NO137957B

NO137957B - Tannpasta.

Info

Publication number: NO137957B
Application number: NO2555/72A
Authority: NO
Inventors: Daniel Colodney; Martin Cordon
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1971-07-19
Filing date: 1972-07-18
Publication date: 1978-02-20
Also published as: AR193414A1; DE2233748B2; DE2233748A1; BE786471A; IE37335B1; ES404866A1; NL177892C; US3711604A; NL177892B; DE2233748C3; DK134387B; FR2146302A1; ZM11172A1; IT975625B; JPS5736247B1; NO137957C; GB1389090A; AT339488B; AU464431B2; FI55933B

Description

Oppfinnelsen angår en gjennomsiktig eller gjennomskinnelig tannpasta inneholdende dispergerte, makroskopisk synlige partikler som omfatter en funksjonell bestanddel med antikariesvirkning sammen med et bindemiddel. For å oppnå den synlige effekt kan partiklene eller spettene danne en kontrasfarge i forhold til tannpastabasen slik at det fås en estetisk tiltalende virkning. Partiklene kan også inneholde poleringsmidler for å oppnå en for-bedret rensevirkning.

Fra norske patentskrifter nr. 128561, nr. 128393 og nr.128693 og fra de tyske tilgjengeliggjorte patentsøknader nr. 1938189 og nr. 1948298 er tann- og munnpleiemidler kjente som inneholder partikler av en polymer som.er impregnert med eller på annen måte inneholder virksomme stoffer, som enzymer, germicider og smaks-stoffer.

I fransk patentskrift nr. 1381416 er beskrevet tannpleiemidler som inneholder synlige partikler av f.eks. gelatin og cellulose som er bærere for virksomme stoffer, og i norsk patentskrift nr.132180 og tysk tilgjengeliggjort patentsøknad nr. 2031676 er beskrevet tannpleiemidler som inneholder partikler som kan være farvede og som kan være agglomerte og inneholde poleringsmidler eller som kan bestå av polymere materialer.

I norsk patentsøknad nr. 1818/72 er beskrevet tannpastaer

som inneholder dispergerte partikler av et vannuoppløselig, polymert termoplastmateriale og.som er synlige og i det vesentlige uopp-løselige i tannpastabasen. De dispergerte, synlige partikler kan ha en gjennomsnittlig diameter av .150-600 pm, og det polymere termoplastmateriale kan være polyethylen med en molekylvekt av 1000-5000 og en hardhet, målt ved nåleinntrengning og uttrykt i tiendedels millimeter (ASTM D 1321), av 1-15. De for den kjente tannpasta anvendte dispergerte, synlige partikler er imidlertid

ikke beskrevet å inneholde en funksjonell bestanddel.

Oppfinnelsen angår en tannpasta omfattende en gjennomskinnelig eller gjennomsiktig tannpastabase inneholdende dispergerte makroskopisk synlige partikler med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse av 177-840 um og som inneholder tet bindemiddel, idet 1-99 vekt% av partiklene utgjøres av en funksjonell bestanddel i form av småpartikler med en størrelse av 1-20 um, og ,tannpastaen er særpreget ved at den funksjonelle bestanddel er et antikariesmiddel bestående av et vannoppløselig fluoridsalt med antikaries virkning og at bindemidlet består av polyethylen med en molekylvekt av 1000-5000

og en hardhet, målt ved nåleinntrengning og uttrykt i tiendedels millimeter (ASTM D 1321), av 1-15.

De makroskopisk synlige partikler (spetter) er som regel i

en mengde av 0,1-10 vekt%, fortrinnsvis 1-5 vekt%, dispergert gjennom hele tannpastabasen slik" at det fås en tannpasta med et tiltalende spettet utseende.

I den spettede tannpasta ifølge oppfinnelsen er den funksjonelle bestanddel i spettene et antikariesmiddel; De tann-pleievirkende fluoridsalter i den foreliggende tannpasta kan være uorganiske eller organiske fluoridsalter. Av egnede uorganiske fluorider kan nevnes natriumfluorid, toverdig tinnfluorid, kalium-fluorid, indiumfluorid, kaliumtinnfluorid (SnF2.KF), kaliumfluor-zirkonat, natriumhexafluorstannat, toverdig tinnklorfluorid og natriummonofluorfosfat. Organiske fluorider, som aminhydrofluorider, f.eks. laurylaminhydrofluorid og cetylpyridiniumfluorid etc. kan også anvendes.

En fluoridbestanddel gir en fordelaktig virkning for

pleien og hygienen av tennene ved å nedsette emaljevevets opp-løselighet i sure omgivelser og ved å bskytte tennene mot ned-brytning. De ovennevnte fluorider som spaltes eller avgir fluorholdige ioner, kan være tilstede i en effektiv, men ugiftig mengde, som regel 0,01-1 vekt% av deres vannoppløselige fluor-innhold. Mengden av fluorider i de makroskopiske synlige partikler er som regel ikke av kritisk betydning og er som oftest 10-30 vekt%, selv om større eller mindre forholdsvise mengder, kan anvendes som selvfølgelig er avhengige av konsentra-sjonen av spettene i tannkremen. For f.eks. å oppnå 0,1 vekt% vannoppløselige fluorioner i den ferdige tannpasta og en konsentra-

sjon av spetter av ca. 2 vekt% bør spettene inneholde ca. 20 vekt% toverdig tinnfluorid (SnF2).

Foruten at det derved oppnås et tiltalende utseende kan de

i tannpastaene innarbeidede bundne aktive bestanddeler som danner spetter, by på forskjellige fordeler avhengig av de spesielle materialer som anvendes i blandingen. Visse materialer kan få en ned-satt virkning eller mengde eller være tilbøyelig til å reagere med andre materialer i tannpastabasen eller ved lagring av tannpastaen, og når de inntrer i form av spetter, medvirker dette til å holde dem adskilt, hvorved fås større frihet ved sammensetningen av tannpastabasen. Tilsetningen av disse materialer til tannpastaen kan lettere kontrolleres når de tilsettes i form av spetter eller korn, og de bundne spetter som inneholder et egnet bindemiddel, gjør at de får en tilfredsstillende stabilitet eller enhetlighet selv når mer vann-oppløselige aktive bestanddeler er tilstede, og ved børsting av tennene oppløses spettene eller smøres utover slik at de ønskede virkninger av de funksjonelle bestanddeler oppnås.

Småpartikler av den funksjonelle komponent med en diameter av 1-20 um er tilstede i en mengde av 1-99%, spesielt 5-50%, av de makroskopisk synlige partikler (spetter), avhengig av den spesielt anvendte aktive bestanddel. Foruten en funksjonell bestanddel (omfattende blandinger) og et egnet bindemiddel kan spettene også inneholde fargemidler avhengig av de spesielle egenskaper som er ønsket for den.ferdige tannpasta.

Det er en fordel ved det i den foreliggende tannpasta anvendte vannuoppløselige bindemiddel at dette er slik at partiklene får maksimal stabilitet i tannpastaen, og dette er spesielt ønskelig når de anvendes sammen med vannoppløselige aktive bestanddeler og dessuten vannoppløselige komponenter. Ved utdeling av tannpastaen danner.ikke partiklene streker, men beholdes adskilt og funklende. Det er overraskende at selv om partiklene har en makroskopisk

synlig størrelse, er de i det vesentlige ufølbare i munnen ved børsting av tennene.

Det i de funksjonelle spetter i den foreliggende tannpasta anvendte bindemiddel er et vannuoppløselig, termoplastisk bindemiddel bestående av polyethylen med en molekylvekt av 1000-5000. Hardheten, uttrykt som tiendedeler av mm nåleinntrengning

(100 g/5 s/25°C, AS TM D13.21) for bindemidlet er 1-15. I den neden-

stående tabell er egenskapene for slike termoplastiske bindemidler gjengitt.

De ovenstående bindemidler er ugiftige. og påvirker ikke uheldig det materiale hvorav emballeringstuben for tannpastaen kan være laget (som regel aluminium, bly eller et laminert plastmateriale) .

Forskjellige metoder for å omdanne funksjonelle småpartikler til makroskopisk synlige partikler kan anvendes.. Ifølge en metode', tørrblandes bindemidlet i pulverform med de funksjonelle småpartikler, eventuelt i nærvær av et egnet fargemiddel. Den tørre blanding bringes derefter i et oppvarmingsapparat og oppvarmes jevnt og blandes inntil bindemiddelmaterialet mykner og begynner å agglomerere. Et egnet oppvarmingsapparat bør gi"en i det vesentlige jevn oppvarming av den tørre blanding slik at varme flekker og en virkelig smelting av bindemiddelmaterialet unngås. Som eksempler på egnede oppvarmingsapparater kan nevnes oppvarmede fluldiserte sandbad og oljebad.

Når massen av småpartikler og bindemiddelmaterialer begynner

å agglomerere, dvs. før bindemidlet smelter, fjernes den fra varmen og avkjøles til en temperatur under bindemidlets mykningspunkt mens den fremdeles omblandes. Den avkjølede masse knuses derefter til partikler i et egnet apparat, som en kulemølle eller hammermølle. Fast carbondioxyd kan tilsettes under knusetrinnet for å hindre temperaturen fra å stige over bindemiddelmaterialets mykningspunkt p.g.a. varme utviklet under knusingen. De erholdte partikler har som regel ujevn form. De ønskede partikkelstørrelser isoleres ved sikting av det partikkelformige materiale gjennom egnede maske-sikter. Det foretrekkes i alminnelighet å anvende den del av det partikkelformige materiale som passerer gjennom en 20 mesh sikt (U.S. siktserie) og holdes tilbake på en 60 eller 80 mesh sikt.

Ifølge en annen metode oppvarmes det termoplastiske bindemiddel inntil det smelter, og småpartiklene blandes jevnt inn i den smeltede masse. Denne kan derefter størknes ved avkjøling, males og siktes for å isolere det ønskede partikkelstørrelses-område.

De ved hjelp av de ovennevnte metoder fremstilte agglomererte partikler har som regel ujevn form og en gjennomsnittlig partikkel-størrelse av 177-840 pm. Selvfølgelig kan et hvilket som helst segment innen dette partikkelstørrelsesområde isoleres for en spesielle anvendelse. Partikler med en gjennomsnittlig partikkeldiameter av 250-240 um er spesielt fordelaktige.

Andre metoder kan anvendes for fremstilling av synlige partikler som omfatter funksjonelle småpartikler for anvendelse ifølge oppfinnelsen. En direkte kompresjonsteknikk som er velkjent innen tablettfremstilling, kan f.eks. anvendes. Ved den direkte kompresjonsmetode for dannelse av partikler sammenpresses en blanding av bindemiddel og småpartikler av de funksjonelle bestanddeler på en tablettpresse for fremstilling av en tablett. Denne knuses derefter i et egnet knuseapparat og siktes for utvinning av partikler innen det ønskede partikkelstørrelsesområde.

Egnede partikler kan fremstilles ved en våtgranulerings-prosess hvor småpartikler av den funksjonelle bestanddel fuktes med en oppløsningsmiddeloppløsning av bindemidlet under dannelse av en fuktig masse som derefter- tvinges gjennom en sikt med åpninger med ønsket størrelse. De dannede fuktige partikler blir derefter tørket i luft eller i ovn og siktet videre for utvinning av partikler innen et spesielt partikkelstørrelsesområde. Våtgranulerings-prosessen kan anvendes som sådan eller sammen med en direkte kom-presjon for dannelse av en tablett som derefter kan knuses og siktes for utvinning av partikler innen det ønskede partikkel-størrelsesområde .

Som nevnt ovenfor kan de nye spettede partikler danne en kontrast med tannpastabasen slik at det fås en spettet virkning. Dersom hvite spettede partikler er ønsket, kan titandioxyd inn-føres i de spettede partikler. Titandioxyd kan være tilstede i de spettede partikler i en optimal mengde av 0,1-10 vekt%.

De makroskopisk synlige partikler som anvendes i tannpastaen ifølge oppfinnelsen, kan være fargede for å danne en kontrast med tannpastabasen. Som regel innføres 0,1-10 vekt%, fortrinnsvis over 1 vekt%, fargede materialer i partiklene. Pigmenter, som metall-lakkfarger av egnede organiske fargestoffer, kan anvendes for å farge de makroskopisk synlige, funksjonelle partikler som anvendes i tannpastaen ifølge oppfinnelsen. Et pigment er generelt definert som et findelt, pulverformig, uoppløselig, farget materiale som dispergeres og suspenderes, i motsetning til oppløses, i det materiale som skal farges. Pigmentet kan i sin helhet bestå av et enkelt uoppløselig, farget materiale (som ultramarinblått) eller det kan være sammensatt av en kombinasjon av et vannoppløselig, organisk fargestoff og et vannuoopløselig bærermateriale hvortil fargestoff er bundet. Typiske eksempler på de sistnevnte materialer er de velkjente "lakkfarger" hvori bærermaterialet er et metalloxyd, som aluminiumoxyd.

Når de fargede partikler anvendes i tannkremer, bør de anvendte pigmenter være egnede for anvendelse i munnhulen. Egnede pigmenter omfatter ultramarinblå pigmenter og rosa pigmenter, kosmetisk grønt oxyd, kosmetisk rødt oxyd, carbon black, treverdige jernoxyder, pigmentrødt nr. 5 fargeindeks 12490, pigmentblått nr.27 fargeindeks 77510 og pigmentgrønt nr. 7 fargeindeks 74260. Ytterligere egnede pigmenter er de som i USA er angitt som godkjente pigmenter for FD & C (næringsmidler, medisiner og kosmetiske preparater) og for D & C (medisiner og kosmetiske preparater).

For å oppnå en meget effektiv rensing av tennene bør et poleringsmiddel eller en slipende bestanddel foreligge i tannpastaen. Poleringsmidlet kan innføres i tannpastabasen eller i de spettede partikler. Poleringsmidlet kan selvfølgelig være tilstede både i tannpastabasen og i de spettede partikler.

Som regel kan inntil ca. 80 vekt%, fortrinnsvis 10-50 vekt%, av de synlige partikler utgjøres av småpartikler av poleringsmidlet. Egnede slipende småpartikler bør fortrinnsvis ha en Mohs~ hardhet

av minst 2 og en partikkelstørrelse av 0,1-50.pm selv om større partikler kan anvendes med godt resultat avhengig av hvordan de føles i munnen. Som typiske eksempler på slike egnede materialer som har en Mohs hardhet av 2 - 5, kan nevnes uoppløselige fosfatsalter, som uoppløselig, natrium- eller kaliummetafosfat, kalsium-pyrofosfat, magnesiumorthofosfat, trikalsiumfosfat, dikalsiumfosfatdihydrat og vannfritt dikalsiumfosfat etc. Egnede harde slipende materialer med en Mohs hardhet av minst 5 og en partikkelstørrelse under ca. 10 jum omfatter zirkoniumsilikat (ZrSiO^), siliciumdioxyd (sand, kvarts), malt glass, kalsiumsilikat, siliciumcarbid (korn), pimpsten, aluminiumoxyd, ilmenitt (FeTiO^), CeC^, F©203 (nematitt)» SnC^, topas (aluminiumhydroxyf luorsilikat) og TiC>2 • Et hvilket som helst av en rekke andre mineralske materialer som harde silikat-mineraler, som forekommer i naturen eller fremstilles syntetisk og som har den ovenstående spesifiserte

hardhet og partikkelstorrelser, kan anvendes i tannpastaen ifolge oppfinnelsen. Synlige partikler som anvendes i tannpastaen ifolge oppfinnelsen og som inneholder.småpartikler av zirkoniumsilikat som hardt slipende materiale, har vist seg å gi en,spesielt fordelaktig kosmetisk virkning uten uonsket avslipning av dentinet, og disse er foretrukne.

Tann<p>astaer som er klare, dvs. gjennomsiktige eller gjennom-skinnelige, virker tiltalende overfor brukeren. En innforing av funksjonelle bestanddeler i denne type tannpastaer, som fluorid-saltene kan imidlertid fore til en for-skyvning av den optiske balanse og til at materialet omdannes fra klart til opakt eller at tannpastabasens fargeintensitet for-

andres.

I tannpastaen ifolge oppfinnelsen kan funksjonelle bestand-

deler som på uheldig måte kan påvirke visse klare gelformige tannpastaer, som toverdig tinnfluorid, innfores uten at dette i vesentlig grad går ut-over gjennomsiktigheten eller fargen,

ved at det i tannpastaene innfores makroskopisk synlige partikler inneholdende den funksjonelle bestanddel.

i Tannpastabasen omfatter flytende og faste stoffer som er slik" avpasset i forhold til hverandre at det fåes en kremlignende masse med onsket konsistens som kan ekstruderes fra en aerosolbehold-er eller en sammenklembar tube (med vegger laget av f.eks. aluminium eller bly eller et laminert plastmateriale) eller fra en sammenklembar beholder, eller slik at det dannes én hellbar væske, som en slim-aktig væske, som er beregnet for påforing på en tannborste. Væskene i tannkremer vil som regel.hovedsakelig bestå av vann og vannopploselige, ikke-flyktige væsker, som fuktemidler, f.eks. glycerol, vandige oppløsninger av sorbitol, propylenglycol og polyethylenglycol ?+00; etc., eller egnede blandinger derav. Det er som regel fordelaktig å anvende en blanding av vann- og fuktemiddel eller et bindemiddel, som glycerol eller sorbitol. Det samlede væskeinnhold vil som oftest være 20 - 75 vekt$ av den ferdige tannpasta. Det foretrekkes dessuten å anvende et geleringsmiddel i tannkremer, som de naturlige og syntetiske gummier og gummilignende materialer, f.eks. irsk mose, tragantgummi, methylcellulose, polyvinylpyrrolidon og stivelse, som regel i en mengde av inntil ca. 10 vekt%, fortrinnsvis ca. 0,2-5 vekt$, av den ferdige tannpasta. Uorganiske geleringsmidler kan anvendes, som syntetiske silikaterte leirer med formelen

som er tilgjengelige i handelen under varemerket "Laponite" CP og "Laponite"- SP. De syntetiske silikaterte leirer er spesielt egnede for anvendelse ved fremstilling av en gjennomsiktig tannpastabase.

Som angitt ovenfor omfatter tannpastabasen som regel et tannpleiernessig aksepterbart poleringsmiddel av den type som anvendes i tannkremer. Som eksempel på slike poleringsmidler kan nevnes dikalsiumfosfat, trikalsiumfosfat, uopploselig natriumraetafosfat, aluminiumhydroxyd omfattende hydratisert aluminiumoxyd, kolloidalt siliciumdioxyd, magnesiumcarbonat, kalsiumcarbonat, kalsiumpyrofos-fat og bentonitt etc- eller egnede blandinger derav. Det foretrekkes å anvende de vannuopploselige fosfatsalter som poleringsmiddel, og mer spesielt uopploselig natriummetaf osf at og/eller et kalsium-fosfat, som dikalsiumfosfatdihydrat.

Når tannpastaen skal være klar, kan et poleringsmiddel med en brytningsindeks som er tilnærmet den samme som den gelformige bases brytningsindeks, dvs. l, h - 1, 5, anvendes. Egnede poleringsmidler for anvendelse i klare tannpastabaser er amorft siliciumdioxyd, som silicaxerogelene og alkalienetallaluminiumsilikatkomplek-sene. De ovennevnte poleringsmidler har alle en brytnings-ideks av

l, hk - 1,^8 og er i det vesentlige usynlige når de er innfort i en klar, gelformig tannpastabase. Poleringsmidlet er som regel tilstede i en mengde av 20 - 72 vekt%. I en klar tannpastabase er mengden av poleringsmiddel som oftest 5-50 vekt$.

Silicaxerogeler er syntetiske, aggregerte, amorfe, porose siliciutndioxydmaterialer med en gjennomsnittlig partikkeldiameter av

2-20 /Lim, fortrinnsvis ca. 3 - 15 Mm? °g helst med et overflate-areal av minst ca. 300 m 2 /g og inntil 600 - 800 m 2/g„ En egnet silicaxerogel er tilgjengelig i handelen under varemerket "Syloid" med kvalitetsbetegnelsene 63, 72 og 7<*>+-

Andre egnede siliciumdioxydmaterialer er tilgjengelige i

handelen under varemerket "Santocel" og "Santocel" 100.

Det slipende materiale som anvendes i en klar gelformig bærer i tannpastaen ifolge oppfinnelsen kan være et vannuopploselig komplekst metallsalt av aluminiumsilikat med en brytningsindeks som er nær brytningsindeksen for den gelformige bærer. Som eksempler på slike materialer kan nevnes syntetiske, amorfe, komplekse aluminium-silikatsalter av et alkalimetall eller jordalkalimetall hvori sili-ciumdioxydet er bundet til aluminiumoxyd og som inneholder inntil 3,3 vekt$ aluminiumoxyd, basert på poleringsmidlet, og hvori molfor-holdet siliciumdioxyd:aluminiumoxyd er minst "-ca. De ovennevnte aluminiumsilikatslipemidler "har en brytningsindeks av : l9hh - 1,^7 og inneholder inntil ca. 20 vekt% fuktighet og inntil ca. ,10 vekt% alkalimetalloxyd eller■jordalkalimetalloxyd.

; Det ovenfor beskrevne, komplekse aluminiumsilikatsalt er som oftest et natriumsalt -eller kalsiumsalt og er et spesielt onsket produkt. Det er et amorft pulver som dessuten har den egenskap at det er usynlig når det innfores i en klar, gelformig tannpleiemiddel-base. En egnet partikkelstbrrelse for poleringsbestanddelen er såle-des inntil—ca. ^0 /^m, fortrinnsvis.- 1-20 jum. Et typisk fuktighetsinnhold, målt som tap ved antennelse, er ca. 5-20 vekt$ av po-leringsmiddelbestanddel-en, og et typisk alkalimetalloxydinnhold, som natriumoxyd, eller;iorda-lkalinietalloxydinnhold-5 som kalsiumoxydinn-hold, er inntil ca. 10 vekt$, som regel ca. 0,3 - 2 vekt$. Polerings- _ midlet har~som regel en volumvekt i upakket tilstand av inntil ca.0,2 g/cm^, fortrinnsvis 0,07 - 0,12 g/cm^.

Organiske overflateaktive midler anvendes i tannpastaer for å lette oppnåelsen av en jevn og fullstendig dispergering av, tannpastaen i munnhulen og for å gjore tannpastaene kosmetisk mer ak-septerbare. Det organiske overflateaktive materiale kan være anion-aktivt, ikke-ionisk, amfolyttisk eller kationaktivt, og det foretrekkes som overflateaktivt middel å anvende en rensende materiale som gjor tannapastaene rensende, og skummende.

Forskjellige andre materialer kan innfores i de

klare tannpastaer ifolge oppfinnelsen. Som eksempler på disse kan nevnes farge- eller hvitemidler eller organiske fargestoffer, omfattende vannopploselige organiske fargestoffer som FD & C- og D & C-farger, konserveringsmidler, siliconer, klorofyllforbindelser, ammo-niakkholdige materialer som urinstoff, diammoniumfosfat og blandinger derav, og andre bestanddeler..Disse tilsetningsmidler innfores i tannpastaene i mengder som ikke uheldig påvirker de onskede egenskaper, og de velges og anvendes i den riktige mengde avhengig av den spesielle angjeldende type preparat.

Syntetisk-, findelt siliciumdioxyd, som pyrogent fremstilte siliciumdioxydkvaliteter som selges under varemerket "Cab-O-Sil" M-5, og andre siliciumdioxydkvaliteter, som de som selges under varemerket "Syloid" 22 og "Aerosil" D-200, som kan anvendes som fortykningsmiddel, kan også tilsettes .i en mengde av 1-5 vekt$, spesielt for å fremme en fortykning eller gelering og for å forbedre tannpleiemidlets'klarhet.

Tannpastaenes, smak kan forandres ved å anvende .egnede smaksmidler eller sotningsmidler. Som eksempler på egnede smaks-givende bestanddeler kan nevnes smaksoljene, f.eks. gronn mynte-olje, peppermynteolje, kanelolje, sitronolje og app.elsinolje og dessuten natriummethylsalicylat. Egnede sotningsmidler er sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamat, perillartin og saccharin. Det er gunstig at smaksmiilet og sotningsmidlet tilsammen utgjor 0, 01- 5% eller derover av tannpastaene ifolge oppfinnelsen.

Foruten de funksjonelle bestanddeler som er innfort i

de synlige partikler som anvendes i tannpastaen ifolge oppfinnelsen, kan tannpastabasen også inneholde lignende bestanddeler dersom disse ikke i uheldig grad vil påvirke tannpastabasens egenskaper.

Det er onskelig å regulere tannkremers pH til området 3-9.

I de nedenstående eksempler ble tannkremene fremstilt på vanlig måte, dersom intet annet er angitt, og alle mengder og forhold er basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

Funksjonelle spettede partikler som er egnede for innforing i tannpastabaser kan fremstilles som folger: V7 deler av et bindemiddel med folgende egenskaper oppvarmes inntil det er blitt smeltet (ca. 105 - H0°C) i en egnet beholder med omroringsanordning: 5 deler av et egnet fargemiddel, fortrinnsvis titandioxyd, og 21 deier toverdig tinnfluoridpulver blir deretter tilsatt og godt blandet med den smeltede plast mens temperaturen holdes mellom ca. 105 og llcTc. Den smeltede blanding helles deretter på en valsemolle som omfatter tre innvendig vannavkjolte valser med en innbyrdes av-stand av 0,79 mm, for fremstilling av en plastfilm.

Filmen avkjoles til ca. 50°C under mollebehandlingen og brytes deretter opp til fliser. Disse tilfores et granuleringsapparat for faste materialer og knuses til partikler. Granuleringsappa- •

ratet for faste materialer kan være en dobbelt valsemolle med spor eller et granuleringsapparat av typen Stokes med trådduk og rotor. Det partikkelformige materiale tilfores deretter et siktapparat

med en k- 0 mesh sikt og en 60 mesh sikt (U.S. siktserie). De på ^t-0 mesh sikten tilbakeholdte partikler resirkuleres ti], granulerings-appratet for faste materialer for ytterligere minskning av partikkel-storrelsen, og de som passerer gjennom 60 mesh sikten resirkuleres til oppvarmings- blandebeholderen for å smeltes påny. De partikler som passerer gjennom ^0 mesh sikten og holdes tilbake på 60 mesh sikten, anvendes for tannpleiemidlene ifolge oppfinnelsen. De er særpreget ved at de har et estetisk tiltalende utseende, en ujevn fysi-kalsk form og en partikkelstorrelse av 250 - h20 jum.

Eksempel 2

Fremgangsmåten ifolge eksempel 1 ble anvendt for en> blanding inneholdende 90 vekt/S av et oxydert polyethylen med et mykningspunkt av ca. lO^C og en gjennomsnittlig molekylvekt av ca. l800, og ca. 10 vekt% pulverformig natriummonofluorfosfat.

E ksempel 3

Et gjennomsiktig tannpleiemiddel med folgende sammen-setning ble fremstilt ved anvendelse av vanlig teknikk, og inne-sluttet luft ble fjernet under vakuum:

Det anvendte natriumaluminiumsilikat var et kompleks med en brytningsindeks av 1,^6, et fuktighetsinnhold av ca. 6 $, en gjennomsnittlig partikkelstørrelse av ca. 3^ nm og en romvekt i siktet, upakket tilstand av ca. 0,12 g/cm . 2 deler fluoridholdige spettede partikler, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, ble jevnt dispergert i den ovenstående opp-skrift. Det erholdte tannpleiemiddel hadde et meget tiltalende utseende og et innhold av fluoridioner av 0,1 vekt%. Lagringsforsok i 6 uker viste at dette tannpleiemiddel var kosmetisk stabilt og at dets gjennomsiktighet ikke gikk tapt.

Eksempel h

Det ble fremstilt samme tannpleiemiddel som i eksempel 3, men ved anvendelse av 5 deler av de fluoridholdige spettede partikler ifolge eksempel 2.

Selv om natriumaluminiumsilikat er et foretrukket slipemiddel for gelformige tannpleiemidler, kan tannpleiemidlene ifolge eksemplene 3 og h fremstilles under oppnåelse av lignende resul-

tater ved anvendelse av xerogeler, som de som er tilgjengelige i handelen under varemerket "Syloid" og kvalitetsbetegnelsene hhv.

63, 72 og 7h, som den slipende bestanddel.

Eksempel

Spettede partikler inneholdende en funksjonell bestanddel og en slipende bestanddel og som var egnede for innforing i" forskjellige tannpastaer, ble fremstilt som folger: 20 deler av polyethylenbindemidlet ifolge eksempel 1 ble torrblandet med 60 deler partikkelformig zirkoniumsilikat (ZrSiO^) med en gjennomsnittlig partikkeldiameter av 1 tim og en Mohs hardhet av 8, 20 deler pulverformig toverdig tinnfluorid og 1 del FD & C rodt nr. 2 aluminiumlakkpigment i en egnet beholder. Beholderen med torr-blandingen ble oppvarmet i et egnet oppvarmingsapparat. Torrblanding-en ble omrort mens den ble oppvarmet. Da bindemidlets mykningspunkt ble nådd og for bindemidlet var smeltet, ble beholderen fjernet fra oppvarmingsapparatet og avkjolt mens innholdet ble omrort. Den av-kjolte masse ble deretter knust til partikler i et blandeapparat og siktet. Den partikkelf raks jon som passerte gjennom en <*>f0 mesh sikt (U.S standardsikter) og som ble holdt tilbake på en 60 mesh sikt, ble oppsamlet for anvendelse i tannpastaen ifolge oppfinnelsen.. De opp-samlede partikler hadde en tydelig rod-farge og en gjennomsnittlig diameter av 250 - <*>+20 jum og kunne med fordel innarbeides i forskjellige tannpastaer for oppnåelse av et estetisk tiltalende tannpleiemiddel med forbedrede poleringsegenskaper Og med et innhold av vannopploselige fluoridioner av ca. 0,1 vekt%.

Eksempel . 6

Fremgangsmåten ifolge eksempel 5- ble gjentatt, men ved anvendelse av en oxydert polyethylenharpiks med et mykningspunkt av ca. lO^C og en gjennomsnittlig molekylvekt av ca. l800, som bindemiddel.

Ifolge alle de ovenstående eksempler 5 og 6 ble det fremstilt funksjonelle partikler inneholdende et slipende materiale som var egnede for innforing i eia rekke forskjellige tannpastaer, omfattende klare geler, uten at dette gikk ut over tannpastaenes gjennomsiktighet. Partiklenes farge kan selvfølgelig varieres ved anvendelse av andre egnede fargende materialer. De spettede partiklers slipevirkning kan varieres ved å oke eller minske vektforholdet mellom bindemiddel og slipemiddel og ved å velge et hardere eller mykere slipende materiale.

Eksempel 7

Den folgende opake tannpasta ble fremstilt: 3 deler av de funksjonelle spettede partikler ifolge eksempel 5 og inneholdende 20"deler natriummonofluorfosfat istedenfor toverdig tinnfluorid ble disperge^t i d«n ovenståend- tannnasta, <sz det ble dannet en hvit krem med et rodt, spettet utseende og med forbedrede antikaries-egenskaper.

Claims

1. Spettet tannpasta omfattende en gjennomskinnelig eller gjennomsiktig tannpastabase inneholdende dispergerte, makroskopisk synlige partikler med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse av 177-840 pm og som inneholder et bindemiddel, idet 1-99 vekt% av partiklene utgjøres av en funksjonell bestanddel i form av småpartikler med en størrelse av 1-20 um, karakterisert ved at den funksjonelle bestanddel er et antikariesmiddel bestående av et vannoppløselig fluoridsalt med antikaries-virkning, og at bindemidlet består av polyethylen med en molekylvekt av 1000-5000 og en hardhet, målt ved nåleinntrengning og uttrykt i tiendedels millimiter (ASTM D 1321), av 1-15.

2. Tannpasta ifølge krav 1,karakterisert ved at fluoridsaltet består av toverdig tinnfluorid.