NO135783B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av plateglass ved tilførsel av smeltet glass til en trekkesone og trekking av glass fra denne sone som et kontinuerlig bånd som føres gjennom soner hvor glasset herder og kjøles, og hvor det er minst et par etter hverandre følgende stillinger langs båndets bane hvor det i en av stillingene utøves en gassforskyvende kraft som bevirker at gasser

i omgivelsen av båndet beveges tilnærmet parallelt med glassflaten i en retning over båndet i det vesentlige på tvers av båndets fremføringsretning på en side av dette, og hvor det

i den andre stilling utøves en gassforskyvende kraft som bevirker at gassene i omgivelsen samtidig beveges tilnærmet parallelt med glassflaten i en motsatt retning over båndet i det vesentlige på tvers av båndets fremføringsretning på den

samme side. Oppfinnelsen vedrører også et apparat til fremstilling av plateglass i samsvar med fremgangsmåten.

Det er kjent forskjellige prosesser for fremstilling av plateglass ved å trekke, et bånd av smeltet glass fra en trekksone, hvortil det smeltede glass tilføres. I enkelte av disse prosessene trekkes båndet fra overflaten av en glassmengde som flyter til trekksonen. Et eksempel på en slik prosess er den klassiske Pittsburgh-prosessen, hvor det

smeltede glass som flyter inn i båndet skriver seg fra de øvre nivåer av et bad av smeltet glass. Et annet eksempel på en slik prosess er den klassiske Libbey-Owens eller Colburn-prosessen, hvor smeltet glass flyter inn i båndet fra hele dybden på et relativt grunt bad.

Overflatetrekkende prosesser er ikke begrenset

til de klassiske som her er spesielt nevnt. Det er f.eks. kjent

at man kan trekke et bånd fra en mengde smeltet glass som føres til trekks onen mens det flyter på et bad eller et lag av smeltet materiale, f.eks. smeltet metall med en høyere spesifik vekt, hvor dette materiale opptrer som et smøremiddel mellom det smeltede glass og sålen i det ildfaste kar som inneholder de smeltede materialer. Et annet eksempel på en spesiell type prosess hvor glasset trekkes fra overflaten, er de hvor glassbåndet i stedet for å trekkes via en menisk som er dannet på

den fri, flytende overflate av glassumpen, trekkes fra en menisk som avkjøles for å forhindre at det smeltede glass flyter utenfor det sted menisken er lokalisert, noe som f.eks. er vist i britisk patent nr. 988.128.

Selv om det ikke er så viktig med hensyn til den foreliggende oppfinnelse, skal også de prosesser nevnes hvor et bånd av smeltet glass ekstruderes fra under overflaten av forrådet av smeltet glass. Den mest kjente av disse prosesser er den klassiske Fourcault-prosessen, hvor det smeltede glass ekstruderes oppover gjennom en spalte i en såkalt "debitøs" som er delvis nedsenket i den glassmengden som flyter til trekksonen. Slike ekstrudereingsprossser er på mange måter helt forskjellige fra de prosesser hvor glasset trekkes fra overflaten og for at de skal gjennomføres er det nødvendig å besitte prak-tiske kunnskaper som man ikke kan bringe tilveie gjennom er-faringer fra fremgangsmåter hvor glasset trekkes fra overflaten. Selv om den foreliggende oppfinnelse med fordel kan anvendes

på prosesser av ekstruderingstypen, skal det understrekes at oppfinnelsen medfører meget større fordeler i prosesser hvor glasset trekkes fra overflaten på grunn av de forskjellige termiske og reologiske forhold som finnes i disse prosesser.

I alle de kjente fremgangsmåter for å trekke plateglass, trekkes båndet av smeltet glass fra trekksonen gjennom et trekkammer, hvor båndet får sine rette dimensjoner, hvoretter det føres videre gjennom en sjakt hvor det avkjøles før det kuttes opp i stykker. Den nevnte sjakt som er kjent som en utglødningssjakt kan være en vertikal sjakt som er plasert på toppen av trekkamret som f.eks. i den klassiske Pittsburgh-prosessen. Den nevnte sjakt kan eventuelt være en horisontal sjakt hvorigjennom båndet passerer etter at det er bøyet over en valse. En horisontal sjakt anvendes i den klassiske Libbey-Owens-prosessen. De klassiske prosesser kan selvsagt være gjort gjenstand for mange variasjoner og en gitt fremgangsmåte kan anvende innretninger som skriver seg fra klassiske prosesser av forskjellig type. En horisontal sjakt er f.eks. brukt i enkelte prosesser, hvor båndet trekkes fra et bad av smeltet glass med anselig dybde som i den klassiske Pittsburgh-prosessen, men hvor det bøyes over en valse som i

den klassiske Libbey-Owens-prosessen.

I alle de kjente glasstrekkende prosesser utsettes glasset for påvirkninger av de omgivende gasstrømmer som utøver en kjølende effekt på båndet og denne effekt varierer både med hensyn til tid og sted. Disse strømningene har forskjellige årsaker. På grunn av forbindelsen mellom trekkamret og sjakten får sjakten en skorstenseffekt som forårsaker at et system av naturlige strømmer sprer seg gjennom trekkamret og utglødningssjakten. Varme gasstrømmer beveger seg oppover langs det sentrale område av båndet fra den meget varme trekksonen gjennom trekkamret og inn i utglødningssjakten og kaldere gasstrømmer beveger seg tilbake inn i trekkamret fra utglød-ningssjakten langs apparatets vegger. Skorstenseffekten er meget markert når utglødningssjakten er vertikal. Skorstenseffekten er imidlertid også en meget viktig faktor i den klassiske Libbey-Owens eller Colburn-prosessen og i andre proses-

ser som anvender en horisontal utglødningssjakt.

De oppadstigende varme gasstrømmer som er forårsaket av den forannevnte skorstenseffekt, stiger i tempera-

tur og får en øket hastighet mens de beveger seg gjennom trekkamret og de forårsaker turbulens i den øvre delen av kamret. Det er et samvirke mellom disse turbulente strømninger og de naturlige strømninger som beveger seg fra trekkamret og inn i utglødningssjakten og omvendt. Dette samvirke gir opphav til et kompleks system av strømninger som også med-

virker til å skape ugunstig varmefordeling på tvers av båndet.

Noe av den kaldere gassen som flyter tilbake inn

i trekkamret fra utglødningssjakten har en tendens til å synke ned i trekkamret langs dets veier og deretter ettersom den blir oppvarmet å strømme innover og oppover for deretter å møte hovedkonveksjonsstrømmen langs den sentrale lengderetning av båndet. I løpet av denne bevegelsen feier noe av den kaldere

gass over kantene til båndet og dette gir også opphav til ugunstige forhold.

En annen årsak til termiske ulikheter i omgivelsene er lekkasjen av omgivende luft inne i trekkamret gjennom sprekker i de ildfaste veggene eller gjennom dårlig forseglede gjennomføringer i veggene når komponenter er ført gjennom veggene og inn i trekkamret.

En annen årsak til problematiske gasstrømmer er kjøleren eller kjølerne (når disse finnes) som finnes i trekkamret. Det er vanlig at det er plasert en kjøler på hver side av glassbåndet nær glassfoten for å fremskynde kjølingen av båndet når det trekkes ut fra det smeltede glass. De gasser som blir avkjølt av disse kjølere har en tendens til å falle ned i det smeltede glass ved trekksonen og influere på varmefordel-ingen i strømmene oppover som er forårsaket av den forannevnte skorstenseffekt. Det er vanskelig å eliminere temperaturforskjeller i slike nedstigende, avkjølte gasser mellom et om-

råde og et annet på tvers av båndbredden. Alle variasjoner i kjøleeffekten for disse gassene har selvsagt en tendens til å medføre ugunstige virkninger på det trukne .glassbånd fordi de virker i et område av overflaten hvor glasset har en meget lav viskositet.

I enkelte prosesser er en eller flere kjølere i tillegg plasert på høyere nivåer i trekkamret. Alle slike tilleggskjølere øker avkjølingshastigheten for glasset, men deres innflytelse på konveksjonsmønstret i trekkamret er helt forskjellig fra den innflytelse de kjølere har som er plasert lenger nede. Termisk heterogene gasstrømmer på høyere nivåer har sin egen spesielle virkning på båndet på grunn av det ka-rakteristiske strømningsmønster og strømningshastighet for disse gasstrømmene og på forholdene ved båndoverflaten i disse høyere nivåer i trekkamret.

Det er vel kjent at den uregelmessige kjøle-effekt i de omgivende gasstrømmer er årsak til feil i geo-metrien i det trukne plateglass. Den uregelmessige kjøleeffekt forhindrer at det kan trekkes plateglass med overflater som er helt flate og parallelle i alle retninger. På grunn av denne mangelen på planhet og parallellitet i overflaten, gir plate-glasset opphav til vinkelavbøyning av lysbølger som går gjennom glasset slik at gjenstander som ses gjennom glasset under visse betingelser blir forvridd.

Feilene i det truke plateglass er av forskjellig slag. Noen feil er i form av bølger som går mer eller mindre parallelt med trekklinjen for glasset. Disse feilene skyldes i hovedsaken den avkjølte luft som kommer ned fra kjøleren eller kjølere som er plasert nær det punkt hvor glasset trekkes ut av glassbadet. De nevnte bølgefeil kommer tydelig frem når man ser gjenstander i en stump vinkel gjennom plate-glasset i et plan som står loddrett på trekklinjen og spesielt hvis man. forandrer innsynsvinkelen.

En annen feil er kjent som "hamring". Denne feil kan ses som en tilfeldig fordeling av grunne overflatefordyp-ninger som vanligvis måler fra 1 til 4 cm tvers over. Disse feilene er hovedsakelig forårsaket av virkningen av en ytterligere kjøler eller kjølere som er plasert på et høyere nivå

i trekkamret som tidligere beskrevet, og selv om de vanligvis er mindre synlige enn bølger er de. ikke desto mindre synlige ved vanlig betraktning på grunn av den forvridende virkning de har på gjenstander som ses gjennom glasset i en stump vinkel til overflaten.

En annen type feil fremtrer som kryssende serier av diagonale og vertikale linjer, hovedsakelig i de ytre deler av båndbredden, hvor de nevnte diagonale linjer går oppover bort fra kanten og henimot den sentrale del av båndet. Denne type feil skyldes bl.a. oppovergående bevegelser på tvers av båndkanten av noen av gassene som faller tilbake langs veggen av trekkamret fra utglødningssjakten som foran benevnt og de forannevnte lekkasjestrømmer av kjøligere luft som kommer inn i trekkamret gjennom dets vegger.

I mange tilfelle viser et trukket plateglass feil som i en skyggetegning opptrer som mørke striper av begrenset lengde. Disse feil (heretter kalt mørke striper) er forlengede grunne overflateforsenkninger. Disse feilene er i motsetning til bølger ikke kontinuerlige langs båndlengden, men de er meget lengre i utstrekning enn hamringsmerker og de har av og til en lengde på opptil 50 cm og mer. Disse mørke striper er vanligvis ikke synlige ved normal betraktning, men hvis de ikke overdekkes av mer alvorlige feil kommer de tilsyne når lysbølger sendes gjennom plateglåsset i små vinkler (mindre enn 15°) og inn på en lysspredende skjerm.

Nærvær av overflatefeil i form av bølger omfatter nødvendigvis små lokale variasjoner i tykkelsen i plateglåsset fra et sted til et annet, men. plateglass utviser også almindelige og større variasjoner i tykkelse. Disse almindelige variasjonene kan ikke tilskrives overflatefeil, men de skyldes forskjeller mellom de mengder smeltet glass som trekkes inn i forskjellige deler av båndet på grunn av forskjeller i viskositet. I det tilfelle at båndoverflaten er skjemmet av bølger, omfatter de almindelige tykkelsesvariasjoner forskjell i gjennomsnittstykkelsen i platen målt på forskjellige områder på tvers av platen.

Ønsket om å komme nærmere det mål å produsere plateglass som er helt fri for optiske feil har ført til meget forskning i plateglassindustrien for å finne metoder for å skape en mer gunstig varmefordeling i de områder hvor båndet trekkes og avkjøles. Som et resultat er det lansert en rekke metoder for å etablere en mer forutsigelig og mer gunstig tem-peraturprofil på tvers av glassbåndet i et område hvor glasset som utgjør båndet har en meget lav viskositet og er mest mot-tagelig for deformering på grunn av lokale temperaturvaria-sjoner. Disse metodene har gått ut på å skape gasstrømmer av en forutbestemt temperatur og hastighet i den lavere del av trekk-kamret for å erstatte den tilfeldige kjøleeffekt av de forskjellige konveksjonsstrømmer eller eventuelt å virke på disse konveksjonsstrømmer i den lavere del av trekkamret for å påvirke deres fordeling på tvers av båndbredden.

I praksis har noen av disse metoder vist seg å være istand til å forbedre den optiske kvalitet i plateglass, spesielt til å unngå eller å redusere bølgefeilene. På tross av forsøk på å utvikle og raffinere disse korrigerende metoder er imidlertid plateglåsset fremdeles skjemmet av enkelte finere overflatefeil som selv om de ikke reduserer den optiske kvaliteten i plateglåsset i den.samme'utstrekning som bølger, ikke desto mindre gir opphav til optiske forvridninger og gjør dette plateglåsset ubrukbart i de tilfelle hvor man trenger et glass med meget høye optiske egenskaper. De finere feil som her er nevnt er de "mørke striper" som tidligere er nevnt. Man har funnet at disse feilene opptrer selv om man bruker korrigerende metoder for å unngå ujevn kjøling. På det nåværende tidspunkt har man altså ennå ikke funnet en fremgangsmåte som gjør det mulig å fremstille plateglass som har flate over-

flater og lik tykkelse med en optimal optisk kvalitet med noen pålitelighet.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er

å tilveiebringe en annen form for. korrigerende metode som påvirker de omgivelser overflatene i det trukne glassbånd er utsatt fra for derved om mulig å få en ytterligere forbedring i den oppnåelige kvalitet på plateglass. Oppfinnelsen har spesielt til hensikt å tilveiebringe en korrigerende metode for å unngå eller redusere opptreden av mørke striper.

Dette oppnås ved en fremgangsmåte og et apparat

som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene .

Man har funnet at når man får en forskyvning av gassene som angitt i kravene, har dette en betraktelig gunstig effekt på overflatekvaliteten i plateglåsset. Disse forskyvninger har ført til at opptreden av mørke striper er for-

svunnet eller blitt redusert noe som ikke har vært tilfelle ved anvendelse av de tidligere kjente korrigerende metoder.

De resultater som oppnås etter den foreliggende oppfinnelse er forbausende. Det er forståelig at når man hittil har forsøkt å forbedre de gassformede omgivelser, hvorigjennom glasset trekkes, har man rettet oppmerksomheten mot de områder på båndet hvor glassviskositeten er meget lav. I de fleste glasstrek-

kende prosesser er viskositeten i det område hvor den kritiske dannelse av båndet foregår i den lavere del av trekkamret betraktelig mindre enn 10 7 ' 6 poise. Til forskjell fra de tid-

ligere foreslåtte korrigerende metoder som er beskrevet oven-

for og som er opptatt med fenomener som opptrer i det området hvor glassbåndet er varmest, krever fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse at man påvirker omgivelsene til båndet

på et annet trinn i fremstillingen.

De resultater som er oppnådd ved foreliggende oppfinnelse gir opphav til den antagelse at de plagsomme mørke stripene som det hittil har vist seg umulig å unngå delvis eller endog i hovedsaken, kan skyldes virkningen av et komplekst system av gasstrømmer som oppstår i den øvre del av trekkamret på grunn av samvirke mellom turbulente og naturlige gasstrømmer som tidligere beskrevet. De nøyaktige grunner for de gunstige resultater er imidlertid ikke kjent med sikkerhet.

En videre fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at siden opptreden av de forannevnte mørke striper vanligvis blir hyppigere når trekkhastigheten øker, vil anvendelse av en fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse i en gitt trekkmaskin medføre den fordel at, hvis de øvrige betingelser er like, plateglass med en gitt kvalitet kan produ-

seres med større hastighet.

Det har vist seg at det er nødvendig for gassforskyvende krefter som virker i motsatt retning på tvers av båndet og utøves på steder langs båndet som er skilt fra hverandre med en avstand som ikke er større enn det anførte viskositetsforhold på 10 2 ' 5 poise, for at den gassforskyvning som er forårsaket av disse krefter i alle tilfelle skal ha den gunstige virkning på glasskvaliteten som tidligere er beskrevet. Dette skyldes antagelig det forhold at hver av de etterfølgende soner langs glassbåndet etter at de er blitt utsatt for de gasser som beveger seg på tvers av båndet i en retning, deretter utsettes for de gasser som beveger seg i motsatt retning på tvers av båndet før glasset i sonen er blitt vesentlig av-kjølt. Det er utvilsomt tilfelle at hvis en konstant gassforskyvende kraft utøves kontinuerlig i en retning på tvers av båndet og det ikke er noen forskyvning av gassene i den motsatte retning på tvers av båndet langs den vei det beveger seg, vil den samme forbedring i kvalitet ikke finne sted. Utøvelsen av en kontinuerlig og konstant gassforskyvende kraft på tvers av båndet i en retning og i en isolert sone, synes å resultere i en modifisert, men ikke desto mindre stabil tilstand av kon-veks jonsstrømmer langs båndet, og en nyetablering av ugunstige temperaturgradienter fra en stilling til en annen på tvers av båndet. Når den foreliggende oppfinnelse kommer til anvendelse, vil derimot disse ugunstige temperaturgradienter unngås selv om den gassforskyvende kraft er 'av konstant størrelse og ut-øves kontinuerlig.

Når man sier at de krefter som utøves på forskjellige steder av det nevnte par forårsaker forskyvninger av . gasser i en retning og i den motsatte retning på tvers av båndet, betyr ikke dette at virkningslinjene av de motsatt rettede krefter nødvendigvis er helt paralelle. Det betyr bare at den kraft som utøves ved en av de to stillinger utøves i en retning bort fra en kant og henimot den motsatte kant av båndet og at den kraft som utøves i den andre stillingen av de to utøves i en retning bort fra den motsatte kanten og mot den første kanten av båndet.

Minst en av de to stillinger av de to nevnte

er fortrinnsvis plasert der hvor viskositeten i glasset ikke er mindre enn 10"^ poise. Oppfinnelsen er derved spesielt effektiv når det gjelder å forhindre opptreden av mørke striper.

Glassbåndet kan fordelaktig avkjøles mens det passerer oppover gjennom en vertikal utglødningssjakt hvis tverrsnitt er redusert nær bunnen og der danner en inngangsspalte for båndet og minst en av de nevnte stillinger eller minst et av de nevnte par av stillinger er ved den nevnte inngangsspalte. Man har funnet at opptreden av mørke striper lettest kan oppnås ved å følge denne betingelse. Dette skyldes sannsynligvis det forhold at de naturlige strømmer som spiller en rolle når det gjelder å skape det komplekse system av gas-strømmer i den umiddelbare nærhet av trekkamret ved å samvirke med de turbulente strømninger i dette, har en høy hastighet i den nevnte inngangsspalten på grunn av det begrensede tverrsnitt som gasstrømmene får å bevege seg på dette området.

Det er fordelaktig hvis glassplaten avkjøles mens den passerer oppover gjennom en vertikal utglødnings-sjakt hvor tverrsnittet er redusert på bunnen for å danne en inngangsspalte for båndet som foran nevnt, og hvor minst en av de nevnte stillinger eller minst et av de nevnte par stillinger er i den nevnte vertikale sjakt. Utøvelsen av gassforskyvende krefter ved et slikt par stillinger er meget ef-fektivt for å motvirke dannelsen av mørke striper, hvis stillingsparet er lokalisert slik at minst en av stillingene i paret er i den vertikale utglødningssjakten. Dette skyldes sannsynligvis det forhold at hastighetene i de naturlige gasstrømmene som er i kontakt med glasset, selv om de ikke er så store som i den nevnte inngangsspalten, er av betraktelig størrelse og helt sikkert større enn i trekkamret. Det er viktig at når den gassforskyvende kraft utøves i den vertikale sjakten som foran nevnt , for minst en av stillingene av det nevnte stillingspar, hvorfra den nevnte gassforskyvende kraft utøves, å være en stilling hvor glasset er i det forannevnte viskositets-område fra 10 7 ' 6 til 10 13 poise. Det er selvfølgelig antage-

lig og fordelaktig at en eller hver av stillingene av det nevnte par å være i den forannevnte åpningsspalte og for den andre stilling av det par eller minst en stilling av det annet nevnte par å være i utglødningssjakten.

I det tilfelle hvor oppfinnelsen utføres i en prosess hvor glassbåndet bøyes over en valse før den trekkes gjennom en horisontal utglødningss jakt.'., er det en fordel at minst en av'stillingene av det nevnte par eller et stillings-

par hvorfra de gassforskyvende krefter utøves å være en stilling som er nedstrøms i forhold til den nevnte valse hvor båndet bøyes dvs. i en stilling inne i utglødningssjakten eller, hvis rommet tillater dette, mellom denne valsen og inngangen til sjakten." De beste resultater med hensyn til fravær av mørke striper i det trukne plateglass tilveiebringes når denne betingelsen er oppfylt. Dette kan godt skyldes det forhold at området umiddelbart foran inngangen til utglødningssjakten er det område hvor det dannes et komplekst system av gasstrømmer som skriver seg fra samvirke mellom naturlige strømmer og turbulente strømmer og det naturlige strømsystem som bidrar til å skape det komplekse systemet har en ganske høy hastighet i sjakten,

Det er fordelaktig om gasser som er forskjøvet i en retning på tvers av båndet ved en kraft som er utøvet ved en eller hver stilling i stillingsparet eller parene, beveger seg i de frie omgivelser til båndet til en slik stilling hvorfra de kan forskyves i den motsatte retning på tvers av båndet med en kraft som utøves fra den andre stillingen i et slikt par.

En slik gasstrøm vil vanligvis oppstå hvis det er en forhindrings-fri vei for gasstrømraen fra en til den andre av de soner hvor forskyvning av gassene på tvers av båndet finner sted. En slik strøm har en gunstig virkning når det gjelder å tileveiebringe bedre varmefordeling på det sted eller de steder hvor en slik gasstrøm fra en sone til en annen finner sted. De nevnte steder er fortrinnsvis i nærheten av kanten på Båndet eller i nærheten av den motsatte kanten på båndet.

De gasser som er forskjøvet i en retning på tvers av båndet ved en kraft som er utøvet ved en eller hver av stilligene av stillingsparet eller parene til en posisjon hvorfra de blir forskjøvet i den motsatte retning på tvers av båndet kan ledes ved hjelp av en kraft som utøves fra den andre stillingen i et slikt par. Denne positive ledelse bidrar til at man oppnår en forutbestemt innflytelse av de omgivende betingelser ved å kontrollere bevegelsen av gassene etter at de har beveget seg på tvers av båndet.

Den forannevnte positive ledelse av gassene som strømmer fra en sone til en annen av de soner som er påvirket av de gassforskyvende krefter kan være en positiv ledelse langs minst en vei i det indre av utglødningssjakten eller i utglødningssjakten og trekkamret, hvorigjennom båndet trekkes. Gassene kan på denne måten bli tvunget til å sirku-lere helt ut i det indre av trekkmaskinen. Gassene kan eventuelt ledes fra en til en annen av de nevnte soner langs en vei eller veier som går igjennom et område utenfor trekkmaskinen og i det siste tilfelle kan en kondisjonerende behand-ling f.eks. en varmebehandling utføres på gassene mens de beveger seg gjennom de nevnte ytre områder.

Det er ikke nødvendig at de gassforskyvende krefter som utøves i de nevnte stillinger forårsaker forskyvning av gassene over hele bredden av båndet, fordi hvis gassforskyvningene er begrenset til bare en del av båndbredden vil det være en forbedring i kvaliteten av glasset over denne delen av båndet.og det er i seg selv av stor verdi spesielt hvis man husker at båndet til slutt skal skjaéres i stykker og at noen av disse vil skrive seg fra de områder av båndet som har en høyere kvalitet. Det er imidlertid foretrukket at den nevnte gassforskyvning finner sted over hoveddelen av båndbredden slik at en forbedring i kvaliteten oppnås i størstedelen av det trukne plateglass.

For å oppnå de beste gasstrømningsforhold på tvers av båndet anbefales at de gassforskyvende krefter utøves parallelt med overflaten på båndet. Det er likeledes en fordel at de nevnte gassforskyvende krefter utøves i en retning som stort sett er normal i forhold til bevegelsen av båndet.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte hvor det er minst, en av de nevnte par stillinger hvorav en stilling er i nærheten av en kant av båndet og den andre stillingen er i nærheten av den motsatte kant av båndet. I dette tilfelle kan den nødvendige gassforskyvning frembringes ved utblåsningskrefter ved de to stillinger i et slikt par. Ved utbiåsningskrefter kan gassforskyvningen lett orienteres i den retning man ønsker.

Ved en utførelse er det et stillingspar som

er i nærheten av den ene og samme båndkanten og motsatt dette par er det et annet par av de nevnte stillinger som er i nærheten av den "motsatte båndkanten og de kreftene som virker ved de nevnte stillingspar samvirker for å frembringe de nevnte forskyvninger av gasser på tvers av båndet. Utøvelsen av krefter ved de to stillingspar som er plasert i forhold til hverandre og i forhold til båndet på den nevnte måte anbefales for å tilveiebringe forskyvninger av gassene på tvers av hele eller størsteparten av hele båndbredden ved forholds-vis kort definerte soner langs dette. Ved å utøve kreftene ved to slike stillingspar kan videre de omgivende gasser over hele båndbredden påvirkes samtidig som de utøvende krefter har en ganske lav styrke , noe som er ønskelig for å oppnå uønske-de turbulente forhold.

Det er selvsagt at de gassforskyvninger som kreves må tilveiebringes uten å innføre nye årsaker til ugunstige varmefordelinger som ville oppheve fordelene ved å frembringe de nevnte forskyvninger ifølge oppfinnelsen. Det er tillatelig å frembringe gassforskyvningene på en måte som omfatter til-førsler av varme eller kulde til omgivelsene ved båndet forut-satt at den nevnte ugunstige varmefordeling blir unngått. Ikke desto mindre vil de nevnte forskyvninger av gasser på tvers av båndet i de foretrukne utførelser av oppfinnelsen frembringes " uten i nevneverdig grad å øke avkjølingshastighéten på glassbåndet. bet er en meget viktig fordel at oppfinnelsen gjør det mulig å forbedre overflatekvaiiteten av plateglåsset i en gitt prosess og med et gitt utstyr uten å forandre av-kjølingshastigheten på glassbåndet. Denne avkjøiingshastig-heten kan følgelig bestemmes fullstendig ut fra andre fak-

torer som ellers.

Det eller de nevnte par av stillinger hvorfra

de nevnte gassforskyvende krefter utøves er fordelaktig,

slik at den nevnte forskyvning av gasser på tvers av båndet bare finner sted på en side av dette.

Den viktigste fordel ved å utøve kreftene på

en side av båndet er at kreftene derved kan anvendes til å influere på de omgivende forhold bare eller hovedsakelig på en side av båndet. Dette er av og til av betydning f.eks. hvor det er en forskjell mellom de naturlige omgivende betingelser på motsatte sider av båndet slik at en overflate av båndet vanligvis er mer utsatt for å bli ødelagt av mørke striper enn den . andre. Slike forskjeller er ofte- fremtredende hvor båndet bøyes over en valse før det går inn i en horisontal utglød-ningss jakt. Ved en klassisk Pittsburgh-trekkeprosess finner man ofte at det er mer gunstig å utøve de gassforskyvende krefter på baksiden av båndet dvs.på den siden som vender mot blindgaten, mens man i en klassisk Libbey-Owens-prosess finner at det er forsiden av båndet dvs. den siden som bringes i kontakt med valsen som er den som vanligvis har en lavere kvalitet og som vil ha størst fordel av en forskyvning av gasser på tvers av båndet. Gassforskyvende krefter kan selvsagt ut-øves ved minst et av de nevnte stillingspar på hver side av båndet, hvis dette er nødvendig.

Gassforskyvende krefter kan utøves kontinuerlig fra minst ett av de nevnte stillingspar. I slike tilfel-

ler er det ikke nødvendig å tilveiebringe spesielt utstyr for å sørge for at kreftene utøves.

Det er også mulig å utøve de gassforskyvende krefter periodisk fra minst ett av de forannevnte stillingspar. Selv om det er nødvendig å innføre utstyr for å kontrollere utøvelsen av kreftene i slike prosesser, kan den periodiske ut-øvelsen av krefter i enkelte tilfelle være spesielt effektive når det gjelder å oppnå den nødvendige forstyrrelse av det normale mønster av gasstrømmer i det området hvor kreftene utøves.

De gassforskyvende krefter kan således utøves periodisk fra minst et av de forannevnte stillingspar med en frekvens slik at en stabil tilstand i gasstrømmene langs båndet ikke kan etableres eller ikke blir etablert i tilstrekkelig lang tid til at glasset kan bli ugunstig påvirket av dette.

At en slik stabil tilstand eksisterer impli-serer at det finnes eller at det er en risiko for at det kan oppstå ugunstige temperaturforskjeller mellom forskjellige områder på tvers av båndet på grunn av forhold som allerede er beskrevet. Hvis en gitt sone langs båndet utsettes for slike forhold lenger enn en viss tidsperiode som avhenger av viskositeten i glasset i denne sonen, har overflaten i glasset en tendens til å bli ugunstig påvirket. En stabil tilstand i de naturlige gasstrømmer kan tolereres i et lengre tidsrom i de soner langs båndet hvor glassbåndet har en relativt høy visko-13

sitet dvs. en viskositet i størrelsesordenen 10 poise enn i soner hvor glassviskositeten er meget lavere.

Det er fordelaktig hvis det er minst et av de nevnte stillingspar langs båndet hvorfra de nevnte gassforskyvende krefter utøves periodisk og alternerende med krefter som kan virke på tvers av de samme soner og som reverserer forskyv-ningsretningen av gassene på tvers av båndet i hver av sonene. En slik virkning gir en frem og tilbakegående bevegelse av gassene på tvers av båndet i hver av de nevnte par soner og dette er fordelaktig når det gjelder å trekke glass som i hovedsaken er fri for mørke striper..

Hvis de gassforskyvende krefter utøves på en slik måte at de periodisk reverserer retningen for gassforskyvningen på tvers av båndet ved hver av de nevnte par av soner kan utøvelsen av de nevnte krefter som reverserer retningen av gassforskyvningene i sonene kontrolleres på en slik måte at dé umiddelbart følger etter eller faller sammen med at kreftene som virker i motsatt retning på tvers av sonen opphører å virke. Fordelen herved er at det oppstår en frem og tilbakegående bevegelse av gassene.

Hvis det er en periodisk reversering i retningen av forskyvningen av gasser på gvers av båndet i hver av de nevnte par av soner, er det soner hvor den nevnte reversering av retningen finner sted minst en gang hvert tiende minutt. Empiriske data viser at dette er den mest gunstige frekvens

når man tar hensyn til energiforbruk og behovet for å hindre at et normalt mønster av gasstrømmene skal bli etablert.

Det er særlig fordelaktig hvis en gassforskyvende kraft utøves ved minst en stilling av stillings-

paret eller stillingsparene ved å blåse gass inn i omgivelsene til båndet i denne stillingen. Det er en viktig fordel ved. denne metoden til å utøve gassforskyvende krefter at det ikke er noe behov for å bringe bevegelige deler inn i nærheten av båndet hvor de ville vært utsatt for de høye temperaturer som finnes der. En annen viktig fordel er at ved å blåse gass inn i omgivelsene til båndet kan den gassforskyvende kraft utøves i en ..veldefinert retning.

I en spesiell utførelse av oppfinnelsen er

det to av de nevnte stillingspar hvorfra krefter utøves som samvirker til å forårsake en forskyvning av gasser i en retning (>på tvers av båndet i en sone, og forskyvning av gasser i den motsatte retning på tvers av båndet i en annen sone og kreftene vil ved et av disse par stillinger utøves ved å blåse gass inn i omgivelsene til båndet og kreftene ved det andre stillingspar er sugekrefter. Et slikt system har vist seg å være istand til å oppfylle oppfinnelsens formål på en meget effektiv måte.

De gassforskyvende krefter kan utøves fra minst en stilling i minst et stillingspar ved mekaniske innretninger som virker direkte på gassene som omgir båndet. Selv om det derved er nødvendig å anordne en bevegelig del eller bevegelige deler i nærheten av båndet, har man den fordel at de gassforskyvende krefter utøves uten å forandre sammensetningen av omgivelsene ved å innføre nye gassmengder. Følgelig er det meget enkelt å unngå uønskede forstyrrelser i båndets kjølings-skjerna og det er ingen risiko for å innføre uønskede forbindel-ser i atmosfæren som kan komme i kontakt med båndet.

Når oppfinnelsen utføres, kan man ta ytterligere forholdsregler for å unngå eller å redusere opptreden av bølger i overflaten av glassbåndet. Forskjellige korrigerende metoder for dette formål er i og for seg kjent og er allerede beskrevet. En spesielt effektiv metode for å forhindre bølgedannelse består imidlertid av forskyvning av gasser på tvers av båndet i en sone eller soner hvor båndet har en meget lav viskositet. I tillegg til utøvelsen av gassforskyvende krefter ved minst et av de nevnte stillingspar hvor viskositeten ikke er mindre enn 10 7 ' 6 poise og ikke mer enn 10 13 poise, kan det utøves gassforskyvende krefter som forårsaker forskyvning av gassene i minst en retning på tvers av båndet på en eller hver side av dette i minst en sone langs båndet hvor viskositeten i glasset er mindre enn IO<7>'<6> poise. I det tilfelle hvor dette foregår, synes virkningen når det gjelder å motvirke bølge-dannelse å bli forøket ved utøvelsen av gassforskyvende krefter ved minst et par soner med høyere viskositet i overensstemmelse med oppfinnelsen. Det er med andre ord i denne hense-ende en samvirkning som resulterer av de to metoder. I de fleste tilfelle er det passende og anbefalelsesverdig når det gjelder å forhindre bølgedannelse å utøve ytterligere gassforskyvende krefter i en lavere del av sonen hvorigjennom glassbåndet trekkes og hvor det får sine dimensjoner bestemt.

Oppfinnelsen kan anvendes med hell i et bredt spektrum av glasstrekkende prosesser f.eks. i en prosess hvor smeltet glass flyter inn i båndet fra hele dybden av en smeltet glassmengde i en kanal hvortil smeltet glass kontinuerlig føres, i en prosess hvor smeltet glass flyter inn i båndet fra de øvre nivåer av en smeltet glassmengde i en kanal hvortil smeltet glass tilføres kontinuerlig og i en prosess hvor båndet trekkes fra en smeltet glassmengde som flyter på et materiale med høyere spesifikk vekt.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat for anvendelse i fremstilling av plateglass som består av et trekkammer og en etterfølgende utglødningssjakt og innretninger for trekking av et kontinuerlig bånd av glass inn i trekkammeret fra en trekkesone som mates méd smeltet glass, og at båndet ledes langs en bane som utstrekker seg gjennom trekkammeret og ut-glødningss jakten og omfattende innretninger for samtidig ut-øvelse av gassforskyvningskrefter ved minst et par etter hverandre følgende stillinger langs båndets bane, hvilke krefter utøves ved forskjellige stillinger for parene, idet de utøves i motsatte retninger over båndets bane for å bevirke en samtidig forskyvning av gasser i forskjellige retninger over båndet ved at det er anordnet innretninger ved stillingene som er avstandsplasert langs båndets bane i en avstand slik at forholdet mellom viskositetene for glassbåndet ved de to stillinger når apparatet er i bruk ikke er mer enn 10 2 ' 5 og at minst en av stillingene er en hvor viskositeten for glasset når apparatet er i bruk ikke er mindre enn 10"^ poise og ikke

15 5

mer enn 10 ' poise.

Slike apparater har den viktige fordel at de gjør det mulig å fremstille plateglass som i hovedsaken eller fullstendig er uten mørke striper.

Forskjellige fordelaktige apparatutførelser skal nå nevnes. Disse utførelser- har selvsagt til hensikt å tilpasse prosessutførelser som allerede er beskrevet. En fordel med disse utførelser vil forstås ut fra det som allerede er skrevet om de tilsvarende sider ved prosessen.

Apparatet kan være utformet med en vertikal sjakt hvor tverrsnittet er blitt redusert ved bunnen, slik at det oppstår en inngangsspalte for båndet og apparatet er karakterisert ved at minst en av stillingene i stillingsparet eller stillingsparene hvorfra den nevnte gassforskyvende innretning virker for å utøve den nevnte gassforskyvende kraft er i den nevnte inngangsspalte.

Det kan også benyttes en vertikal utglødnings-sjakt hvor tverrsnittet er redusert ved bunnen for å danne en inngangsspalte for båndet og hvor minst en stilling av det nevnte stillingspar eller stillingsparene hvorfra den nevnte gassforskyvende innretning virker for å utøve de nevnte gassforskyvende krefter er i den nevnte vertikale sjakt.

I andre utførelser av apparatet er det en valse som når apparatet er i bruk glassbåndet bøyes rundt før det beveger seg gjennom den nevnte utglødningssjakt som i hovedsaken er horisontal og hvor minst en stilling i stillingsparet hvorfra de nevnte gassforskyvende innretninger virker for å utøve de nevnte gassforskyvende krefter er nedstrøms i forhold til denne valsen langs båndet.

Stillingen til det nevnte stillingspar eller

et av disse hvorfra den nevnte gassforskyvende innretning virker

for å utøve nevnte gassforskyvende krefter er med hell plasert slik at gassene som er blitt forskjøvet i en retning på tvers av båndet ved en kraft som er utøvet ved en stilling i det nevnte stillingspar kan strømme i de frie omgivelser til båndet til et sted hvorfra de vil bli forskjøvet i den motsatte retning på tvers av båndet av en kraft som utøves i den andre stilling til dette stillingspar.

Ved apparatet kan det fordelaktig være anordnet innretninger for å lede gasser som er blitt forskjøvet på tvers av båndet av en kraft som er utøvet ved en eller hver av stillingene av et eller minst et stillingspar til et sted hvor de vil bli forskjøvet på tvers av båndet av en kraft som

er utøvet fra den andre stilling i dette par.

Det er meget gunstig hvis apparatet utstyres med innretninger for å forårsake at den gassforskyvende kraft ved minst en av stillingsparene kan utøves periodisk og alternerende med krefter som virker på tvers av de samme sonene langs båndet og som reverserer retningen av forskyvningen av gasser på tvers av båndet i hver av sonene.

I apparater som er utstyrt med innretninger for periodisk å reversere forskyvningen av gassene på tvers av båndet som ovenfor beskrevet er det fordelaktig å tilveiebringe innretninger for å kontrollere utøvelsen av kreftene slik at utøvelsen av kraft i en retning på tvers av båndet i hver av de nevnte soner umiddelbart følger-etter eller faller sammen med at kraften som virker i motsatt retning på tvers av båndet opphører å virke.

En spesiell utførelse består i å tilveiebringe en innretning for å utøve den nevnte gassforskyvende kraft fra minst en stilling i minst et stillingspar ved å blåse gass inn i omgivelsene til båndet fra denne stilling. Ifølge denne utførelse er en stilling av minst et stillingspar i nærheten

av en av kantene av båndet og den andre stilling i dette par er i nærheten av den andre kanten av båndet.

Ved en utførelse for apparatet er det et stillingspar som er i nærheten av den ene kanten til båndet og motsatt til dette par er det et annet stillingspar som er i nærheten av den motsatte kanten av båndet og den nevnte gassforskyvende innretning er plasert slik at når apparatet; er i bruk utøves gassforskyvende krefter samtidig i disse fire stillinger slik at kreftene som utøves fra de fire stillinger virker sammen og forårsaker forskyvning av gassene på tvers av båndet.

I visse apparater er stillingene i hvert av

de nevnte stillingspar hvorfra gassforskyvende innretninger virker for å utøve de nevnte gassforskyvende krefter slik at disse krefter forårsaker forskyvning av gassene på tvers av båndet bare på den ene siden av dette.

Det er fortrinnsvis anordnet innretninger for

å blåse gass inn i omgivelsene av båndet fra et slikt stillingspar og innretninger for å utøve en samvirkende sugning fra et annet stillingspar. Det er spesielt fordelaktig å tilveiebringe en gassejektor i minst en stilling i minst et stillingspar og å tilveiebringe innretninger for å utøve en gassforskyvende kraft ved å blåse gass inn i omgivelsene til båndet gjennom denne ejektor. Anvendelsen av ejektorer er anbefalt bl.a. på grunn av at store gassvolumer kan settes i bevegelse ved å innføre relativt små mengder gass og uten å bruke høyt innføringstrykk og disse fordeler skyldes anvendelsen av en spreder.

I enkelte utførelser av apparatet benyttes det en propell i minst en stilling i minst et stillingspar for å utøve den nevnte gassforskyvende kraft.

Foretrukne innretninger er også tilveiebragt for å utøve gassforskyvende krefter på tvers av båndet på en eller hver side av dette i en lavere del av trekkamret.

Apparatet kan ha en hel rekke grunnleggende ut-førelser. For eksempel kan apparatet omfatte en fødekanal for smeltet glass for å opprettholde et bad av smeltet glass på en slik dybde at smeltet glass flyter inn i båndet fra badets fulle dybde, apparater som er utstyrt med en fødekanal for smeltet glass for å holde et bad av smeltet glass på en slik dybde at smeltet glass som flyter inn i båndet skriver seg fra de øvre nivåer i badet,og apparater som er utstyrt med en fødekanal for smeltet glass hvorigjennom smeltet glass føres til trekksonen mens det flyter på et materiale med en høyere spesifikk vekt.

Forskjellige utførelser av oppfinnelsen vil! nå bli beskrevet som eksempler under henvisning til de ved-hefetede tegninger. Fig. 1 viser en typisk ejektorinnretning som anvendes i appareter ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et vertikalt snitt vinkelrett på den uttrukne glassplate av en del av en annen glasstrekkemaskin utstyrt for å gjennomføre en fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelsen. Fig. 3 er et snitt langs linjen V-V i fig. 2.

Fig. 4 er et vertikalt snitt vinkelrett på

den uttrukne glassplate av en annen glasstrekkemaskin ifølge oppfinnelsen.

Fig. 5 er et snitt langs linjen VII-VII i fig.4. Fig. 6 er et horisontalt snitt av en del av en maskin som er vist i fig. 4 og 5 og snittet ligger langs linjen VIII-VIII i fig. 5. Fig. 7 er et vertikalt snitt vinkelrett på den uttrukne glassplate i en del av en annen utførelse av en glasstrekkemaskin . Fig. 8 er et vertikalt snitt vinkelrett på den uttrukne glassplate av en ytterligere glasstrekkemaskin ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 er et vertikalt snitt vinkelrett på den uttrukne glassplate av en del av en glasstrekkemaskin av Fourcault-typen utstyrt for å utføre fremgangsmåten'ifølge; den foreliggende oppfinnelse, og

fig. 10 er et snitt av denne maskinen langs linjen XIV-XIV i fig. 9.

I tegningene anvendes stiplede linjer for å antyde stillinger langs det trukne glassbånd, hvor glasset har spesielle nærmere angitte viskositeter. Det er underforstått at den nøyaktige stilling langs båndet hvor en spesiell viskositet opptrer i en gitt prosess, vil avhenge av de karak-teristiske egenskapene trekkmaskinen og forholdene under trekk-prosessen og at plaseringen av de nevnte stiplede linjer i tegningene er korrekte for en spesiell maskin og et sett opera-sjonsbetingelser.

Fig. 1 viser en ejektortype som er egnet for anvendelse i maskiner ifølge oppfinnelsen.

Denne ejektoren er av Giffard eller Venturi-typen. Ejektoren består av et injeksjonsrør 27, utløps-

åpningen 28 som er plasert inne i en mansjett eller spreder hvor den bakre delen 2 9 konvergerer mot aksen på injeksjons-røret 27 og den forreste delen 30 som divergerer fra denne aksen.

Anvendelsen av en slik ejektor har mange fordeler spesielt økonomi i forbruket av gass under trykk, varme-økonomi, medrivning av en stor mengde av de omgivende gasser og en gassforskyvningshastighet som er betraktelig i overkant av leveringshastigheten for gass gjennom injeksjonsrøret.

Det er observert at det er tilstrekkelig å innføre luft som er blitt oppvarmet til 60°C. Etter at den injiserte luft er blandet med de omgivende gasser i mansjetten på ejektoren, har den gassblandingen som forlater ejektorman-sjetten og går over i atmosfæren rundt glassbåndet en temperatur som er meget nær den normale omgivende temperatur i dette området.

I fig. 2 og 3 ser man en annen utførelse av oppfinnelsen, hvor det anvendes en trekkmaskin av Pittsburgh-typen. I denne maskinen trekkes et glassbånd 31 oppover mellom to L-blokker 32 og 33 som utgjør en del av veggene i trekkamret. Båndet passerer oppover gjennom sekundære kjølere 34 og 35 som er plasert i den øvre del av trekkamret og trer deretter inn i en utglødningssjakt 36 mellom fangpannene 37 og 38. Båndet trekkes oppover gjennom utglødningssjakten med valsepar 39 som er plasert i sjakten. Tegningen har en stiplet linje på det nivå hvor glassbåndet har en viskositet som er lik 10 7 ' 6 poise.

I en utførelse av oppfinnelsen utøves gassforskyvende krefter i omgivelsene på glasset ved å tilføre gass under-trykk til ejektorparet som er plasert på motsatt eller venstre side (fig.5) av glassbåndet. Det er fire ejektorer som virker på siden av båndet, dvs. venstre side nemlig ejektorene 40, 41, 42 og 43 og plaseringen av disse i forhold til hverandre og i forhold til glassbåndet er vist i fig. 3. På siden av glassbåndet san er vendt mot maskinens betjeningsside, dvs. høyre side på fig.5, er det fire andre ejektorer. Disse ejektorene er plasert i forhpld til hverandre og til bredden på båndet på nøyaktig den samme måte som de fire ejektorene på baksiden av båndet. Dette betyr at de fire ejektorene på forsiden av båndet er plasert direkte bak de fire ejektorene 40-43 på baksiden av båndet som vist i fig. 3.

I det snittet som utgjør fig. 2 opptrer bare to av ejektorene på forsiden, nemlig ejektorene 44 og 46. Injeksjonsrørene til de åtte ejektorene er forbundet til en gasskilde under trykk via en elektrisk kontrollert fordeler 48 som forbinder rørene til kilden etter en forutbestemt syklus som virker på følgende måte. I den første periode av syklusen virker ejektorene 40 og 43 på baksiden av båndet sammen med de tilsvarende plaserte ejektorer på forsiden av båndet dvs. ejektoren 44 og ejektoren somi henhold til fig. 3 er plasert direkte bak ejektor 43. I løpet av denne første perioden av syklusen er det følgelig en kontinuerlig forskyvning av gasser i motsatte retninger på

tvers av båndet på hver side av dette som antydet ved de fulltrukne piler i fig. 3. I den annen periode av syklusen virker ejektorene 41 og 42 på baksiden av båndet og de tilsvarende plaserte ejektorer på forsiden av båndet slik at det i den annen periode i syklusen foregår en forskyvning av gasser på tvers av båndet på to nivåer på hver side av båndet, men i retninger som er antydet ved de stiplede piler i fig. 3, dvs.

i retninger som er motsatt av retningen for forskyvningen i den første perioden i syklusen. Virkningen av ejektorene i hver periode av syklusen medfører en sirkulering av gasser på hver side av båndet.

Man kan imidlertid legge merke til at i fig. 2 er aksene i ejektorene som er plasert på forskjellige nivåer på hver side av båndet i et plan som er svakt skrått i forhold til vertikalen, slik at det plan hvori sirkulasjonen av gassene foregår på hver side av båndet også er skrått i forhold til vertikalplanet.

Man vil legge merke til at ved den utførelse som er presentert i figurene 2 og 3 er alle ejektorene plasert over et nivå hvor viskositeten i glassbåndet er 10 7 ' 6 poise.

I enkelte prøver som ble utført under anvendelse av et apparat som beskrevet i fig. 2 og 3, var forskjellen mellom viskositeten i glasset på nivå med de øvre og de nedre ejektorer betraktelig mindre enn 10 poise. Forvarmet gass ble tilført ejektorene ifølge den foran beskrevne syklus under et trykk på 250 g/cm 2, noe som førte til at gassen ble blåst ut av ejektorene med en hastighet på 10 m/sek. Hver operasjonssyklus for ejektorene var på 20 sek. og delt i to like perioder som hver var på 10 sek. Man fant at forskyvningen av gasser på grunn av denne operasjonen hadde en gunstig effekt på kvaliteten på det trukne plateglass og at det trukne plate-glass i hovedsaken var uten mørke striper. Når maskinen ble drevet uten at man anvendte ejektorene, men under ellers like forhold, var det trukne plateglass betraktelig skjemmet av mørke striper.

I ytterligere prøver som ble utført under anvendelse av apparatet som beskrevet i figy 2 og 3 var driftssyklusen for ejektorene slik at retningen på gassforskyvningen på hver av de to nivåer på hver side av glassbåndet ble re-

versert en gang hvert minutt, men gasstrykket på gassen som ble levert til ejektorene var imidlertid noe høyere enn i de prøver som er beskrevet foran. I disse prøvene fikk man en lignende forbedring i kvaliteten på plateglåsset på grunn av virkningen av ejektorene.

I den fremgangsmåte som er beskrevet i fig. 4

til 6 som viser deler av trekkamret og utglødningssjakten i en Pittsburgh-glasstrekkemaskin, trekkes et glassbånd 49 oppover gjennom et trekkammer som består av de vanlige fremre og bakre L-blokker 50 og 51. Glassbåndet trekkes oppover mellom to sekundære kjølere 52 og 53 og inn i den vertikale utglødningssjakten 54 gjennom spalten mellom fangpannene 55 og 56 som delvis lukker toppen av trekkamret. Glassbåndet trekkes oppover ved valsepar 57 som er montert i utglødningssjakten.

De gassene som utgjør de omgivelser hvori-

gjennom glassbåndet trekkes, påvirkes for å forhindre at det opptrer mørke striper i det trukne plateglass ved å føre gass inni omgivelsene til båndet på hver side av dette gjennom ejek-torpar som er plasert mellom de nivåer hvor viskositeten på glassbåndet er 10 7 ' 6 og 10 13 poise. I den illustrerte utførelse er ejektorene i virkeligheten plasert mellom nivåene for det første og det fjerde valsepar 57. På baksiden av båndet og nær sideveggen 58 i utglødningssjakten er det en ejektor 59 plasert på et nivå mellom det første og andre valsepar. På

den samme side av glassbåndet og i nærheten av sideveggen 61 i utglødningssjakten er det ytterligere en ejektor 60 plasert på et nivå mellom det andre og tredje valsepar 57 og rett over ejektoren 59 og på et nivå mellom det tredje og fjerde valsepar 57 er det en ejektor 62. På forsiden av båndet er det ytterligere et sett av tre ejektorer. Stillingen til disse ejektorene i forhold til hverandre og til lengden på glassbåndet og utglødningssjakten er de samme som for ejektorene 59, 60 og 62 på baksiden av båndet. Dette betyr at ejektorene i det andre sett som er plasert på forsiden av båndet er plasert direkte bak ejektorene 59, 60 og 62, se fig. 5. I snittet som utgjør fig. 4 vises bare to av det annet sett ejektorer, nemlig ejektorene 63 og 65.

Under trekkingen av plateglass tilføres gass under trykk kontinuerlig til de tre ejektorer i hvert sett og dette resulterer i en kontinuerlig sirkulering av gass på hver side av båndet som fremstilt ved pilene i fig. 5.

Man kan se at på hver side av båndet gjennomløper gassene to kretsløp av oval form, det ene over det andre og gassbevegelsen i det ene kretsløp er med urviseren og i det andre mot urviseren. Forskyvningen av gasser på tvers av båndet ved hver av de tre nivåene hvor ejektorene er plasert opptrer i den sattime retning på de to sider av båndet som vist i det hori-sontale snitt som utgjør fig. 6.

I prøver som er utført med apparater som beskrevet i figurene 4 til 6, ble gass tilført ejektorene under trykk på 200 g/cm 2. Forholdet i viskositet i glassbåndet mellom nivået for de laveste ejektorene, dvs. ejektorene 59. og 6'3 og nivået for de midterste ejektorene var omtrent 10 1 ' 2 målt i poise. Forholdet mellom nivået for de midterste ejektorene og nivået for ejektorene 62 og 65 tilsvarte likeledes et viskositetsforhold på omtrent 10 1 5 2. Det ble oppdaget at som et resultat av forskyvningen av gasser forårsaket av ejektorene var kvaliteten av det trukne plateglass betraktelig forbedret, idet de mørke striper som skjemmet glasset når det ble trukket, uten en forskyvning av omgivende gasser, ikke lenger opptrådte.

I en modifikasjon av fremgangsmåten som er beskrevet i fig. 4 til 6 ble ejektorene 60 og 62 og de tilsvarende ejektorer på forsiden av båndet fjernet og erstattet med to ejektorer plasert en på hver side av båndet på et nivå mellom det tredje og fjerde par valser 57 og direkte over den stilling som inntas av de midterste ejektorene i den viste ut-førelse. Modifikasjonen tilsvarte med andre ord at man beveget ejektor 60 og den tilsvarende ejektor på baksiden av båndet til et høyere nivå i overensstemmelse med nivået for ejektorene 62 og 65 og fjernet disse ejektorene. Når gass under trykk ble ført til de to ejektorene på hver side av båndet i den modifiserte utførelse, skjedde det en forskyvning av gasser på hver side av båndet i et enkelt lukket krets-løp som dekket deler av båndet mellom bunn- og toppejektorene tilsvarende et viskositetsintervall i størrelsesordenen 10 1 '2 poise. En tilsvarende forbedring i kvaliteten av det trukne plateglass ble oppnådd ved å arbeide etter denne modifikasjon.

Det henvises nå til maskinen vist i fig. 7.

I denne maskinen trekkes smeltet glass fra et kar hvorav

en del av den ene enden 66 og en del av taket 67 er vist i tegningen. Atmosfæren over det smeltede glass 68 i området 69 står i forbindelse med glassovnen hvorfra det smeltede

glass tilføres. Denne atmosfæren er isolert fra atmosfæren over det smeltede glass i trekksonen ved en lukker 70 som går ned i de øvre lag av det smeltede glass. Det smeltede glass trekkes oppover som et bånd inn i et trekkammer som består av L-blokkene 71 og 72, en øvre vegg 73 og et topplokk 74. Trekkamret er betegnet med 75. Glassroten 76 gripes rundt kanten av et par valser 77 og 78 som holder bredden på båndet omtrent konstant. Båndet trekkes vertikalt oppover inn i et trekkammer mellom hovedkjølerne 79 og 80 og passerer rundt en valse hvor det bøyes, hvoretter båndet føres av valsene 82 gjennom en horisontal utglødningssjakt 83. Det indre av

utglødningssjakten er skilt fra trekkamret ved skillevegger 84 og 85 som er slik plasert at det oppstår en spalte hvorigjennom båndet kan passere. Skilleveggen 84 kan for eksmpel være en ildfast skjerm , mens veggen 85 kan f.eks. være en asbestskjerm.

For å påvirke omgivelsene hvorigjennom glassbåndet trekkes for å unngå opptreden av mørke striper i det trukne plateglass, utøves gassforskyvende krefter på gassene som omgir båndet i det område hvor viskositeten på glassbåndet er litt høyere enn 10 7 ' 6 poise. Disse kreftene utøves ved å

blåse forvarmet gass inn i disse omgivelser gjennom først en og deretter det annet av to par ejektorer.

I en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen hvor

den ble utført som beskrevet ovenfor, ble ejektorene drevet i en 10 minutters syklus og hver fase varte i 5 minutter. Dette betyr at påsettingen av et par av samvirkende ejektorer falt sammen med at virkningen av det andre par opphørte. Det ble vist at den nevnte drift av ejektorene hadde et gunstig resultat og at det trukne plateglass i hovedsaken var fritt for mørke striper. Slike mørke striper kunne lett påvises i plateglass som var trukket i løpet av en periode hvor alle ejektorene var inoperative, men hvor driftsbetingelsene ellers var de samme.

I det apparatet som ble anvendt i den beskrevne prøve var ejektorene montert slik at de kunne forskyves aksialt og derved innta forskjellige stillinger i forhold til bredden på glassbåndet. I et ytterligere forsøk ble ejektorene drevet ifølge en syklus som beskrevet ovenfor, men ejektorene på en side av maskinen var plasert i en stilling motsatt den sentrale delen av båndet slik at sirkulasjonen av gasser var begrenset til en halvdel av båndbredden. Når plateglass som var trukket i denne prøven ble undersøkt, fant man at den delen av båndet som hadde vært utsatt for sirkulasjon av gassene i hovedsaken var fri for mørke striper, men det var lett å påvise mørke striper i den adnre delen av båndbredden.

I utglødningssjakten.■ 83 på den maskinen som

er fremstilt i fig. 7, er to propeller plasert under glassbåndet og like overfor motsatte kanter på båndet. Den propellen som er like overfor det som i fig. 7 er den borteste kanten av båndet er synlig i fig. 7 og betegnet med 88. Man kan se at denne propellen er plasert i en stilling langs båndet hvor

13

viskositeten i glasset er noe under 10 poise. Den andre propellen som er plasert motsatt den nærmere kanten til båndet er plasert slik at dens akse faller sammen med en tversgående linje som passerer mellom det første og det andre par valser

13

82 på nedstrømssiden av viskositetslinjen som angir 10 poise.

I prøvene hvor man anvendte apparatet- i som er vist i fig. 7 og som allerede beskrevet, sto propellene stille og de gassforskyvninger som kreves ifølge oppfinnelsen ble forårsaket utelukkende ved å la ejektorene virke. I et ytterligere forsøk hvor man anvendte det samme apparat ble de nevnte ejektorer gjort inoperative og gassforskyvningene som kreves ifølge oppfinnelsen ble frembragt ved å rotere de nevnte propeller kontinuerlig i utglødningssjakten og derved forårsake at gassene på de steder propellene var lokalisert ble forskjøvet på tvers av båndet med en hastighet på 10 m/sek., hvorved gassene fulgte et lukket ovalt kretsløp. Man fant at under denne påvirkning av propellene ble omgivelsene til glassbåndet gunstig påvirket ved at det trukne plateglass var mindre skjemmet av mørke striper enn plate-glass som var trukket i det samme apparat uten at ejektorene eller propellene fikk anledning til å virke, men under ellers like forhold.

I en ytterligere test ble de elektriske mo - torene som roterte propellene slått av og på i stedet for å få anledning til å virke kontinuerlig. De elektriske motorene ble kontrollert av en innretning som gjorde at motorene fikk virke i perioder på 10 minutter med mellomliggende ikke virksomme perioder som ikke var lange nok til å tillate at et naturlig mønster av konveksjonsstrømmer ble etablert i utglødningssjakten. Man fant at denne periodiske virkning av propellene også påvirket de omgivende forhold på en gunstig måte, slik at man fikk en betraktelig reduksjon i opptreden av mørke striper i det trukne plateglass.

Fig. 8 er en annen utførelse av oppfinnelsen. I denne utførelsen trekkes et glassbånd 105 fra en mengde smeltet glass 106 som flyter på et bad av smeltet materiale 107 med høyere spesifikk vekt enn det smeltede glass f.eks. smeltet tinn. Det smeltede materiale inneholdes i et kar hvor man ser endeveggen 108 og en terskel 109 som strekker seg på tvers av karet opp til et nivå over overflaten av det smeltede tinn, slik at dette er innesluttet i en sone mellom denne terskelen og endeveggen 108. Ved den stilling hvorfra

glassbåndet trekkes, er det en vegg 110 som strekker seg

opp fra bunnen i karet til et nivå like under overflaten av

det smeltede glass. Denne veggen 110 er utstyrt med åp-ninger 111 som gjør det mulig for det smeltede materiale fritt å passere fra en ende av veggen til den annen.

Glassbåndet 105 trekkes oppover gjennom

et trekkammer 112 som består av to L-blokker 113 og 114, to hovedkjølere 115 og 116 og to sekundære kjølere 117 og 118. Båndet passerer oppover fra trekkamret gjennom fangpannene 119 og 120 og trer inn i den vertikale utglødnigssjakten 121 som inneholder et par av trekkvalser 122.

Inne i trekkamret er det to par ejektorer og et av disse parene virker på de omgivende gasser i trekkamret i et område mellom hovedkjøleren 115 og den bakre L-blokk 113. En ejektor i dette par vises i fig. 8 og er betegnet 123. Ejektorene i dette paret er plasert like overfor de motsatte kanter av båndet og peker i motsatte retninger på tvers av båndet. Det andre par ejektorer i trekkamret virker på de omgivende gasser i området mellom hovedkjøleren 116 og den fremre L-blokk 114. Ejektorene i ctette andre par er plasert i forhdld til hverandre og til trekkamret på samme måte som det første par ejektorer som virker mellom hovedkjøleren 115 og den bakre L-blokk 113. En av ejektorene i det nevnte annet par vises i fig. 8 og er betegnet 124. Gass under trykk t ilføres alternerende til .-imotstående ejektorer i hvert par og forårsaker en forskyvning av gasser på tvers av båndet i den lavere del av trekkamret først i en retning og deretter i den motsatte retning. Denne frem og tilbake-bevegelse av gasser har den virkning av den forstyrrer det normale konvek-sjonsmønster som skyldes skorstenseffekten i maskinen og eliminerer eller reduserer dannelsen av bølger i det trukne plateglass.

Oppfinnelsen kan også utføres ved å føre gass inn i båndets omgivelser gjennom ejektorer som er plasert på motsatte sider av båndet i den lavere del av utglødningssjakten. En ejektor i hvert av disse par opptrer i fig. 8 og disse

to ejektorene er betegnet 125 og 126. Ejektor 125 er plasert motsatt av det som i figuren er den borteste kanten av båndet og den peker tvers over båndet. Den andre ejektoren i paret som ejektor 12 5 tilhører, er plasert på et høyere nivå i ut-glødningss jakten motsatt den nærmeste kanten i glassbåndet og på den samme side av båndet som ejektoren 125 og peker i

den motsatte retning på tvers av båndet. På den annen side av båndet og på et tilsvarende høyere nivå finnes den andre ejektor i det par som ejektoren 126 tilhører. Disse ejektorer tilføres kontinuerlig varm gass og forårsaker en kontinuerlig forskyvning av gass på tvers av båndet på hver side av dette og på forskjellige nivåer, og forskyvningen av gass på de forskjellige nivåer skjer i forskjellige retninger på tvers av båndet.

Da ejektorene 123, 124 er plasert i trekkrommet, befinner de seg ved et nivå hvor viskositeten for glassbåndet er mindre enn 10"L<~) poise. Det er bare ejektorene 125 , 126 som må tilfredsstille betingelsene i samsvar med hovedkravet.

Fig. 9 og 10 viser anvendelsen av oppfinnelsen ved trekking av plateglass etter den såkalte Fourcault-prosessen.

I denne fremgangsmåte ekstruderes smeltet glass oppover i et bånd 127 gjennom en debitøs 128 som er nedsenket i det smeltede glass 129. Glassbåndet 127 passerer oppover gjennom et trekkammer 130 hvis atmosfære er skilt fra atmosfæren 131 som står i forbindelse med glassovnen (ikke vist)

ved en vegg 132 hvorav den nederste del er nedsenket i det smeltede glass 129. I trekkammeret er de to kjølere 133 og 134 plasert på motsatte sider av båndet. Båndet passerer fra trekkammeret inn i en vertikal utglødningssjakt 135 gjennom en spalte 136 på toppen av trekkammeret. Inne i utglødningssjakten er det par av valser 137 som trekker og leder båndet.

I utglødningssjakten 135 er det to par ejektorer

som virker på båndets omgivelser på forskjellige nivåer langs dette og på hver side av det. Måten ejektorene er plasert på forsiden av båndet vises tydelig i fig. 10. For å påvirke omgivelsene på denne side av båndet er det fire ejektorer 138, 140 og 142, l43. Mansjettene eller sprederne på de første to av disse ejektorer er forbundet med en ledning 144 som strekker seg utenfor utglødningssjakten gjennom sideveggen 146 av denne. Sprederne på de andre to ejektorer 142 og 143

er på tilsvarende måte forbundet med en ledning 145 som strekker seg utenfor utglødningssjakten gjennom den andre sidevegg 147 av denne. Injeksjonsrørene 148 og 148 i ejektorene 138

og 140 og injeksjonsrørene 150 og 151 i ejektorene 142 og 143 er arrangert på en slik måte at de kan tilføres gass under trykk via en automatisk kontrollert fordeler 152 som regulerer

driften av ejektorene ifølge en forutbestemt syklus. De fire ejektorene som virker på de omgivende gasser på baksiden av båndet er plasert i forhold til hverandre og forbundet til fordeleren 152 på nøyaktig den samme måte som de fire ejektorene som er vist i fig. 10. De fire ejektorene som virker på baksiden av båndet er med andre ord i fig. 10 rett bak de fire ejektorene som er vist i fig. 10 og de drives ifølge den samme syklus som disse ejektorer. Driftssyklusen for ejektorene som vises i fig. 10 er slik at i den første perioden av syklusen tilføres gass gjennom injeksjonsrørene 149 og 151 for å operere ejektorene 140 og 143 og derved forårsake en forskyvning av gasser på tvers av båndet i de øvre og nedre nivåer og i den retning som er antydet ved de heltrukne piler i fig. 10. Da disse ejektorene gjennom ledningene 144 og 145 er forbundet med de andre ejektorene 138 og 142, trekkes gasser samtidig gjennom sprederen på disse andre ejektorene fra omgivelsene til båndet og ledes gjennom den nevnte ledning 144 og 145 til ejektorene 140 og 143. I den første syklusen tvinges følgelig gassene til å følge et lukket og i hovedtrekkene ovalt kretsløp som antydet ved de heltrukne pilene. I den annen periode av syklusen plaseres den tilførte gass under trykk i forbindelse med injeksjonsrørene 148 og 150 for å drive ejektorene 138 og 142. I det øyeblikk disse ejektorene blir virksomme, ender gasstilførselen gjennom in-jeks jonsrørene 149 og 151. Gass-sirkulasjonen finner derfor sted i motsatt retning som antydet ved dé stiplede piler i den annen periode av syklusen.

Under prøver hvor det apparat som er vist i fig. 9 og 10.ble anvendt, oppnådde man en betraktelig forbedring i kvaliteten i plateglåsset som bedømt på grunnlag av skjemmende mørke striper ved å operere ejektorene på den måten som er beskrevet med en operasjonssyklus på 45 sekunders varighet, som omfattet en .første periode hvor gassene sirkulerte i en retning og en annen og tilsvarende periode hvor gassene sirkulerte i den motsatte retning.

Man fant det spesielt gunstig å plasere ejektorene slik at avstanden mellom aksene på den øvre og nedre ejektor tilsvarte et viskositetsforhold på omtrent 10 2 >J 5 målt i poise.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av plateglass ved tilførsel av smeltet glass til en trekkesone og trekking av glass fra denne sone som et kontinuerlig bånd som føres gjennom soner hvor glasset herder og kjøles, og hvor det er minst et par etter hverandre følgende stillinger langs båndets bane hvor det i en av stillingene utøves en gassforskyvende kraft som bevirker at gasser i omgivelsen av båndet beveges tilnærmet parallelt med glassflaten i en retning over båndet i det vesentlige på tvers av båndets fremføringsretning på en side av dette, og hvor det i den andre stilling utøves en gassforskyvende kraft som bevirker at gassene i omgivelsen samtidig beveges tilnærmet parallelt med glassflaten i en motsatt retning over båndet, i det vesentlige på tvers av båndets fremføringsretning på den samme side, karakterisert ved at gassforskyvende krefter utøves i minst to stillinger som er avstandsplasert langs båndets bane i en avstand slik at forholdet mellom viskositetene for glasset målt i poise ved de to stillinger ikke er mer enn 10 ' , idet viskositeten for glassbåndet ved en stilling ikke er mindre enn 10<10> poise og ikke mer enn 10 15 ' 5 poise.

2. Fremgansgmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at gassforskyvende krefter utøves i minst et par av stillinger, av hvilke en stilling er anbragt i nærheten av en kant av båndet og den andre stilling er i nærheten av den motsatte kant av båndet.-

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at gassforskyvende krefter utøves i et første par stillinger som befinner seg i nærheten av en og samme sidekant av båndet og at det motsatt til et slikt par anordnes et annet par stillinger i nærheten av den andre kant av båndet på den samme side av båndet, og at de gassforskyvende krefter utøves ved det annet par av stillinger og samvirker med gassforskyvende krefter ved det første par stillinger og frembringer forskyvninger av gass over båndet.

4. Fremgansgmåte ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at gassforskyvende krefter utøves i to par stillinger, hvilke krefter samvirker for å bevirke forskyvning av gasser i en motsatt retning over båndet i en annen sone som er plasert på den samme side av båndet, i det kreftene som utøves ved det ene stillingspar utøves ved å blåse gass inn i omgivelsene til båndet og de krefter som utøves ved det andre stillingspar tilveiebringes ved sugekrefter .

5. Apparat for bruk ved fremstilling av plateglass i samsvar med fremgangsmåten ifølge ett eller flere av kravene 1-4, omfattende et trekkammer og en etterfølgende utglødnings-sjakt og innretninger for trekking av et kontinuerlig bånd av glass inn i trekkekammeret fra en trekkesone som mates med smeltet glass, og at båndet ledes langs en bane som utstrekker seg gjennom trekkekammeret og utglødningssjakten og omfattende innretninger for samtidig utøvelse av gassforskyvningskrefter ved minst et par etter hverandre følgende stillinger langs båndets bane, hvilke krefter utøves ved forskjellige stillinger for parene, idet de utøves i motsatte retninger over båndets bane for å bevirke en samtidig forskyvning av gasser i forskjellige retninger over båndet, karakterisert ved at det er anordnet innretninger (40-44,

46, 59, 60, 62-65, 86-88, 125, 126, 138-143) ved stillingene som er avstandsplasert langs båndets (31, 49, 76, 105, 127) bane i en avstand slik at forholdet mellom viskositetene for glassbåndet ved de to stillinger når apparatet er i bruk ikke er mer enn 10 2 ' 5 og at minst en av stillingene er en hvor viskositeten for glasset når apparatet er i bruk ikke er mindre enn 10 poise og ikke mer enn 10 poise.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at det er anordnet ledninger (144,145) for positivt å føre gassene som er forskjøvet ved utøvelsen av de gassforskyvende krefter ved minst en stilling i et par av stillinger til den annen stilling i paret, ved hvilken stilling de vil bli forskjøvet ved bruk av andre gassforskyvende innretninger som er plasert ved denne andre stilling.

7. Apparat ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at de gassforskyvende innretninger (40, 42,

44, 46, 59, 62, 6 5) er anordnet i en stilling i et stillingspar eller minst et stillingspar," hvilken stilling befinner seg i nærheten av en kant av båndbanen (31, 49) og at gassforskyvende innretninger (43, 41, 60, 64) er plasert ved den andre stilling i paret som er i nærheten av den andre kant av båndets bane.