NO137016B - Panelingskonstruksjon. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en panelingskonstruksjon

til å forbinde plater med en bærende bygningsflate eller -ramme/ idet konstruksjonen omfatter skinner for befestigelse på flaten eller rammen, platefesteelementer for inngrep med panelingsplaten og forbindelsesorganer som forbinder platefesteelementene med

skinnene og er glidbare langs skinnene og festeelementene.

Oppfinnelsen skaffer organer som tillater variasjon i av-

standen mellom veggpanelingsplater og den bærende flate eller ramme for å utligne uregelmessigheter i den underliggende vegg-

flate eller rammen eller for å skaffe adkomstveier for lednings-

nett. Oppfinnelsen unngår videre bruken av vannblandede klebemate-rialer, ved hvis hjelp plater som f.eks. gipsplater tidligere har vært festet til veggflater. Det vil forstås at en konstruksjon som i første rekke er beregnet til paneling av en vertikal veggflate, kan anvendes, eventuelt med mindre tilpasninger, for å

skaffe en opphengt himling og vice versa, og uttrykkene "veggflate"

og "veggpanel" skal derfor forstås i overensstemmelse med dette.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er forbindelsesorganene innrettet til å monteres på skinnen i flere stillinger, hvorved stillingen av platene blir innstillbar i tre vinkelrett på hverandre stående retninger.

Hvert forbindelsesorgan kan bestå av et eneste, i ett stykke utført element med en rekke spor eller lignende forsenkede partier som skinnen kan løpe i.

Platefesteelementet kan være et langstrakt element som strekker seg horisontalt eller oftere vertikalt og er forsynt med organer som f.eks. flenser til å stå i inngrep med og bære kantene av til hinannen grensende panelplater eller veggplater. Alternativt kan festeelementene være individuelle klips som er innrettet til å stå i inngrep med tilgrensende pcinelplater eller veggplater lokalt i nærheten av hvert forbindelsesorgan. Festeelementet kan være slik utformet at det griper rundt kantene av veggplatene eller panelplatene for å stå

i inngrep med spor eller noter i kantene av platene eller drives inn i platekantene. Festeelementene kan ha flikpartier som skal bøyes mot overflaten av platene for å fastholde disse, eller de kan danne feste for vanlige veggplatefesteorganer som f.eks. selvgjengende skruer, klips eller lim. Skruer eller ombøyningsfliker kan anvendes når skjøten mellom til hinannen støtende plater skal dekkes med en dekkstrimmel eller fylles med en skjøtemasse, f.eks. når det gjelder gipsplater med skrått avfasede kanter. De andre befestigelsesmåter kan anvendes på forskjellige former for plater, herunder gipsplater, sponplater og finérplater som kan ha en hvilken som helst egnet kantprofil.

Den befestigelse av veggplater eller panelplater til en underliggende veggflate som skaffes av oppfinnelsen, tillater justering av platene i tre vinkelrett på hverandre stående retninger. Dette tillater platene eller panelene å settes sammen til et veggpanel med en nøyaktig eller plan flate uansett ujevnheter i den underliggende bærende veggflate. Når uregelmessighetene av veggen overskrider juster-ingskapasiteten for et forbindelsesorgan, er det fremdeles mulig å fremstille et tilfredsstillende panel ved anvendelse av forlengelsesstykker i forbindelse med forbindelsesorganet for på denne måte å øke innstillings- eller justeringsområdet.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer den ytterligere fordel at kuldebroer og flekkmønstre på det monterte veggpanel kan unngås ved at forbindelsesorganene fremstilles av isolerende materiale, f.eks. plast.

Videre er det hovedsakelig plane mellomrom mellom forsiden av skinnene og baksiden av panelfesteelementene ubrutt, bortsett fra ved forbindelsesorganene, og det er derfor mulig å føre inn isolasjons-materiale, f.eks. en glassfibermatte, over nesten hele flaten av vegg-panelet. Ved anordning av ettergivende forbindelsesorganer av egnet utførelse blir det mulig å oppnå akustiske fordeler.

Veggpaneler i henhold til oppfinnelsen kan raskt settes opp,

i det minste til dels av relativt ikke-faglærte arbeidere. Oppsettingen er en helt tørr prosess, og der går ikke tapt noen tid for å fremstille vanlige vannblandede bindemidler, og ingen faseforskyvning av arbeids-operasjonene er nødvendig f.eks. for å skaffe tid for uttørking, og oppsettingen kan derfor utføres sammenhengende hvis det ønskes.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning

til tegningen, som viser utførelseseksempler.

Fig. 1 er et perspektivriss av en form for veggpanelbefestigelse i henhold til oppfinnelsen med de fleste deler vist bare i utsnitt. Fig. 2 og 3 er riss i likhet med fig. 1 og viser to andre former for veggpaneler under anvendelse av de samme bæreelementer som er vist på fig. 1, i forbindelse med konvensjonelle festemåter. Fig. 4 er perspektivriss av tre former for platefestelementer som er egnet for den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et perspektivriss av tre former for platefesteelementer i form av klips som er egnet for den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 6 viser fire alternative tverrsnittsformer for platefesteelementer eller klips. Fig. 7 og 8 er perspektivriss av to former for forbindelsesorganer som er egnet for oppfinnelsen. Fig. 9 viser ett eksempel på en fjærklips som er egnet for bruk sammen med oppfinnelsen.

På fig. 1 er der vist et eksempel på et fullstendig system ifølge oppfinnelsen. Denne figur viser et parti av en vegg 20, hvortil der er festet en hovedsakelig horisontal skinne 21 med C-tverrsnitt. Skinnen kan festes til veggen ved hvilke som helst egnede festeorganer som f.eks. stifter 22, skruer eller skytestifter.

Et forbindelsesorgan 23 som i denne utførelsesform består av

en eneste del, er festet til skinnen 21 ved innvridning og er glidbar langs skinnen. Det parti 24 av forbindelsesorganet som står i inngrep med skinnen, er ved to motstående kanter forsynt med en serie spor 26 som opptar en del av lengden av forbindelsesorganet. Når forbindelsesorganet står i stilling på skinnen, bæres partiet 24 av skinnens nedre flens 28,som strekker seg gjennom ett av sporene 26 etter valg, mens den øvre kant av partiet 24 fastholdes av skinnens øvre flens 29, som står i inngrep med det rett overforliggende av de øvre spor 26.

Den annen ende 2 5 av forbindelsesorganet har hovedsakelig U-tverrsnitt med ben som ved sine ender bærer motstående innadrettede flenser 31. Disse flenser danner en fordypning eller et spor 33 med hovedsakelig T-tverrsnitt for mottagelse av et passende utformet vertikalt element.

Det på fig. 1 viste plateforbindelseselement 34 har hovedsakelig H-tverrsnitt, idet steget og et flenspar 35 kan smekkes inn eller føres inn i lengderetningen i det T-formede spor 33 i enden 25 av forbindelsesorganet. Det andre flenspar 36 av elementet 34 står i forbindelse med noter eller spor i kantene av to til hinannen støtende plater 37 for å holde disse i stilling. Dybden av sporet 33 i forhold til dimensjonene av elementet 34 er fortrinnsvis slik at flensene av partiet 2 5 ligger an mot baksidene av platene 37 slik at disse holdes fast på elementet 34. Fliker kan også være delvis utstanset fra steg-partiet av platefesteelementet 34 for å skaffe ytterligere anlegg for det bakre skulderparti av platekanten. Det foretrekkes ytterligere at det bakre av de skulderpartier av platene som grenser til kantnotene, bør være kortere enn skuldrene på forsiden, slik at steget av elementet 34 kan få plass mellom skuldrene samtidig som forsiden av platene 37 tillates å ligge tilstrekkelig tett til å danne en trang buttskjøt.

Et hvilket som helst egnet antall horisontale skinner kan festes på bæreunderlaget, som vanligvis vil være en vegg av mursten, betong eller blokker, men som eventuelt kan være en ramme f.eks. av betong, treverk eller metall. Det foretrekkes imidlertid at de indre hjørner av skinnene ikke flukter, men at en skinne ligger over, men fortrinnsvis i berøring med en annen og skinnen ender i slike stillinger at de plater som bæres av de respektive skinner, kan under-støttes nær sine kanter på en slik måte at de ligger an mot hinannen for å danne et pent innvendig hjørne av panelet.

Den på fig. 1 viste skinne 21 har den form som stort sett vil bli foretrukket, men skinner med L-, J-, T-, u- eller H-tverrsnitt kan også anvendes avhengig av formen av forbindelsesorganet og orienter-ingen av skinnen. Som det vil forstås fra fig. 1, kan de foretrukne forbindelsesorganer monteres på den foretrukne skinne i en hvilken som helst stilling ved en enkel "innvridning", men i forbindelse med noen av de andre skinnetverrsnitt må forbindelseselementene settes inn ved skinnenes frie ende og føres langs disse. Alle skinnene kan passende være fremstilt fra strimler av metall, f.eks. stål, eller være ekstrudert av metall eller plast.

Fig. 2 og 3 viser anvendelser av den foreliggende oppfinnelse

i forbindelse med vanlige måter til befestigelse av platene, f.eks. skruer eller lim. Elementer i likhet med dem som er vist på fig. 1, har de samme henvisningstall og vil ikke bli beskrevet påny. I det tilfelle som er vist på fig. 2, er gipsplater 4 0 med skrått avfasede kanter festet til platefesteelementet 34 ved hjelp av selvgjengende skruer 41, og skjøten og skruehodene er skjult på den vanlige måte til sparkling og fylling av skjøter i lettveggkonstruksjoner som vist ved 42.

I utførelsen på fig. 3 blir der også anvendt gipsplater 40 med skrått avfasede kanter, men disse er festet ved hjelp av en felles skrue 4 3 med en stor underlagsplate 44 som overlapper den avfasede forside av to til hinannen støtende plater. Platefesteelementet 4 5

er stort sett maken til det som anvendes på fig. 1, men har en noe annerledes form med en usymmetrisk flens 46. Skruehodene og underlags-skivene kan på samme måte som på fig. 2 tildekkes ved hjelp av vanlige teknikker for sparkling og dekking av skjøter i lettvegger som vist på tegningen, idet skjøtemassen er skåret bort i den øvre del for å vise skruehodet og underlagsskiven.

Det vil uten videres forstås at der kan anvendes andre feste-metoder som f.eks. anvendelse av et med trykksprøyte påført klebe-

middel sammen med plater civ samme eller annen form, f .eks . av trelast, samt forskjellige måter til å skjule eller fremheve skjøten, f.eks.

ved hjelp av pyntelister eller profiler. Et ytterligere eksempel på

en måte til å feste panelplater eller veggplater til festeelementer med flenser f.eks. som vist på fig. 1 og 2, er en krokformet, fjær-

ende klips med et innstikningsparti til å lette innsetning i en per-forering eller en sliss i festeelementet, et klemmeparti til avtagbart å feste klipsen til festeelementet og et haleparti til å feste klipsen til platen. Slike klips er beskrevet i britisk patentsøknad nr. 20303/73.

Platefestedeler i form av korte klips er vist ved 50, 51 og 52

på fig. 4 og har henholdsvis H-, J- og C-tverrsnitt. Elementet 50 er beregnet for bruk på en måte som vist på fig. 1 eller 2, og er beregnet for å fastholde to til hinannen støtende, fluktende plater. Elementet 51 er beregnet på å bære en eneste plate ved et innvendig hjørne eller der hvor panelet ender. Elementet 51 er også beregnet for en eneste plate, men to slike elementer kan anvendes rygg mot rygg for å bære to til hinannen støtende plater. Disse elementer kan passende valses fra strimler av metall som f.eks. stål, eller de kan ekstruderes av metall eller plast.

Tre former for klips er vist på fig. 5, og alle er beregnet på

å passe inn i T-formede spor eller fordypninger i hvert sitt forbindelsesorgan. Klipsen 53 har hovedsakelig T-tverrsnitt og er forsynt med motsatt rettede tenner eller haker 54 som kan drives inn i kantene av et par til hinannen støtende plater. Klipsen 55 har stort sett lignende form, men har bare ett sett tenner 56 for inngrep med en eneste plate. Klipsen 57 har hovedsakelig T-tverrsnitt, men har to endepartier som kan bøyes ned mot forsidene av et par til hinannen støtende plater for å fastholde disse. På tegningen er et parti 58 allerede blitt bøyd, mens den bøyde stilling av det annet parti er vist strekpunktert. De vertikale elementer eller klipsene kan ha et tverrsnitt som tillater at de smekkes inn i passende utformede fordypninger eller spor i forbindelsesorganene, og fig. 6 viser fire mulige tverrsnitt for slike elementer som alle virker på samme måte som elementet 50 på fig. 4. Det vil forstås at disse tverrsnittsformer bare utgjør eksempler. Tilsvarende modifikasjoner kan naturligvis ut-føres når det gjelder de andre elementer og klips som er vist på fig. 4 og 5.

Når det gjelder forbindelsesorganene, er mange utførelser mulige innenfor rammen av oppfinnelsen. Forbindelsesorganene kan stå i inngrep med skinnene og platefesteelementene, og delene av forbindelsesorganer som består av flere stykker, kan stå i inngrep med hverandre ved hjelp av en rekke forskjellige kombina-sjoner av sammenpassende, låsende utformninger. Fig. 7 viser en foretrukket utførelse av et i ett. stykke utført forbindelsesorgan for anvendelse i den anordning som er vist på fig. 1. I dette tilfelle utgjør forbindelsesorganet sitt eget forlengelsesstykke, idet bredere flenser 60 ved den bakre ende av sporene 26 vil kunne komme i inngrep med det spor 33 som er beregnet på inngrep med en skinne 50 (se fig. 4). Et slikt forbindelsesorgan kan passende være fremstilt av støpt plast. Fig. 8 viser et forbindelsesorgan av fjærstål, og de etter hinannen følgende sløyfer 61 tjener samme formål som sporene 26 i forbindelsesorganet på fig. 7. Endepartiet 62 av forbindelsesorganet 62 er utformet med et T-formet spor 63 og står på skrå i forhold til horisontal-planet når forbindelsesorganet står i riktig stilling, slik at fjærstålet danner et friksjonsgrep med en vertikal skinne av den form som er vist ved 50 på fig. 4.

En alternativ måte til å skaffe justering av stillingen av forbindelsesorganene på skinnen i forbindelse med en skinne med C-tverrsnitt som vist ved 21 på fig. 1, er å danne et skruelinje-formet omkretsspor for inngrep med flensene på skinnene, idet disse spor utøver den samme funksjon som sporene 26, men tillater trinnløs justering. Dette kan utgjøre den eneste forbindelse i tilfellet av et forbindelsesorgan som består av ett stykke, eller det kan utgjøre en.måte til justerbar montering av den første del av et todelt forbindelsesorgan.

Oppfinnelsen slik den er beskrevet ovenfor er beregnet på å skaffe hovedkonstruksjonen for paneling av vegger, men det vil forstås at tilleggsutstyr uten videre kan anvendes, f.eks. pyntelister for innvendige eller utvendige hjørner, taklister og gulv-lister. Ved egnet valg av dimensjonene av forbindelsesorganene eller anvendelse av forlengelsesstykker kan der fås et hulrom av nødvendig størrelse til føring av vannledninger, elektriske led-ninger og andre installasjoner.

En alternativ innretning til fastholdelse av platene er vist på fig. 9. Denne festeinnretning utgjør en del av den foreliggende oppfinnelse, men vil åpenbart også kunne anvendes adskilt fra konstruksjoner som anvender de justerbare forbindelsesorganer ifølge den foreliggende oppfinnelse. Ved innretningen på fig.

9 anvendes der et festeelement 80 med H-tverrsnitt med bakre

flenser 81 og fremre flenser 82. Kantene av platene 37 er anord-net bak de fremre flenser 82, og en fjærklips 83 er slik utformet at den griper de bakre flenser 81 og har to fjærende vinger eller blader 84 som strekker seg fremover på hver sin side av platefesteelementet 80 for å ligge an mot baksidene av platene 37.

Claims (3)

1. Panelingskonstruksjon til å forbinde plater med en bærende bygningsflate eller -ramme, idet konstruksjonen omfatter skinner for befestigelse på flaten eller rammen, platefesteelementer for inngrep med panelingsplaten og forbindelsesorganer som forbinder platefesteelementene meid skinnene og er glidbare langs skinnene og festeelementene, karakterisert ved at forbindelsesorganene (23) er innrettet til å monteres på skinnen (21) i flere stilinger, hvorved stillingen av platene (37, 40) blir innstillbar i tre vinkelrett på hverandre stående retninger.

2. Panelingskonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsesorganene (23) er utformet med en rekke spor (26) eller lignende forsenkede partier som skinnen (21) kan løpe i.

3. Panelingskonstruksjon som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at forbindelsesorganetne (23) er utformet med en forsenkning (33) som tjener til å motta platefesteelementet (34, 35) og passer til den endeflens (60) som av-grenser det ytterste spor på forbindelsesorganet, hvorved to eller flere forbindelsesorganer kan forbindes for å gi en større avstand mellom platene (37, 40) og bæreflaten (20).