NO136295B

NO136295B -

Info

Publication number: NO136295B
Application number: NO742691A
Authority: NO
Inventors: G Meunier
Original assignee: Saint Gobain
Priority date: 1973-07-24
Filing date: 1974-07-23
Publication date: 1977-05-09
Also published as: NL176067C; GB1459929A; IE41202B1; GB1459930A; DK396574A; JPS589055B2; NL7409860A; ES428620A1; NO136295C; SE397188B; JPS5049312A; CA1050272A; DE2435193C2; NO742691L; US3907956A; BR7406036D0; SE7409519L; FR2238678B1; BE818057A; IE41202L

Abstract

Fremgangsmåte og apparatur for fremstilling av et agglomerert preparat til bruk ved glassfremstilling.

Description

Det er kjent for fremstilling av glass og visse andre silikater å overføre en vitrøs, homogen blanding av utgangsstoffer, hvoriblant særlig sand, til en homogen glassmasse. Ved smelteprosessen byr denne sand på særlige problemer fordi korn-overflaten er meget motstandsdyktig mot kjemiske angrep.

Blant andre utgangsstoffer nevnes: kalkstein, dolomitt,

natriumkarbonat, natriumsulfat og feltspat.

For fremstilling av en homogen glassmasse, må man ta visse forholdsregler. Årsak til ujevne, heterogene, glassmasser er f.eks. flyktigheten hos visse utgangsstoffer som benyttes, og den separasjon som finner sted på grunn av for tidlig utsmelting av visse andre utgangsstoffer (natriumkarbonat) eller andre bestanddeler (silisiumoksydfattige silikater), som dannes som et overgangstrinn ved begynnelsen av prosessen, eller skyldes nærvær av stoffer med lav egenvekt (visse allotropiske utgaver av kvarts), som har en tendens til å skilles ut fra massen ved flota-sjon.

En av metodene til å unngå disse ulemper er å dele smelteprosessen i flere trinn.- Således har man foreslått å fremstille et mellomprodukt ved reaksjon mellom sand og natriumkarbonat og bestående av silisiumoksyd og natriummetasilikat.

I henhold til en av disse kjente utførelser påfylles ovenfra i en reaktor forvarmet sand og en konsentrert oppløsning av natriumhydroksyd, samtidig med at man innfører varme gasser gjennom en perforert plate i bunnen av reaktoren slik at den på-fylte sand danner et fluidisert sjikt. I dette fluidiserte sjikt roterer en vingrører.

Man får i henhold til denne fremgangsmåte et mellomprodukt eller forprodukt med granulatform, for fremstilling av silikater ved smelting, bestående av silisiumoksydkorn omgitt av

natriummetasilikat (forsilikat).

Produktet, som oppnås ved denne fremgangsmåte, byr på en rekke ulemper: det er meget agressivt overfor slimhinnen, utsatt for knusing og avsliping og har tendens til å klumpe seg sammen til en masse på grunn av fuktighetsabsorbsjon.

Oppfinnelsen har særlig til formål å avhjelpe disse ulemper og angår således en fremgamgsmåte for fremstilling av et agglomerert preparat for bruk ved glassfremstilling omfattende fluidisering ved hjelp av en varm gass av et sjikt omfattende sandgranulat, eventuelt tilslag og alkalimetallhydroksyd innsprøy-tet som en vandig oppløsning til sjiktet, og opprettholdelse av en temperatur i sjiktet over den temperatur der- sand og alkalimetallhydroksyd reagerer til .et alkalimetallsilikat, og den ovenfor angitte fremgangsmåte karakteriseres ved at: a) sanden oppvarmes til 750°C til 850°C og det eventuelle tilslag eventuelt også forvarmes før tilførsel til det

fluidiserte sjikt,

b) alkalimetallhydroksyd i form av en vandig oppløsning, jevnt sprøytes inn inne i det fluidiserte sjikt, c) det fluidiserte sjikt mekanisk, omrøres på nivået for innsprøytningen i trinn b), og d) reaksjonstemperaturen i det fluidiserte sjikt holdes ved minst 320°C.

Med fordel tilsettes de andre kjente bestanddeler, som inngår i blandingen, til sanden i det fluidiserte sjikt.

Oppfinnelsen angår også et anlegg for gjennomføring

av fremgangsmåten, i det vesentlige bestående av en reaktor, fortrinnsvis sylindrisk og med vertikal akse, forsynt med inn-løp for respektivt sand, lut og gass, en rist i bunnen av reaktoren, som gassen føres gjennom, for på denne måte å danne det fluidiserte sjikt over risten på kjent måte, og forsynt med et avløp for uttak av ferdig produkt, og anlegget er karakterisert ved at det omfatter en innretning for fordeling av alkalimetall-hydroksydoppløsningen, inne i det fluidiserte sjikt, hvilken-innretning består av et roterende organ hvor den ene ende utenfor reaktoren er forbundet med en tilførselskilde for alkali-metallhydroksydoppløsning, og den andre ende er forsynt med:et' innsprøytningsrør i form av en stav anordnet radialt inne i de fluidiserte sjikt, og som-roterer perpendikulært på reaktoraksen

og er forsynt med en rekke hull som oppløsningen strømmer ut gjennom, fortrinnsvis anordnet i flere rekker, og et opprivings-organ i form av en arm .forsynt med flere stenger som danner en rive og er festet til tilførselsesrøret for natriumhydroksydopp-løsning og sammen med innsprøytningsrøret danner en roterende fordeler, hvilket opprivingsorgan^skal forhindre dannelsen av soner som ødelegger det fluidiserte sjiktets homogenitet.

Preparatet, som oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, består av agglomerater av silisiumholdige sandkorn omhyllet av natriummetasilikat som eventuelt er tilsatt hjelpestoffer.

Disse agglomerater kan bestå av noen få korn opp til mer enn hundre.

Uttrykket "omhyllet" skal ikke oppfattes strengt i

den betydning at kornagglomeratene nødvendigvis er omgitt med et kontinuerlig sjikt med jevn tykkelse av natriummetasilikat, men betegner generelt agglomerater av sandkorn angrepet eller forbundet med natriummetasilikat over i det minste en del av korn-overflaten, samt eventuelt belagt med andre mellomprodukter.

Sanden omsettes med en oppløsning, som inneholder minst et alkalihydroksyd, enten alene eller sammen med alle eller en del av de resterende utgangsstoffer, som medgår for fremstilling, av f.eks. en ferdig glassmasse. Slike' stoffer er kjent på om-rådet, og man kan.f.eks. nevne: kalkstein, dolomitt og feltspat.

Hvis man f.eks. behandler det tilfelle hvor man opererer bare med sand, består oppfinnelsens fremgangsmåte i å fremstille,

i en egnet reaktor som fortrinnsvis danner en kolonne hvor bunnen er forsynt med en rist, et fluidisert sjikt av den sand som man vil behandle. I midten av dette fluidiserte sjikt innføres en varm oppløsning (ca. 100°C) av konsentrert alkalihydroksyd,

dvs. KOH eller NaOH. Av økonomiske grunner innføres en oppløs-ning med styrke Ho - 70%, fortrinnsvis ca. 50 vektprosent natriumhydroksyd, i det følgende kalt "lut", ved hjelp av et inn-sprøytningsorgan som roterer i det fluidiserte sjikt. Etter tilstrekkelig oppholdstid går sanden ut av reaktoren gjennom et utløp som er anordnet i nærheten av det fluidiserte sjiktets overflate* ;Hvis man innsprøyter luten i det fluidiserte sjikt ;uten bestemte forholdsregler, vil man se at det i massen danner seg et slags "slør" bestående av pastaformede produkter, som bevirker en separasjon av det fluidiserte sjikt i to isolerte ;lag, et nedre lag, som holder høy temperatur, og et øvre lag med lav temperatur. ;For å hindre dannelsen av et slikt "slør" bestående av sand og mer eller mindre konsentrert natronlut, som er mer eller mindre plastisk og ugjennomtrengelig, sammenkobles med innsprøytingsorganer en annen innretning som skaper en tilstrekkelig kraftig mekanisk røring. ;Den minimale temperatur, hvor sanden bør omsettes med natriumhydroksyd, er 320°C.. Opp mot 340°C er reaksjonen meget kraftig, mens den er for langsom ved under 320°C. ;Det er altså nødvendig å studere hvorledes man kan' opprette den ønskede varmefordeling i hvert av de stoffer som inngår i reaksjonen. Med andre ord dreier det seg om å bestemme innføringstemperaturen for gassen, sanden og luten som funksjon av de tilførte mengder, forholdet Si02/Na20 (X = vektforholdet mellom silisiumoksyd og natriumoksyd) og konsentrasjonen'av lut. For de vanligste glassmasser har X omtrent verdien 5,1. ;Mår det gjelder disse temperatur- og varmeforhold, eksisterer det praktiske grenser som reduserer mulighetene. ;Den maksimale temperatur, som sanden oppvarmes til før den be-gynner å smelte sammen, er ca. 860°C, og luten holdes med fordel på en temperatur på 100°C med en konsentrasjon lik eller større enn 50%. ;For å sikre en tilstrekkelig høy reaksjonshastighet, heves reaksjonstemperaturen mellom soda og sand til 360°C. Til tross for denne temperatur, hvor reaksjonen foregår meget hurtig, blir det tilbake en viss rest av fri NaOH. Hvor man for frembringelse av det fluidiserte sjikt benytter varme forbrenningsgasser, reagerer luten med CO^ og danner Na^ CO^. Hvis man bruker varmluft forvarmet i en varmeveksler, vil luften forbli som sådann i mellomproduktet. ' ;I praksis og under drift er temperaturen på de. varme gasser mellom 750 og 850°C for fremstilling av et presilikat hvor X er ca. 5,3- ;I motsetning til hva man har konstatert ved fremstilling til mellomprodukter i henhold til den kjente og beskrevne metode, byr produkter, som fremstilles ifølge oppfinnelsen, ikke på vanskeligheter med separasjoH når de blandes med tilslags- ;stoffer for fremstilling av glassmasse. ;Man har funnet at bruk av presilikat gjør det mulig å redusere brennstoff-forbruket med ca. 10% og øke ovnsproduksjon-en med ca. 1558. ;Andre fordeler med foreliggende nye presilikat i forhold til de tidligere kjente produkter"er: Produktet er mindre aggressivt mot slimhinnene og mindre utsatt for knusing og avslipning. ;Volumvekten ligger mellom 1_,0 og 1,1, mens volumvekten for tidligere produkter var over 1,5. ;Innholdet av finstoff i det nye produkt er 0,5 - 2% med diameter lik eller mindre enn 0,125 mm, og ca. 6055 av kornå-ene har diameter mellom 0,4 og 0,8 mm. Den lave volumvekt og det lave innhold av finstoffer, gjør at produktet er lettere å fluidisere ved eventuelle senere behandlinger. ;Endelig er det nye produkt mindre hygroskopisk enn det kjente. Produktets kohesjon når det utsettes for luft er ikke så sterkt at den motstår en manuell eller maskinell ned-brytning ved påfylling i ovner for smelting til glassmasse. ;For fremstilling av en ferdig glassmasse gjør foreliggende prosess det mulig å blande bestanddelene etter en ny metode, det vil si ikke å blande disse i en separat blander, men innføre tilslagsstoffene, varme eller kalde, i det fluidiserte sandsjikt. Man får da en homogen, varm blanding av agglomerater av sandkorn og tilslagsstoffer omgitt av natriummetasilikat og mellomprodukter. ;Det er gunstig å innføre tilslagsstoffene i varm tilstand idet man da, i forhold til innføring av tilslagsstoffene i kald tilstand, oppnår en produksjonsøkning på inntil 30%, og disse stoffer oppvarmes med fordel i øvre del av reaktoren. ;Hvis tilslagsstoffene påfylles kalde i det fluidiserte sjikt, må tilførselen av gass fra brennerne til det fluidiserte sjikt økes ca. 35? for å kompensere det nødvendige varmetap som skyldes oppvarming av de kalde tilslagsstoffer. Uten slik økning av oppvarmingen oppnår det fluidiserte sjiktet ikke den nødvendige temperatur for omsetning mellom sand og lut. ;Man benytter tilslagsstoffene i de vanlige korn^ størrelsestilstander, dvs. med partikkeldiameter mellom 0,1 og ;2 mm. ;Som ovenfor nevnt, kan man også gjennomføre blandingen på kjent måte i porsjoner i separate blandere. Utførte forsøk viser at silikatmellomprodukter av foreliggende type ikke klum-per seg sammen til masser som ikke kan oppdeles ved vanlig behandling i fabrikken. ;Ved fremstilling av en fullt sammensatt glass-sammensetning i det fluidiserte sjiktet kan man oppnå en rekke fordeler; sluttproduktet inneholder mindre finstoff og er jevnere, man forenkler behandlingsoperasjonene, man unngår lagring og oppvarming, eventuelt i fluidiserte sjikt. ;Sammensetninger, som fremstilles i henhold til oppfinnelsen, danner etter blandingen, korn hvorav hovedmengden har størrelse mellom 0,15 og 1,5 mm. Fig. 1 viser skjematisk et anlegg i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk fordelerinnretningen i henhold til oppfinnelsen. ;Fig. 3 viser en mulig stilling for røreriven. ;Fig. 4 viser en del av fordelerhodet som er perforert med hull til fordeling av natronlut. Fig. 5 viser skjematisk en reaktor for fremstilling av en glass-sammensetning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 6 viser på samme måten som fig. 5, en annen reaktor for fremstilling av en glass-sammensetning. ;Anlegget består i det vesentlige av et varmetårn 1, som tjener til oppvarming av sandkorn med varme gasser, en reaktor 2 hvori reaksjonene mellom den oppvarmede sanden i fluidisert sjikt med dråper av lut finner sted. ;Varmetårnet 1 er i øvre del la forsynt med en roterende fordeler av tørr sand, med fordel i form av en trakt 4 i forbindelse med et rør 5 og en stav 6 som roterer i tårnet 1. Staven er forsynt med en spalte (ikke vist) med ønsket form ;og tverrsnitt, for levering av ønsket mengde sand. ;Under røret og fordelerstaven er det anordnet for-ingselementer 7 og 8 i form av ringer av typen "Pall", av murstein, større ildfaste ringer etc. Disse ringene ligger over et kammer 9 som oppvairmes med tilførsel av varmluft, varme gasser eller varme røykgasser, ved hjelp av brenneren 10, eventuelt forbundet med en varmeveksler (ikke vist). En for-grening, fra øvre del la i ovnen fører til en støvutskiller 12, f.eks- en syklon før røykgassene eller lignende føres til atmos-færen. ;Nedre del lb i tårnet består av et snevert rør 13 omgitt av en varmekappe 14, som munner ut i en dyse 15 hvor den forvarmede sanden fluidiseres med varmluft eller gass gjennom rørledningen 16 innført under den porøse eller perforerte platen 17- ;Reaktoren 2 er delt i et reaksjonskammer 20 og en utblåsningskasse 21, ved hjelp av en rist, perforert plate eller porøs plate 22. ;Fra reaksjonskammeret forgrenes på punktene 23, 24 og 25 rørledninger med samme henvisningstall som står i forbindelse med dysen 15 for tilførsel av sand, et uttak 26 for avtapping av ferdigproduktet og en støvutskiller 27, som med fordel består av en syklon 28, og et våtrenseanlegg 29. Sifong-røret 26 for utløp, er i analogi med innløps-sifongrøret forsynt med en rørledning 30 for tilførsel av luft eller gass under en perforert plate eller porøs plate 31. Det skal bemerkes at inn-taket 23 ligger høyere enn risten 22, men lavere enn uttaket 24 som selv sitter lavere enn uttaket 25- Man har forøvrig konstatert at man også kan innføre sanen på et høyere punkt i reak-sj onskammeret , vist ved innløpet 23a. ;For tilførsel til kammeret 20 av små dråper natronlut blir en roterende fordeler 32, som står fast til reaktoren 2, forsynt med natronlut fra en beholder 33, f.eks. av nikkel, ;og en rørledning 3^ forsynt med et oppvarmingsorgan 33, fortrinnsvis elektrisk oppvarming. Fordeleren 32 danner et rør 36, en perforert rørforgrening 37 og omfatter innretningen 49, som her har en form av en rørerive som kan rive opp det "slø-ret", som har tendens til å danne seg i det fluidiserte sjikt, og disse deler er montert roterende i reaktoren 2 omkring det avtettede lageret 38 og roteres ved hjelp av en ikke vist motor eller reduksjonsanlegg. Man vil se at fordelingsrøret-37 befinner seg mellom uttaket 24 og risten 22 (se også figur 2). Under risten er det anordnet en innhlåsningskasse 21 som ;tilføres trykkgass gjennom organet 40. ;For å oppnå en god fordeling a<y> gass under risten, er blåsekassen med fordel forsynt med en skillevegg 41 og ledeskovler 42, og organet 40 omgir da blåsekassen på en slik måte at man får et tangensielt gassinnløp. Gassen, som får stor hastighet gjennom veggen 4l, tvinges opp under risten idet led-e-skvolene 42 stanser gasshvirvelens rotasjon. ;Man kan utelate sifonganordningene 15 og 26 og for-grene nedre del lb av varmetårnet og ledningen 46 til reaktoren: innløpssifongen 15 er ikke ubetinget nødvendig, selv om den danner en sperre som hindrer tilbakefall av dråper eller damp av natronlut i røret 13 og tårnet 1. Heller ikke utgangssifon-gen 26 er uomgjenngelig nødvendig, selv om man derved kan homogenisere utgangsproduktet fra reaktoren fra ledningen*-24. Produktet har tendens til å anrikes på lut, når fordelings-røret 37 passerer, loddrett under forgreningen til røret 24.

For tilførsel av sand til reaktoren kan man også benytte et oppvarmet tårn forsynt med rister eller perforerte plater i forbindelse med en foring som beskrevet senere i forbindelse med fig. 5.

Apparaturen funksjonerer på følgende måte;

Den roterende fordeler tilføres kontinuerlig tørr sand ved hjelp av egnede organer, f.eks. en samletrakt 43 og et transportbånd 44 som fyller tørr sand i trakten 4. Spalten i røret,6 fordeler et jevnt lag sand på platen 7 og derpå platen 8 hvor sanden møter varme gasser fra brenneren 10 som sendes gjennom røret 11 og til støvutskilleren.12. Sanden sirkulerer følgelig.i motstrøm til gassen i øvre del la i tårnet 1 og går etter oppvarming gjennom røret 13 ut av innløpssifongen 15 hvor sanden fluidiseres ved hjelp av luft eller gass gjennom den porøse platen 17- Nevnte overløps sifong mater kontinuerlig sand over i ledningen 23 (eller 23a) og inn i reaksjonskammeret 20 hvor de oppvarmede sandkorn kommer i kontakt med små dråper av fordelt lut som kommer frå .den perforerte fordeler 37 på

det roterende organ 32.

Under påvirkning av gasstrømmen gjennom risten 22 danner sandkornene og luftdråpene et fluidisert sjikt 45 hvor luten reagerer med sanden og gir et mellomprodukt egnet for fremstilling av glassmasse eller silikatmas.se. Produktet mates kontinuerlig ut gjennom ledning 24, utløpssifong 26, en annen ledning 46, som står i forbindelse med overløpet, og en renne 47 som fordeler produktet i beholder 48. Man vil se at det fluidiserte sjikt ligger mellom risten 22 og utløpet 24 i kammeret 20. Derved vil den oppvarmede sand og lutdråpene, som respektive innføres gjennom ledning 23 og den perforerte fordeler 37, innføres i midten av det fluidiserte sjikt 45.

Fig. 2 viser en utførelse av luftfordeleren. I henhold til denne utførelse, som gir gode resultater, men ikke må oppfattes som den eneste mulige utførelse, har den innretningen, som skal hindre dannelse av "sløret", form av en rive. En fordelaktig plassering av rivtennene er vist på figur 3, hvor pilen angir rotasjonsretningen.

Fordelingsorganet 37 er forsynt med hull på den siden, som er vendt fra rotasjonsretningen, for innsprøyting av lut i den fluidiserte massen. På figur 4 er det vist et tverrsnitt gjennom fordeleren som viser en fordelaktig plassering av hullrekkene.

Man kan naturligvis forandre fordelerens form, den viste^utførelse er bare et eksempel. Det er imidlertid viktig at luten tilblandes inne i det fluidiserte sjikt.

Rotasjonshastigheten for fordeleren er ikke særlig avgjørende: vanligvis ligger den på ca. 10 - 45 omdreininger pr. minutt.

Forsøk har vist at det er en fordel når man bruker fordelere, som vist på tegningen, at luftfordeleren beveger seg relativt nær bunnristen, f.eks. 4 - 6 cm over denne, i forbindelse med sylindriske reaktorer på 80 cm i diameter.

Figur 5 viser reaktoren forsynt med hyller 6l for oppvarming av tilsetningsstoffer før disse sendes til det fluidiserte sjikt. En rørledning 60 tilfører tilslagsstoffene til kammeret 20 over hyllene 6l.

Hvis man tilfører tilslagsstoffene i kald tilstand til det fluidiserte sjiktet 45, munner rørledningen 60 ut i kammeret 20 på et punkt som fortrinnsvis ligger ca. 0,30 m over sjiktet når det benyttes en sylindrisk reaktor med 80 cm i diameter, som tidligere beskrevet, og de nevnte hyller kan da utelates (fig. 6).

Enten tilslagsstoffene innføres i varm eller kald tilstand i reaksjonskammeret, tappes den ferdige glass-sammensetning i varm tilstand ut av avløpsrøret 24. Glassforproduk-tet kan således sendes i varm tilstand, kontinuerlig og uten mellomliggende lagring, eventuelt ved hjelp av fluidisering eller pneumatisk transport,.til en glass-smelteovn som er anbragt i forlengelsen av ledningen 24.

I det følgende beskrives mere detaljert enkelte ikke-begrensende eksempler..

Disse eksempelvise forsøk er gjennomført med et

tårn 1 som har en høyde på 2,8 meter, en maksimumsdiameter på

1,7 m og forsynt med øvre fordelingsplater 7 av ringform, type "Pall", med høyde 5 cm og en nedre fordelerring 8, likeledes av typen "Pall", høyde 15 cm.. Sifongoverløpet 15 og sifongutløpet 26 tilføres fluidiseringsluft i en mengde på 7 m pr. time.

Reaktoren 2 har generelt sylindrisk form og en

høyde på ca. 4 m, indre diameter 0,80 m, hvilket gir et tverrsnitt pa o 0,5 m 2 , det flui.diserte sjikt har en høyde pl 0,50 m. Blåseboksen er forsynt med. en skillevegg 41 med høyde 60 mm, forsynt med et ringformet hull med diameter 200 mm," dg seks rektangulære ledeskovler 42 med respektiv høyde og bredde lik 400 mm og 240 mm.

Den anvendte lut inneholder 50 vekt-% natriumhydroksyd oppvarmet til en temperatur på 100°C med den elektriske oppvarming 35-

Det benyttes en roterende fordeler, som vist på fig. 2, 3 og 4, som dreier seg med en hastighet på 10 - 45' omdreininger pr. minutt. Innsprøytningsrøret befinner seg 5 cm over bunnristen.

I alle eksemplene har man benyttet sand fra Ronce-vaux, med en naturlig kornstørrelse på under ca. 0,5 mm.

Eksempel 1

Man finner i tabell I de anvendte reaksjonsforhold, dvs. de innforte mengder sand og gass, samt temperaturene på utgangsstoffer og temperaturen i midten av det fluidiserte sjikt. Det teoretiske forhold X er oppfort sist i kolonnen. Med "teoretisk forhold" betegnes forholdet mellom vekten av silisiumoksyd og Na20 som innfores i reaktoren. Forsbket varte 7 timer.

I blåsekassen innfores forbrenningsgasser (røyk-gasser) som kommer fra forbrenning av lakkgass (CH^). Til-fbrselsmengdene i tabellen er tilførselen av CH^ til brennerne.

Man har funnet at den mengde C0 2 som finnes i røyk-gassene fullstendig absorberes av NaOH„ . ,

Man får 1465 kg/time presilikat. Produktet inneholder 0,2 - 0, 5% agglomerater med diameter over 5 mm.

Eksempel 2

På lignende måte som ovenfor ble det gjennomført et forsbk hvor man finner driftsbetingelsene oppfort i tabell II,-hvor forsbkets varighet var 7 timer og hvor man bnsket å fremstille et forprodukt med et teoretisk forhold mellom 3 pg 3,8.

Tilfbrselen av varme gasser foregår under samme be-tingelser som i eksempel 1.

Ved avslutning av forsbket hadde man 770 kg/time for-r silikat med forhold X lik ca. 3..

2% av agglomeratet har en diameter på over 5 mm.

I de to tilfeller viser rontgendiagram nærvær av kvarts og natriummetasilikat i betydelig mengde og natriumkarbonat i mindre mengde.

Eksempel 3

I dette eksempel benytter man som fluidiseringsgass kald luft. Under disse forhold må man operere med mindre luttilforsel enn i ovenstående eksempler for å få en god inn-sprøyting i det fluidiserte sjikt hvor temperaturen i sjiktet blir lavere. Forholdet X er altså hbyere enn i foregående eksempler.

I tabell III er det oppfort betingelsene under drift i 3 timer.

Eksempel 4

I dette eksempel fremstilles en glass-forsammensetning ved innfbring av tilslagsprodukter i kald tilstand i det fluidiserte sjikt. Forsilikatet har et forhold X = 5,3.

■Forst blandes forbindelsene i fblgende mengdeforhold:

Ved hjelp av en volum-innmatningsmåler tilfores disse stoffer til reaktoren gjennom et dykkror som er anbragt inne i reaktoren og hvor åpningen befinner seg ca. 30 cm over det fluidiserte sjikt.

Driftsbetingelsene fremgår av tabell IV.

Man produserer på denne måten 1300 kg/time totalsammensetning. Som i eksempel 1 og 2 er det oppfort tilførsel-en av forbrenningsgass fra lakk og den tilsvarende tilførsel av fluidiseringsgass.

I dette eksempel er tilfbrselen hbyere, under for-øvrig identiske forhold, enn i eksemplene 1 og 2. Dette er nødvendig for å tilfore de ekstra kalorier som trengs for kom-pensering av varmeopptaket av tilslagsstoffene som tilsettes i kald form. Okningen i brennstoff-forbruk er cå. 35%,

Av det fremstilte produkt har ca. 1 - 2% agglomerater en diameter over 5 mm.

En sammenligning mellom partikkelstdrrelsesfordelingen for en kjent glass-forsammensetning fremstilt i kjente blande-apparater og en totalsammensetning på basis av presilikat fremstilt kontinuerlig i fluidisert sjikt viser at sistnevnte har en meget gunstig stbrrelsesfordeling. 20 - 25% av partiklene har diameter over 1 mm i forhold til 2 - 3% i førstnevnte tilfelle, og 50% av partiklene har en partikkelstorrelse over 0,6 mm i forhold til 50% over 0,2 mm i førstnevnte tilfelle.

Eksempel 5

Det fremstilles en kjent type glass-sammensetning i henhold til foregående, eksempel, men man tilforer det fluidiserte sjiktet tilslagsstoffer i varm tilstand. Det ble benyttet en reaktor som vist på fig. 5. Forsilikatforholdet X = 5,3.

Preparering og dosering av tilslagsstoffene foretas som i eksempel 4.

Tilslagsstoffene opparmes på to ringhyller av typen "Pall", fast forbundet med lutfordeleren. De forvarmede produkter faller som en dusj ned i det fluidiserte sjikt.

Driftsbetingelsene fremgår av.fSigende tabell.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et agglomerert preparat for bruk ved glassfremstilling omfattende fluidisering ved hjelp av en varm gass av et sjikt omfattende sandgranulat,. eventuelt tilslag og alkalimetallhydroksyd innsprøytet som en vandig oppløsning til sjiktet, og opprettholdelse av en temperatur i sjiktet over den temperatur der sand og alkalimetallhydroksyd reagerer til et alkalimetallsilikat, karakterisert ved at: a) sanden oppvarmes til 750°C til 850°C og det eventuelle tilslag eventuelt også forvarmes før tilførsel til det fluidiserte sjikt,b) alkalimetallhydroksydet i form av en vandig oppløs-ning jevnt sprøytes inn inne i det fluidiserte sjikt, c) det fluidiserte sjikt mekanisk omrøres på nivået for innsprøytningen i trinn b.), og d) reaksjonstemperaturen i det fluidisjerte sjikt holdes ved minst 320°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at det som tilslag benyttes natriumkarbonat, kalksten, feltspat og dolomitt i de forhold som er vanlige for fremstilling av glassmasser.

3--- Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at sand og tilslag tilføres til det fluidiserte sjikt hver for seg.

4. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at man benytter en oppløs-ning av natriumhydroksyd med en styrke på 50 vekt-/?.

5. Fremgangsmåte ifølge et-eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at natriumhydroksydoppløs-ningen forvarmes til 100°C.

6. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at det til fluidisering av sjiktet benyttes varme gasser som fortrinnsvis har en temperatur mellom 750 og 850°C.

7- Anlegg for gjennomføring av fremgangsmåten som an-gitt i kravene 1-6, i det vesentlige bestående av en reaktor, fortrinnsvis sylindrisk og med vertikal akse, forsynt med inn- løp for sand, lut og gass, forsynt med en rist i bunnen av reaktoren på en slik måte at det over risten dannes et fluidisert sjikt på i og for seg kjent måte, samt forsynt med et utløp for avtapping av det ferdige produkt, karakterisert ved en innretning til fordeling av alkalimetallhydroksyd-oppløsning inne i det fluidiserte sjikt (45), hvilken innretning består av et roterende organ (32) hvor den ene ende utenfor reaktoren er forbundet med en tilførselskilde for alkalimetall-hydroksydoppløsning (34), og den andre enden er forsynt med et innsprøytningsrør (37) i form av en stav anordnet radialt i det fluidiserte sjikt og som roterer perpendikulært på reaktoraksen og er forsynt med en rekke hull, som oppløsningen strømmer ut gjennom, fortrinnsvis anordnet i flere rekker, og et oppriv-ingsorgan (49) i form av en arm forsynt med flere stenger (50), som danner en rive og er festet til tilførselsrøret (32) for natriumhydroksydoppløsning, og sammen med innsprøytningsrøret (37), danner en roterende fordeler, hvilket organ skal forhindre dannelsen av soner som ødelegger det fluidiserte sjiktets homogenitet .