NO137527B - Anordning ved absorbsjonsprodukt, s}som kompress, damebind, bleie eller liknende - Google Patents

Abstract

Anordning ved absorbsjonsprodukt,. såsom kompress, damebind, bleie eller liknende.

Description

Fremgangsmåte til belegning av papir med en film som har en stivelsesbestanddel og en mineralbestanddel.

Denne oppfinnelse angår belegning av

cellulosebaner og særlig en fremgangsmåte til belegning av papir med en film som har en stivelsesbestanddel og mineralbestanddel hvorved man kan oppnå forbedret mot-stand mot gnidning i våt tilstand i et pig-mentert papirbelegg (eller «farve») med stivelse som klebemiddel.

Ved fremstilling av papir legger man i

alminnelighet mineralske belegg på et pa-pirunderlag for å gi dette ugjennomsiktig-het, og særlig for å gi det en glatt overflate som er mottakelig for trykking. Slike belegg består av et mineralsk pigment og et klebemiddel som påføres sammen i en vandig dispersjon. Klebemidlet tjener til å binde pigmentpartiklene til hverandre og til papiroverflaten. Til noen anvendelser er det ønskelig eller til og med nødvendig i belegget å få istand en betydelig gnidningsmotstand i våt tilstand, dvs. mot-stand mot slitasje mens belegget er fuktet med vann. Våt-gnidningsmotstand er særlig viktig i papir eller kartong som skal brukes til offsettrykk og i kartong til pak-king av matvarer som skal lagres i kjøle-rom.

Man har brukt stivelse som klebemiddel ved påføring av mineralske belegg på papir. Stivelsen har god farve, og den gir lyse belegg med gode trykkeegenskaper. Enn videre har stivelsen mindre lukt enn klebemidler på proteinbasis (slik som ka-sein) som også brukes, og stivelsen har også mindre tilbøyelighet til å skumme og øde-legges enn kaseinet.

Uheldigvis har stivelsen en alvorlig mangel som klebemiddel for papirbelegg, for hvis stivelsen brukes alene er beleggene ikke resistente overfor vann. Det er blitt gjort mange forsøk på å forbedre vann-motstanden hos belegg på stivelsebasis

istedenfor å bruke andre materialer til

erstatning, først og fremst fordi stivelsen er lett å påføre og er billig foruten de for-deler som er nevnt. Ingen av disse forsøk har vært fullt ut heldige. Mange av dem

er beskrevet på side 1024 og 1025 i Pulp and Paper av James P. Casey, Interscience Publishers, New York 1932. Som anført i denne bok må slike belegg oppvarmes til høye temperaturer, i alminnelighet over vannets kokepunkt, for å modne dem. De høye temperaturer som trenges setter en grense for hvilke papirsorter som kan brukes.

Et formål ved oppfinnelsen er å fremskaffe en metode til belegging av cellulosebaner med stivelse, hvorved belegget har en meget forbedret våtgnidningsmotstand.

Et mere spesielt formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et nytt klebemiddel til belegging av papir.

Et annet spesielt formål er å tilveiebringe en ny, billig fremgangsmåte til belegging av papirer, som fremskaffer til-strekkelig våtgnidningsmotstand til offset-trykking.

Ennu et formål er å tilveiebringe et belagt papir med forbedret våtgnidningsmotstand.

Andre formål vil fremgå av den følgen-de beskrivelse.

I en henseende er oppfinnelsen en fremgangsmåte til å belegge en cellulo-sebane (såsom papir) med et pigment, bestående i at banen påføres en beleggingskomposisjon som inneholder et klebemiddel og et pigment. Ved denne fremgangsmåten omfatter klebemidlet av stivelsekomponent med minst 0,5 vektsprosent carboxylgrupper. Det stivelseholdige klebemiddel bringes i kontakt med et vannoppløselig salt av zirkonium eller titan for å gjøre belegget motstandsdyktig overfor vann.

Den stivelsekomponent som inneholder reaktive carboxylgrupper kan fremstilles ved et antall forskjellige metoder. En viktig metode er oksyderingen av stivelse med hypoklorit hvor en suspensjon av stivelsekorn oppvarmes i nærver av et alkalisk blekemiddel og derpå nøytraliseres. For eksempel kan man til en vandig suspensjon av stivelsekorn ved 48,5—51°C set-te et blekemiddel ved pH 9,0, som inneholder ca. 3,3 deler klor til ca. 5 deler kaustisk soda. Ved slutten av reaksjonen nøytrali-seres suspensjonen til en pH omkring 6. Hypokloritbehandlingen oksyderer en del av hydroxylgruppene i stivelsemolekylet til carboxyl. Hypokloritoksydasjonen vil også innføre carboxylgrupper i forklistret stivelse.

En annen metode til fremstilling av en modifisert stivelse som inneholder carboxylgrupper er tidligere foreslått av opp-finneren. Den fremgangsmåte som der er foreslått består i at granulær stivelse i nærvær av vann og en alkalisk katalysator bringes til å reagere med et etherdannende middel utvalgt av en gruppe bestående av methyl- og ethylestre av crotonsyre og itakonsyre og estre av akrylsyre. Denne fremgangsmåte innfører en natriumcarb-oxyalkylether-substituent i stivelsen, og når dette produkt nøytraliseres med syre, inneholder det reaktive carboxylgrupper.

Andre metoder til innføring av carboxylgrupper (som en carboxyalkylether) er beskrevet i flere U.S. patenter. I patent 2 654 736 (Caldwell) får et betalakton reagere med granulær stivelse. I patent 2 660 577 (Kerr) får et beta- eller gamma-lakton reagere med teknisk tørret granulær stivelse. I U.S. patent 2 773 057 (Hjerm-stad et al) får et monoklorsubstituert, mettet fettsyresalt, som natriumkloracetat, reagere med granulær stivelse, idet klor-acetatreaksjonen gir en carboxymethyl-ether. Ennu en annen metode gir noe som omtales som dicarboxylstivelse. Ved denne fremgangsmåten (U.S. patent 2 894 945 til Hofreiter et al) behandles en stivelse som er oksydert med perjodat og inneholder dialdehydgrupper, med et vannoppløselig uorganisk salt av klorsyre for å oksydere dialdehydgruppene.

Carboxystivelsene kan bygge på en hvilkensomhelst av de naturlige stivelser, mais, potet, hvete, ris, tapioca, sorghum etc.

Enhver av de stivelsemodifikasjoner som fremkommer som resultat av de be-skrevne prosesser kan også brukes i den foreliggende oppfinnelse. Man foretrekker imidlertid å bruke hypokloritoksyderte stivelsekorn siden denne stivelse er relativt billig, gir et stivelseklister med relativt lav viskositet, og hva som er viktigst, i spray-tørret form gir den stivelsepasta med koldt vann.

De alminnelige fremgangsmåter som brukes til fremstilling av papirbeleggings-komposisjoner kan også brukes overens-stemmende med denne oppfinnelse. Først lages en stivelsepasta. Hvis stivelsen forklistrer i koldt vann trenges det bare blanding. Hvis den ikke forklistrer i koldt vann må stivelsekomponenten oppvarmes i vann med ca. 25—30 pst. faste stoffer ved for-høyet temperatur som ofte ligger over 65— 70°C, i 15—20 minutter. Herved forklistres stivelsen som kjent ved at kornene sveller i vann og danner en oppløsning eller suspensjon som omtales som en pasta. Sam-tidig lages for seg en mineralsuspensjon med et høyt tørrstoffinnhold av pigment. Dette kan for eksempel være en 70 pst. oppslemning av kaolin, idet resten er vann. Pigmentsuspensjonen og stivelsepastaen blandes under tilsetning av et disperge-ringsmiddel for å lage beleggingskomposisjonen eller beleggingsfarven. Ofte tilset-tes en såpe, for eksempel natriumstearat, for å hindre klebing eller støving under superkalendreringen. Fremgangsmåter til fremstilling av pigmentsuspensjonen er beskrevet i kapitel XVIII i Pulp and Paper som er omtalt foran.

Når man gjennomfører papirbeleg-gingsprosessen efter denne oppfinnelse kan metallsaltet bringes i kontakt med carboxylstivelsen på en av to måter. Ved den første fremstilles beleggingsfarven på vanlig måte, idet det anvendes carboxysti-velse. Farven påføres papirhanen uten at metallsalt er tilstede. Så lar man et vaske-taelegg, dvs. en vandig oppløsning av metallsaltet, flyte over belegget for å gjøre det uoppløselig i vann. Hvis man har en farve med lavt innhold av faste stoffer kan det være nødvendig å lufttørre farven før vaskebelegget tilføres, men ellers er det unødvendig å tørre før vaskebelegget leg-ges på. Metallsaltet kan være slik at det reagerer øyeblikkelig med carboxylstivelsen og gjør den uoppløselig, eller metallsaltet kan forbli latent i belegget inntil dette oppvarmes for tørring, slik som det er nød-vendig ved papirfremstilling. De zirkoni-umsalter som er virksomme ved denne fremgangsmåten omfatter zirkonylklorid og bromid, zirkonylacetat, zirkoniumoksa-lat, zirkoniumtetraklorid og zirkoniumsul-fat. Det komplekse zirkoniumammoniumkarbonat kan også brukes i prosessen, idet det aktiveres under tørringen. (Dette siste salt fremstilles av ammoniumkarbonat og et vannoppløselig zirkoniumsalt som oxy-klorid eller tetraklorid, og det kan også fåes som ferdiglaget oppløsning). Titan tetraklorid, eller titanoksalat, kan brukes ved denne fremgangsmåte.

For å få vaskebelegget til hurtigst mu-lig å trenge inn i det avsatte belegg kan man tilsette en liten mengde av et fuktemiddel, såsom et kvaternært amin (f. eks. octadecyltrimethyl-ammoniumklorid) til metallsaltoppløsningen.

Ved den annen metode til å bringe carboxystivelsen og det utvalgte metall i kontakt innføres metallet i form av et salt i beleggingsfarven før denne påføres papirhanen. Metallsaltet er da fortrinnsvis en del av den klebende part av beleggingskomposisjonen, dvs. at det innføres sammen med stivelsekomponenten. I dette til-felle fremstilles og påføres farven på papirhanen som foran beskrevet, hvorpå den tørres. Ved tørringen aktiveres metallsaltet og reagerer med carboxylstivelsen så at filmen blir uoppløselig. De salter som kan brukes ved denne fremgangsmåte omfatter zirkoniumammoniumkarbonat. Ved denne fremgangsmåte er det nødven-dig at metallsaltet holdes inaktivt inntil beleggingsfarven er blitt lagt på papirhanen, fordi metallet ellers ville reagere med stivelsen i farven før den ble lagt på papiret. Resultatet er en uheldig økning av viskositeten i beleggingsfarven, mens det man ønsker er en lav viskositet med et høyt tørrstoffinnhold. Særlig ved denne fremgangsmåten foretrekker man å bruke den spraytørrede, hypokloritoksyderte stivelse som forklistrer i koldt vann. En slik komposisjon, et tørt, blivende klebemiddel som omfatter stivelsekomponenten og metallsaltet, pakkes normalt som en teknisk sett tørr blanding, så at klebemidlet kan fremstilles på vanlig måte i papirfabrik-ken. Teknisk tørre stivelseprodukter kan inneholde opptil 15 pst. vann, men selv under disse forhold vil en komposisjon efter oppfinnelsen være stabil ved lagring.

Den stivelsemengde som vanlig brukes i belegg av denne art kan også brukes i den foreliggende oppfinnelse. Det foretrukne område er omkring 15—20 pst. stivelse-tørrstoff i forhold til vekten av kaolinet. Man kan imidlertid få brukbare resultater med så lite soiri 12 pst. stivelse, og selv om man kan bruke mere enn 20 pst. med forbedret resultat, så fortynner dette pigmen-tet, og det faller dyrere. Tørrstoffinnholdet i beleggingskomposisjonen, som avhenger av den måten som brukes til påføring av belegget, kan ligge innen de vanlige meng-deforhold, og 40 til 55 pst. er tilfredsstillen-de. Beleggingsfarven kan inneholde andre tilsetninger som er alminnelig ved denne prosess, som for eksempel en meget liten mengde av et fuktemiddel eller et skum-hindrende middel. Ofte tilsetter man en polymer latex, såsom styren-butadien, til farven for å øke bøyeligheten i tørr tilstand, og klebemidlet efter oppfinnelsen kan forenes med slike latexer.

Forholdet mellom metallsalt og stivelsekomponenten varierer med et antall faktorer, såsom den våtgnidningsmotstand man ønsker, stivelsens carboxylinnhold, og den fremgangsmåte som brukes til å bringe metallsaltet i kontakt med stivelsen. Hvis metallsaltet er innblandet i klebemidlet vil så lite som 1 pst. av metallet (uttrykt som oxyd) i forhold til stivelsens vekt forbedre våtgnidningsmotstanden hvis stivelsekomponenten inneholder minst 1 pst. carboxylgrupper. På den annen side, hvis carboxylmengden er så lav som 0,5 pst., er det nødvendig å bruke mere metallsalt, minst 2 vektsprosent metall (uttrykt som oxyd) av stivelsen. Hvis metallsaltet brukes som vaskebelegg er en 0,5 pst. opp-løsning passende til å øke våtgnidningsmotstanden hvis carboxylinnholdet er minst 1 pst. På den annen side, hvis carboxylinnholdet er 0,5 pst. bør vaskebelegget inneholde minst 1 pst. metall (beregnet som oxyd). I hvert fall forbedres våtgnidningsmotstanden ytterligere ved å øke forholdet mellom metallsalt og stivelsekomponent. Hvis man bruker et vaskebelegg er det klart at kontakttiden vil ha adskillig innflytelse på den konsentrasjon som skal brukes, siden våtgnidningsmotstanden avhenger mere av den mengde metallsalt som reagerer i belegget enn konsentrasjo-nen av vaskeoppløsningen. Den kontakt-tid som kan brukes med hell i forbindelse med det papirbeleggingsmaskineri som for tiden brukes varierer med den enkelte mas-kin, og derfor må metallsaltoppløsningens konsentrasjon tilpasses så den tar hensyn til dette.

Hvis papiret skal superkalendreres tilsetter man ofte en såpe, som natriumstearat, for å hindre klebing eller støving under superkalendreringen. Stearatet eller en annen langkjedet fettsyre som brukes i dette øyemed vil ikke bare forstyrre fremgangsmåten efter oppfinnelsen, men den øker faktisk vannuoppløseligheten i belegget. Dessuten gjør såpens nærvær belegget mere bøyelig og egnet til å foldes sammen. Av denne grunn foretrekker man å innføre en såpe i beleggingskomposisjonen efter denne oppfinnelse selv om papiret ikke skal superkalendreres. Enhver langskjedet fettsyre som danner såpe kan brukes til dette formål, såsom stearinsyre, palmitinsyre, laurinsyre, oljesyre, kapron-syre, myristinsyre etc.

Ved carboxylbestemmelsen behandles

stivelsen først med fortynnet methanolisk salpetersyre for å fjerne eventuelt alkali og frigjøre syregruppene. Stivelsen vaskes så fri for syre og vann med methanol og tørres. En avveiet mengde av stivelsen ut-bløtes så over natten i 1-normal vandig natriumhydroxyd. Overskuddet av natriumhydroxyd titreres så tilbake med innstil-let fortynnet saltsyre inntil omslag mot fenolftalein for å fastslå den mengde natriumhydroxyd som er forbrukt til nøytra-lisasjon av carboxylgruppene.

For å karakterisere våtgnidningsmotstanden i papir som er belagt i henhold til oppfinnelsen ble beleggene prøvet efter en modifikasjon av den rutinemessige kontrollmetode RC-184 fra Technical Associa-tion of the Pulp an Paper Industry. Denne rutinemessige kontrollmetode bruker et instrument som kjennes under navn av Taber Abraser. Denne maskinen har et horisontalt roterende bord som en prøve kan fastspennes på, og et telleapparat som angir antall omdreininger av bordet. Over bordet finnes en belastet, dreibar arm hvor et slitelegeme kan monteres slik at det ligger an mot prøven på prøvebordet under rotasjonen. Det trykk som utøves av slitelegemet kan reguleres ved hjelp av motvekter som henges på armen. Den rutinemessige kontrollmetode som er beskre-

vet i Technical Association's publikasjon

bruker en børste som sliteelement. Ved de

prøver som ble utført i forbindelse med

oppfinnelsen ble det brukt et filtdekket

hjul, hvor hjulet roterte mot papirprøvens belagte overflate. For å bestemme våtgnid-ningsstyrken i en prøve ble hjulet mettet med fuktighet før prøven. Etter et gitt antall omdreininger ble det pigment som var opptatt av hjulet omhyggelig vasket ned i et forutbestemt kvantum destillert vann,

og det pigment som var suspendert i dette volum destillert vann ble bestemt ved hjelp av et turbidimeter, hvor destillert vann ble brukt som standard. Før bruken blir appa-ratet omhyggelig kalibrert så at turbidi-tetsmålingen representerer den pigment-mengde som er fjernet ved det særlige antall omdreininger som er brukt ved prø-ven. Resultatet uttrykkes som antall milligram som er samlet opp av hjulet.

De følgende eksempler gjengis for å illustrere denne oppfinnelse, idet det er underforstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til de detaljer som er beskrevet. I disse eksempler er alle prosentangivelser vektsprosent.

Eksempel 1.

Det ble laget et klebemiddel med 42 gram hypokloritoksydert stivelse som var behandlet med ethylakrylat som foran beskrevet, så at carboxylanalysen viste 2,1 pst. Stivelsekomponenten ble laget til pasta i vandig zirkonylammoniumkarbonat fremstilt ved å oppløse 10 gram zirkonylklorid (ZrOCl2.8 H20) i 140 ml vann og tilsette ammoniumkarbonat til pH 9. Dette klebemiddel ble blandet med 300 gram kaolinoppslemning med 70 pst. tørrstoff for å lage beleggingskomposisjonen som inneholdt 20 pst. klebemiddel i forhold til ler-j orden og et tørrstoff innhold på omkring 54 pst. Denne beleggingskomposisjon ble lagt på en sulfitbleket kartong, 0,304 mm tykk, ved å trekke farverøren over karton-gen med en stang trukket med =}}= 14 tråd.

Et ark som var tillaget på denne måten

ble tørret over tørrevalsen på en Noble og Wood papirmaskin som oppvarmer belegget i 3 minutter ved 87°C. Prøvning på Taber Abraser ga et opptak av 12 milligram etter 10 omdreininger og 23,5 milligram etter 20 omdreininger.

Eksempel 2.

Fremgangsmåten i eksempel 1 ble gjentatt med en spraytørret, sterkt hypokloritoksydert stivelse, som sveller og er oppløse-lig i koldt vann. Carboxylbestemmelsen viste 1,1 pst. Denne oppløselighet i koldt vann er en fordel, siden den undertrykker en eventuell reaksjon som kunne skje mellom stivelsen og zirkoniumionet mens stivelsen ble kokt. Pigmentopptaket av denne prøve var 8 milligram etter 10 omdreininger på Taber Abraser og 27 milligram etter 20 omdreininger.

Eksempel 3.

En hypokloritoksydert stivelse ble bragt til å reagere med ethylakrylat som foran beskrevet, og 56 gram av dette produkt (som inneholdt 2,1 pst. carboxyl) ble omdannet til ammoniumsalt ved å ansyre, filtrere, suspendere påny og innstille pH på ca. 9 med ammoniumhydroxyd. Ammo-niumcarboxyethylstivelsen ble kokt i 86 gram vann for å lage pasta. Til dette ble satt 10 gram stearinsyre. Det ble laget en oppløsning av zirkoniumammoniumkarbonat ved å oppløse 7 gram zirkonylklorid-oktahydrat i 20 gram vann og tilsette 11 gram ammoniumkarbonat. Zirkoniumopp-løsningen ble blandet omhyggelig med stivelsepastaen for å lage istand klebemidde-let. Dette ble så blandet med 300 gram av en 70 pst. kaolinoppslemning og omrørt i ca. 1 time. Den endelige komposisjon ble påført samme kartong som i eksempel 1 med en stav viklet med =fj= 14 tråd. Karton-gen ble så valsetørret. Våtgnidningsmotstanden ble målt på Taber Abraser, og re-sultatene var et opptak av 5,5 milligram pigment ved 10 omdreininger og 20 milligram ved 30 omdreininger.

Eksempel 4.

Det ble brukt en teknisk vandig opp-løsning av zirkoniumammoniumkarbonat, slik som den fåes fra National Lead Com-pany. Denne inneholder tilnærmet 10 vektsprosent zirkoniumdioxyd. 42 gram av carboxylethylstivelsen fra eksempel 3 ble omdannet til ammoniumsalt og laget til pasta i en oppløsning av 100 gram av zir-koniumammoniumkarbonatoppløsningen,

10 gram stearinsyre og 60 gram ekstra vanntilsetning. Denne pasta ble omhyggelig blandet med 300 gram av en 70 pst. kaolinoppslemning. Komposisjonen ble på-ført som et belegg, og belegget tørret som beskrevet i eksempel 3. Våtgnidningsmotstanden ble bestemt på Taber Abraser, og pigmentopptaket var 3 milligram etter 10 omdreininger, 4,5 milligram etter 30 om-

dreininger og bare 13 milligram etter 100 omdreininger.

Eksempel 5.

Med de samme bestanddeler og meng-deforhold som i eksempel 1, men uten zirkonylammoniumkarbonat ble det laget en kaolinpigmentert farve som ble påført slik som beskrevet i eksempel 1. I løpet av noen få sekunder etter påføringen ble et vaskebelegg av en 8 pst. zirkonylkloridoppløs-ning trukket ned over papiret med en stang kledd med ={j= 14 tråd.

Eksempel 6.

Fremgangsmåten i eksempel 5 ble gjentatt, bortsett fra at zirkonylkloridkonsentrasjonen i vaskebelegget ble øket til 10 pst. Det lufttørrede belegg ble prøvet på Taber Abraser, og det pigment som var fjernet var 1,5 milligram ved 10 omdreininger og 2,5 milligram ved 100 omdreininger.

Eksempel 7.

Fremgangsmåten i eksempel 5 ble gjentatt, bortsett fra at det ble brukt en 10 pst. oppløsning av zirkoniumtetraklorid istedenfor zirkonylkloridet. Det lufttørrede belegg ble prøvet på Taber Abraser, og det pigment som var fjernet utgjorde 1,5 milligram etter 10 omdreininger og 2,5 milligram etter 100 omdreininger.

Eksempel 8.

Fremgangsmåten i eksempel 6 ble gjentatt, bortsett fra at den stivelse som ble brukt, var en teknisk hypokloritoxydert stivelse som ikke ble videre modifisert. Carboxylbestemmelsen viste 1,1 pst. Etter valsetørring ble belegget prøvet og fjernet pigment var bare 8,5 milligram etter 100 omdreininger.

Eksempel 9.

Fremgangsmåten med to belegg ble gjentatt med bruk av en stivelse med 5 pst.

dicarboxylstivelse. (De 5 pst. henviser til antall dicarboxylenheter pr. 100 anhydro-glukoseenheter). Det ble påført en 4 pst. zirkoniumtetrakloridoppløsning som vaskebelegg. Etter tørring ble belegget prø-vet på Taber Abraser, og det pigment som var fjernet var 1 milligram etter 100 omdreininger og 2 milligram etter 200 om-

dreininger. Det utmerkede resultat med denne stivelsekomponent kan henføres til det høye carboxylinnhold.

Eksempel 10.

Fremgangsmåten i eksempel 9 ble gjentatt, bortsett fra at man isteden brukte en 4 pst. oppløsning av zirkonylklorid. Etter tørring ble belegget prøvet, og det fjernede pigment utgjorde 1,5 milligram etter 10 omdreininger og 2,5 milligram etter 100 omdreininger.

Eksempel 11.

Fremgangsmåten i eksempel 5 ble gjentatt, bortsett fra at stivelsekonsentra-sjonen ble forandret til 16 pst. av ler j ord - mengden, og at en zirkoniumacetatopp-løsning som inneholdt 4 pst. Zr02 ble brukt istedenfor zirkonylkloridet. Prøven viste at bare 4,5 milligram pigment ble fjernet etter 100 omdreininger.

Eksempel 12.

Med den samme carboxyethylstivelse som i eksempel 1, men med et carboxylinnhold på 1,57 pst. (blindprøven viser 0,22 pst), ble det fremstilt en rekke belegg med forskjellig innhold av zirkonylklorid. Re-sultatene viser at man fikk en målbar bed-ring i våtgnidningsmotstanden ved dette lave carboxylinnhold, og at våtgnidningsmotstanden ble ytterligere forbedret etter-som zirkonylkloridkonsentrasjonen øket. De resultater som ble oppnådd med 8 og 10 pst. zirkonylklorid var ubetydelig dårli-gere enn de resultater som ble oppnådd i eksempel 1, mens de resultater som ble oppnådd med en 4 pst. oppløsning var cirka 20 pst. bedre enn blindprøven (ingen vask med zirkonoppløsning).

Selv om de eksempler som er gitt for enkelhets skyld er blitt begrenset til en kaolin for papirbelegning som pigment, så er det funnet at andre av de vanlige pig-menter, som titandioxyd, kalsiumkarbonat etc. gir like gode resultater.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til belegning av papir ved hvilken det på overflaten av papiret dannes en film som har en stivelsesbestanddel og en mineralbestanddel, karakterisert ved at en vandig pasta av en stivelsesbestanddel inneholdende minst 0,5 pst. carboxylgrupper påføres papiret, og at nevnte stivelsesbestanddel om-settes på stedet med et oppløst salt av zirkonium eller titan.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at en liten mengde såpedannende fettsyre inklu-deres i belegningskomposisjonen.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte stivelsesbestanddel er en hypokloritoksydert stivelse, en dicarboxylstivelse eller en carboxylalkylether av stivelse.