NO137803B - Programhukommelsesstyrt telekommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer et programhukommelsesstyrt telekommunikasjonssystem, ved hvilket testpunkter, manovreringspunkter og datalagringsregistre som er forbundet med hverandre over en dataoverforingsvei, styres ved hjelp av aksess-signaler som tilveiebringes på grunn av styreinstruksjoner identifisert ved hjelp av instruksjonsadressenummere,

hvor utforelsen av en styrefunksjon som består av et antall i tur og orden tilveiebrakte styreinstruksjoner settes i gang ved hjelp av et startinstruksjonsadressenummer tildelt styrefunksjonens fbrste styreinstruksjon, hvilket nummer er lagret i et av telekommunikasjonssystemets datalagringsregistre.

Kjente programhukommelsesstyrte telekommunikasjonssystemer som f.eks. "D-10 Electronic Switching System", publisert i tids-skriftet "Japan Telecommunication Review - Vol. 13: No. 3 og 4 samt Vol..14: No. 1", består av et telefonanlegg og en datamaskin. Datamaskinen dannes av en hukommelsesdel og av en prosessor. Hukommelsesdelen omfatter en programhukommelse, en datahukommelse og registre som danner en formidlingsenhet som lagrer datamaskinens manbvreringsinstruksjoner for formidling til telefonanlegget respektive lagrer telefonanleggets til-standsiriformasjoner for formidling til datamaskinen. Proses-soren omfatter et antall datalagringsregistere, en aritmetisk enhet og en styre-enhet som inneholder en mikroinstruksjons-genérator med en mikroprogramhukommelse og styrer tilveie-bringelsen av instruksjoner lagret i programhukommelsen.

Imidlertid klarer et slikt system som omfatter et datamaskin

seg ikke med kun såkalte effektive instruksjoner som er beregnet på å styre funksjonsenheter ved telefonanlegg, men det behoves en hel del såkalte ineffektive instruksjoner for å

styre datamaskinen i seg selv. Dessuten krever datamaskinen at det anvendes et eget programmeringsspråk, ut fra hvilket en normal teletekniker neppe lenger kan skille ut de opprinne-lige teletekniske styrefunksjonene. Resultatet blir til slutt et ganske uoversiktlig og meget sammensatt system hvis igang-setting, vedlikehold og utbygging er forenet med store omkost-ninger.

Den foreliggende oppfinnelse, hvis kjennetegn fremgår av patent-kravene, går ut fra et vilkårlig automatisk telefonanlegg, som styres ved hjelp av styreorgan som f.eks. identifiserere, kode-mottakere, kodesendere og markerere. Oppfinnelsens formål er uten anvendelse av et datamaskinprogrammeringsspråk å tilveie-bringe et programhukommelsesstyrt system hvor nevnte ineffektive instruksjoner i storst mulig grad unngås. Dette oppnås ved å innfore i telefonanleggets funksjonsenheter enkle datamaskintekniske hjelpemidler uten derved å behove å endre foreliggende, provde styreprinsipper i forbindelse med en konsen-trasjon av systemets, styring ved hjelp av en datamaskin.

Nevnte datamaskintekniske hjelpemidler omfatter datalagringsregistre og logikkanordninger styrt av tidsfasesignaler,

hvilke logikkanordninger tilveiebringer aksess-signaler for å adressere og aktivere nevnte datalagringsregistre som er forbundet med hverandre over en dataoverforingsvei samt systemets manovrerings- og testpunkter.

Oppfinnelsen vil i det etterfolgende bli beskrevet nærmere under henvisning til vedlagte tegninger, hvor

fig. 1 viser et prinsippdiagram for et programhukommelsesstyrt system ifblge oppfinnelsen, og

fig. 2 viser hvordan markereren hos et programhukommelsesstyrt telefonanlegg ifolge oppfinnelsen gjennomfører et veivalg som et styrefunksjonseksempel.

I fig. 1 er antydet et telekommunikasjonssystem EX ved hjelp

av dets manovreringspunkter OP, testpunkter TP og datalagringsregistre REG. Et eksempel på et rnanovreringspunkt er den ene enden av en relévikling. Hvis en spenning tilfores denne

viklingsende, trer releet i funksjon, og dette utgjor et mandv-reringsforlop i telekommunikasjonssystemet. For å tilpasse telekommunikasjonssystemet til de hoye databearbeidelses-hastighetene finnes det f.eks. en bistabil vippe hvis utgang er forbundet med viklingsenden og hvis inngang i dette tilfellet utgjor manovreringspunktet. Et eksempel på et testpunkt er en abonnentledning hvis sloyfemotstand er enten hoyohmig eller lavohmig. Hvis bistabile vipper anvendes, kan deres utgangssider anvendes som testpunkter. Ved å innfore datalagringsregistre i funksjonsenhetene hos telekommunikasjonssystemet, oppnås i mange tilfeller en besparelse av relésett,

og så kan f.eks. driftstilstanden for en gruppevelger av telekommunikasjonssystemet meget fordelaktig indikeres ved hjelp av et register RI, hvorved binærinnholdet av hver bitposisjon i registeret angir opptatt- respektive ledigtilstanden for en tilhorende velgerinnstilling. Installeringen av ytterligere registre R2 for f.eks. å overfore for videre vurdering nevnte driftstilstand for gruppevelgeren til en annen funk-sjonsenhet av telekommunikasjonssystemet, f.eks. en markerer, er ikke vanskelig for en vanlig teletekniker, selv om han ikke er en databearbeidelsesspesialist. I fig. 1 er vist en data-overf oringsvei DB, som forbinder samtlige registre med hverandre, men det er derimot ikke vist hvordan de enkelte bitposisjonene i tilstandsregistrene RI respektive hvordan manovrerings- og testpunktene OP, TP forbindes med systemets egentlige telekommunikasjonsorgan, fordi disse tilknytninger er avhengige av den individuelle utforelsesformen av telekommunikasjonssystemet og er ikke nodvendige for forståelsen av den foreliggende oppfinnelse.

En forutsetning for systemets programhukommelsesstyring er

at hvert manovreringspunkt, hvert testpunkt og hvert register kan aksesses ved hjelp av et tilordnet aksess-signal as, som overfores til en tilsvarende aksess-port. Ifblge fig. 1 utsendes., nevnte aksess-signaler fra en aksess-signalgenerator ASG, idet det antas at det ved hjelp av aksess-portene tilfores en for manovrering nbdvendig spenning + til manovrerings-punktene og den foreliggende driftstilstanden for det aksessede testpunktet til en felles utgang 0 i telekommunikasjonssystemet, og at registrenes aksess-signaler skiller seg ut hvis aksess-

signalene styrer registerets datamottakelse eller datasending.

Videre tilveiebringes nevnte programhukommelsesstyring ved hjelp av en installasjon av et antall instruksjonsregistre IR og i det minste ett instruksjonsadresseregister IAR med tilhorende aksess-porter. Hvert instruksjonsregister inneholder i binærkodet form en styreinstruksjon, hvorved styringen av et vilkårlig komplisert system i prinsippet klarer seg med tre forskjellige instruksjonstyper, nemlig testinstruksjoner, manovreringsinstruksjoner og transportinstruksjoner.

En testinstruksjon har til hensikt å aksesse et testpunkt for ovennevnte overforing av binærtilstanden.til den felles utgangen 0. Derav får man det resultat at en testinstruksjon inneholder adressen for det testpunktet hvis tilstand skal testes.

En manovreringsinstruksjon har til hensikt å aksesse respektive manovrere et manovreringspunkt, og resultatet av dette er at en slik instruksjon i det minste inneholder adressen for det angjeldende manovreringspunktet. I en modifikasjon av manovreringsinstruksjonene beskrevet lenger ned, inneholder de dessuten adressen for et testpunkt. Modifikasjonen består i at det angjeldende manovreringspunktet settes så lenge under spenning at det angjeldende testpunktet inntar en bestemt bi-nært il stand.

En transportinstruksjon har til hensikt å transportere data fra et register til et annet via nevnte dataoverforingsvei og tilhorende aksess-porter, hvilket resulterer i at en normal transportinstruksjon inneholder adressen for det sendende og adressen for det mottakende registeret. Det finnes registre R2 som aksesses på grunn av den ene instruksjonen for mottakelse og på grunn av den andre instruksjonen for sending av data. Hvis imidlertid en transportinstruksjon adresserer et av registrene Ri for å lagre driftstilstander, så aksesses dette register alltid kun for å sende data til nevnte data-overf oringsvei. Også for instruksjonsregistrene er datamottakelse fra nevnte dataoverforingsvei umulig, fordi de der lagrede instruksjonene er fast innskrevet (read only). For en datatransport fra et av instruksjonsregistrene IR til et av registrene REG i telekommunikasjonssystemet eller til instruksjonsadresseregisteret IAR anvendes, som folge av det forhold at instruksjonsregisteret selv er det sendende registeret, en transportinstruksjon, som inneholder dels de data d som skal transporteres og dels adressen a for det mottakende registeret. Forholdet at det gjelder datatransporter , resulterer i at også instruksjonsregistrene og instruksjonsadresseregisteret med tilhorende aksess-porter er forbundet med nevnte dataoverforingsvei.

De nevnte adresser a som forekommer i de forskjellige instruk-sjonstypene, overfores til nevnte aksess-signalgenerator ASG, som dekoder adressene og tilveiebringer de ovennevnte aksess-signalene as. Foruten instruksjonsregistrene skiller også instruksjonsadresseregisteret seg fra telekommunikasjonssystemets ovrige registre ved at dets innhold overfores, ikke kun til nevnte dataoverforingsvei for transport til et annet register, men fremfor alt til aksess-signalgeneratoren. Instruksjonsadresseregisteret er utelukkende tatt med for å lagre et instruksjonsadressenummer, som er tilordnet et av instruksjonsregistrene. Aksess-signalgeneratoren dekoder in-struksjonsadressenumrene og tilveiebringer derved aksess-signaler asi for de i instruksjonsregistrene lagrede adresse-delene a. Videre skiller instruksjonsadresseregisteret seg fra alle de ovrige registrene ved at det er forsynt med en viderekoblingsinngang ST, hvis aktivering foranlediger at. det lagrede adressenummeret forhoyes med en binær regne-enhet.

Hver instruksjon bearbeides trinnvis, hvor oppdelingen av

en produksjonsperiode på i det minste tre tidsfaser, en begynnelses-, en midt- og en sluttfase styres ved hjelp av en fasegenerator PG, som sender tilsvarende tidsfasesignaler 01, 02, 03 til aksess-signalgeneratoren. Aksess-signalgeneratoren inkluderer en forste logikkanordning LI, som dekoder instruksjonsadresseregisterets innhold i begynnelsesfåsene og ut-sender i de ovrige tidsfasene aksess-signalene asi for instruksjonsregisteret som identifiseres ved hjelp av respektive instruksjonsadressenummer. På den måten disponerer aksess-signalgeneratoren i de ovrige tidsfasene i respektive

produksjonsperiode over adresseinnholdet i det aksessede in-st ruksjonsregisteret.

Aksess-signalene as for å aktivere manovrerings- og testpunktene og for å koble samtlige registere inklusive instruksjonsregistrene og instruksjonsadresseregisteret til nevnte dataoverforingsvei, tilveiebringes ved hjelp av ytterligere logikkanordninger i aksess-signalgeneratoren i hensiktsmessige tidsfaser. Ettersom man må regne med innsvingningsforlop, er det fordelaktig å aksesse registre som mottar data forst i sluttfasene. Derimot aksesses registre som skal sende data til nevnte dataoverforingsvei samt manovrerings- og testpunkter så snart som mulig.

Aksess-signalgeneratorens arbeidsmåte beskrives mer detaljert lenger ned under henvisning til en utforelsesform som er vist i fig. 2. I prinsippskjemaet i fig. 1 antydes omformingen av adressene a,som er mottatt fra instruksjonsregistrene, til aksess-signalene as for oversiktlighetens skyld kun ved hjelp av en stiplet linje. I den ovennevnte forste logikkanordningen LI antydes tidsfasestyringen ved hjelp av en port Gl som er aktivert i begynnelsesfåsene, via hvilken port instruksjons-adressenumrene innskrives i et mellomregister R3, hvis utgang er forbundet med en adressedekoder DEC1. Representativt for alle ovrige registre antydes tidsfasestyringen for instruks-sjonsadresseregisteret ved hjelp av en logikkanordning L3, som aktiveres for sending av data til nevnte dataoverforingsvei i mellom- og sluttfasene og for mottakelse av data fra nevnte dataoverforingsvei i sluttfasene.

Gjennomførelsen av en styrefunksjon som består av et antall styreinstruksjoner, forloper i prinsippet på folgende måte: Idet ikke noe må endres ved telekommunikasjonssystemets driftstilstand, sender fasegeneratoren PG ikke ut noen tidsfasesignaler, og instruksjonsadresseregisteret IAR inneholder adressenummeret for en transportinstruksjon, en såkalt innled-ningsinstruksjan, hvilken omfatter som sender-adresse adressen for et bestemt register i telekommunikasjonssystemet, et såkalt startregister SR, og som mottakeradresse adressen for instruksjonsadresseregisteret. For å forstå den foreliggende oppfinnelse er det ikke nodvendig å gå nærmere inn på måten på hvilken det innskrives i startregisteret et instruksjonsadressenummer ved hjelp av hvilket den forste styreinstruksjonen av den nå aktuelle styrefunksjonen skal aksesses. Man kan in-stallere flere fasegeneratorer med tilhorende instruksjons-registere, instruksjonsadresseregisteret og aksess-signalgene-ratorer hvis oppfinnelsen skal benyttes for å bearbeide samtlige styrefunksjoner som forekommer i et telekommunikasjonssystem. I dette tilfellet tildeles hver fasegenerator ufor-anderlig bearbeidelsen av bestemte styrefunksjoner som berorer et begrenset antall manovrerings- og testpunkter, idet dog en hensiktsmessig utnyttelse av registrene REG muliggjor samarbeide mellom fasegeneratorene. I slike tilfeller horer dessuten et startregister som samarbeider med en forste fasegenerator, til registrene som samarbeider med en andre fasegenerator. Når den andre fasegeneratoren har f.eks. avsluttet en styrefunksjon med en datatransport til dette startregister, beordres en styrefunksjon hvis bearbeidelse styres av den forste fasegeneratoren, På den andre side finnes det i hvert telekommunikasjonssystem, uansett om det anvendes databear-beidende hjelpemidler ved bearbeidelsen av alle styrefunksjoner eller kun en del derav, i det minste en styrefunksjon, hvis bearbeidelse påkalles av en driftstilstandsendring i telekommunikasjonssystemet, Hvis f.eks. en abonnent endrer slbyfe-tilstanden på sin linje, innskrives derved i et startregister et instruksjonsadressenummer ved hjelp av hvilket den forste styreinstruksjonen i styrefunksjonen skal aksesses for å avsbke samtlige linjer.

Et adressenummer lagret i startregisteret SR utloser fasegeneratorens PG start. I begynnelsesfasen i den forste pro-duksjonsperioden aksesses ovennevnte innledningsinstruksjon, hvorved man oppnår at det i startregisteret lagrede adressenummeret transporteres via nevnte dataoverforingsvei til instruksjonsadresseregisteret IAR, hvor adressenummeret innskrives i sluttfasen av denne forste produksjonsperiode. Dette resulterer i at den forste styreinstruksjonen av den beordrede styrefunksjonen aksesses ved begynnelsen av den folgende pro-duksjonsperioden. Det antas at denne forste styreinstruksjonen vedrorer manbvreringen av et manbvreringspunkt, hvilket fblgelig ifolge den ovenstående beskrivelse aksesses og aktiveres av aksess-signalgeneratoren. Den andre styreinstruksjonen i den således innledede styrefunksjonen aksesses ved hjelp av ovennevnte viderekoblingsinngang ST i instruksjonsadresseregisteret IAR, hvilken aktiveres ved hjelp av en ELLER-port L2 i mellomfasen i hver produksjonsperiode. På den måten oppnås i på hverandre folgende produksjonsperioder instruksjonsadresser hvis nummer hver gang forhoyes med en regne-enhet og dermed aksess-signaler asi for styringsinstruksjoner som skal bearbeides etter hverandre. Også i mellomfasen i produksjons-perioden for nevnte innledningsinstruksjon fant en slik ad-ressenummerforhoyelse sted, men denne ble opphevet ved mot-takelsen av instruksjonsadressenummeret tilhorende den forste styreinstruksjonen, i respektive sluttfase. Av prinsipp gjelder det at adressenummerforhoyelsen oppheves hvis instruksjonsadresseregisteret aksesses som et mottakelsesregister som folge av en transportinstruksjon.

Denne egenskap kommer til anvendelse når, i forbindelse med en testinstruksjon, den fortsatte gjennomførelse av styrefunksjonen er avhengig av binærtilstanden for det aksessede testpunktet. Den forutnevnte utgangen 0 i telekommunikasjonssystemet, hvilken utgang er felles for samtlige testpunkter,

er forbundet med en OG-port L4, som aktiveres i sluttfasene og hvis utgang er koblet over nevnte ELLER-port L2 til instruksjonsadresseregisterets viderekoblingsinngang ST. På den må-

te avhenger det av testpunktets binærtilstand om instruksjonsadresseregisterets innhold i respektive produksjonsperiode forhoyes en eller to ganger med en regne-enhet. Adressenummeret som er forhoyet med en regne-enhet i forhold til et testinstruksjonsadressenummer, er ofte tilordnet en transportinstruksjon på grunn av hvilken et nytt instruksjonsadressenummer transporteres via nevnte dataoverforingsvei til instruksjonsadresseregisteret. Man oppnår at det fortsettes etter en testinstruksjon med en av to mulige instruksjonsse-kvenser.

Når telekommunikasjonssystemets egentlige styrefunksjon er gjennomfort, aksesses ved hjelp av en normal adressenummer-forhoyelse i mellomfasene en transportinstruksjon, på grunn av hvilken instruksjonsadresseregisteret i sluttfasen mottar et instruksjonsadressenummer som er en regne-enhet mindre enn adressenummeret tilordnet ovennevnte innledningsinstruksjon,

og som er tilordnet en manbvreringsinstruksjon, en såkalt stoppinstruksjon. Ved hjelp av stoppinstruksjonen aksesses i sluttfasen et manbvreringspunkt OPI, hvis aktivering stop-

per fasegeneratoren PG. Tidligere har man dog i mellomfasen i instruksjonsregisteret mottatt adressenummeret som er tilordnet innledningsinstruksjonen.

Ved hjelp av fig. 2 og ved hjelp av eksempelet hvor en markerer M i et automatisk telefonanlegg gjennomfbrer et veivalg,

vil i det etterfblgende noen modifikasjoner respektive videre-utviklinger av den hittil prinsipielt beskrevne styringen bli forklart. Som deler av markereren er vist to registere R4 og R5, en pulsgiver CL, en teller C, noen porter og et skiftregister SHR, hvis samarbeide vil bli forklart senere. Startregisteret SR, instruksjonsadresseregisteret IAR og fasegeneratoren PG er allerede beskrevet under henvisning til fig. 1.

I stedet for en dataoverforingsvei er det i fig. 2 vist de enkelte forbindelsene for opptredende datatransporter, fordi det derved er lettere å forklare gjennomfbrelsen av veivalgstyrefunksjonen. I stedet for instruksjonsregistrene anvendes en fastverdihukommelse ROM (read only memory) som er utstyrt med en adressedekoder DEC1 og et .le se regi ste r RR.

Aksess-signalgeneratorens ASG konstruksjon avhengér av kode-formen, som velges for de i fastverdihukommelsen lagrede og umiddelbart aksess-bare styreinstruksjonene. Instruksjonene består av en operasjons- og en variabeldel op og va. Variabeldelen inneholder adressene for registrene, test- og manbvrerings-punktene, som skal styre respektive data som skal transporteres til et av registrene. Som det allerede fremgår av den prin-sipielle beskrivelsen, vil den innledningsvis forklarte for-skjellen mellom effektive og ineffektive instruksjoner hoved-sakelig komme til uttrykk ved hjelp av de forskjellige transport-instruksjonene. De instruksjoner som aksesser instruksjonsadresseregisteret enten for datamottakelse eller datasending,

er ineffektive fordi de ikke bidrar umiddelbart til tele-kommunikasjons systemets egentlige styring. Operasjonsdelen ±

slike ineffektive transportinstruksjoner tilordnes i den i fig. 2 viste utforelsesformen spesielle operasjonskodenummer. Foruten kodenumrene 1, 2 respektive 3 for de effektive transport- og manovrerings-respektive testinstruksjonene anvendes kodenumrene 4 respektive 5 for datatransporten fra startregisteret SR respektive fra leseregisterets RR variabeldel til

instruksjonsadresseregisteret IAR. Dette betyr at det ikke behoves noen variabeldel i kombinasjon med kodenummeret 4, fordi kodenummeret allerede definerer det sendende og det mottakende registeret, og dette betyr at, i en instruksjon med kodenummeret 5, står hele variabeldelen til disposisjon for instruksjonsadressenummeret som skal transporteres.

Aksess-signalgeneratoren ASG omfatter for dekoding av kodenumrene en operasjonsdekoder DEC2, som er koblet til leseregisterets RR operasjonsdel, og for dekoding av adressene i : telekommunikasjonssystemets register, test- og manovreringspunkter, en sendings-, en mottakelses-, en manovrerings- og en testdekoder DEC3 til DEC6, hvilke over tilhorende aktiverings-porter er koblet til fasegeneratoren PG, til operasjonsdekoderen og til leseregisterets variabeldel. Ved en transportinstruksjon med kodenummeret 1, f.eks. den med adressenummeret 22 i fast-verdihukommeIsen ROM,er en variabelhalvdel omfattende n bit-posisjoneir beregnet for sendingsadressene sa, og den andre halvdelen, likeledes omfattende n posisjoner, er beregnet for mottakelsesadressene ra. Innforingen av kodenummeret 5 betyr at både instruksjonsadresseregisteret og startregisteret omfatter 2-n bitposisjoner, og at det er mulig å gjennom-fore styrefunksjoner med i alt 2 styreinstruksjoner ved anvendelse av en tilstrekkelig stor fastverdihukommelse, og derved å styre datatransporter mellom 2n registere i telekommunikasjonssystemet. Variabeldelene av testinstruksjoner med kodenummer 3, f.eks. den med adressenummeret 23 i fastverdihukommelsen, inneholder kun testpunktadresser ta, slik at de forekommende bitposisjonene i og for seg tillater en aksess av 2^n testpunkter. Hvis det forutsettes at ingen manovreringspunkter behover å aktiveres lenger enn til slutten av respektive produksjonsperiode, behoves variabeldelene for manovreringsinstruksjoner med kodenummeret 2, f.eks. den med adressenummeret 25 i fastverdihukommelsen, kun for manbv-reringspunktadressene oa, og i og for seg finnes det også aksessmulighet for 2<2>n manovreringspunkter. Ved den i fig. 2 viste utforelsesformen er det imidlertid mulig å gjore raanov-reringsinstruksjonenes produksjonsperioder uavhengige av fasegeneratorens tidsfasesignaler. Dette oppnås ved at fasegeneratoren PG er forsynt med en signalforlengelsesinngang SEL, og ved at ved slike manovreringsinstruksjoner med kodenummer 2, f.eks. den med adressenummeret 26 i fastverdihukommelsen, den ene variabeldelhalvdelen omfatter manovreringspunktadressen oa, som dekodes av manovreringsdekoderen DEC5, og den andre variabeldelhalvdelen inneholder adressen ta, som er tilordnet et hensiktsmessig testpunkt, og som dekodes av testdekoderen DEC6, hvor testpunktet endrer sin binærtilstand når manovreringsforiopet er avsluttet. En aktivering av nevnte signalforlengelsesinngang, hvilken resulterer i en forlengelse av tidsfasesignalet som da er utsendt fra fasegeneratoren, påbegynnes ved hjelp av en logikkanordning 15 i mellomfasen av respektive manovreringsinstruksjon og opprettholdes inntil binærtilstanden for det likeledes aksessede testpunktet er blitt endret. Fordi slike modifiserte manovreringsinstruksjoner inneholder to adresser, tilveiebringes av en aksess-signalgenerator aksess-signaler for kun 2n manovreringspunkter og for kun 2n testpunkter.

Av registrene R4 og R5 som ovenfor er betegnet som markerings-deler, samarbeider det ene med en inngangsvelgergruppe og det andre med en utgangsvelgergruppe, hvilke velgergrupper SG inngår i et antall ensartede grupper og deltar ved oppkobling av en ny telefonforbindelse. Det forutsettes at det både når det gjelder inngangssiden og utgangssiden allerede er undersokt hvilke veier i en gruppe på f.eks. 12 veier for den nye forbindelsen, som får kobles gjennom i velgergruppene uten derved å forstyrre allerede forekommende forbindelser. Samtlige av et antall veigrupper omfattende veier mellom de innblandede inngangs- og utgangsvelgergruppene er definert ved hjelp av fast installerte forbindelsesboyler. Undersbkelsesresultåtet for en bestemt veigruppe er for de tilhorende forbindelses-boylene lagret dels på inngangssiden og dels på utgangssiden i bitposisjonene av nevnte registere R4 og R5, idet hver forbindelsesboyle er tilordnet et av boylenumrene 0 til 11 samt hver sin bitposisjon i nevnte register. Ifolge bitposisjonene ji registeret R4 antas det at på inngangssiden boylene med numrene 0, 5, 8 og 11 kommer i betraktning for den nye forbindelsen. På samme måte antas det at, ifolge bitposisjonene i registeret R5, på utgangssiden boylene med numrene 2, 4, 5, 6 og 8 kommer i betraktning for den nye forbindelsen. Markererens M veivalg-funksjon består i å bestemme en vei, dvs. en forbindelsesboyle, via hvilken den nye forbindelsen skal gjennomkobles.

Leseledningene i nevnte to registere er over en OG-portanordning G3 forbundet med skiftregisterets SHR skriveledning, hvor det for hver bitposisjon gjennomfores en OG-funksjon slik at skiftregisterets posisjoner kun aktiveres hvis i begge registere R4 og R5 tilsvarende posisjoner er aktivert. Ifolge det antatte eksempel aktiveres i skiftregisteret de bitposisjoner som er tilordnet boylene med numrene 5 og 8. Telleren C, som er forsynt med en nullinngang 0 for å nullstille innholdet i telleren, teller skiftpulsene som mates til skiftregisterets skiftinngang. Tellerens nullinngang danner et manovreringspunkt 0P2. Et forste testpunkt TP1 angir ved hjelp av en ELLER-port G4 forbundet med skiftregisterets bitposisjoner om i det minste en av bitposisjonene er aktivert.

Når binærtilstanden for det forste testpunktet TPl viser at ingen forbindelsesboyle innen veigruppen som er tilkalt til veivalg, kommer i betraktning for den nye forbindelsen, av-brytes veivalgstyrefunksjonen, og ved hjelp av andre styrefunksjoner undersokes de på inngangssiden respektive på utgangssiden foreliggende velgerinnstillinger for en annen veigruppe.

Et andre testpunkt TP2 dannes av den bitposisjonen i skiftregisteret til hvilken de ovrige posisjonenes innhold skiftes i tur og orden i takt med skiftpulsene som frembringes av pulsgiveren CL og mottas ved skiftinngangen. Ved hjelp av en OG-port G5 aktivert under respektive manovreringsinstruksjon mottar et manovreringspunkt 0P3, dvs. telleren C og skiftregisteret SHR mottar skiftpulser inntil nevnte andre testpunkt TP2 aktiveres, og til dette behoves det ifolge det antatte eksempel 5 skiftpulser. Ved veivalgets slutt inneholder telleren C nummeret for den forbindelsesboyle over hvilken den nye forbindelsen skal gjennomkobles.

Med utgangspunkt fra en stanset fasegenerator PG og fra et i samtlige bitposisjoner uaktivert instruksjonsadresseregister IAR innledes veivalgfunksjonens gjennomforelse ifolge eksempelet vist i fig. 2 ved å skrive inn instruksjonsadressenummeret 22 i startregisteret SR, som er forsynt med en ELLER-port G6. Det antas at datatransportene både til startregisteret SR og til de to registrene R4 og R5 som samarbeider med velgergruppene, stammer fra styrefunksjoner som tilhorer velgergruppene SG. Nevnte ELLER-port G6 er over en blokkerings-port G7 forbundet med en startinngang on i fasegeneratoren PG, som er forsynt med en utgang w, hvilken utgang er aktivert så lenge tidsfasesignaler utsendes, og hvilken utgang er forbundet med en inverterende inngang i blokkeringsporten. På

den måten mottar fasegeneratoren kun en kort startpuls, og det er umulig å innlede en ny styrefunksjon for den nylig bearbeidede styrefunksjonen er avsluttet. For bedre forstå-

else er i fig. 2 operasjonsdekoderensDEC2 utganger og opera-sjonsdelene av aksessede styreinstruksjoner betegnet med tilsvarende operasjonskodenummer 1 til 5, og adressedekoderens DEC1 utganger er betegnet med de i eksempelet anvendte in-st ruksjonsadressenumrene 0, 22 til 27, x og max. Ved hjelp

av de fra fasegeneratoren PG utsendte tidsfasesignalene 01,

02, 03 forloper gjennomforelsen av veivalget trinnvis. I

den etterfolgende trinnlisten anvendes tosifrede listenumre, hvor titallssifferet betegner det lopende produksjonsnummeret

og entallssifrene 1 ,2 og 3 betegner begynnelses-, mellom- og sluttfasene. Det oppnås folgende trinn: 11: Instruksjonen tilordnet adressenummeret 0 med operasjons-kodenummeret 4 aksesses og lagres i leseregisteret RR,

12: Instruksjonsadresseregisterets IAR innhold settes ved hjelp av aktivering av viderekoblingsinngangen ST på 1, og kodenummeret 4 dekodes av operasjonsdekoderen DEC2.

13: Startregisterets SR innhold, dvs. adressenummeret 22, transporteres til instruksjonsadresseregisteret.

21: Instruksjonen tilordnet adressenummeret 22 og med operasjons-kodenummeret 1 aksesses og lagres i leseregisteret.

22: Instruksjonsadresseregisterets innhold settes på 23, kode-

nummeret 1 dekodes, og ved hjelp av den i leseregisterets variabeldel lagrede og av sendingsdekoderen DEC3 dekodede sen-dingsadressen sa aktiveres markererens M register R4 til sending av binærinnholdet 100001001001.

23: Ved hjelp av den i leseregisterets variabeldel lagrede og av mottakelsesdekoderen DEC4 dekodede mottakelsesadressen ra aktiveres markererens M skiftregister SHR til mottakelse av binærinnholdet 000001001000.

31: Instruksjonen tilordnet adressenummeret 23, med kodenummeret 3, aksesses og lagres i leseregisteret.

32: Instruksjonsadresseregisterets innhold settes på 24, kodenummeret 3 dekodes og ved hjelp av den i leseregisterets variabeldel lagrede og av testdekoderen DEC6 dekodede testpunktadressen tal aktiveres markererens forste testpunkt TPl.

33: Instruksjonsadresseregisterets innhold settes ved hjelp av aktivering av viderekoblingsinngangen på 25, fordi det aksessede testpunktet TPl er aktivert.

41: Instruksjonen tilordnet adressenummeret 25, med kodenummeret 2, aksesses og lagres i leseregisteret. 42 og 43: Instruksjonsadresseregisterets innhold settes på 26, kodenummeret 2 dekodes, og ved hjelp av den i leseregisterets variabeldel lagrede og av manovreringsdekoderen DEC5 dekodede manovreringspunktadressen oa2 aktiveres tellerens C nullinngang 0 som markererens manovreringspunkt 0P2, dvs. at telleren nullstilles.

51: Instruksjonen tilordnet adressenummeret 26, med kodenummeret 2, aksesses og lagres i leseregisteret.

52: Instruksjonsadresseregisterets innhold settes på 27, kodenummeret 2 dekodes,og ved hjelp av den i leseregisterets variabeldel lagrede og av manovreringsdekoderen DEC5 dekodede manbvreringpunktadressen oa3 aktiveres skiftregisterets skiftinngang som markererens manovreringspunkt 0P3 for mottakelse av skiftpulser utsendt fra pulsgiveren CL, ved hjelp av den i leseregisterets variabeldel lagrede og av testdekoderen DEC6 dekodede testpunktadressen ta2 aksesses markererens andre testpunkt TP2, midtfasen for denne produksjonsperiode for-lenges som folge av aktivering av fasegeneratorens signalforlengelsesinngang SEL fordi det andre testpunktet er uaktivert, og på grunn av skiftpulsene skiftes skiftregisterets innhold inntil ved innholdet 100100000000 det andre testpunktet endrer

sin binærtilstand, hvorved telleren C teller 5 skiftpulser.

61: Instruksjonen tilordnet adressenummeret 27, med kodenummeret 5, aksesses og lagres i leseregisteret.

62: Instruksjonsregisterets innhold settes på 28, og kodenummeret 5 dekodes.

63: Leseregisterets variabeldel, dvs. instruksjonsadressenummeret max, som i samtlige bitposisjoner inneholder en binær "1", transporteres til instruksjonsadresseregisteret.

71: Den nevnte instruksjonen, tilordnet adressenummer kun inneholdende binær "1", med kodenummeret 2, aksesses og lagres i leseregisteret.

72: Innholdet i instruksjonsadresseregisteret, som kun består av binær "1", forhoyes med en enhet, hvilket register går mot en nullstilling, kodenummeret 2 dekodes, og ved hjelp av den i leseregisterets variabeldel lagrede og av manovreringsdekoderen DEC5 dekodede manovreringspunktadressen oal aksesses et manovreringspunkt OPI for å nullstille startregisteret SR og for å stoppe fasegeneratoren PG.

73; Nevnte manovreringspunkt OPI aktiveres.

Hvis skiftregisterets SHR samtlige bitposisjoner hadde blitt uaktivert i trinnet 23, dvs. hvis ingen vei innenfor den under-sokte veigruppen hadde kommet i betraktning for den nye forbindelsen, aktiveres instruksjonsadresseregisterets viderekoblingsinngang ikke i trinnet 33, og man får: 41: Instruksjonen tilordnet adressenummeret 24, med kodenummeret 5, aksesses og lagres i leseregisteret.

42: Instruksjonsadresseregisterets innhold settes på 25, og kodenummeret 5 dekodes.

43: Leseregisterets variabeldel, dvs. adressenummeret x for en instruksjon, hvilken innleder en ny, men her ikke beskrevet, instruksjonssekvens, transporteres til instruksjonsadresseregisteret.

For i storst mulig grad å avgrense veivalgfunksjonen fra andre styrefunksjoner, har man ifolge eksempelet antatt at telleren C startes fra null når en ny veigruppe undersokes. Ved hjelp av en annen ikke beskrevet styrefunksjon beregnes den valgte forbindelsesboylens adresse ved å addere boylenummeret oppnådd i telleren med et adressenummer som er tilordnet boylen med

boylenummeret null. Hos en ikke vist variant innbefatter vei-

valget nevnte adderingsfunksjon ved at telleren lades, f.eks.

fra velgergruppene SG, med adressen for boylen med nummer null,

hvorved telleren ved veivalgets slutt inneholder adressen for den forbindelsesboyle over hvilken den nye forbindelsen skal gj ennomkoble s.

Claims (3)

1. Programhukommelsesstyrt telekommunikasjonssystem, i hvilket testpunkter (TP), manovreringspunkter (OP) og datalagringsregistre (REG) som er forbundet med hverandre over en dataover-føringsvei (DB)styres ved hjelp av aksess-signaler (as) som tilveiebringes på grunn av styreinstruksjoner identifisert ved hjelp av instruksjonsadressenummer, hvor utforelsen av en styrefunksjon som består av et antall i tur og orden pro-

duserte styreinstruksjoner settes i gang ved hjelp av et startinstruksjonsadressenummer tildelt styrefunksjonens forste styreinstruksjon, hvilket startinstruksjonsadressenummer er lagret i et av telekommunikasjonssystemets datalagringsregistre karakterisert ved at det i nevnte datalagringsregistre (REG) inngår et antall instruksjonsregistre (ir) inneholdende hver sin styreinstruksjon og minst et instruksjonsadresseregister (IAR) for lagring av nevnte instruksjonsadressenummer forsynt med en viderekoblingsinngang (ST) hvis aktivering foranlediger at et lagret adressenummer forhoyes med en enhet, samt at nevnte telekommunikasjonssystem omfatter minst en fasegenerator (PG) som tilveiebringer tidsfasesignaler (01, 02, 03) som anvendes for å dele opp hver og en av styreinstruksjonenes produksjonsperioder i faser og omfatter minst en ved hjelp av tidsfasesignalene, instruk-sjonsadressenumrene og styreinstruksjonene styrt aksess-signalgenerator (ASG), på hvis utganger nevnte aksess-signaler (as) tilveiebringes, og hvilken inneholder en forste logikkanordning (Li) som dekoder instruksjonsadresseregisterets innhold i en tidsfase ved begynnelsen av respektive produksjonsperiode og aksesser det instruksjonsregister som er tilordnet det respektive adressenummer i produksjonsperiodens ovrige tidsfaser, en andre logikkanordning (L2) ved hjelp av hvilken nevnte viderekoblingsinngang aktiveres i en tidsfase i midten av hver produksjonsperiode, en tredje logikkanordning (L3) som tillater overforingen av et instruksjonsadressenummer fra et av systemets nevnte registre til instruksjonsadresseregisteret kun i en tidsfase ved slutten av produksjonsperiodene, samt en fjerde logikkanordning (L4) med OG-funksjon hvis innganger aktiveres i tidsfasen ved slutten av en slik produksjonsperiode, hvilket resulterer i et aksess-signal for å aksesse et av nevnte testpunkter (TP) samt av testpunktenes ene binærtilstand, og hvis utgang er koblet til nevnte viderekoblingsinngang (ST) i instruksjonsadresseregisteret. (IAR) .

2. Telekommunikasjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte tidsfasegenerator er forsynt med en signalforlengelsesinngang (SEL), hvis aktivering forårsaker en forlengelse av det i det oyeblikk utsendte tidsfasesignalet, og at telekommunikasjonssystemet omfatter en femte logikkanordning (L5)hvis innganger i en slik produksjonsperiode som resulterer i aksess-signaler for å aksesse et av nevnte manovreringspunkter og et av nevnte testpunkter, aktiveres av i det minste et av sistnevnte aksess-signaler og av en binærtilstand for sistnevnte testpunkt, og hvis utgang er forbundet med nevnte signalforlengelsesinngang i tidsfasegenerato-ren.

3. Telekommunikasjonssystem som angitt i et av kravene 1 og 2, karakterisert ved at nevnte instruksjonsregis-tere utgjores av minst en hukommelse (ROM) forsynt med en adressedekoder (DECl) og et leseregister •; (RR), og at nevnte forste logikkanordning i aksess-signalgeneratoren utgjores av en portanordning (G2), hvor leseregisteret er forbundet med aksess-signalgeneratoren respektive med nevnte dataoverforingsvei for dekoding respektive for transport av-instruksjonen som er lagret i leseregisteret, og hvor portanordningén forbinder instruksjonsadresseregisteret med hukommelsens' adressedekoder kun i tidsfasene ved produksjonsperiodenes begynnelse.