NO136900B - Elektrisk kontaktklemme for store str¦mstyrker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår elektrisk kontaktklemme eller kontaktstykke for bruk i fordelingsnettet og særlig tilpasset for å forbinde to elektriske ledere som er konstruert for å føre høye strøm-styrker og hvor de elektriske ledere kan tilkobles og frakobles når spenningen er frakoblet, under anvendelse av små torsjonskrefter som kan overføres ved hjelp av et hvilket som helst egnet verktøy.

Den elektriske forbindelse med koblingsbokser, transformatorer eller samleskinner utføres ofte ved hjelp av kontaktfliker. En slik kontaktflik monteres vanligvis på en leder som har form av en gjenget tapp og som rager ut fra transformatoren eller lignende, og en mutter eller et annet egnet gjenget organ skrus mot yttersiden av fliken, slik at denne presses mot tappen og en ledende forbindelse fås mellom kon-taktf liken og en tilgrensende flat overflate. Momentet som er nødvendig for å gi en forbindelse som er i stand til å føre strømstyrker opp mot 600 A, er i praksis funnet å ligge i området omkring 850 kg.cm. For å oppnå et slikt moment ved hjelp av manuelt verktøy kreves en skrunøkkel med en arm på minst 25-40 cm. Skrunøkkelen må dreies en viss bue for å trekke til eller løse forbindelsen, og denne buen har selvfølgelig samme radius som armen på skrunøkkelen. Det må benyttes en betydelig kraft på skrunøkkelen for å gi tilstrekkelig god forbindelse. Når stedet hvor tilkobling og frakobling skal skje er en kabelgrøft eller et annet trangt rom, kan det ofte være vanskelig å få laget en tilstrekkelig god forbindelse. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et elektrisk kontaktstykke hvor man får en forbindelse som kan føre meget høye strømstyrker selv med bruk av et meget mindre moment til opprettelse av

.forbindelsen enn i konvensjonelle kontaktstykker.

Det finnes allerede flere kjente kontaktklemmer hvor det gjøres bruk av en kilevirkning for å få et høyt kontakttrykk ved et relativt lavt tiltrekkende moment på kontaktskruen.

Som eksempler på slike koblingskliemmer kan vises til norsk patent nr. 128.839, britisk patent nr. 565.811 og US patent nr. 3.713.677.

Felles for alle disse koblingsklemmene er imidlertid at når de skal monteres/demonteres må det foretas flere betjeningsrutiner i en forutbestemt rekkefølge, betjeningen må skje fra kloss hold og koblingsklemmen kan ikke være spenningsførende ved montering/demontering.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en kontaktklemme for høye strømstyrker og hvor utformingen er slik at man kan betjene klemmen fra avstand og eventuelt når den er spennings-førende og at demontering kan skje ved én eneste betjeningsrutine.

En annen viktig fordel man oppnår ved en koblingsklemme i henhold til foreliggende oppfinnelse er at de kabelender som skal forbindes med hverandre over koblingsklemmen fastholdes i klemmen i en avstand som sikrer mot overslag også når kabelenden er spenningsførende.

Dette oppnås ved å utforme koblingsklemmen i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav.

Ved en foretrukken form av foreliggende oppfinnelse er det benyttet et hylseformet mellomstykke eller en forbindelseshylse med radielt ekspanderende kontaktflate som danner kontakt både med utboringen i en overgangskobling som er montert på den gjengede tappen som det skal dannes kontakt med, og med den utborede åpning i lederens kontaktflik. Forbindelseshylsen har to ekspanderbare områder som hvert befinner seg ved enden av en rørformet hylse, og disse områder kan ekspanderes eller sammentrekkes i avhengighet av en rotasjonskraft i en første henholdsvis i en annen retning langs hylsens akse. Begge de ekspanderbare områder er spaltet opp slik at de kan ekspandere radielt utover til de danner kontakt méd den tilstøtende overflate i en utboring, og kontaktstykket oppstår ved bruk av en akse med to motsatt gjengede partier som samvirker med to aksielt forskyvbare mutre med koniske ytterflater. Den koniske overflate til hver slik mutter glir langs tilsvarende skråflater inne i forbindelseshylsen, og er dermed i stand til å tvinge de ekspanderbare områder i forbindelseshylsen kraftig inn mot de tilsvarende utboringer, og således oppstår kraftige kontakttrykk i begge de to overflater.

Mekanisk sett utnyttes således stigningen på de to motsatt gjengede partier på spindelen og mutrene med deres koniske overflate og de tilsvarende skråflater på forbindelseshylsen. Ved denne utfor-ming benytter man seg to ganger av skråplaneffekten for å oppnå et høyt kontakttrykk under anvendelse av et svært lite moment. Under forsøk er det funnet at et svært godt kontakttrykk kan fremkalles ved hjelp av et torsjonsmoment på ca. 300 kg. cm. Forbindelseshylsen kan sammentrykkes og lett løsgjøres fra sine forbindelsesstykker ved at spindelsen roteres i motsatt retning, og forbindelseshylsen kan da trekkes aksielt ut gjennom åpningen i lederens kontaktflik. Når forbindelseshylsen er fjernet, vil det være et isolerende gap mellom lederens kontaktflik og overgangskoblingen som denne skal forbindes med, og størrelsen på dette gapet kan i forskjellige utførelser ha ulik lengde i avhengighet av den aktuelle spenning.

Ved hjelp av et elektrisk kontaktstykke i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse oppnås derved følgende fordeler: - Man får et kontaktstykke som kan strammes til eller frigjøres uten behov for store torsjonsmomenter. - Et kontaktstykke i henhold til foreliggende oppfinnelse kan både tilkobles og utkobles av en operatør som befinner seg i god avstand fra selve kontaktstykket. - Da det foreliggende elektriske kontaktstykket bygger på bruken av en innsatt kontakthylse som forbinder de to aktuelle ledere ved at kontakttrykket virker radielt fra aksen til forbindelseshylsen, fås dessuten den fordelen at det kan benyttes en fullstendig isolert og jordet koblingsboks hvor forbindelsen kan sluttes eller avbrytes fra utsiden uten at lederene fjernes fra koblingen.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av utførelseseksempler og til de ledsagende figurer hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom sentret til en første utførelse av et kontaktstykke i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 viser et tverrsnitt av en overgangskobling som er benyttet i utførelsen vist i figur 1, Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom linjen 33 i figur 2, Fig. 4 viser Fig. 4 viser et sideriss av forbindelseshylsen som er benyttet i utførelsen i henhold til fig. 1,

Fig. 5 viser et tverrsnitt langs linjen 55 i fig. 4,

Fig. 6 viser et enderiss av forbindelseshylsen i fig. 4,

Fig. 7 viser et deltverrsnitt som i store trekk tilsvarer det som er vist i figur 1, men med kontaktstykkets endeplugg fjernet for å stramme til forbindelsen,

Fig. 8 viser et tverrsnitt langs linjen 8-8 i figur 7,

Fig. 9 viser et sideriss av den gjengede spindel som benyttes i kontaktstykket i henhold til fig. 1, Fig. 10,11 og 12 viser et enderiss, et sideriss og et riss fra motsatt side av en konisk mutter som er tilpasset spindelen i figur 9 og forbindelseshylsen i figur 4, og

Fig. 13 viser et tverrsnitt gjennom sentret til en annen utførelse av et kontaktstykke i henhold til foreliggende oppfinnelse.

I figur 1 er det vist et isolert og avskjermet rettvinklet kontaktstykke 12 som er egnet for bruk i distribusjonsnettet ved spenninger helt opp til omkring 15,2 kV, og ved strømstyrker opp til 600 A ved kontinuerlig drift. Kontaktstykket 12 er konstruert slik at det kan oppta en skjermet kabel 14 og forbinde denne med en gjenget tapp 16 (vist klarest i figur 2) som er utformet med en forlengelse av en samleskinne, en koblingsboks eller en trans-formator (20). Kontaktstykket er innkapslet i og omfatter en egnet isolert omhylning 24 som er fullstendig med ytre jording og en skjerm, og kan generelt være av den type som er vist US patent nr. 3.243.756. Omhylningen 24 er et T-formet rør med åpninger som kan forsegles, og er utformet slik at det er en åpen ende for innføring av kabelen, en annen åpen ende for innføring av lederen som kommer fra en koblingsboks eller lignende, og en tredje åpen ende for innføring av forbindelseshylsen , og for å betjene denne slik at kontakt dannes. Den vanlige måte for å forbinde en kabel 14 med.en ledende og gjenget tapp 16 vil kort bli beskrevet nedenfor uten henvisning til noen tegning. Den vanlige fremgangs-måte er at lederens kontaktflik ganske enkelt tres inn på den gjengede tappen, og en mutter sørger for å klemme kontaktfliken fast mot en ledende overflate som kan rage noe opp fra en forøvrig isolert flate ved foten av den gjengede tappen. Den flate overflaten ved foten til den gjengede tappen og den tilsvarende plane sideflate på lederens kontaktflik blir derved tvunget sammen når mutteren trekkes til. Det er åpenbart at når en slik forbindelse skal føre høye strømmer, og da særlig ved høye spenninger så må kontakttrykket være ekstremt høyt for å sikre at disse to flater ligger tett an mot hverandre. Dette fordrer et stort moment når mutteren trekkes til som nevnt ovenfor. Hvis forholdet er at hele montasjen må isoleres og den ytre overflaten jordes, så må den tilstrammende kraft tilføres i god avstand fra kontaktfliken. En forlenget plugg.med en mutter kan benyttes for å isolere den innkoblede del av montasjen og for å overføre et tilstrekkelig moment for å sikre at lederens kontaktflik forbindes med den gjengede tappen.

Det er ikke uvanlig at det kreves et moment på opp til 850 kg.cn for å sikre en slik gjenget forbindelse. Momenter av denne størrelse må overføres ved hjelp av en skrunøkkel eller et annet verktøy som benyttes vinkelrett på den gjengede bolten for å gi en tilstrekkelig arm på kraften som skal trekke forbindelsen til. Da kontaktstykker av foreliggende type oftest benyttes i underjordiske kabelgrøfter eller andre rom med små dimensjoner, så er det ofte vanskelig å fore-ta montasjen ved hjelp av lange skrunøkler, og bevegelsen av slike nøkler i det trange rommet blir ofté vanskeliggjort, og må gjennom-føres med stor omhu. Foreliggende oppfinnelse har altså til hensikt

å fjerne slike ulemper.

Det vises nå atter til fig. 1 hvor et kontaktstykke i henhold til foreliggende oppfinnelse er-vist i form av et rettvinklet kontaktstykke for å forbinde lederens kontaktflik 30 med den gjengede ledende bolten 16 (se fig. 2), og dennes tilstøtende plane overflate 34. Kontaktstykket som er vist i figuren er fullt montert, og omfatter en overgangskobling 40 og en forbindelseshylse 52 som i montert tilstand utgjør en del av strømveien. Overgangskoblingen 40 er utstyrt med et innvendig gjenget parti 42 som gjør det mulig å danne en fast forbindelse med den gjengede bolten 16. Denne overgangskoblingen kan på egnet måte være fremstilt av aluminium eller et annet godt ledende materiale. Overgangskoblingen er tenkt fast montert på den gjengede bolten en gang for alle, og vil normalt ikke fjernes eller løsnes fra denne.

Overgangskoblingen som er vist i figuren 1-3 har to motstående plane partier 44 på sin ytre overflate 46 for å muliggjøre til-trekking av overgangskoblingen på den gjengede bolten med tilstrekkelig kraft. En radielt anbragt settskrue 50 gjennom veggen til overgangskoblingen sørger for at denne holdes fast mot bolten og sørger for at når den er trukket til mot den plane flaten 34,

så vil denne forbindelsen forbli permanent.

Inn i den hylseformede åpningen på motsatt side av overgangs-kobingen 40 rager den ene enden av forbindelseshylsen 52. Denne hylsen er vist mer detaljert i figurene 4-6 og er hovedsakelig rør-formet, men med utfreste spalter 54 fra hver ende 56 av hylsen. Disse spalter strekker seg aksielt fra enden av hylsen og slutter i det viste eksempel nær midtpartiet til forbindelseshylsen slik at det gjenstår en ubeskåret vegg 60 mellom endene tii spaltene som er frest inn fra motsatte ender. Den sentrale utboring 62 i forbindelseshylsen har en diameter som er minst ved midten av forbindelseshylsen og øker utover mot begge ender av forbindelseshylsen, slik at veggene til forbindelseshylsen smalner av mot begge endepartier. Den ytre vegg 70 til forbindelseshylsen har frem-springende sylindriske endepartier 71 nær hver ende, og disse sylindriske partier er slik dimensjonert at de passer inn i utboringen 72 til overgangskoblingen 70 og henholdsvis til utboringen i lederens kontaktflik 30 som vist ved montasjen som fremgår av figur 1.

Innsatt i forbindelseshylsen og samvirkende med denne befinner det seg en spindel 80 med to motsatt gjengede partier som er vist i detalj i figur 9, og et par sprengmuttere 82 montert på hvert sitt gjengede parti 84 og 86 på spindelen. Det ene gjengede parti 84 er således venstregjenget, mens det andre 86 er høyregjenget. Sprengmutrene 82 er tilsvarende gjenget, en med høyregjenging og den andre med venstregjenging. Sprengmutrene er montert på sine respektive partier slik at når spindelen roterer mens forbindelseshylsen fastholdes mot dreining, så vil begge mutre 82 bevege seg mot hverandre eller fra hverandre i avhengighet av dreieretningen til spindelen. For å hindre rotasjon av forbindelseshylsen, passer den sentrale del av hylsen trangt inn i utboringen til innkapslingen 24 og holdes fast ved friksjon. Egnede 0-ringer 87 i tilforordnede slisser eller eventuelt stifter som er ført inn i åpningen 88 i spindelen sørger i kombinasjon med skulderpartiet 63 i utboringen 64 til forbindelseshylsen 52 for å holde spindelen i en fast aksiell stilling i forhold til forbindelseshylsen.

Mutrene 82 har opphøyede aksielt løpende forhøyninger i form

av ribber 102 langs sin ytre overflate 114. Disse ribber er slik utformet at de passer inn i spaltene i forbindelseshylsen og hindrer således at mutrene dreier seg i forhold til denne. • Som nevnt er den ytre overflate 114 til hver mutter konisk utformet, og helningsvinkelen kan ligge i området 10° til 12°. Den vinkelen er fastlagt for å sikre en holdeeffekt mellom flatene. Dette er av-hengig av friksjonskoefisienten mellom de tilstøtende overflater og helningsvinkelen til flatene. Vinkelen bør fastlegges slik at den gir en maksimal overført kraft med tilstrekkelig radiell be-vegelse uten å hindre betjening på grunn av for store friksjons-krefter. Mutrene er utvendig avsmalnende slik at når de er montert på spindelen, så vender de partier som har smalest diameter mot hverandre. Når mutrene beveges aksielt mot hverandre og mot forbindelseshylsens senterparti 60 vil mutrene presse de oppsplittede endepartier til forbindelseshylsen fra hverandre. Dette fører til at de opphøyde partier 61 på forbindelseshylsen presses utover til de oppnår fast kontakt med henholdsvis den sylindriske utboring i overgangskoblingen 80 og med den utborede overflate i lederens kontaktflik 30. Spindelen, mutrene og forbindelseshylsen er for-trinnsvis laget av aluminium eller et annet godt ledende materiale.

Ved å.kombinere de to gjengede mutre som beveges i

fellesskap

og skråplan-bevegelsen mellom disse mutre og den koniske indre flate i forbindelseshylsen, oppnås en vesentlig minskning av kraften som kreves for å skape det tilstrekkelige kontakt-trykk. Ved hjelp av. denne konstruksjonen oppnås også en selvjustering ved-at-når den ene mutteren strammes til, så vil dette samtidig søke å forskyve den andre mutteren til en mer sentral stilling i forbindelseshylsen og på denne måten sikres at kontakttrykket på begge sider blir like stort.

Lederens kontaktflik 30 kan være av en hvilken som helst konvensjonell utforming, og vil i de fleste anvendelser være av aluminium eller lignende. Kontaktfliken har en åpning eller utboring 120 som er dimensjonert for å kunne oppta den gjengede bolten på normal måte ved konvensjonell montasje. Ved foreliggende oppfinnelse mottar åpningen 120 det ene endepartiet av forbindelseshylsen, den andre enden-av forbindelseshylsen føres inn i overgangskoblingens sentrale utboring. Denne utboring er slik dimensjonert at den i diameter tilsvarer utboringen 120 i lederens kontaktflik, men ulik-heter kan også forekomme når man bare tar hensyn til dette med konstruksjonen av forbindelseshylsen. Kontaktfliken 30 er vanligvis forsynt med en spesielt utformet sokkel for a oppta kabelenden. Kabelen kan således føres inn i denne sokkel, og en fast forbindelse kan besørges ved hjelp av f.eks. krymping.

For å dreie spindelen, er denne ved sin ytre ende og utenfor

det gjengede parti forsynt med en åpning 130. Denne åpningen kan benyttes for montasje av en drivkobling 150. noe som best fremgår på figur 7. Denne drivkoblingen er hovedsakelig rørformet, og kan stikkes inn på det ugjengede partiet 154 til spindelen. Drivkoblingen er forsynt med en åpning som tilsvarer åpningen 130 i spindelen, og kan således ved hjelp av en låsestift forbindes fast med denne. Drivkoblingen har i sin ytre ende en utboring 60 forsynt med en egnet bajonettfatning f.eks. i form av slisser 162 i den utborede veggflate. Hver av disse bajonettspalter kan på vanlig måte forløpe aksielt eller ha en svak kurvet form, og kan være avslv.ttet ved et parti som danner en vinkel med aksen, slik at bajonettfatningen kan fastholde et tilsvarende utformet innstikksorgan 180. Slike bajonettmontasjer er kjent fra mange forskjellige områder som f.eks. fra iampearmaturer. Utformingen av'bajonetts<p>aitene 162 gjør det mulig å innfare et egnet verktøy 182 for kunne dreie drivkoblingen

Den ytre vegg til drivkoblingen kan ved den fastmonterte enden være forsynt med et gjenget parti 170 som er tilpasset for å sam-virke med et innvendig gjenget parti på en spenningsprobe som

vises best på figur. 1. Spenningsproben som kan være av en hvilken som helst form, monteres inn i det ferdig monterte og tilkoblede kontaktstykke. Endelig vil en plugg som f.eks. 172 benyttes for å forsegle den ytre åpning av omkapslingen 124, og kan være utformet med et innvendig gjenget parti som samvirker med det utvendig gjengede parti på drivkoblingen, og er forsynt med et konisk isolerende legeme eller en plugg som lukker åpningen fullstendig.

I figur 7 er spenningsproben fjernet fra den omgivende innkapsling 24. Fjerning av pluggen 172 frigjør drivkoblingen 150 og dens bajonettfatning 160, 162 blir tilgjengelig for dreining av spindelen. Når pluggen er fjernet som vist i figur 7 vil således et driv-verktøy kunne innsettes i koblingen 150. Verktøy 180 er hovedsakelig en stiv bolt av stål eller ligende med et betjeningshåndtak i form av et øye 182 i den ene ende, og med en bajonettfatning som tilsvarer bajonettfatningen på drivkoblingen i sin andre ende.

Når bajonettspissene 186 glir inn i sporene på bajonettfatningen 162, fås en montasje som kan overføre rotasjon i begge retninger. Øyebolten 182 er slik konstruert at den kan betjenes ved hjelp av flere ulike egnede verktøy. Det kan f.eks. benyttes en betjeningsstang som ofte benyttes under montasjearbeider i kraftfordelings-nettet, og som er anordnet som lange isolerte stenger med et betjeningshåndtak i den ene enden for å tillate brukeren å betjene ut-styr som står under spenning fra sikker avstand. Den vanligste bruken av en slik betjeningsstang er å benytte håndtaket for å betjene bry-tere eller trekkringer. Andre egnede verktøyer kan selvsagt benyttes.

I foreliggende oppfinnelse kan øyebolten .182 bli betjent av

~gripeorganet på en isolert betjeningsstang. Deretter roteres betjeningsstangen, og øyebolten dreier spindelen, hvorved mutrene beveges aksielt idet forbindelseshylsen fastholdes mot rotasjon ved friksjon mot innkapslingen. Denne rotasjone vil da enten føre til at forbindelseshylsen ekspanderer eller trekker seg sammen i avhengighet av dreieretningen. Når forbindelsen skal strammes til,

har det vist seg tilstrekkelig med et moment på ca. 300 kg.cm. for

å gi det ønskede kontakttrykk i kontaktstykket. Operatøren kan under tilkoblingen stå et godt stykke fra kontaktstykket og betjene dette som overfor beskrevet. Når betjeningshåndtaket dreies slik at mutrene beveger seg aksielt bort fra hverandre og bort

fra forbindelseshylsens senter, vil trykk-kreftene som virker på forbindelseshylsen avta, og denne vil trekke seg sammen. Forbindelsen mellom lederens kontaktflik og overgangskoblingens utboring blir derved brutt. Når spindelen dreies videre, vil til slutt forbindelseshylsen frigjøres fullstendig, og denne kan trekkes aksielt gjennom åpningen i lederens kontaktflik og derved fjernes helt fra kontaktstykket uten at den ytre innkapsling fjernes eller kabelendene frigjøres.

Det viste kontaktstykke er bare konstruert for innkobling og utkobling når anlegget er spenningsfritt. Når det er utkoblet og med forbindelseshylsen fjernet fra kapselen, er det imidlertid et tilstrekkelig gap mellom de spenningsførende deler til å sikre en trygg bruddtilstand. En isolasjonsplugg (ikke vist) av egnet materiale kan innsettes i steden for forbindelseshylsen for å sikre en for-seglet, vanntett avslutning i utkoblet tilstand.

I figur 13 er det vist en annen utførelse for forbindelse av

en kabel til en annen kabel. Hver kabel er forsynt med en isolerende mantel, og kan dessuten være forsynt med en skjerm, hvis forbindelsen skal inngå i det primære fordelingsnett. Den jordede skjermen kan utelates for forbindelser med lavere spenninger.

Hver kabel er på velkjent måte innført i sokler 222 som kan krympes fast på kabelendene etter at disse er avisolert. Kabelens kontaktflik 226 er forsynt med en utboring eller en åpning 228

som står praktisk talt rettvinklet på kapselen og sokkelen 222. For å innkapsle og isolere to slike lignende kabelavslutninger benyttes 2 L-formede innkapslinger som er bundet sammen på konvensjonell måte.

Ved den L-formede del som er vist ved referansetall 230 er

det tilveiebragt en endeplugg slik som pluggen 172 (fig. 1) som kan fjernes for å gi adgang til de aksielle åpninger 228 eller utboringene i de to kontaktflikene.

En forbindelseshylse 36 i likhet med den som er beskrevet i foregående utførelse er innsatt i åpningen som fremkommer når pluggen fjernes. De opphøyde sylindriske arealene 71 på forbindelseshylsen 52 ligger på høyde med åpningene i kontaktflikene

til lederene, og forbindelsen opprettes som beskrevet i forbindelse med foregående utførelse.

I utførelsen vist i figur 13 kan endepluggen 240 holdes på plass ved hjelp av en sirkulær ribbe 242 på den indre koniske pluggen, hvilken ribbe kommer til inngrep med en tilsvarende ring-formet utsparing på den indre veggen. Således kan begge endestykker plugges på en fullstendig isolerende og skjermet måte, og likevel kan tilkobling og frakobling foretas gjennom bare den ene gjengede ende-

pluggen 172.

Selv om begge forbindelseshylssne som er beskrevet ovenfor er

utstyrt med sylindriske kontaktflater og er tilpasset sylindriske utboringer, er det klart at en av utboringene kan ha en egnet mange-

kantet eller uregelmessig form som f.eks. en åttekant, en firkant eller en oval form, bare formen til forbindelseshylsen tilsvarer formen på utboringen. Ved at en av utboringene har en slik uregel-

messig form oppnås en sikring av dreining av forbindelseshylsen når spindelen roterer. På denne måten kan man eliminere behovet for en trang passning inne i kapselen, og dette er særlig gunstig i de til-

felle hvor dette ikke er påkrevet for å hindre koronautladning.

Claims (2)

1. Elektrisk kontaktklemme eller kontaktstykke for bruk i kraft-fordelingsnettet og særlig tilpasset for å forbinde en første elek-

trisk leder med en andre elektrisk leder og for overføring av store strømstyrker, idet hver av lederene er utstyrt med en regelmessig åpning eller forsenkning som ligger på linje med hverandre under kontaktdannelse, hvilket kontaktstykke omfatter en forbindelseshyise (52, 36) hvis endepartier passer inn i begge lederåpningene med en liten klaring, et ekspansjonsutstyr (82) som når det betjenes, be-virker en ekspansjon av sideveggene til forbindelseshylsen praktisk talt samtidig ved begge dens endepartier hvorved det atableres en fast trykkforbindelse mellom de regelmessige åpninger i begge ledere og de tilsvarende ekspanderte endepartier av forbindelseshylsen, slik at en ledende forbindelse mellom de to ledere fullføres gjennom forbindelseshylsen, idet ekspansjonsutstyret består av en spindel (80) anbragt inne i kontakthylsen (52) og forsynt med to gjengede partier (84, 86) som er motsatt gjenget og som samvirker med hver sin koniske mutter (82) med tilsvarende gjenging anbragt inne i kontakthylsens endepartier, karakterisert ved at kontakthylsen er anbragt inne i en isolerende innkapsling som også er utstyrt for opptak av lederendene med de tilforordnede regelmessige åpninger eller forsenkninger, at kontakthylsen, innkapslingen og de koniske mutre er slik utformet at disse komponenter ikke kan dreies i forhold tii hverandre, at spindelen (80) derimot kan dreies begge veier inne i kontakthylsen, men ikke forskyves aksielt, samt at spindelen (80) er tilforordnet et betjeningsutstyr (150) som er anbragt ved spindelens ene ende<p>arti og kan betjenes sn åpning i den isolerte innkapsling.

2. Elektrisk kontaktstykke ifølge krav 1,karakterisert ved at åpning ene i lederene og betjeningsåpningen i den isolerende innkapsling er så store og har en slik form at når kontakthylsen er frigjort fra kontakttrykket fra ledernes åpninger eller forsenkninger så kan hele kontakthylsen med spindelen og de tilhørende koniske mutre samt betjeningsutstyret (150) trekkes ut gjennom betjeningsåpningen, mens lederendene fastholdes i isolasjonsinnkapslingen med så stor innbyrdes avstand at elektrisk overslag mellom lederene hindres.