NO136282B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kjøkkensaks av ny

type.

Kjøkkensakser anvendes blant annet for klipping av grønsaker og fisk samt andre matvarer. Herunder er det av viktig-het at ferske og glatte ( sleipe) gjenstander, som f. eks. fugleben, blir kappet ved bunnen av saksbittet, hvor sammentryk-ningskraften er størst. Da imidlertid skjærevinkelen er størst ved roten av bittet, søker gjenstanden som skal klippes å gli mot spissen av saksen.

Vanlige kjøkkensakser oppviser vanligvis et nærmest halvsirkelformet, atskilt benuttak, hvis skarpe forkant søker å "slå imot" og stoppe klippebevegelsen. Samtidig frembringer det et særdeles stygt spor ved klipping av papir, folier og liknende, som i kjøkkenarbeide anvendes i ganske stor utstrekning.

Konvensjonelle kjøkkensakser, hvis bittprofil bort-sett fra benuttaket, minner om vanlige sakser, er ofte forsynt med én eller annen slags fortanning for å hindre sleipe gjenstander fra å gli. En slik fortanning er for det første mer et tilsynelatende enn et virkelig hinder for glidning, og for det andre umuliggjør det slipning, hvis man ikke samtidig ønsker å ødelegge fortanningen.

Man har også utviklet hekksakser med bølgeformet bittprofil med relativt god klippe-effekt. Ved hjelp av slike bølgebitt har man nærmest tilstrebet å holde skjærevinkelen relativt konstant.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skaffe en kjøkkensakskonstruksjon av ny type, hvis klippe-effekt og

-spor er betydelig bedre enn med tidligere sakser. Kjøkkensaksen ifølge oppfinnelsen er hovedsakelig karakterisert ved at -fordypningenes dybde avtar mot spissen av skjærbladet, slik at skjærevinkelen i skjærbladets bølge-formede parti i gjennomsnitt tiltar fra den innerste fordypning til den neste, men i et enkelt bølgeparti avtar mot saksspissen. En foretrukket utførelsesform for kjøkkensaksen ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at - fordypningene og forhøyningen eller forhøyningene på det første.blad er faseforskjøvet i forhold til tilsvarende deler på det andre skjærblad, idet denne faseforskyvning nær leddpunktet utgjør en halv bølgelengde og avtar mot spissen av skjærbladene.

De løsninger som er angitt i krav 3-13 karakte-riserer forøvrig utførelsesformer av kjøkkensaksen ifølge oppfinnelsen.

I det følgende skal kjøkkensaksen ifølge oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger, som viser forskjellige utførelseseksempler.

Fig. 1 viser en utførelsesform av saksen ifølge oppfinnelsen, sett forfra og i åpen stilling. Fig.. 2 viser saksen ifølge fig. 1 helt lukket, sett bakfra.. Fig. 3 viser saksen ifølge fig. 1 delvis åpen, sett forfra.

Fig. 4 viser saksen ifølge fig. 1, nesten lukket,

sett forfra..

Fig. 5 viser en utførelsesform av :sakensen ifølge oppfinnelsen hvor bare profilbitt er bølgeformet.

Saksen består av to bittdeler 1 og 2, som er forbundet med hverandre i et leddpunkt ved hjelp av en nagle 3. Ved en-

dene av bittdelene er festet et tommelhåndtak 4 og et fingerhånd-tak 5.

Hver av skjæreeggene 6 og 7 oppviser en nær leddpunktet

3 anordnet <T>ørste krumme uttagning eller bølgedal 11 og 21. Skjæreeggene 6 og 7 oppviser videre en andre krummet uttagning eller bølgedal T3 og 23, som ved spissenden av skjæreeggen '6

og 7 slutter .-seg til skjæreeggens spissdel 15 og 25 slik at dens krumningsretning endres. Disse inntil hverandre liggende uttagninger 11., 21 og T3,, .23 er forbundet med hverandre ved hjelp av en likeledes krummet rygg eller bølgekam 12 og .22.

De to egger :6 .og '7 er således bølgeformet at bølgene er faseforskjøvet i fforhold til hverandre, hvilket innebærer at ryggen eller ibø.lgékammen fhos den ene egg ligger i det minste delvis ved den andre eggens uttagning eller •bølgedal. Denne faseforskyvning varierer fra leddpunktet .3 :mo:t saksens spiss, slik at den er størst i nærheten av ieddpuriktét .-3 og :når verdien .null omtrent ved ytterkanten av de ytterste uttagninger. I .nærheten av leddpunktet 3 '( -punkt A, fig. 1) er f asef orskyvningen, målt fra kam til kam, mere enn en halv /bølgelengde og fortrinnsvis omtrent 2/3 bølgelengde. Fasef.orskyvningen er ved den andre eggens .7 andre uttagning 23 av størrelsesordenen en halv bølgelengde

(punkt B, fig. 1) , dvs. bølgedalen møter bølgekammen.. Denne for-anderlige faseforskyvning er fremkommet slik at den sammenlagte rettlinjete utstrekning av den første eggs 6 bølgedaler 11 og 13

og bølgekammer 12 og 14 er valgt større enn tilsvarende sammenlagte utstrekning av den andre eggs 7 tilsvarende bølgedaler 21

og 23 og bølgekammer 22 og 24.

Etter nevnte bølgeformede deler 11-14 og 21-24 fortsetter profilen av eggene 6 og 7 konveks til spissen av saksen (området C-E, fig. 1).

Den andre skjæreeggens 7 første uttagning 21 er vesentlig dypere enn de øvrige, og fungerer som såkalt benuttak. Dette benuttak ligger så nær saksens leddpunkt 3 som mulig for å frem-bringe en " stor kraft under klippingen. På dette sted er bølge-dalen meget dyp. På tilsvarende måte er den første eggens 6

første bølgekam eller rygg 12' relativt lav, hvorved benuttaket 21 gir plass for f. eks. fugleben, fiskefinner, hårde grønsak-stilker og liknende.

Når benuttaket 21 er åpent, hvorunder hånden er så

pass meget åpnet at den har meget stor sammentrykningskraft, er benuttakets 21 skjærevinkel cv, innenfor området 10-20°, fortrinnsvis omtrent 15°. Når benuttaket 21 lukker seg, minsker skjærevinkelen, men forblir hele tiden positiv og er på det minste 1-5°, fortrinnsvis omtrent 3°, hvorunder den fastholdende kraft er særlig stor.

Ved den følgende bølgedal 22, 23 gjentas samme fenomen, men svakere slik at skjærevinkelen endres fra en verdi på 12-22° til en verdi av 4-8°, fortrinnsvis fra omtrent 17° til omtrent 6°.

Fastholdende kraft foreligger fremdeles i rikelig mon, men også behovet for kraft vokser på grunn av hevarmens forlengelse. Større skjærevinkel minsker igjen behovet for kraft, og av denne grunn er her den minste skjærevinkel betydelig større enn benuttakets 21 tilsvarende skjærevinkel.

Etter den andre bølgedalen 23, omtrent ved midten av eggen 7, forekommer ikke lenger noen faseforskyvning, dvs.

den siste lange "bølgedalen" 15 i den første eggen 6 svarer til en likedan "bølgedal" 25 i den andre eggen 7 slik at topp og topp møtes.

Når den siste "synkroniserte bølgedalen" 15,25 begynner, begynner også skjærevinkelen jevnt å vokse, slik at den ved spissen er 17-27°, fortrinnsvis omtrent 22°. Dette viser det økende kraftbehovet, som hevarmens forlengelse medfører.

Med denne nye saksen har man altså tilstrebet at skjærevinkelen trinnvis vokser mot saksens spiss med henblikk på hele eggen, mens igjen med henblikk på en enkelt bølgedal endres skjærevinkelen fra større til mindre, dvs. til en vinkel som gir god fastholdning av hele gjenstanden. Ved den siste bølgedalen 15,25 er retningen igjen motsatt, for at man ved spissen skal fa tilstrekkelig kraft under klippingen. Denne tekniske effekt er fremkommet ved at man ifølge oppfinnelsen varierer de forskjellige bølgedalenes lengde, dybde og form.

Videre må nevnes at krumningsradien for den første uttagning 11 og 21 er mindre enn krumningsradien for den andre uttagningen 13 og 23.

Det er selvsagt at saksens praktiske utformning innenfor rammen av oppfinnelsens grunnidé kan avvike til og med betydelig fra det her beskrevne utførelseseksempel. Således behøver ikke de i skjæreeggene forekommende uttagninger 11,12 og 21,22 være i et antall av to, men kan være flere f. eks. 3 eller 4.

Man kan også tenke seg at bare den ene skjæreeggens profil på nevnte måte fortsetter konveks, mens den andre skjæreeggens profil på nevnte måte fortsetter f. eks. rett.

Innenfor rammen av oppfinnelsen faller videre en saks-konstruksjon ifølge fig. 5, hvor profilen av bare den ene bitt-delens 2 skjæreegg er bølgeformet. Profilen av den andre bitt-delens 1' skjæreegg 6' er igjen svakt konkav. Den sistnevnte profil kan også være svakt konveks eller rett.

Claims (13)

1. Kjøkkensaks hvor i det minste ett skjærblad har bølge-formet eggprofil med minst to fordypninger av hvilke den indre fordypning begynner nær saksens leddpunkt og den ytre fordypning går jevnt over i skjærbladendens stort sett rettlinjede profil, karakterisert ved at fordypningenes (11,21 eller 13,

23) dybde avtar mot spissen av skjærbladet (1 eller 2), slik at skjærevinkelen ( a) i skjærbladets bølgeformede parti i gjennomsnitt tiltar fra den innerste fordypning til den neste, men i et enkelt bølgeparti (f.eks. 11, 21 og 13,23) avtar mot saksspissen.

2. Kjøkkensaks som angitt i krav 1 hvor begge skjærblader har bølgeformet eggprofil og hver profil har minst to bølgeformete fordypninger samt en bølgeformet forhøyning som forbinder de to fordypninger, karakterisert ved at fordypningene(11,13) og forhøy-ningen eller forhøyningene (12) på det første blad (6) er fasefor-skjøvet i forhold til tilsvarende deler (21,23 og 22) på det andre skjærblad (7), idet denne faseforskyvningrær leddpunktet (3) utgjør en halv bølgelengde og avtar mot spissen av skjærbladene (6 og 7) .

3. Kjøkkensaks som angitt i krav 2, karakterisert ved at antallet fordypninger (11,12 og 21,22) i hver skjæregg (6 og 7) er to, tre eller fire.

4. Kjøkkensaks som angitt i et av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at etter nevnte bølgeformete deler (11-14 og 21-24) fortsetter profilen av den ene skjæreegg (6 eller 7) konveks helt til spissen av skjæreeggen (6 eller 7).

5. Kjøkkensaks som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at den innover fra saksspissen betraktede absolutte faseforskyvning mellom innbyrdes tilsvarende bølgeformete deler (11-14 og 21-24) nær leddpunktet (3) er av størrelsesorden 2/3 bølgelengde.

6. Kjøkkensaks som angitt i et av kravene 2-5, karakterisert ved at nevnte faseforskyvning ved bunnen (23) av den andre fordypning i den ene skjæreeggen (7) er av størrelsesordenen 1/2 bølgelengde (B-F, fig. 1).

7. Kjøkkensaks som angitt i et av kravene 2-6, karakterisert ved at nevnte faseforskyvning når verdien null omtrent ved ytterkanten (14 og 24) (C, fig. 1) av de ytre fordypninger (13 og 23).

8. Kjøkkensaks som angitt i et av kravene 2-7, karakterisert ved at den første fordypning (21) i den ene skjæreeggen (7) er vesentlig dypere enn de øvrige fordypninger (21 og 11,13) og fungerer som såkalt benuttak.

9. Kjøkkensaks som angitt i et av kravene 2-8, karakterisert ved at skjærevinkelen ( a) i den første fordynpning (21) .i den ene skjæreeggen (7) avtar fra ca. 10 - 20° til ca. 1-5°.

10. Kjøkkensaks som angitt i krav 9, karakterisert ved at skjærevinkelen { a) i den andre fordypning (23) i den ene skjæreeggen (7) avtar fra ca. 12 - 22° til ca. 4 - 8°.

11. Kjøkkensaks som angitt i krav 4, karakterisert ved at skjærevinkelen ( a) i området før skjæreeggens (6 og 7) ytre fordypninger (15 og 25) vokser mot saksens spiss til ca. 17 - 27°.

12. Kjøkkensaks som angitt i krav 4, karakterisert ved at hver skjæreeggs (6 og 7) profil fortsetter konveks helt frem til skjæreeggens (6 og 7) spiss.

13. Kjøkkensaks som angitt i krav 1, karakterisert ved at profilen av det ene skjærblads (1') skjæreegg (6') i sin helhet er svakt konveks (fig. 5), konkav eller rett.