 8 viser utførelseseksempler av sliteleddet,

fig.9 viser et lengdeavsnitt av en dekkjetting, fig. 10 viser et .utsnitt av en ytterligere ut-førelsesform av en dekkjetting i større målestokk,

fig- 11 viser et utsnitt av overgangen mellom løpedelen og en sidedel på dekkjettingen i fig. 14 i snitt og i større målestokk og

fig. 12 viser en ytterligere utførelsesform i riss svarende til det som er anvendet -i fig. 11.

Som fig. 1 og 2 viser, består det nye sliteledd av et leddlegeme 1 som i brukstilstand som vist i fig. 2, har stort sett rektangulær form, med avrundede hjørner 2. En lengdeside henholdsvis lengdekant 3 på leddlegemet 1 er beregnet som løpeflate for løpebanekontakt mens den motliggende og parallelle lengdekant 4 er beregnet som dekkanleggsflate. De to lengdekantene 3,4 er. forbundet med hverandre ved hjelp av i rett vinkel liggende smal-kanter 5,6.

I leddlegemet 1 er det for å øke levetiden henholdsvis slitevolumet anordnet opptaksåpninger 7,8 som har større avstand fra løpeflaten 3 enn fra.dekkanleggsflaten. De to opptaksåpningene har samme avstand fra løpeflaten 3 og er beregnet for kjettingledd eller en kjettingring i en dekkjetting. Hver opptaksåpning 7,8 har en innføringsåpning 9 henholdsvis 10. Begge opptaksåpninger 7,8 er gitt en flatoval eller avlang form, og de strekker seg i leddlegemets lengderetning, altså i lengderetningen til løpeflaten 3.

Den ene opptaksåpning 7 er utført i ett med den tilhørende innføringsåpning 9 og er i realiteten utformet som en i lengderetningen av leddlegemet 1 forløpende sliss som går inn ifra smalsiden 5. I slissens bunn begrenses opptaksåpningen 7 av en halvsirkelformet bunnkant 11. Sideflatene 12 i slissen og derved sideflatene til såvel innføringsåpningen 9 som opptaksåpningen 7 ligger parallelt med hverandre og med løpeflaten 3. Slissen deler leddlegemet i to fritt utragende grener 13,14 som går parallelt med løpeflaten 3 og hvis endeflater danner smalsiden 5 på leddlegemet 1. Slissens 7,9 lengde svarer omtrent til 1/3 av leddlegemets 1 lengde. Opptaksåpningen kan være lukket eller begrenset åpen, men er i lukket tilstand alltid mindre enn diameteren til den del som skal beskyttes.

Den andre opptaksåpningen 8 ligger for å lette innsettingen i større avstand fra den tilhørende smalkant 6 enn opptaksåpningen 7 ligger ifra smalkanten 5. Innføringsåpningen 10

for denne opptaksåpning 8 er i dekkanleggsiden 4 og ligger i brukstilstand symmetrisk om opptaksåpningens 8 midtplan. Opptaksåpningen 8 er utvidet i forhold til innføringsåpningen 10. Dette gjelder både i åpen tilstand som i fig. 1, såvel som i brukstilstand som vist i fig. 2. Opptaksåpningens med løpeflaten 3 parallelle midtplan ligger i midtplanet til opptaksåpningen 7. Begrensningskantene 15,16 i innføringsåpningen 10 konvergerer i åpnet tilstand trakt-aktig mot den tilhørende opptaksåpning 8, mens de i brukstilstand, fig. 2, går parallelt med hverandre og ligger umiddelbart overfor hverandre, slik at deler ikke kan trenge inn utenfra. Den ene begrensningskanten 15 i innføringsåpningen 10 er anordnet på en krokformet eller vinkelformet del .17 som for å lette tilgjengelig-heten dannes av den enden av ledd.l e-remet 1 som danner smalkanten 6, idet bøyedeformeringsavsnittet 18 i det vesentlige ligger mellom opptaksåpningen 8 og det av samlsiden 6 og løpeflaten 3 dannede hjørne på leddlegemet 1, slik at man unngår en åpning som følge av et løpetrykk.

Sliteleddet i fig. 1-3 er særlig beregnet til bruk

i forbindelse med et sirkelringformet kjettingledd 19 i en i fig. 3 med strekpunkterte linjer antydet dekkjetting. Kjettingeleddet 19 kan eksempelvis være et i et knutepunkt liggende kjettingledd hvor to elller flere, i utførelseseksemplet 4 ytterligere kjettingledd har inngrep, eksempelvis de flatovale kjettingledd 20. Sliteleddet blir for montering innsatt med sin sliss 7,9 på skrå i kjettingleddet 19 og deretter svinget mot kjettingleddet slik at det motliggende leddavsnitt i kjettingleddet 19 kommer inn i opptaksåpningen 8 gjennom innføringsåpningen. Deretter bøyes delen 17 til-bake og innføringsåpningen 10 lukkes.

Kjettingleddene 20, som har inngrep med kjettingleddet 19, ligger på begge sider av sliteleddet. Sliteleddet ligger i et aksialplan gjennom kjettingleddet 19 og har en viss bevegel-sesklaring i kjettingleddet 19, for derved å bedre selvrensevirk-ningen og stillingstilpassingen til kjørebanen. Ved at endene av sliteleddet rager forskjellig utover kjettingleddet 19 kan man oppnå en gusntig avrulling.

I fig. 4-6 er leddlegemet la kortere enn i fig. 1-3, og opptaksåpningen 7 og innføringsåpningen 9 dannes av en- sliss som er så kort at den i montert tilstand nesten utfylles helt av kjettingleddet 19a. Begrensningskanten 16a i innføringsåpningen 10a ligger skrått i forhold til leddlegemets lengdekanter 3a,4a, slik at den ved den tilhørende lengdekant liggende ende ligger nærmere smalkanten 5a. Begrensningskanten 16a er rett og danner den ene sideflaten i opptaksåpningen 8a. Dette letter den beskrevne svingebevegelse. Riktignok er opptaksåpningen 8a utvidet i forhold til innføringsåpningen 10a, men det dreier seg bare om en under-skjæring i området ved bøyedelen 17a. Avstanden mellom opptaksåpningen 8a og den tilhørende smalkant 6a er mer enn dobbelt så stor som den motsvarende avstand mellom opptaksåpningen 7a og smalkanten 5a. Opptaksåpningene 7a,8a ligger i midten mellom lengdekantene 3a, 4a, slik at også eksempelvis lendekanten 4a, hvor innføringsåpningen 10a befinner seg, kan benyttes som løpeflate.

Det i fig. 4-6 viste sliteledd er særlig beregnet til bruk i forbindelse med et flatovlat kjettingledd 19a. Dette kjettingledd er på samme måte som kjettingleddet 19 fremstilt av sammensveiset rundstål. Sliteleddet festes til de to parallelt med hverandre forløpende rettlinjede leddavsnitt på kjettingleddet 19a på den måten at et leddavsnitt griper inn i opptaksåpningen 7a, mens det motliggende leddavsnitt griper inn i opptaksåpningen 8a. Er tykkelsen til sliteleddet, som på samme måte som sliteleddet i fig.1-3-har flateform med parallelle sideflater 21a, mindre enn lengden til kjettingleddets 19a rettlinjede leddavsnitt, anordnets det hensiktsmessig i sikringsledd 22 for stillingssikring av sliteleddet. I utførelseseksemplet er sikringsleddene dannet av sliteruller 22 som griper om de motsvarende leddavsnitt på kjettingleddet 19a oa eksempelvis er tilføyet av rundstål. Det er anordnet en sliterulle-22 i området ved hver opptaksåpning 7a, 8a, og de. to sliteruller 22 ligger på de fra^ hverandre vendte sideflater 21a på sliteleddet.

Det er også mulig å anordne to like eller speilbilde-symmetrisk utformede sliteledd ifølge fig. 4-6 direkte ved siden av hverandre på et og samme kjettingledd, slik det er vist i fig. 3. Sliteleddene rager da ulikt ut på hver side av kjettingleddet 19a og ligger an mot hverandre, hvorved det oppnås en stillingssikring. Den samlede tykkelse av de to sliteledd svarer til lengden av det rettlinjede leddavsnitt på det flatovale kjettingledd 19a, slik at det oppnås en vesentlig stillingsstabilisering av kjettingleddet.

I kjettingleddet 19a kan det gripe inn rundstålkjet-tingledd, f.eks. kjettingledd som har samme form, og det kan også gripe inn i stegledd eller seksempelvis som vist i fig. 6,minst et rundstål 20 og minst et stegledd 23. Disse inngripende kjettingledd bidrar likeledes til en stillingssikring av sliteleddet, slik det går frem av fig. 3 ved sirkelringleddet 19. Leddene 20 i fig. 3 og 6 kan også erstattes med stegledd, slik at det fremkommer et steg-ring-system.

I fig. 7 ligger innføringsåpningen 9c for opptaksåpningen 8c forskjøvet i forhold til opptaksåpningen i retning mot den andre opptaksåpningen 7c, slik at det dannes en vinkelformet sliss. I overgangsområdet mellom innføringsåpningen 9c og opptaksåpningen 8c dannes det en sperrenese 22c, slik at et i opptaksåp-^ ningen 8c inngripende leddavsnitt kan fastholdes med en viss sperrevirkning.

Fig. 8 viser en utførelse hvor de to innføringsåp-ningene 9d,10d er anordnet på hver sin av de to smalsider 5d,6dpå leddlegemet ld. Deres begrensningskanter 12d,15d dannes av sideflatene til de to bøyedeler 17d som i åpnet tilstand divergerer i V-form og ved montering bøyes inn mot hverandre. Sliteleddet i

fig. 8 er symmetrisk om to i rett vinkel på hverandre og i rett vinkel på sliteleddets plan liggende mid-tplan, av hvilke det ene ligger parallelt med lengderetningen. Sliteleddet kan derfor festes på vilkårlig måte med samme virkning på et kjettingledd i en dekkjetting. Sliteleddet kan imidlertid også være utført usymmetrisk om minst et av disse plan, særlig om det' sistnevnte plan.

Monteringen av sliteleddet i fig.8 kan eksempelvis skje ved at det innsettes i et kjettingledd hvis lysåpning omtrent svarer til sliteleddets lengde, hvoretter kjettingleddet trykkes slik sammen at to motliggende leddavsnitt kommer inn i opptaksåpningene 7d, 8d, og sliteleddet kan lukkes ved en bøyning av

bøyedelen 17d.

Fig. 9 viser en i den med.pilen 27 betegnede lengderetning forløpende løpedel 24 i en dekkjetting. Løpedelen befinner seg mellom to likeledes i lengderetningen forløpende, og bare delvis-antydede, lUce sidedeler 25. Hver sidedel 25 har en ved den tilhør-ende kantside av dekkjettingen liggende sidekjetting 26. I montert tilstand ligger løpedelen 24 an mot dekkets omkretsflate, mens sidedelene 25 er anordnet på dekkets sideflater.

I.utførelseseksemplet består den nettlignedne løpedel 24 av parallelt med planet til den strukkede dekkjetting liggende sirkelringformede rundstålledd 19h. I hvert slikt ringledd 19h griper det inn fire stegledd 23h, og i hvert ringledd er det anordnet et sliteledd lh. Stegleddene 23h, som med sin ene lengdekant danner en løpeflate 2 8 og med den andre lengdekanten danner en an-leggsflate 29, ligger for å øke gripeevnen med en vinKel på 45° i forhold til lengderetningen (pil 27) og ligger i rett vinkel på dekkplanet. Lengdemidtplanene til sliteleddene lh ligger dels parallelt med lengderetningen, pil 27, og dels i rett vinkel på denne, hvorved man øker sporingsevnen henholdsvis gripeevnen. I lengderetningen, pil 27, veksler sliteleddene med hensyn til ret-ningen, slik det går frem av fig. 9, og det samme gjelder på

tvers av kjettingen.

Sidedelene 25 er i utførelseseksemplet utformet med samme mønster som løpedelen 24, dvs. at det i ringledd 19h i sidedelene 25 er anordnet sliteledd lh, fortrinnsvis de samme sliteledd ih som 1 løpedelen 24. I disse ringleddene 19h griper fire stegledd 23h inn, slik at også sidedelene 25 i det vesentlige dannes av ringledd 19h, stegledd 23h og sliteledd lh. Stegleddene kan med hensyn til dimensjoner henholdsvis tverrsnitt være omtrent utformet likt med sliteleddene.

Som fig. 9 videre viser, deler hvert sliteledd lh ringåpningen i det tilhørende ringledd 19h opp.i to enkeltåpninger 30. I hver enkeltåpning 30 griper det inn to i vinkel til hverandre liggende stegledd 23h, slik at det fremkommer et beskyttende dekk-panser. De på begge sider av sliteleddet liggende ledd 2 3h kan således ikke skyve seg over hverandre.

Sidekjettingene 26 kan bestå av k.jettingstrengér av

i hverandre gripende ringledd henholdsvis flatovalledd eller kan bestå av stegledd som er forbundet med hverandre ved hjelp av slike

ringledd eller flatovalledd.

Som fig. 9 og 11 videre viser, er de med løpedelen 24 forbundne stegledd 31 i hver'sidedel 25 dannet av krokledd som er uløsbart forbundet enten med et ringledd i løpedelen 24 eller med et ringledd i sidedelen 25. Dette oppnås ved at det er utformet et hull 32 i krokleddet. Videre har krokleddet 31 en krok 33 med en opptaksåpning 34 og en på dekkjettingens dekkanleggsside liggende innføringsåpning 35, slik at det i kroken 33 inngripende ringledd kan tas løs, hvorved løpedelen 24 kan løsgjøres fra den tilhørende sidedel 25. Dobbelkrokleddet 311 i fig. 12 muliggjør en løsgjøring av begge innbyrdes forbundne ledd. Ved hjelp av ut-formingen ifølge fig. 11 eller 12 kan en og samme løpedel alt etter de krav som stilles, forbindes med ulike sidedeler, og det er mulig til enhver tid å bytte ut en beskadiget kjettingdel med en ny.

Løpedelen og/eller den respektive sidedel i dekk-kjettingen kan også som vist i fig. 12 bestå av i hverandre gripende normale kjettingledd 19i,20i, altså sirkelringformede eller flatovale, f.eks. av rundstål bestående kjettingledd. I de ved strukket kjetting parallelt med kjettingens plan liggende kjettingledd 19i og/eller i de i rett vinkel på dette plan liggende kjettingledd 20i kan det anordnes ikke viste sliteledd, f.eks. av den type som er vist i fig. 1-13, slik at løpeflaten til dekkjettingen praktisk talt bare dannes av slike sliteledd og ikke av stegledd.

Ved den i fig. 10 viste utførelse er sliteledd ln, lm også anordnet i de flatovale kjettingleddene 19k', hvis ledd-åpninger derved likeledes deles opp i to enkeltåpninger 30m. I hver enkeltåpning 30m griper det inn to i vinkel til hverandre liggende forbindelsesledd 20k som i utførelseseksemplet kan være flatovale .rundståikjettingledd. Som fig. 10 videre viser, kan sliteledd lm også være anordnet skrått i forhold til lengderetningen, pil 27, eksempelvis med en vinkel på 45° i forhold til lengderetningen.

Da sliteleddene til enhver tid kan anbringes i en dekkjetting, er det mulig ut ifra en grunnkjetting.å tilpasse denne til de foreliggende krav ved å anordne sliteledd i bestemte soner og i bestemte stillinger. Samtlige sliteledd kan f.eks. være anordnet med sine midtplan i en retning. Sliteleddene kan også anordnes i to eller flere grupper, hvor sliteleddene i hver gruppe inntar en annen stilling enn i en annen gruppe. Fortrinnsvis er

Claims (7)

1. sliteleddene i hver gruppe jevnt fordelt over dekkjettingens lengde henholdsvis over dekkomkretsen. Hensiktsmessig har stegleddene en annen stilling enn sliteleddene, slik at de kan overta slike funksjoner, eksempelvis gripevirkning, som sliteleddene som følge av den valgte stilling ikke eller bare i dårlig, grad kan oppfylle. Dersom det ikke forventes noen markberøring av dekk-kjettingens sidedeler, så er det tilstrekkelig å anordne sliteleddene i løpedelen. Det er imidlertid også mulig å beskytte dekkets sideflater- ved å anordne sliteledd, f.eks. på en sidedel eller på begge sidedeler i dekkjettingen. 1. Sliteledd for dekkjettinger, bestående av en i sin grunnform rettvinklet plate som ved sine to lengdesider har en støttekant henholdsvis en løpeflate som er innbyrdes forbundne ved hjelp, av en respektiv ved smalsidene forhåndenværende sidekant, og med to innføringsåpninger som fra ulike platekanter går i retning av den motliggende platekant og med sine to kanter går over i kanten til en respektiv opptaksåpning som i montert tilstand av sliteleddet med sin kant griper om benet til et kjettingledd, idet en av innføringsåpningene ligger på platens smalside, karakterisert ved at minst en av de to opptaksåpninger (7,8) har en større lysåpning enn den tilhørende innføringsåpning (9 henholdsvis 10) ved dennes munningsstilling, hvor overgangen mellom minst en av kantene i innføringsåpningen (9 henholdsvis 10) og opptaksåpningen (7 henholdsvis 8) løper i vinkel.
2. 2. Sliteledd ifølge krav 1, karakterisert ved at en av de to innføringsåpninger (10a) danner en vinkel med sliteleddets tverrmidtplan slik at innføringsåpningen ifra platens støttekant (4a) forløper skrått i retning mot den til-hørende opptaksåpning (8a).
3. 3. Sliteledd ifølge krav 2, karakterisert ved at den kant (16a) av innføringsåpningen (10a) som danner en stump vinkel med platens støttekant (4a), går rettlinjet over i opptaksåpningens (8a) kant.
4. 4. Sliteledd ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at de to opptaksåpningers (7a,8a) respektive midtpunkter har ulike avstander fra den tilhørende smalside (5a,6a) på platen.
5. 5. Sliteledd ifølge ett av kravene 1-4, k a r a k t e r i s e r t ved at en av de to innføringsåpninger (10) er begrenset av i det minste et fra en åpen stilling til en lukket stilling overførbart bøyeben (17) som ligger i området til en smalside av platen (1).
6. 6. Sliteledd ifølge krav 5, karakterisert ved at bøyebenet (17) har et bøyedeformeringsavsnitt (18) som i det vesentlige ligger mellom den tilhørende opptaksåpning (8) og den hosliggende smalside (6) av platen.
7. 7. Sliteledd ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at det ved overgangen fra innføringsåpningen (9c) til den tilhørende opptaksåpning (8c) er anordnet en sperrenese (22c) for det kjettingledd som skal innhenges.