NO137677B - Tannpleiemiddelgel som omfatter en b{rer beende av en vandig v{ske, alkalimetallcarboxymeylcellulose og eventuelt ytterligere geleringsmidlerog fremgangsm}te ved fretilling av tannplmiddelgelen. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en spettet tannpleiemiddelgel med estetisk tiltalende, farvede partikler.

Tannpleiemidler er tidligere blitt farvet helt eller delvis

for oppnåelse av forskjellige estetiske virkninger. Det har spesielt vært ønskelig å fremstille et tannpleiemiddel inneholdende synlige eller tiltalende farvede partikler. Slike partikler har imidlertid ofte medført at tannpleiemidlet har fått egenskaper som ikke har vært helt ønskelige. Således kan smaken eller slipe-virkningen konsentreres for sterkt til disse partialer og ikke bli tilstrekkelig fordelt gjennom hele tannpleiemidlet. Dessuten kan slike partikler være følbare og gjøre tannpleiemidlet kornet eller grynet som av enkelte brukere oppfattes som sjenerende.

Ved oppfinnelsen tilveiebringes en tannpleiemiddelgel r^ed spettede eller farvede partikler som er estetisk tiltalende, aten de ulemper som tidligere spettede tannpleiemidler har vært be-heftet med.

Oppfinnelsen angår derfor en tannpleiemiddelgel som omfatter

en bærer bestående av en vandig væske, alkalimetallcarboxymethylcellulose og eventuelt ytterligere geleringsmidler, og tannpleiemiddelgelen er særpreget ved at den inneholder ikke-grynete, ugiftige, farvede partikler av et vannuoppløselig salt av carboxymethylcellulose og et flerverdig metall som er Mg, Ca, Sr, Ba,

Al, Ga, Ge, Sn, Pb, Fe, Ni, Zn eller Cd.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte ved fremstilling av tannpleiemiddelgele», og fremgangsmåten er særpreget ved at et vannoppløselig salt eller hydroxyd av et flerverdig metall som er Mg, Ca, Sr, Ba, Al, Ga, Ge, Sn, Pb, Fe, Ni, Zn eller Cd, inn-føres i en gel som omfatter en vandig væske og farvet alkalimetall-carboxyme.thylcellulose under dannelse av ikke-grynete, ugiftige, farvede partikler..

De flerverdige metaller anvendes i form av deres vannopp-løselige salter eller vannoppløselige hydroxyder idet oppløselig-heten av disse er tilstrekkelig til at metallene vil reagere med alkalimetallcarboxymethylcellulose. De bør være i det vesentlige ugiftige i munnhulen selv om den mengde av oppløselige flerverdige metallioner som blir tilbake efter omsetningen med alkalimetall-carboxymethylcellulosen, er minimal.

De av de ovenfor angitte metaller som danner vannoppløselige salter eller hydroxyder i to flerverdige tilstander, som jern og tinn, kan anvendes i begge valenstilstander.

De foretrukne salter og hydroxyder som anvendes for dannelse

av et uoppløselig salt av carboxymethylcellulose, er av aluminium, kalsium, jern, kadmium og tinn, spesielt aluminium og kalsium.

Tannpleiemidler, som tannpastaer som kan være gjennomskinnelige, gjennomsiktige eller opake, inneholder en bærer som danner en gel eller kremlignende masse med en konsistens som gjør at den om ønskes kan klemmes ut av en sammenklembar tube, som en aluminium-tube eller en blytube.

Bæreren som ofte betegnes som en gelert bærer, inneholder væsker og faste stoffer. Væsken omfatter som regel vann og/eller et fuktemiddel, som glycerol, sorbitol, propylenglycol, polyethylen-glycol 4 00 eller egnede blandinger derav. Det er som regel for-delaktig å anvende en blanding av vann og ett eller to fuktemidler. Det samlede væskeinnhold utgjør som regel 20-90 vekt% av bæreren.

I gjennomsiktige og gjennomskinnelige bærere kan væskeinnholdet i tannpastaen være 20-90 vekt% mens det samlede væskeinnhold i opake bærere som regel er 20-50 vekt%. De foretrukne fuktemidler er glycerol og sorbitol. En typisk klar, dvs. gjennomsiktig eller gjennomskinnelig, bærer inneholder 0-80 vekt% glycerol, 20-80

vekt% sorbitol og 20-80 vekt% vann. Opake bærere inneholder som regel 15-35 vekt% glycerol og 10-30 vekt% vann.

Den faste del av bæreren er et geleringsmiddel. Ifølge oppfinnelsen omfatter geleringsmidlet alkalimetallcarboxymethylcellulose i en mengde av minst ca. 0,25 vekt% av bæreren. Ytterligere geleringsmidler kan også være tilstede, og av disse kan nevnes viscarin, gelatin, stivelse, glucose, sucrose, polyvinyl-pyrrolidon, karayagummi, hydroxypropylcellulose, methylcellulose, carboxyethylcellulose, natriumalginat, "Laponite" CP eller SP som begge er syntetiske, uorganiske, komplekse silikatleirer, og magnesiumaluminiumsilikatgel. Den faste del eller geleringsmidlet i bæreren er som regel tilstede i.en mengde av 0,25-10

vekt% av tannpastaen, fortrinnsvis 0,35-5 vekt%. Alkalimetall-carboxymethylcellulosen kan være lithium-, natrium- eller kalium-saltene.

Det dannes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen partikler

i tannpleiemiddelgelen ved innføring av et vannoppløselig salt eller hydroxyd av et flerverdig metall, som aluminiumsulfat, kalsiumhydroxyd, toverdig tinnfluorid, treverdig jernsulfat og kadmiumsulfat, i en gel som omfatter en vandig væske og farvet alkalimetallcarboxymethylcellulose, hvorved dannes partikler som består av reaksjonsproduktet av metallet i saltet eller hydroxydet med alkalimetallcarboxymethylcellulose. Dersom toverdig tinnfluorid anvendes for dannelse av partiklene, tilføres også fluorid til det ferdige tannpleiemiddel. Saltet eller hydroxydet settes til gelen under omrøring for dannelse av de vannuoppløselige partikler. Partiklene kan være lange, uregelmessige, sirkelformige eller ovale eller ha andre forskjellige former avhengig av det anvendte flerverdige metall. Dersom aluminiumsulfat anvendes, dannes ovale vannuoppløselige partikler av aluminiumcarboxymethylcellulose. Metallsaltet eller -hydroxydet innføres i den gelerte bærer i en tilstrekkelig mengde til å reagere med minst ca. 5 vekt% av geleringsmidlet, som regel 5-30 vekt%, når alkalimetallcarboxymethylcellulose er det eneste geleringsmiddel, og i større mengder dersom ytterligere geleringsmiddel er tilstede, hvorved de ikke-grynete, ugiftige, uoppløselige partikler dannes.

Den tilsatte mengde av salt eller hydroxyd må ikke være så stor at tånhpleieiriidlets gelegenskaper ødelegges.

Dersom det vannoppløselige salt eller hydroxyd av flerverdig metall ikke er farvet når det innføres i det gelerte tannpleiemiddel for dannelse av ufølbare, vannuoppløselige partikler, som partikler av aluminiumcarboxymethylcellulose, kan en på forhånd farvet gelert bærer anvendes. Farvestoffet i den gelerte. bærer adsorberes på overflaten til de vannuoppløselige partikler, hvorved fås en spettet virkning. Farven til de på denne måte farvede partikler er dypere enn farven til den omgivende del, og det fås derved en ønskelig synlig kontrastfarve. Dessuten kan fordi det adsorberte farvestoff på partiklene er godt festet, den gelerte bærer igjen farves for å forandre dens farve og for å

øke kontrastvirkningen i forhold til partiklene som ikke selv farves ytterligere.

Et spesielt ønskelig, estetisk tiltalende tannpleiemiddel dannes ved å farve partiklene med et rødt farvestoff og ved å anvende en hvit gelert bærer.

Substratet av farvede partikler i den gelerte tannpleiemiddel-bærer er ufølbart og kan lett fjernes fra munnhulen efter tannbørst-ingen. Dersom partiklene utgjøres av aluminiumcarboxymethylcellulose, har disse som regel en størrelse av 0,1-1,5 mm og oval form. Dersom de dannes i den gelerte bærer hvori poleringsmiddel, smaksmiddel og andre bestanddeler tidligere er blitt innført, har de som regel en størrelse av 0,3-1,5 mm. Dersom de dannes i den gelerte bærer før tilsetningen av ytterligere bestanddeler til bæreren, minskes deres størrelse som regel ved maling sammen med de øvrige bestanddeler, og størrelsen kan da være 0,1-1 mm.

De farvede partikler har som regel en tilstrekkelig Munsell-kroma til å gi den ønskede kontrastvirkning mellom substratpar-tiklene og den mindre farvede, hvite eller klare gel. Minst én av de farver som anvendes for farving av partiklene, bør være forholdsvis lys for å sikre en tiltalende kontrastvirkning. Når farvestoffet adsorberes på metallcarboxymethylcellulosen dannes et farvestoff av beisetypen.

De forskjellige personer har en forskjellig bedømmelse av

de ulike farver, men lyse farver vil som regel ha en Munsell-

verdi av 3-8 som bestemt ved vanlig visuell undersøkelse av standard Munsell-farvekart. Det er ikke alle farver med Munsell-egenskaper innen dette område som alltid vil være anvendbare for fremstilling av tydelig spettede produkter. De gule farver med lavere Munsell-verdi innen det ovenfor angitte område og- som også har en lavere kroma innen dette område, er gråaktige, mens de farver som har verdier nær 7 og 8, er klare og til og med livlige. På den annen side er mørkere nyanser, som blått, purpurblått og purpur, pastellfarver ved en Munsell-verdi av 8 og til og med ved en kroma over 4, men de er tiltrekkende lyse farver dersom de har en Munsell-verdi av 3 og en tilstrekkelig høy kroma. For de fleste farver som har en Munsell-verdi av 4-7 og en kroma over 4, vil det

fås en tilstrekkelig lyshet til at det kan fremstilles en tiltalende, kontrastvirkningsgivende spettet tannpleiemiddelgel.

Som eksempler på noen få av de mest fordelaktige farver kan nevnes de følgende fra Munsell Book of Color, Standard Edition, Munsell Color Company, Inc., Baltimore, Maryland (1929): 5 Red 4/14, 10 Red Purple 3/10, 10 Purple 4/10, 5 Yellow Red 6/12, 10 Green 5/6, 2,5 Yellow 8/12, 7,5 Yellow 7/10, 5 Yellow 8/12, 10 Yellow 7/8,

5 Green Yellow 5/8, Green 5/8, 5 Blue Green 4/6, 5 Blue 4/8,

5 Purple Blue 3/12, 5 Purple Blue 4/10, 5 Purple 4/12, 5 Purple 3/10 og 5 Red Purple 4/12.

Tallet foran nyanseordet betegner den spesielle nyanse. Tallet

5 Y betegner således en rent gul farve nøyaktig midt mellom gulrødt og grønngult, mens tallet 2,5Y er en nyanse midt mellom gult og gulrødt-gult. Brøktallene står for verdi (teller) og kroma (nevner).

Den ovenfor angitte liste av eksempler på egnede farver antyder, og dette er som regel tilfellet, at de foretrukne farver er de som har en høyere kroma. Det foretrukne verdinivå er i noen grad avhengig av den valgte nyanse. Efter utgivelsen av Munsell Book of Color, som fremdeles er en av de nyttigste kilder for farveidentifi-sering, har utviklingen av fluorescerende farvestoffer, som D & C Red 19 og andre nyere farvestoffer, gjort det mulig å oppnå farver med langt bedre klarhet enn de som er gjengitt av Munsell. Disse farver kan betraktes som om de har en høyere kroma, og på grunn av dette er de ennu nyttigere for farving av partikler som skal danne en skarp kontrast mot en bakgrunn. Det finnes ingen generell akseptert måte for identifisering og koding av slike fluorescerende farvestoffer og pigmentprodukter, men en praktisk måte å beskrive materialer farvet av disse på, er ved å gi disse en høyere kroma i Munsell-systemet. Røde partikler med tiltalende farve og lyshet

og fullstendig farvet med det fluorescerende farvestoff D & CRed 19, danner en skarp kontrast mot en hvit eller farveløs tennpleiemiddel-bærer. Det er meget ønskelig å anvende fluorescerende farvestoffer med sterk farve som gir partikler med en Munsell-kroma over 10. Dessuten kan fluorescerende farvestoffer settes til vanlige farvestoff er for oppnåelse av en slik lys farve.

Nyansen eller farven kan ha en hvilken som helst kromatisk egenskap. Gult, rødt, grønt, blått og purpur er alle tilfredsstillende farver på samme måte som det store antall av mellomliggende farver. Hvitt og sort er mindre ønskelige, den første fordi den ikke danner en kontrast mot den vanlige lysfarvede bærer og den siste fordi den er uegnet for et produkt som skal anvendes for tannrensing. Rent hvitt og sort er imidlertid absolutt nyttige for brekking eller nyansering av de kromatiske nyanser til et stort antall mellomliggende farver.

Av de tilgjengelige farver foretrekkes det å anvende de røde, blå og purpurblå fremfor de gule og brune. Selv farvestoffer som gir et "metallisk" utseende, f.eks. sølv og gull, kan anvendes. Det kan også anvendes andre metoder for identifisering av farver enn Munsell-systemet. De trikromatiske koeffisienter ifølge the International Commission of Illumination og som kan fås ved å måle refleksjonen ved anvendelse av Standard Illuminant C og foreskrevne filtere, gjør det mulig å bestemme den dominerende bølgelengde og metningsgrad for en gitt farve,' og refleksjonen (Y) angir farvens lyshet. Disse indekser tilsvarer nyanse, kroma og verdi i Munsell-. systemet. Ved I.C.I-metoden tas den psykofysikalske faktor i be-traktning ved at reaksjonene til en "vanlig iakttager" integreres ved hjelp av spesialfiltere.

Standardfarver ifølge Munsell er blitt analysert ved I.C.I.-metodene, og omdannelseskart fra Munsell til I.CI. er blitt publi-sert. Disse kart kan også anvendes omvendt. De hovedsakelige kilder for slike tabeller og kart finnes i Journal of the Optical Society of America, 30, s. 609-616 (des. 1940), og i J.O.S.A., 33, s. 385-418 (1943).

Selv om både Munsell-systemet'og I.C.I.-systemet gjør det mulig å definere farver nøyaktig og å foreta omdannelser fra et system til det annet, er det ikke alltid mulig lett og enkelt å definere en omfattende klasse farver i et system fra en beskrivelse av denne klasse i det annet system. I det foreliggende, tilfelle har klassen av lyse farver som regel en lysrefleksjon (I) av 0,12-0,43, men, på samme måte som for Munsell-verdier, kan dette område utvides til 0,07-0,60 dersom den rette nyanse anvendes.

Noen få lyse farver, spesielt de gule og grønne, som har en refleksjon litt over 0,60, er nyttige selv om de faller utenfor det refleksjonsområde som er angitt ovenfor. På lignende måte er også enkelte blåfarver og purpurfaver nyttige som har eksita-sjonsrenheter under 20%.

En ytterligere metode for beskrivelse av farver er det vel-kjente Ostwald farvetrekantsystem. Ved Ostwald-systemet analyseres, på lignende måte som ved Munsell-systemet og I.C.I.-systemet, en farve ved nyanse (kromatisk), akromatisk og nyansestyrke. Ostwald-indekseringen kan også omdannes til Munsell-tall og I.CI.-tall. Uavhengig av hvilket av de ovenstående eller andre systemer for identifisering av farven som anvendes, vil resultatene avhenge av den spesielle lyskilde for belysning av den farvede overflate og også i noen grad av selve overflatens egenskaper og betraktnings-vinklene. De fleste heri beskrevne bestemmelser ble gjort ved anvendelse av den standardmetode hvorved lys rettes med en vinkel av mot den flate farveoverflate, selv om den tilsvarende omvendte metode også er tilfredsstillende. Som regel vil sluttprøven være en iakttagelse av farven i dagslys, men fordi dagslys har varierende bølgelengder, anvendes fortrinnsvis for alle bestemmelser en standard lyskilde, som lyskilde C, som efterligner dagslys. Av og til kan diffus belysning være mest praktisk.

Den spesielle farve til de sterkt farvede partikler er av stor viktighet for å sikre at tannpleiemidlet vil gi en tydelig spettet virkning. Farven til "bakgrunnen" av gelert bærer er selv-følgelig også av en viss betydning.

Den gelerte bakgrunnsbærer vil som regel ha en lys farve eller være klar eller farveløs. I de fleste tilfeller vil bæreren være hvit, nesten hvit, lyst klar eller farveløs selv om pastellfarver også har vist seg å gi et tilfredsstillende kontrastprodukt. Det foretrekkes at bakgrunnsmaterialet har en nyanse med som regel en Munsell-verdi over 7 og en Munsell-kroma' av 0,4. Bakgrunnsfarven kan også være hvit eller nesten hvit med høy lyshet eller kroma.

Det er kjent innen måleteknikken for farver at komplementær-farver som regel harmoniserer. Farver som strengt tatt ikke er virkelige kompiementærfarver, har også ofte vist seg å være fullstendig harmoniserende dersom de anvendes i de riktige mengder og andeler. Hva imidlertid farvekontrastvirkning angår, er det ingen fast regel eller enkel vitenskapelig metode for å forutsi eller beskrive denne.

Legmannen vet at farvekombinasjoner, som blått og hvitt, purpur og gult, rødt og blått, brunt og gult, grønt og hvitt og flere andre kan danne en skarp kontrast. Kontraster kan også dannes ved anvendelse av nyanser med forskjellige verdier og kroma. Skarlagenrødt danner således en kontrast med rosa, og kongeblått danner en god kontrast mot en pastellblå bakgrunn. På lignende måte danner sterke, lyse farver kontraster med pastellfarver med andre nyanser.

De forholdsvise mengder av farvede kontrastmaterialer kan variere innen vide grenser, men for å sikre en virkning som betraktes som tiltalende av gjennomsnittsbrukeren, bør de sterkt farvede partikler forekomme i den mindre forholdsvise mengde for at det skal foreligge tilstrekkelig med partikler til at disse tydelig kan skilles ut over minst ca. 0,5% av bærerens overflateareal. For å sikre en ennu bedre kontrastvirkning, foretrekkes det at de farvede partikler kan skilles ut over 2-30% av bærerens overflateareal.

Et hvilket som helst egnet i det vesentlige vannuoopløselig poleringsmiddel kan settes til den gelerte bærer. Et forholdsvis stort antall slike materialer er kjent. Som eksempel på slike materialer kan nevnes dikalsiumfosfat, trikalsiumfosfat, uopp-løselig natriummetafosfat, aluminiumhydroxyd, magnesiumcarbonat, kalsiumcarbonat, kalsiumpyrofosfat, kalsiumsulfat og bentonitt etc. og egnede blandinger derav. Det foretrekkes å anvende det vannuoppløselige fosfat, natriummetafosfat og/eller et kalsium-fosfat som dikalsiumfosfatdihydrat. Disse poleringsmidler vil som regel utgjøre en hovedsakelig del av vekten av de faste bestanddeler. Innholdet av poleringsmiddel kan variere, men det vil som regel være inntil ca. 75 vekt%, nærmere bestemt 20-75 vekt%, av det samlede tannpleiemiddel selv om, som angitt neden-for, også mindre mengder av poleringsmiddel kan anvendes.

Ifølge en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er det poleringsmiddel som kan settes til den gelerte bærer, amorft kiselsyreanhydrid eller et poleringsmiddel av dehydratisert siliciumdioxydgel som fortrinnsvis har en gjennomsnittlig par-tikkelstørrelse av 2-55 pm og et overflateareal av 200-450 m /g.

Et ytterligere meget velegnet poleringsmiddel som kan settes til den gelerte bærer, er et komplekst natriumaluminiumsilikat med en brytningsindeks av 1,44-1,47, et molforhold siliciumdioxyd: aluminiumoxyd av ca. 7:1, inntil ca. 20 vekt% fuktighet og inntil ca. 10 vekt% natriumoxyd. Dette materiale har som regel en par-tikkelstørrelse av inntil ca. 35 um, fortrinnsvis 1-20 pm. Det foretrukne fuktighetsinnhold er 10-20 vekt%, målt som tap ved 105°C, og det vanlige natriumoxydinnhold er 5-10 vekt%. Poleringsmidlet har som regel en romvekt i upakket tilstand av inntil ca. 0,2 g/cm 3, fortrinnsvis 0,07-0,12 g/cm 3.

Poleringsmidlene av det amorfe kiselsyreanhydrid, den dehydra-tiserte siliciumdioxydgel eller det komplekse natriumaluminiumsilikat anvendes i en mengde av 5-50 vekt% av tannpleiemidlene, fortrinnsvis 10-30 vekt%.

Andre poleringsmidler, som dikalsiumfosfat og andre som er angitt ovenfor, kan i tillegg til de amorfe kisélsyreanhydrider anvendes i gjennomsiktige eller gjennomskinnelige tannpleiemidler i en mengde av inntil ca. 10% av tannpleiemidlet. Større mengder vil være tilbøyelige til i vesentlig grad å nedsette produktets klarhet.

Et hvilket som helst egnet overflateaktivt eller rensende materialet kan innføres i den gelerte bærer. Slike forenelige materialer er ønskelige for å oppnå ytterligere rensende, skum-dannende og antibakterielle egenskaper i avhengighet av den spesielle type overflateaktivt materiale som velges i overens-stemmelse hermed. Disse rensende materialer er som regel vann-oppløselige, organiske forbindelser som kan være anionaktive, ikke-ioniske eller kationaktive. Det foretrekkes som regel å anvende de vannoppløselige, syntetiske, organiske, overflateaktive forbindelser som ikke er såper.

De forskjellige overflateaktive materialer kan anvendes i en hvilken som helst egnet mengde og som regel i en mengde av 0,05-

10 vekt%, fortrinnsvis 0,5-5 vekt%, av tannpleiemidlet.

De i det vesentlige mettede høyere alifatiske acylamider av lavere alifatiske aminocarboxylsyreforbindelser, som de som har 12-16 carbonatomer i acylradikalet og som er detaljert beskrevet i US patentskrift nr. 2689170, kan også anvendes.

Slike materialer anvendes i ren eller i det vesentlige ren

form. De bør være så fri som praktisk mulig for såpe eller et lignende materiale av høyere fettsyrer som er tilbøyelig til å nedsette disse forbindelsers aktivitet. I vanlig praksis er mengden av et slikt materiale av høyere fettsyrer under 15 vekt%

av amidet og utilstrekkelig til i vesentlig grad uheldig å på- >

virke dette, fortrinnsvis under ca. 10% av amidmaterialet.

Forskjellige andre materialer kan innføres i de ifølge oppfinnelsen anvendte bærere. Eksempler på disse er konserverings-midler, siliconer, klorofyllforbindelser, ammoniakkholdige materialer som urinstoff, diammoniumfosfat og blandinger derav, materialer som kan øke kontrastvirkningen i forhold til partiklene., som sinkoxyd eller titandioxyd, og andre bestanddeler. Disse til-. setningsmidler innføres i de foreliggende tannpleiemidler i slike mengder som ikke i vesentlig grad uheldig påvirker de beregnede egenskaper, ogde anvendes i en egnet mengde avhengig av den spesielle type av det angjeldende preparat.

Antibakterielle midler kan også anvendes i de ifølge oppfinnelsen anvendte gelerte bærere.

Eventuelle antibakterielle midler anvendes i en mengde av

0,1-5 vekt%, fortrinnsvis 0,05-5 vekt%.

Et hvilket som helst egnet smaksmiddel eller søtningsmiddel

kan anvendes for å gi smak til de foreliggende tannpleiemidler.

En fluorholdig forbindelse med gunstig virkning på pleien av og hygienen i munnhulen, f.eks. for nedsettelse av emaljens opp-løselighet i syre og beskyttelse av tennene mot nedbrytning, kan også innføres i den gelerte bærer.

Tannpleiemidlet bør hå en pH som er egnet for en praktisk anvendelse. En nøytral til basisk pH er spesielt ønskelig. Et pH-område til å begynne med av 4-10, fortrinnsvis 6-8, er betraktet som det best egnede for den praktiske anvendelse. En henvisning til pH gjelder her en pH målt direkte på tannpleiemidlet. Om nød-vendig kan basiske materialer eller sure materialer tilsettes for å regulere pH efter ønske.

Den spesielle pH kan også påvirke dannelsen av de uoppløselig partikler fra carboxymethylcellulose og salt eller hydroxyd av fles-verdig metall. Partiklene kan således dannes lettere ved anvendelse av enkelte metaller, som sink, innen det høyere område for pH-verdiene. Aluminium danner lett salt med carboxymethylcellulosc innen et vidt område av pH-verdier.

Syntetiske, findelte siliciumdioxydkvaliteter kan også anvendes, spesielt i klare tannpleiemidler, i en mengde av 0,5-20 vekt% for å fremme fortykningen og forbedre klarheten.

I eksemplene er alle mengder basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

Aluminiumsulfat ble satt til en gel av natriumcarboxymethylcellulose som på forhånd var blitt farvet med en 0,1% vandig opp-løsning av farvestoffet D & C Red ^19. Gelen inneholdt også vann og glycerol som fuktemiddel. Uoppløselige, røde, ovale spetter av aluminiumcarboxymethylcellulose ble dannet i grunnmassen av natriumcarboxymethylcellulose. Den gelerte grunnmasse ble derefter malt sammen med andre tilsetningsmidler for tannpleiemidler.

Den gelerte grunnmasse og spettene var dannet fra de følgende bestanddeler:

Gelens pH var ca. 6.

De midler som ble satt til den gelerte grunnmasse, var;

Efter malingen hadde spettene en størrelse av 0,1-1 mm. Spettene var klart synlige og dannet en kontrast mot bakgrunnen av tannpleiemidlet. De var ufølbare og kunne lett fjernes fra munnhulen efter børsting av tennene.

Ved å erstatte 42-50% av aluminiumoxydtrihydratet med det amorfe kiselsyreanhydrid "Syloid" 74 og glycerol med sorbitol holdt bakgrunnen seg klar, og de farvede spetter kunne iakttas både inne i bæreren og på dens overflate.

Ved utførelse av den samme ovenfor beskrevne metode dannes uoppløselige partikler av carboxymethylcellulosesalt in situ i en farvet tannpleiemiddelbase ved til denne å tilsette sinksulfat, jern(III)-ammoniumsulfat, jern(III)-klorid, tinn(II)-fluorid og kalsiumhydroxyd. I det vesentlige de samme resultater fås som ved anvendelsen av aluminiumsaltene.

Eks. 2.

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt ved anvendelse av de følgende materialer for fremstilling av den gelerte grunnmasse og spettene og av de følgende tilsetningsmidler efter dannelsen av den gelerte grunnmasse og spettene:

Gelert grunnmasse og spetter

Tilsetninger til den gelerte grunnmasse

Eksempel 3

Aluminiumsulfat ble farvet med D & C Red 7^19 ved tørrblanding i en morter og ble derefter langsomt satt til en omrørt natriumcarboxymethylcellulose. Det ble straks dannet rødfarvede, ovale, uoppløselige spetter av aluminiumcarboxymethylcellulose. Den gelerte grunnmasse og spettene ble derefter malt sammen med andre tilsetningsmidler for tannpleiemidler.

Den gelerte grunnmasse og spettene var dannet av de følgende bestanddeler:

De midler som ble satt til den gelerte grunnmasse var: 1 gelen kan kalsiumhydroxyd, toverdig tinnfluorid, treverdig jernsulfat og kadmiumsulfat erstatte aluminiumsulfatet.

Eksempel 4

Aluminiumsulfat ble farvet med forskjellige farver, og hvert farvet salt ble satt til geler av natriumcarboxymethylcellulose som allerede var blitt malt sammen med andre tilsetningsmidler for tannpleiemidler, hvorved uoppløselige, ovale, røde spetter straks ble dannet. Spettene hadde en størrelse av 0,3-1,5 mm.

Den fullstendige sammensetning for hver blanding var:

;X D & C Red 7^-/19 og FD & C Blue - ££1 ble anvendt som f arvestoff ei Eksempel 5

Det ble fra de følgende bestanddeler fremstilt et klart tannpleiemiddel som inneholdt farvede, synlige partikler av aluminiumcarboxymethylcellulose:

Det anvendte natriumaluminiumsilikat var en komplsksfor-bindelse med en brytningsindeks av 1,4 6, et fuktighsts.innhold av ca. 6%., et molforhold siliciumdioxyd:aluminiumoxyd av 7:1, et natriumoxydinnhold av 7%, en gjennomsnittlig partikkslstørrelse av ca..3 5 pn og en løs romvekt efter sikting av ca, 0,07 g/cm .

Claims (6)

1. Tannpleiemiddelgel som omfatter en bærer bestående av en vandig væske, alkalimetallcarboxymethylcellulose og eventuelt ytterligere geleringsmidler, karakterisert ved at den inneholder ikke-grynete, ugiftige, farvede partikler av et vannuoppløselig salt av carboxymethylcellulose og et flerverdig metall som er Mg, Ca, Sr, Ba, Al, Ga, Ge, Sn, Pb, Fe, Ni, Zn eller Cd.

2. Tannpleiemiddelgel ifølge krav 1, karakterisert ved at det flerverdige metall er aluminium, kalsium, tinn, jern eller kadmium.

3. Tannpleiemiddelgel ifølge krav 2,karakterisert ved at det flerverdige metall er aluminium.

4. Tannpleiemiddelgel ifølge krav 3, karakterisert ved at partiklene er ovale og har en størrelse av 0,1-1,5 mm.

5. Fremgangsmåte ved fremstilling av en tannpleiemiddelgel ifølge krav 1,karakterisert ved atv et vannoppløselig salt eller hydroxyd av et flerverdig metall som er Mg, Ca, Sr, Ba, Al, Ga, Ge, Sn, Pb, Fe, Ni, Zn eller Cd, innføres i en gel som omfatter en vandig væske og farvet alkalimetallcarboxymethylcellulose under dannelse av ikke-grynete, ugiftige, farvede partikler.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at aluminiumsulfat anvendes som vannoppløselig metallsalt.