NO138190B - Ergometerapparat. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et ergometer-

apparat med en bremseanordning som nærmere angitt i innled-

ningen til det etterfølgende hovedkrav.

Det er kjent anordninger for konstantholdning og/

eller programstyrt variasjon av en mekanisk bremseeffekt uav-

hengig av omdreiningstallet i bremseanordningen i f.eks.

mosjonssykler, men de bygger vanligvis på elektriske eller elektroniske reguleringssystemer og er dyre. Den høye pris umuliggjør deres anskaffelse på andre steder enn ved visse' forskningsinstitusjoner og pleieanstalter skjønt de burde an-

vendes i alle tilfeller der en programmert og vel kontrollert trening er nødvendig, såsom for hardt trenede idrettsmenn

eller for hjertepasienter. Mekaniske anordninger for konstant-

holdning av bremseeffekt ved bremseanordninger er konstruert,

men reguleringen her har ikke skjedd med utgangspunkt i differansen mellom virkelig og ønsket bremseeffekt, men i stedet med f.eks. en fremkommet økning eller minskning i bremsean-

ordningens hastighet eller omdreiningstall som regulerings-

teknisk feilsignal, en fremgangsmåte som bl! ant annet kan med-

føre visse vanskeligheter ved vurderingen av feilsignalene.

Mekaniske bremseeffektregulatorer som tillater programstyrt

variasjon av bremseeffekten synes ikke å forekomme i det hele tatt.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en bremseanordning for er.gometerapparat av den innledningsvis nevnte art hvor sammenligningsinnretningen, giveren og måleinnretningen utgjøres av mekaniske komponenter for derved å tilveiebringe ergometerapparater til en rimelig pris og som derved kan få større utbredelse. Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved hjelp av de trekk som er angitt i det etterfølgende hovedkravs karakteristikk samt i de etter-følgende underkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i tilknyt-ning til tegningen som i

fig. 1 viser et blokkskjema av bremseanordningen og dens reguleringsprinsipp,

fig. 2 og 3 viser henholdsvis en utførelsesform av oppfinnelsen i grunnriss og oppriss,

fig. 4 viser en annen utførelsesform i oppriss,

og

fig. 5 viser et oppriss av en i forbindelse med oppfinnelsen anvendbar anordning for kompensering for nødvendig driveffekt.

I den utførelsesform av reguleringssystemet for bremseanordningen som er vist i blokkskjemaet i fig. 1, tenkes ønsket og virkelig bremseeffekt representert av omdreiningstall. Det omdreiningstall som representerer ønsket bremseeffekt fåes fra en omdreiningstallgiver 1 som består av en sentrifugalregulator la og en innstillingsanordning lb som kan utgjøres av en variabel veksel, hvilken transformerer det fra sentrifugalregulatoren la. utgående omdreiningstall som i dette tilfellet forutsettes å være konstant, eller kan utgjøres av et omdreiningstall i den innstillingsinnretning som direkte påvirker sentrifugalrotoren la, hvilken innstillingsinnretning kan være en spennanordning for justering av en fjær som motvirker sentrifugalkraften. Reguleringen av det fra omdreiningstallgiveren 1 utgående omdreiningstall kan skj.e gjennom' manuell påvirkning av et .manøverorgan 2 eller gjennom automatisk styring fra et programverk 3- Ifall dette programverket 3 arbeider med slike kamskiver eller lignende programbærere som skal gå

med konstant hastighet, kan driften skje hensiktsmessig ved sammen-kobling av programverket med den tidligere nevnte, roterende anordning la under forutsetning av at denne beregnes å rotere med konstant omdreiningstall.

Det omdreiningstall som representerer virkelig effekt

fås fra en mekanisk integrator 4, f.eks. av Kelvin-typen, som integrerer den i bremseanordningen herskende bremsekraft med hen-

syn til hastigheten til anordningens bremsede element.

Det omdreiningstall som vedrører virkelig effekt og det

som vedrører ønsket effekt innføres i en mekanisk sammenligner av tannhjulvekseltypen som heretter kalles differensialveksel 5.

Denne differensialveksels utgående aksel avgir et omdreiningstall

som er proporsjonalt med eller eventuelt står i annen hensiktsmessig funksjonssamband med forskjellen mellom virkelig og ønsket effekt, og dette omdreiningstall ledes til en mekanisme 6 som regulerer bremsekraften på bremseanordningens bremsede element 7.

Ved oppfinnelsen i den utførelsesform i hvilken det vises

i figur 2 i vertikalplanet og i figur 3 i horisontalplanet, oppnås et konstant omdreiningstall ved hjelp av en sentrifugalregulator oppbygget av to med hver sin vekt 8 forsynte pendelarmer 9, to lenkarmer 10, en str.ekkfjær 11 og en aksel 12. Lenkarmene 10 er restet til aksel 12 i hvert sitt leddpunkt 13, slik at de kan stilles i varierende vinkel mot akselen men ikke rotere omkring denne. På samme vis er pendelarmene 9 i hvert sitt leddpunkt 14 festet i en friksjonsskives 15 nav. Denne friksjonsskive er lagret på et firkantet parti 16 av akselen 12 og kan derved forskyves aksielt, men ikke .rotere på nevnte aksel. Pendelarmene 9 er videre' forbundet med lenkarmene 10 ved hjelp av leddpunkter 17. Strekk-fjæren 11 søker ved samvirkning med pendelarmene 93 lenkarmene 10, akselen 12 og leddpunktene 13, 14 og 17 å forskyve friksjonsskiven 15 aksielt i retning mot en remskive 18 som er fritt dreibar omkring akselen 12, men ikke aksielt forskyvbar. Ved dreining av akselen 12 trekkes vektene 8 av sentrifugalkraften i retning bort fra den nevnte aksel og søker da samvirke med pendelarmene 9> lenk-

armene 10, akselen 12 og leddpunktene 13, 14 og 17 og forskyver friksjonsskiven 15 aksielt i retning fra remskiven 18.

Remskiven 18 drives med et konstant eller varierende omdreiningstall som bortsett fra ved start- og stoppforløp, skal være høyere enn det konstante omdreiningstall man ønsker å ta ut fra akselen 12. Anvendes anordningen på en mosjonssykkel kan driften bevirkes fra en remskive 19 på syklens balansehjul (ikke vist) via en rem 20. Når remskiven 18 ved sentrifugalregulatoren begynner å rotere ved start, er friksjonsskiven 15 gjennom kraften fra fjæren 11,,, presset mat denne remskive 18 og setter dermed hele sentrifugalregulatoren i rotasjon. Jo høyere rotasjonshastigheten blir desto større blir sentrifugalkraften på vektene 8, og desto svakere blir dermed anlegget mellom friksjonsskiven 15 og remskiven 16, hvilket medfører at det kommer til å oppstå sluring hvilket tillater sentrifugalregulatoren å holde ønsket omdreiningstall så snart remskiven 18 overskrider dette omdreiningstall. Har sentrifugalregulatorens omdreiningstall tendens til å synke under ønsket verdi minsker sentrifugalkraften, hvorigjennom anlegget mellom friksjonsskiven 15 og remskiven 18 blir kraftigere, slik at sluringen mellom disse elementer minsker og regulatoromdreiningstallet atter oppnår, beregnet verdi. Har regulatoromdreiningstallet i stedet en tendens til å bli for høyt, fås på lignende måte en økning av sluringen og dermed en senkning av omdreiningstallet til den ønskede, konstante verdi.

Sentrifugalregulatoren driver via tannhjul 21 og 22 en kontinuerlig variabel veksel, bestående av en med vekselens inngående aksel 23 fast forbundet friksjonsskive 24, en med vekselens utgående aksel 25 fast forbundet friksjonsvalse 26, en i kontakt med både friksjonsskiven 24 og friksjonsvalsen 26 stående kule 27, samt en vektarm 28 som i sin øvre ende er lagret i et fast punkt 29 slik at den er vridbar parallellt med friksjonsskivens 24 plan og som med sin nedre ende, hvilken er gaffelformet, omgir kulen 27 med passelig klaring. Denne kule har den funksjon at den overfører den tangensialhastighet friksjonsskiven 24 har i det punkt der sistnevnte skive 24 står i kontakt med kulen 27, til friksjonsvalsen 26. Når kulen 27 ved hjelp av vektarmen 28 forflyttes parallellt med friksjonsvalsens 26 rotasjonssymmetriaksel, kommer således omdrei-ningstallforholdet mellom den inngående aksel 23 og den utgående aksel 25 til å varieres kontinuerlig, hvorved disse akseler 23 og 25, friksjonsskiven 24, friksjonsvalsen 26, kulen 27 og vektarmen 28 tilsammen tjenestegjør som kontinuerlige variabel veksel. Denne veksel utgjør sammen med den tidligere beskrevne sentrifugalregulator den i figur 1 angitte omdreiningstallgiver 1, og omdreiningstallet hos vekselens utgående aksel 25 ifølge figur 2 og 3, er den størrelse som angir ønsket bremseeffekt.

Innstillingen av beregnet omdreiningstall ved vekselens utgående aksel 25 skjer ved hjelp av en trekkstang 30 som i sin ene ende er leddet fast i et punkt 31 på vektarmen 28 og derved kan stille denne vektarm 28 i passende vinkelstilling. Trekkstangen 30 er i sin andre ende forsynt med et spor 32 med lukkede ender, hvilket med passelig klaring i tverretning, griper om en manøverspak 33- Denne manøverspak 33 er i sin nedre ende firsynt med en gjenge 34 og denne gjenge er skrudd inn i et innvendig gjenget rør 35 som er hengt opp i et dobbeltledd 36 og derved er bøybart i to retninger, hvilket bevirker at manøverspakens 33 øvre del kan føres inn i og langs med hvert av tre spor 37, 38, 39 i en plate 40. Når manøverspaken 33 er ført inn i det spor 37 som i figur 3 utgjør den nederste av sporene, ligger en på trekkstangen 30 anbragt, dreibar trinse 41 i kontakt med en hevarm 42, ettersom trekkstangen trekkes til vensktre av en trekkfjær 43 i samvirkning med den kontinuerlig variable veksels vektarm 28 som vist i figur 2 og 3, og da også manøverspaken 33 trekkes i samme retning av en trekkfjær 44, slik at den ikke utilsiktet kan påvirke trekkstangen 30 ved kontakt med den høyre ende av dennes spor 32. Vektarmen 42 som i sin nedre ende er lagret omkring en fast aksel 45, ligger under innvirkning av den i trekkstangen 30 gjennom trekk-fjæren 43 fremkommende trekkraft, trykket mot en kamskives 46 kant-linje, hvorved kontakten mot kamskiven skjer via en av vektarmen 42 båret, dreibar trinse 47. Gjennom samvirkning mellom vektarmen 42 og trekkstangen 30 kommer således kamskiven 46 til å regulere vinkelstillingen til utvekslingsanordningens vektarm 28 og dermed regulere omdreiningstallet til den nevnte anordnings utgående aksel 25. Kamskiven drives, via tannhjul 48, 49, 50 og 51 med konstant hastighet av sentrifugalregulatorakselen 12 og kommer altså til i tiden å variere omdreiningstallet i utvekslingsanord-ningen i samsvar med et i kamskivens form materialisert program.

Dersom omdreiningstallet ved utvekslingsanordningens utgående aksel 25, ikke ønskes variert i tid men ønskes holdt konstant, føres manøverspaken 33 inn i det midtre spor 38. For at manøver-spaken 33 skal kunne føres fra ett spor til et annet må den døres så langt til høyre ifølge figurene 2 og 3, at den forlater det opprinne-lige spor i dettes høyre ende. Når spaken befinner seg i denne høyrestilling har den ved anlegg mot den høyre ende av sporet 32 i trekkstangen 30, trukket denne trekkstang mot høyre slik at trinsen 41 og trekkstangen blir trukket vekk fra vektarmen 42 og ligger helt fritt. - Vektarmen 42 har herved ved hjelp av sin egen tyngde blitt felt ut til høyre og hviler mot fast anslag 52 og mister dermed kontakten med kamskiven 46 slik at denne om ønskes, kan byttes ut med en annen kamskive. Når manøverspaken 33 fra sin høyrestilling føres inn i det midtre spor 38 og fram til dettes venstre endepunkt, kommer trinsen 41 på trekkstangen 30 gjennom trekkraften fra trekk-fjæren 43 til å oppnå anlegg mot en fast skråplan 53 og derved holde trekkstangen 30 i en fiksert stilling, hvilket medfører at endog utvekslingsanordningens hevarm 28 kommer til å befinne seg i fiksert stilling, hvilket resulterer i at omdreiningstallet på nevnte anordnings utgående aksel 25 blir konstant. Hvis ønsket, kan et lavere, konstant omdreiningstall innstilles ved at høyre ende av trekkstangen 30 senkes, slik at trinsen 4l flyttes nedad langs skrå-planet 53 og dermed på grunn av denne skråhet også forskyves til venstre. Denne forsyvning til venstre kommer via trekkstangen 30 til å påvirke utvekslingsanordningens hevarm 28 slik at kulen 27 kommer nærmere friksjonsskivens 24 midtpunkt, hvorved omdreiningstallet på den utgående aksel 25 blir lavere. Ønskes i stedet en økning av omdreiningstallet på akselen 25, må trekkstangens 30 høyre ende heves. Senkning resp. hevning av trekkstangens 30 høyre ende skjer ved hjelp av manøverspaken 33 som for formålet er forsynt med to skivelignende elementer 54 og 55, hvilke sitter umiddel-bart inntil trekkstangens spor 30 og dermed bringer dette til å følge med manøverspaken 33 i den bevegelse nedad resp. oppad som oppnås når man ved å dreie på manøverspakens håndtak 56 skur manøverspaken 33 nedad resp. oppad i det gjengede rør 35.

I det tilfellet at trekkstangens 30 trinse 41 i stedet er

i kontakt med den vektarm 42 som følger kamskiven 46, kan man ved å forskyve trekkstangens 30 høyre ende oppad eller nedad på den

ovenfor beskrevne måte, få trekkstangens trinse 41 til å fjerne seg fra resp. nærme seg hevarmens 42 lagringspunkt 45 og således regulere den omdreiningstallendring på utvekslingsanordningens utgående aksel 25 som oppnås av en viss radiusendring på kamskiven 46. Karakteristikken til denne regulering av omdreiningstall-endringen bestemmes blant annet av lagringspunktets 45 stilling. ■

Det på utvekslingsanordningens utgående aksel 25 oppnådde omdreiningstall som angir den ønskede effekt, innføres på en planetveksels solhjul 57- På samme, planetveksels ytterhjul 58 innføres ved hjelp av en drivrem 59 det fra en mekanisk integrator (ikke vist i tegningen) tilhørende omdreiningstall som angir den virkelige effekt og som f.eks. gir ytterhjulet 58 en i forhold til solhjulet 57 omvendt rotasjonsretning. Når virkelig og ønsket effekt stemmer overens er forholdet mellom solhjulets 57 og ytterhjulets 58 omdreiningstall slik at planetvekselens planethjulsbærer 60 hvilket bærer et med solhjulet 57 og ytterhjulet 58 i inngrep stående planethjul 61, blir stillestående. Dette innebærer at planetvekselen hvilken fyller den for den i figur 1 angitte differensialveksels 5 oppgitte funksjon, har sin utgående aksel 6l stillestående hvilken samtidig er planetbæreraksel. Hvis i stedet den virkelige effekt er lavere enn den ønskede, kommer omdreiningstallet til ytterhjulet 58 til å være lavere enn den verdi som fordres for at. planetbæreren 60 skal være stillestående og følgen er at planetbæreren roterer i samme retning som solhjulet 57 med et omdreiningstall som avhenger av hvor meget den virkelige effekt underskrider den ønskede. Den således oppnådde dreining av den utgående aksel 61 kommer via en friksjonskopling 62 og en tannhjulsveksel 63 til å drive en bremsekraftinnstillingsanordning 64 tilsvarende inn-stillingsmekanismen 6 ifølge figur 1, på en slik måte at bremse-kraf ten og dermed effekten forhøyes. Skulle på den andre side den virkelige effekt være høyere enn den ønskede, kommer planetbæreren 60 til å rotere i samme retning som ytterhjulet 58, dvs. i motsatt retning i forhold til det foregående tilfellet, og derved kommer bremsekraftinnstillingsmekanismen 64 til å påvirkes på en slik måte at bremsekraften senkes.

Por å forhindre at bremsekraften blir utilbørlig stor ved små omdreiningstall i bremseanordningens roterende element, såsom ved start og ved stopp, kan man ved å trekke manøverspaken 33 så langt som mulig til høyre via trekkstangen 30 og utvekslingsanordningens hevarm 28, føre kulen 27 langt ut fra friksjonsskivens 24 sentrum og derigjennom forebygge at omdreiningstallet på anordningens utgående aksel 25 blir altfor lav hvilket skulle medføre at for høy ønsket effekt og dermed for høy bremsekraft.

I det tilfellet man ønsker å koble bort den automatiske effektregulering fører man inn manøverspaken 33 i det øverste spor 39 som vist i figur 3, hvorved høyre ende av trekkstangen 30 forskyves sideveis slik at ett på trekkstangen anbragt framspring 65 kommer i kontakt med høyre delen av en utkoblingsvektarm 66 og dreier denne vektarm omkring dens faste aksel 67- Denne dreining av utkoblingsvektarmen 66 medfører at den samme frikobler friksjonskoblingen 62 og dermed bryter forbindelsen mellom planetvekselens utgående aksel 61 og dens tannhjul 63, hvilket driver bremse-kraf tinnstillingsanordningen 64. Dessuten frikobler utkoblingsvektarmen 66 ved hjelp av en avgrening 68, friksjonsskiven 15 på sentrifugalregulatoren fra remskiven 18 hvorigjennom sentrifugalregulatoren mister drivkraften og blir stillestående. Når manøverspaken 33 er ført fram til den ifølge figur 3 venstre ende av det nevnte spor 39, har en friksjonsskive 69 på manøverspaken bragt i kontakt med en friksjonsvalse 70 som via en bøyelig aksel 71 kan drive den gearkasse 63 som igjen driver bremsekraftinnstillingsanordningen 64.. Når manøverspaken 33 befinner seg i den beskrevne stilling kan man altså ved å dreie spakens håndtak 56 manuelt stille inn bremsekraften.

I tilslutning til figur 4 skal det nå beskrives en annen

mer kompakt utførelsesform av oppfinnelsen. Denne utførelsesform inneholder en sentrifugalregulator 72 som drives av friksjonsskiven 73 hvilken under en passende sluringsgrad bringes til å rotere av en remskive 74 som igjen drives av en rem 75 som får drivkraften fra f.eks. bremseanordningens roterende element. Sentrifugalregulatoren 72 fungerer på samme måte som beskrevet ved behandlingen av oppfinnelsen i utførelsesformen ifølge figur 2 og 35 dog med med unntak at drivsystemet for sentrifugalregulatoren er modifisert slik at det fra nevnte regulator utgående omdreiningstall kan stilles inn på for øyeblikket ønsket verdi i stedet for at slik som i den tidligere utførelsesform av oppfinnelsen, være gitt en gang for alle. Den nevnte modifisering består-i at remskiven 74 som driver sentrifugalregulatoren 72, er gjort aksielt forskyvbar. Jo nærmere

sentrifugalregulatoren 72 remskiven 74 forskyves 0, desto lengre må regulatorens vekter 72a presses ut fra regulatorens aksel 72b av sentrifugalkraften under motvirkning av en kraft som fremkommer fra en i regulatoren anordnet strekkfjær 72c, dvs. desto høyere må regulatorens omdreiningstall være for at sluring mellom friksjonsskiven 73 og remskiven 74 skal begynne og dermed at konstant holdning av regulatoromdreiningstallet skal inntreffe.

Innstillingen av remskivens 74 aksialstilling og dermed reguleringen av sentrifugalregulatorens omdreiningstall, skjer det ved hjelp av en vektarm 76. Denne vektarm er ved sin nedre ende forsynt med en fritt dreibar trinse 77 og den er videre omtrent ved midten forgrenet til et øye 78, hvilket inneholder to lågere 79 i hvilken en ring 80 er lagret. Denne ring ligger an mot en flens 8l på remskiven 74 og holder denne remskive i et aksialstilling som avhenger av vektarmens 76 stilling. Den øvre del av vektarmen 7 6 går gjennom et spor 82 i en forøvrig ikke vist dekkplate. Når man har ført den øvre vektarmdel til sporets 82 venstre ende, se figur 4, ligger nedre vektarmdel ved hjelp av trinsen 77 an mot en kloss 83 hvilken med en manøverskurue 84 er forskyvbar i samme skrues aksialretning. Når klossen 83 forskyves dreier vektarmen 76 seg omkring det punkt der det ligger an mot sporets 82 ene kant og resultatet blir at ringen 80 gjennom kontakt med flensen 8l forskyver remskiven 74 aksielt hvorigjennom sentrifugalregulatorens 72 omdreiningstall endres. Hvis man legger om vektarmen 76 slik at dens øvre del går gjennom høyre ende av sporet 82, som vist med brutt strek 76', kommer stillingen til vektarmens nedre ende til å regu-leres av en kamskive 85 som dermed analogt med hva som tidligere er angitt, styrer omdreiningstallet til sentrifugalregulatoren 72. For hvert effektprogram kreves en spesielle kamskive. Kamskive-driften skjer med en konstantomdreiningstallanordning, f.eks. en synkronmotor, urverk eller sentrifugalregulator.

Sammenligningen mellom det omdreiningstall som tilsvarer ønsket effekt i bremseanordningen og det som tilsvarer virkelig effekt i denne, skjer med en differensialveksel 86. Det første omdreiningstall stammer fra sentrifugalregulatoren 72 og innføres til differensialvekselens 86 ifølge figur 4, øvre hjul 86a mens det sistnevnte omdreiningstall som kommer fra den i figur 4 ikke viste integrator, hvilket måler i virkelig effekt i bremseanordningen og motsvarer integratoren 4 i figur 1, føres til differensialvekselens 86 nedre hjul 86b. Sentrifugalregulatorens 72 rotasjonsretning er valgt slik at de nevnte hjul 86a og 86b har innbyrdes motsatt bevegelsesretning. Når ønsket og virkelig effekt stemmer overens roterer disse hjul 86a og 86b med like omdreiningstall hvilket medfører at differensialvekselens mellomhjul 86c kommer til å rotere med sin rotasjonssymmetriaksel i fast retning. Skulle derimot den ønskede effekt være høyere enn den virkelige effekt, kommer mellomhjulet 86c til å tvinges av det øvre hjul 86a til å rotere med omkring den sistnevnte aksel hvorved omdreiningstallet for bevegel-

sen omkring denne aksel avhenger av forskjellen i innbyrdes omdreiningstall mellom differensialens øvre og nedre hjul 86a og 86b. Differensialvekselens hus 86d må delta i rotasjonen av mellomhjulet

86c omkring det øvre hjulets 86a aksel ettersom dette hus via et lager 86e bærer mellomhjulet. Husets 86d rotasjon overføres til et tannhjul 89, som via et tannhjul 90 og en aksel 91, driver en i tegningen ikke vist, bremsekraftreguleringsanordning slik at bremsekraften i bremseanordningen øker. Er i stedet den ønskede effekt lavere enn den virkelige, fremkommer et forløp likeartet med det beskrevne, men resulterende i en slik bevegelsesretning i den utgående aksel 91 at bremsekraften senkes.

Frakobling av effektreguleringsanordningen skjer ved at

man fører en med en kam 92 forsynt vektarm 93 i en slik retning at en vinkelstang 94 forskyves slik at den dels gjennom aksialfor-flytning av en flens 95, opphever kontakten mellom den for sentrifugalregulatorens 72 drift beregnede friksjonsskive 73 og remskiven 74, dels frikobler friksjonskoblingen 87 som forbinder regulatoren med bremseanordningens effektintegrator. Når en slik frakobling av effektreguleringsanordningen er skjedd, kan ønsket bremsekraft stilles inn manuelt ved hjelp av et ratt 96 som via en aksel 97

og tre tannhjul 98, 89 og 90, står i forbindelse med den aksel 91

som driver bremsekraftinnstillingsanordningen.

Hvis slik som det er skjedd i de to beskrevne utførelses-former av oppfinnelsen, driveffekten til effektregulatoren helt

eller hovedsakelig tas fra det roterende element i bremseanordningen, kan det dersom nevnte driveffekt ikke er liten i forhold til den effekt som bremseanordningen bremser, bli nødvendig å la den integrator (4 ifølge figur 1) som beregner bremseanordningens virkelige

effekt, i beregningen inkluderer regulatorens gjennomsnittlige driveffekt eller, ved høyere nøyaktighet skrav, dens momentane, driveffekt. Det siste kan skje slik at .man med en dif f.erensial-veksel bestemmer hvor stor drivkraft som effektregulatoren nytter i hvert øyeblikk og korrigerer integrandens i ovennevnte integrator momentanverdi med hensyn til denne kraft. En for dette anvendbar anordning skal beskrives i tilslutning til figur 5.

Av sistnevnte figur fremgår at det til bremseanordningens roterende element 99 er tilsluttet et tannhjul 100 i en differensial-velsel. I denne differensialveksels hus 101, er det lagret et mellomhjul 102 som står i inngrep såvel med nevnte tannhjul 100

som med et tredje tannhjul 103 i differensialvekselen, hvilket er forsynt med en remskive 104 som driver den rem 20 resp. 75 (ifølge figur 2 og 3 resp. figur 4) som i sin tur driver.effektreguleringsanordningen. Differensialvekselens hus 101 er dreibar omkring samme geometriske akse': som de to innbyrdes motstående tannhjul 100

og 103 og er forsynt med en remskive 105 fra hvilken husets rotasjon kan tas ut. Når effektreguleringsanordningen drives, belastes den for denne drift beregnede remskive 104 og det med denne sammenhengende tannhjul 103 med det nødvendige drivmoment. Herved påvirkes mellomhjulet 102 av en periferikraft ved inngrepsstedet ved nevnte hjul 103- For at det skal herske moment jam-vekt omkring mellomhjulet 102 omdreiningssymmetriaksel, må den periferi kraft som virker på mellomhjulet ved inngrepsstedet med det gjenværende tannhjul 100, ha samme retning og størrelse som den tidligere nevnte periferikraft. Resultatet blir at det på differensialvekselhuset 101 og dermed på dets remskive 105, virker et moment som er dobbelt så stort som drivmomentet på den andre remskive 104. Momentet på vekselhusets remskive 105 kan med en hensiktsmessig anordning omvandles på en slik måte at det lar seg addere direkte til bremsekraften (eller bremsemomentet) på bremseanordningens roterende del hvoretter den. oppnådde sum anvendes for å angi størrelsen av integranden i ef f ektintegratoren-.

Ved behov kan effektreguleringsanordningen forsynes med spesielle anordninger for f.eks. optisk, indikering ved en viss effekt eller effektendring.

Oppfinnelsen er vist i noen spesielle utførelsesformer, disse liksom de øvrige beskrevne anordninger kan selvsagt modifiseres

på flere forskjellige vis innenfor oppfinnelsens ramme som an-

gitt i patentkravene.

Claims (6)

1. Ergometerapparat med en bremseanordning omfattende en regulator for konstantholdning eller programstyrt variasjon av bremseeffekten der en sammenligningsinnretriing (5) tilføres et første signal tilsvarende ønsket bremseeffekt fra en giver (1) som styres av et manuelt innstillbart manøverorgan (2)

eller et programverk (3) og et annet signal tilsvarende virke- lig bremseeffekt fra en måleinnretning (4), hvilken sammenlig- ningsinnretning avgir et tredje signal tilsvarende differensen mellom de tilførte signaler til en bremsekraftinnstillingsan- ordning (6) for innstilling av bremsens (7) bremsekraft slik at virkelig bremseeffekt stemmer overens med ønsket bremseeffekt,karakterisert ved at sammenligningsinnretningen (5) utgjøres av en differensialveksel (57~6l;86), at giveren (1) omfatter en sentrifugalregulator (8-l4;72), og at måleinn- retningen (4) omfatter en mekanisk integrator.

2. Ergometerapparat ifølge krav 1, karakteri- sert ved at et avbremset, roterende element (99) driver sentrifugalregulatoren (8-14).

3. Ergometerapparat ifølge krav 2, karakteri- sert ved at det avbremsede, roterende element (99) driver sentrifugalregulatoren (8-14) over en differensial- veksel (100-105) hvis andre drivelement (105) blir stoppet ved hjelp av en kraft og at den mekaniske integrator (4) i tillegg til bremsekraften i bremsen, blir påvirket med denne holdekraft.

4. Ergometerapparat ifølge hvilke som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at for løpende inn- stilling av bremsens bremseeffekt er omdreiningstall lgiveren (8-14) forsynt med en sentrifugalregulator (24-29) som er styrbar ved hjelp av en kamskive (46) som drives av omdreinings- tallgiverens drivelement (19)-

5. Ergometerapparat ifølge krav 4, karakteri- sert ved at for avføling av kamskiven (46) er en vektarm (42) utstyrt med foranderlig vektarmforhold ved hjelp av stangens anleggspunkt (41).

6. Ergometerapparat ifølge hvilke som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at en omdreiningstall-avhengig kopling (15,18) ved lavt omdreiningstall av det avbremsede, roterende element kopler dette til omdreiningstallgiveren (8-14) eller kopler ut bremsekraftinnstillingsanord ningen (64).