NO138156B - Fremgangsmaate for forming av fibergranuler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte . for forming av fibergranuler fra en i en beholder opptatt væskesuspensjon av fibre.

Som eksempel på teknikkens stilling kan henvises til søkernes franske patent nr. 1 422 835. Fremgangsmåten som beskrevet i forannevnte patentskrift består i å utsette en fiber-suspehsjon for en lett turbulens ved å gi den en rotasjonsbeve-gelse, slik at det oppstår hastighetsgradienter slik at fibrene derved roterer eller sirkulerer om seg selv, hvilke bevegelser er forskjellige i- de forskjellige hastighetssjikt, slik at fibrene i de forskjellige sjikt ved kontakt med hverandre har en tendens til å hekte seg sammen og danne granuler.

Fremgangsmåten som beskrevet i patentskriftet følges av en separerings- og sorteringsoperasjon, en avvanningsoperasjon og til slutt en tørkeoperasjon. Det fåes da fibrøse granuler hvor fibrene er relativt fri og som har i hovedsaken isotrope egenskaper. Disse granuler er i høy grad porøse, er svært lette og har en myk og ettergivende konsistens.

Hovedformålet for foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en forbedret fremgangsmåte for fremstilling eller forming av fibergranuler fra en i en beholder opptatt væskesuspensjon av fibre,av den art hvor suspensjonen har en konsentrasjon på mellom 0,5% til 15%, fortrinnsvis 1-5%, uttrykt på basis av vekten av

de tørre fibre i forhold til totalvekten av suspensjonen, ved at suspensjonen gis en svak turbulens ved drivende overflatekontakt mellom relativt roterende, vesentlig glatte flater, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved det videre trinn at suspensjonen av minst én av kontaktflatene underkastes en pulserende bevegelse i samme plan som rotasjonsbevegelsens, hvilket

periodisk frembringer strømmer og motstrømmer i suspensjonen,

idet den pulserende bevegelse kombineres med den kontinuerlig roterende bevegelsen slik at den pulserende og den roterende bevegelsen induseres i hele suspensjonslegemet.

Ved hjelp av denne fremgangsmåte kan man øke utbyttet ved prosessen, samtidig som den nødvendige tid til å forme granulene reduseres.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning

til vedlagte tegninger, hvor:

Fig. 1 er et perspektiviriss av et pulsasjonsapparat

til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et snitt etter linjen II-II på fig. 1 som igjen viser et snitt etter linjen I-l på fig.. 2 .

Fig. 3 er et lignende riss som det vist på fig. 2

og som viser en annen utførelsesform av et apparat til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV på fig. 3.

Fig. 5 er et lignende riss som vist på fig. 2 og som viser en tredje utførelsesform for et apparat til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 er et snitt etter linjen VI-VI på fig. 5.

Fig. 7 er et lignende riss som vist på fig. 6, idet

fig. 6 og 7 viser to karakteristiske trinn under bruken av apparatet. Fig. 8 er et lignende riss som det vist på fig. 5 og viser en annen måte å bruke den tredje utførelsesform på.

Fig. 9 er et lignende riss som det vist på fig. 2

og som illustrerer en fjerde utførelsesform for et apparat til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 er et skjematisk snitt etter linjen X-X på

fig. 9, og

Fig. 11 er et diagram som skjematisk viser et kontinuerlig arbeidende apparat for fremstilling av tørre granuler.

Et apparat til utførelse av fremgangsmåten vises i sin enkleste form på figurene 1 og 2, og består av et kar 1 og en kjerne 2, hvorimellom det dannes et rom 3 som.opptar den suspensjon 4 som skal bearbeides.

Karet 1 er fast, og dets indre flate 5 som er i kontakt med suspensjonen 4 er i det minste delvis sylindrisk. Kjer nen 2 er en rotor hvis ytre flate 6 også er sylindrisk og er i kontakt med suspensjonen 4. Den geometriske akse 7 for rotor-.flaten 6 er imidlertid eksentrisk med hensyn til rotasjonsaksen 8 som også faller sammen med den geometriske akse for flaten 5

i karet.

Aksene 7 og 8 er i det vesentlige horisontale.

Rotoren 2 utføres vanligvis sylindrisk, men kan med omtrent samme resultat gis en annen form, f.eks. som en avkortet kjegle i form av et utad krummet legeme hvis generatriser er kon-vekse, eller som et innad krummet legeme hvis generatriser er konkave.

Den polare radius R for rotoren 2 bør imidlertid være variabel med hensyn til den ytre flate 6, slik at denne flaten ved dreining av rotoren 2 blir periodisk neddykket i suspensjonen 4. Tverrsnittet av rotoren 2 kan derfor være et med avrundete hjørner utført triangel, en ellipse,eller av en annen form, og kan være sentrert eller ikke sentrert i forhold til rotasjonsaksen 8.

Et annet trekk ved et pulsasjonsapparat til utførelse av fremgangsmåten er videre at de to flater 5 og 6 er anordnet overfor hverandre slik at de sammen danner et ring-rom 3 som opptar suspensjonen 4, idet minst én av disse flater påtvinges en rotasjonsbevegeIse,og minst én flate har en polar radius som er variabel med hensyn til rotasjonsaksen. Kjernen 2 kan derfor være en fast sylinder, og karet 1 kan være en hul sylinder som er eksentrisk i forhold til kjernen og som er montert dreibar om aksen for kjernen. Rotoren 2 og karet 1 kan begge være dreibart opp-lagret og kan rotere i motsatte retninger, idet ett av disse ele-menter har en kontaktflate med suspensjonen som er eksentrisk i forhold til elementets rotasjonsakse. Det kan også forekomme andre variasjoner i denne utførelsesform.

I alle tilfeller virker pulsasjonsapparatet ifølge fig. 1 og 2 på følgende måte: Ved dreining av rotoren 2 i retning for pilen F vil først suspensjons-sjiktet 4 som er i kontakt med flaten 6 slepes med i samme retning. Denne medsleping overføres gradvis når et suspensjonssjikt glir mot det neste. Da imidlertid nivået for suspensjonen 4 i rolig tilstand i rommet 3 ligger under den øvre flate for rotoren 2, vil medslepingen fra rotoren frembringe en sirkulasjon av fibrene langs en lukket strømvei. Da dessuten suspensjonssjiktene glir i forhold til hverandre og i forhold til den faste indre flate 5 i karet 1, frembringes det roterende bevegelser av fibrene selv som overlagres deres sirkulerende bevegelser. Resultatet er at fibrene kommer i kontakt med hverandre under den gjensidige passering, og dette muliggjør dannelsen av granuler. Dette er derfor en måte til å utføre den metode som

er beskrevet i det før nevnte franske patent nr. 1 422 835.

Til denne effekt som strengt tatt bare frembringes

på denne måte hvis rotoren 2 var konsentrisk med rotasjonsaksen 8, kommer det i tillegg en pulsasjonseffekt som skyldes at rotoren er eksentrisk i forhold til den før nevnte rotasjonsakse. Under denne rotasjon vil bredden av rommet 3 variere periodisk med en frekvens som er lik rotorens omdreininger pr. tidsenhet. Det kan derfor observeres en pulserende bevegelse av bølgen 9 i suspensjonen på lignende måte som ebbe og flo. Bølgen blir lavere

når rommet blir bredereog høyere når det blir smalere i samsvar med rotasjohsfrekvensen. Denne effekt blir dessuten ledsaget av en plasking. Den pulserende bevegelse som påtvinges suspensjonen vil i alle tilfeller kombineres med de før nevnte sirkulerende

og roterende bevegelser av fibrene. Det viser seg at effekten av den pulserende bevegelse er at bevegelsen av de fibre som er i nærheten av den roterende flate 6 akselereres'periodisk, og at de i nærheten av den faste flate 5 retarderes periodisk.

Det viser seg at resultatet er en minsking av den

-nødvendige tid for forming av granuler og en forbedring av utbyttet. Behandlingen av den fibrøse suspensjon i et enkelt roterende kar ifølge . fransk patent nr. 1 422 835 varte i omtrent åtte timer. Denne tid er redulsert med omtrent to timer for den samme suspensjonsmengde i pulsasjonsapparatet som er vist på fig. 1 og 2. Det var dessuten mulig å oppnå et utbytte på 83% så snart som de innledende forsøk var ferdige, dvs. at 83 kg vannfrie granuler ble oppnådd av 100 kg tørr masse fremstilt ved sliping av fibre fra lavlandsnåletrær.

Karet 1 har tverrvegger 10, hvori det er anordnet lagre som understøtter endetappene 11 på rotoren 2. Et fritt

rom 12 er dannet mellom de faste vegger 10 og endene 13 på rotoren. Suspensjonen 4 fyller derfor ikke bare rommet 3, men fyller også

delvis de frie rom 12 slik at den også i disse rom er i kontakt med de faste vegger 10. I kombinasjon med den roterende og pulserende bevegelse som utvirkes direkte av rotoren 2, utsettes fibrene i suspensjonen også for en sirkulerende bevegelse i en retning i hovedsaken perpendikulært på de foran nevnte bevegelser. Denne perpendikulære, sirkulerende bevegelse er mye saktere enn den roterende og pulserende bevegelse, og den finner vanligvis sted langs to lukkede "strømveier 14 (fig. 2). Denne bevegelse er særlig viktig, idet den muliggjør at fibrene i hvert suspensjonssjikt vil kunne fornyes slik atdet sikres en bedre homo-genitet i dannelsen av granuler.

For å opprettholde fibrene og granulene i sirkulasjon og hindre dem i å blokkere de frie rom 12, kan endene 13 av rotoren 2, i stedet for å være rette, ha form av en avkortet kjegle eller være krummet utover som vist ved henvisningstaHet 15.

Pulsasjonsapparatet på fig. 1 og 2 kan brukes i en diskontinuerlig virkende installasjon. I dette tilfellet er karet 1 fylt med den suspensjon som skal behandles, og når dannelsen av granuler er.avsluttet,tømmes karet.

Det synes imidlertid å være mer fordelaktig å anvende dette karet i en kontinuerlig virkende, granulardannende installasjon. I dette tilfellet er flere identiske apparater anordnet i kaskade. Hvert kar i de respektive apparater har en sideåpning 16 som ligger omtrent ved nivået for bølgetoppen når bølgen får den endelige strømningshøyde. Hvert apparat er dessuten forsynt med et innløpsrør 17, f.eks. i dekslet 18. Sideåpningen 16 for apparatet kommuniserer derfor med apparatets innløpsrør 17 på nedstrømssiden av dette. Den fibrøse suspensjon som skal behandles blir således praktisk talt uten avbrytelse innført gjennom innløpsrøret 17-i.karet 1 i apparatet. Med en gang dannelsen av granuler er begynt, føres den fibrøse suspensjon fra ett kar og inn i det følgende kar, og denne tilførsel inntreffer hver gang en bølge 9 kommer opp til nivået for åpningen. Under slike betingelser er fremstillingen kontinuerlig og stabilisert. Dessuten forbedres.utbyttet ved denne behandling, og behandlingstiden reduseres fordi konsentrasjonen kan holdes i det vesentlige kon-stant, idet de fibre som filtres sammen og danner granuler er-stattes av nye fibre som bringes inn ved overføringen av suspensjonen.

På fig. 3 og 4 er vist et annet apparat til utførelse av fremgangsmåten. Her frembringes granulformede bevegelser uavhengig av hverandre i minst to suspensjoner.. Ved denne utførelsen settes en av suspensjonene i kombinerte roterende og pulserende bevegelser (på den måte som er beskrevet med henvisning til fig. 1), mens den andre suspensjonen settes i en enkel roterende bevegelse (på den måte som er beskrevet med henvisning til fransk patent nr. 1 422 835, og særlig til fig. 1 i dette patentet).

I denne andre utførelsesform er karet 1 fullstendig sylindrisk, og det er forsynt med et innløpsrør 17. Ved endene er det lukket ved hjelp av ringformede plater 10. Rotoren 2 er sylindrisk og forbundet med et sylindrisk rør.20 ved hjelp av eksentriske ringer 19. Dette rør 20 er ved hjelp av radiale armer 21 forbundet med en drivaksel 22 som går langs den geometriske akse for røret 2 0 og karet 1. Røret 2 0 danner derfor en roterbar beholder som er konsentrisk med akselen 22, og rotoren 2 er en eksentrisk sylinder.

Under disse betingelser vil den del av den fibrøse suspensjonen som befinner seg i rommet 3 mellom det faste karet 1 og den eksentriske rotor 2 ifølge fremgangsmåten som tidligere er beskrevet i forbindelse med den første utførelsesform på fig. 1 og 2, i hvilken fremgangsmåte en pulserende bevegelse kombinert»-.

res med de andre bevegelser. Suspensjonen i den roterbare beholder 20 behandles derimot ved rotasjon kun i henhold til den fremgangsmåte'som er beskrevet i fransk patent nr. 1 422 835.

Det kan brukes forskjellige anordninger for under behandlingen periodisk å fjerne en viss del av suspensjonen fra rommet 3 i det faste kar og overføre denne del inn i den dreibare beholder 20. Den foretrukne anordning som skal beskrives i det følgende har den fordel .at den virker automatisk og kan reguleres med hensyn til den tilførte mengde.

Akselen 22 er understøttet av lagre 23 som er montert på en ramme hvortil også karet 1 er festet. Denne aksel 22 er dessuten koplet til en drivanordning, f.eks. en elektromotor.

Den passerer gjennom beholderen 20 og også gjennom to ringformede fordelere 25 og 26 som strekker seg mellom enderingene 19 på rotoren 2 og endeplatene på det faste kar 1." Disse fordelere 25

og 26 er faste, men vinkeljusterbare for å kunne reguleres - etter

en funksjon av den valgte overføringsmengde ved å variere nivået for de tversgående åpninger 2 7 og 28 på lignende måte som for åpningene 16 i det faste karet på fig. 1 og 2. For dette formål er fordelerne 25 og 26 festet til en frontvegg 29 som er anordnet mot den tilsvarende endeplate 10, og omgir akselen 22, idet en pakning 30 er innskutt mellom den sistnevnte og frontveggen.

Denne veggen er forsynt med en gjenget hylse 31 som er roterbart lagret i et boss 32 i platen 10 og samvirker med en låsemutter 33. For å justere nivået for åpningene 2 7 og 28 er det derfor tilstrek-kelig å dreie hylsen 31 i bosset 32 og låse mutteren 33 når det ønskede nivå er nådd.

Mellom rotoren 2 og fordelerne 2 5 og 26 er det frem-skaffet en tetning, og i den hensikt er fordelerne forsynt med en dreibar ring 34 som ligger an mot en fast ring 35.

Åpningen 27 i fordeleren 25 gjør det mulig å fjerne den fibrøse suspensjon som er i rommet 3 i det faste kar .1 og overføre den til den roterbare beholder 2 0 hver gang suspensjons-bølgen 9 som frembringes av den pulserende bevegelse,når denne åpning. Gjennom åpningen 28 fjernes og overføres overskudds-suspensjonen fra den roterbare beholder 20 til det neste apparat i installasjonen kun ved at suspensjonen omrøres ved den roterende bevegelse, idet overskuddet skyldes overføring av suspensjon fra det faste kar 1. For denne overføring er det festet et samlekammer 36 til fordeleren 26, og dette samlekammer er anbrakt i det faste kar 1. Gjennom åpningen 28 står samlekammeret 36 i forbindelse med den roterbare beholder 20, og er dessuten forbundet med det etterfølgende apparat ved hjelp av et tømmerør 37.

Den intermittente suspensjonsstrøm gjennom åpningene 27 og 28 i fordelerne 25 og 26 hindres av det materiale i suspensjonen som oppsamles mot de faste vegger i fordelerne. For å hindre denne oppsamling med derav følgende blokkeringsdannelse er det anordnet innretninger like i nærheten av åpningene 2 7 og 28. Disse slaginnretninger kan være av hvilken som helst type, f.eks.

i form av stive armer eller ettergivende blad.

I den på fig. 3 og 4 viste, foretrukne utførelse er slaginnretningene eksentriske sylindre 45,46 som ved hjelp av passende innretninger er festet til akselen 22. De er fortrinnsvis fullstendig lukket, men de kan også være åpne i akseretningen for beholderen 20. De har fortrinnsvis glatte omkretsflater, men disse flater kan også være perforert for å skape en viss sugevirkning som befordrer rensevirkningen.

Eksentriteten av sylindrene 45,46 er på tegningene faseforskjøvet i forhold til rotoren 2, slik at sylindrene ikke virker samtidig med den maksimale og minimale.pulsasjonsbevegelse som frembringes av rotoren. Det er likevel ikke noe til hinder for at eksentriteten kan være i fase i dette henseende.

Sylindrene .45 og 46 frembringer i alle fall ved.hver omdreining en innløps- og utløpseffekt gjennom åpningene 2 7 og 28, og disse effekter blir i nærheten av fordelerne 25 og 26 over-lagret den granuldannende effekt i karene 1 og 20, og hindrer således blokkeringsdannelse.

Det etterfølgende apparat kan bestå av et granuldannende apparat av rotasjonsbevegelsestypen, som vist på fig. 1 i det før nevnte franske patent nr. 1 422 835.

En tredje og fjerde utførelsesform for et apparat til utførelse av fremgangsmåten er vist på figurene 5 til 10. I disse blir det gjort bruk av den forannevnte særskilte måte å utføre metoden på, som består i en uavhengig omrøring av i det minste to suspensjoner som gis granuldannende bevegelser, og derpå fjerne materiale fra den ene og overføre til den andre. Under denne an-vendelse omrøres de to suspensjoner med kombinerte roterende og pulserende bevegelser, idet suspensjonsoverføringen blir foretatt fra området ved toppen av bølgene 9.

I den tredje utførelsesform som er vist på figurene

5 til 8 omfatter apparatet et kar 1 med to sylindriske kanaler 1.1 og 1.2, i hvilke det er montert to eksentriske rotorer 2.1 og 2.2. Som det foran er beskrevet med henvisning til fig. 1, omrøres suspensjonen i kanalen 1.1 med en roterende bevegelse kombinert med en pulserende bevegelse, og dette skjer også med suspensjonen i kanal 1.2. Da imidlertid de to kanaler 1.1 og 1.2 står i forbindelse med hverandre over et visst nivå, kan suspensjonene sam-menblandes, dvs. en del av den ene fjernes og overføres til den andre og vice versa. Denne overføring finner sted ved den felles bølge 9 som på grunn av eksentrisiteten av rotorene 2.1 og 2.2 faller og stiger periodisk (som det klart kan sees ved å sammen-ligne fig. 6 og 7). På grunn av denne overføring avtar varigheten

av granuldanningstiden, og utbyttet økes.

De to pulserende bevegelser som frembringes av de eksentriske rotorer 2.1 og 2.2 kan være i fase og virke i samme retning i kontaktområdet med suspensjonen. Men figurene 5 og 8 viser at .rotorene drives i motsatte rotasjonsretninger, og at også eksentrisiteten er motsatt rettet.

Det vil imidlertid være klart at de to pulserende bevegelser kan være ute av fase i forhold til hverandre, f.eks.

i motfase. I dette tilfellet vil eksentrisiteten .for de to rotorer 2.1 og 2.2 ligge på samme side av rotasjonsaksen. Rotorene kan dessuten dreies i samme retning.

De to forannevnte spesielle anvendelsesmåter ved ut-førelse av foreliggende oppfinnelse kan kombineres, og en slik kombinasjon er vist på figurene 5 til 8. Den består på den ene side i at de to suspensjoner omrøres med pulserende bevegelser, idet den gjensidige overføring skjer ved kontakt mellom to bølger i området ved toppene, og på den annen side ved omrøring av to andre suspensjoner med enkle roterende bevegelser og overføring av en av disse roterende suspensjoner til en av de suspensjoner som gis en pulserende bevegelse.

For å illustrere dette skal det i det følgende vises til figurene 5 til 8. Rotorene 2.1 og 2.2 er anordnet på samme måte som i den andre utførelsesform som er vist på fig. 3. Rotoren 2.1 har således en indre roterbar beholder 20.1 som står i permanent forbindelse med endefordelerne. 25.1 og 26.1. Rotoren 2.2 har på lignende måte en indre roterbar beholder.20.2 som står 1 permanent forbindelse med endefordelerne 25.2 og 26.2.

Suspensjonsstrømmen fra den ene beholder til den

andre kan være anordnet i serie (fig. 5). I dette tilfellet inn-føres suspensjonen i den roterbare beholder 20.2 gjennom en åpning 2 7.2 i fordeleren 2 5.2. Suspensjonen bearbeides i denne roterende beholder og føres longitudinalt til åpningen 28.2 i fordeleren 26.2, Den strømmer gjennom denne åpning til kanalen 1.2 i det første kar 1. Den bearbeides med en pulserende bevegelse.i de to kanaler 1.1 og 1.2, og overføringen skjer fra den ene til den andre ved bølgedannelsespunktet. Suspensjonen strømmer i lengderetningen av det faste kar mot åpningen 2 7.1 i fordeleren 25.1. Suspensjonen kommer periodisk inn i den roterende beholder 20.1 i små

mengder og bearbeides i denne med en enkel roterende bevegelse slik som i beholderen 20.2. Den strømmer langs hele lengden av denne beholder, og slippes til slutt ut gjennom åpningen 28.1 i fordeleren 26.1 gjennom kollektoren 37.1. Denne fremstillings-måte er kontinuerlig.

Suspensjonsstrømmen gjennom beholderne kan også koples i parallell (fig. 8). I dette tilfelle innføres suspensjonen i karet 1 mellom de to kanaler 1.1 og 1.2 gjennom et innløpsrør 17. Den bearbeides med en pulserende bevegelse i de to før nevnte kanaler og overføres fra den ene til den andre. Ved å foreta en passende innstilling av åpningene 27 og 28 vil suspensjonen strømme aksielt eller i lengderetningen mot den andre enden av det faste

karet 1 og strømmer inn i de roterende beholderne 2 0.1 og 2 0.2 gjennom åpningene 27.1 og 27.2 i fordelerne 2 5.1 og 2 5.2 ved hver pulsasjon. Suspensjonen bearbeides i beholderne ene og alene med en roterende bevegelse, og strømmer longitudinalt mot de motstående fordelere 26.1 og 26.2 Den strømmer derpå gjennom åpningene 28.1 og 28.2 i fordelerne 26.1 og 26.2 og mot kollektorene .37.1 og 37.2.

En fjerde utførelsesform for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vist på figurene 9 og 10. Også med apparater som her vist kan oppnås en kombinasjon av pulserende og roterende bevegelse. Apparatet har her et fast kar 1 med tre kanaler 1.1 til 1.3. I endekanalene 1.1 og 1.2 er det som 1 den tredje utførelsesform anbrakt eksentriske rotorer 2.1 og 2.2 sammen med indre roterbare beholdere 2 0.1 og 20.2 som er innskutt mellom de faste endefordelere 25.1, 26.1 og 25.2, 26.2. I den midtre kanal 1.3 i det faste kar 1 er det derimot montert en eksentrisk rotor 2.3 som i likhet med rotoren på fig. 1 ikke har noen indre roterbar beholder. Suspensjonen som skal bearbeides, inn-føres gjennom åpningen 28.2 i fordeleren 26.2 og inn i den roterbare beholder 20.2 hvor granuldannelsen begynner med en roterende bevegelse og longitudinal strøm. Suspensjonen føres derpå inn i karet 1 gjennom åpningen 2 7.2 i fordeleren 2 5.2. Ved hjelp av rotorene 2.2, 2.3 og 2.1 bearbeides suspensjonen i karet 1 og overføres i en strøm fra den ene kanal til den neste. Suspensjonen strømmer derpå inn i den roterbare beholder 20.1 gjennom åpningen 28.1 i fordeleren 26.1, hvilken åpning 28.1 er anordnet på motsatt side av åpningen 2 7.2. Granuldannelsen fortsetter derfor med en enkel roterende bevegelse, idet granuldannelsen av- sluttes i beholderen 2 0.1. Suspensjonen uttømmes deretter gjennom åpningen 2 7.1 i fordeleren 2 5.1 og kollektoren 3 7.1.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for forming av fibergranuler fra en i en beholder opptatt væskesuspensjon av fibre, med en konsentrasjon . på mellom 0,5% til 15%, fortrinnsvis 1-5%, uttrykt på basis av vekten av de tørre fibre i forhold til totalvekten av suspensjonen, ved at suspensjonen gis en svak turbulens ved drivende overflatekontakt mellom relativt roterende, vesentlig glatte flater,karakterisert veddet videre trinn at suspensjonen av minst én av kontaktflatene underkastes en pulserende bevegelse i samme plan som rotasjonsbevegeIsens, hvilket periodisk frembringer strømmer og motstrømmer i suspensjonen, idet den pulserende bevegelse kombineres med den kontinuerlig roterende bevegelsen slik at den pulserende og den roterende bevegelsen induseres i hele suspensjonslegemet.