NO116014B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til kjøling av glass.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til kjøling av glass og angår mere spesielt en forbedret fremgangsmåte til kjøling og herdning av et kontinuerlig glassbånd for å oppnå en større effektivitet i fremstillingpro-sessen under bibehold av et optimalt nivå med hensyn til gjenværende spenninger i det ferdige produkt.

Kontrollert kjøling av glass, idet det går over fra sin smeltede tilstand til det ferdige produkt for oppnåelse av et forutbestemt optimalt nivå av gjenværende spenninger i glasset, er i og for seg vel kjent. Et bestemt nivå av gjenværende spenninger er ønskelige i det en-delige produkt for å gjøre det mere egnet for oppskjæring til forskjellige størrelser og møn-stere. Såvel for høye som for lave gjenværende spenningsverdier gir foranledning til vanskeligheter når det ferdige produkt skal skjæres opp. Høye spenningsverdier øker oppskj æringspro-blemene fordi de kan bevirke at bruddlinjen av-viker fra en snitt- eller risslinje når glassplaten skal brekkes av. Lave spenningsverdier er likeledes uønsket, da det gjør det vanskelig å skjære glasset fordi det er uten indre spenninger.

Det ønskelige nivå for gjenværende spenninger oppnås ved å kontrollere den hastighet med hvilken smeltet glass tillates å avkjøles til omgivelsenes temperatur. De gjenværende spenninger i det ferdige produkt er avhengige av den måte på hvilken produktet kjøles fra sin smeltede tilstand til sin stivnede tilstand ved vanlig temperatur. Mere spesielt er de gjenværende spenninger avhengig av den måte på hvilken glasset tillates å avkjøles gjennom et bestemt temperaturområde, som generelt beteg-nes glassets utglødningsområde.

Utglødningsområdet er det temperaturområdet i hvilket glassets viskositet er slik at temperaturendringer, i avhengighet av deres størrelse og retning enten vil øke eller redusere nivået av de gjenværende spenninger i det ferdige produkt. Riktig kontroll av tem-peraturendringene i glasset, mens det passerer gjennom utglødningsområdet vil således sikre at de ferdige glassgjenstander har et ønsket nivå med hensyn til gjenværende spenninger. Generelt anses den øvre grense for utglødningsom-rådet å være den laveste temperatur ved hvilken utjevningen av spenningene foregår så raskt at der ikke kan iakttas spenninger som føl-ge av temperaturendringer. Den nedre grense anses å være den temperatur ved hvilken glass raskt kan kjøles til omgivelsenes temperatur uten innføring av permanente spenninger.

Utglødningsområdet angis vanligvis ved angivelse av andre fysikalske egenskaper av glasset. I den foreliggende beskrivelse vil glassets utglødningsområde defineres ved angivelse av den hastighet ved hvilken spenninger i glasset vil utjevnes.

Den øvre grense for utglødningsområdet er den temperatur ved hvilken 90 pst. av enhver spenning som er innført i glasset vil utjevnes i løpet av et tiendedels sekund. Den nedre grens< for utglødningsområdet er den temperatur vec hvilken 90 pst. av enhver spenning som innføre; i glasset vil utjevnes i løpet av fem minutter.

De fleste kommersielle glass er av sammen

setningen kalk-natron-kiselsyre, og det kan an-tas at den øvre grense for utglødningsområde' for slik glass vil ligge på mellom 582°C og 604°C. mens den nedre grense for utglødningsområdet vil ligge på mellom 504°C og 527°C.

Kontrollering av den hastighet ved hvilken glasset avkjøles mens glassets temperatur synker gjennom utglødningsområdet er en vel-kjent forholdsregel under glassfremstilling. Slik kontroll anvendes ikke bare ved fremstilling av plateglass, men også av fabrikanter av behol-dere og andre glassgjenstander som f. eks. op-tiske elementer, elektroniske komponenter osv Foreliggende oppfinnelse angår i første rekke fremstilling av plateglass og er spesielt egnet til å anvendes i forbindelse med fremstilling av plateglass i form av et kontinuerlig glassbånd. Foreliggende oppfinnelse kan imidlertid også anvendes ved fremstilling av indivduelle glassplater såvel plane som krumme og ved fremstilling av andre glassgjenstander.

Ved fremstilling av plant glass er det kjent en fremgangsmåte til å kontrollere gjenværende spenninger i glasset, som er foreslått av Adams og Williamson<1>. Ytterligere forbedrede fremgangsmåter for glødning av kontinuerlige glassbånd er angitt i fransk patent nr. 1 354 320.

De forannevnte litteratursteder angir fremgangsmåter og spesielle skjemaer for glødning av glass for å oppnå et forutbestemt nivå av gjenværende spenninger i glasset under kjøling av glasset gjennom utglødningsområdet i løpet av en forholdsvis kort tidsperiode. Denne op-timalisering av de gjenværende spenninger og glødetiden muliggjør større produksjonshastighet<1>L. H. Adams og E. D. Williamson, J. Franklin Inst., 190, 597—631 og 835—868 (1920). Se også US patent 2 774 190 og 2 952 097 og derved øket økonomisk utbytte av produksjonsanlegg hvor slike fremgangsmåter og skjemaer anvendes. De forannevnte fremgangsmåter har i første rekke angått kontroll av temperaturprofilet gjennom glasstykkelsen for derved å oppnå en ferdig gjenstand med et optimalt nivå av gjenværende spenninger gjennom glassets tykkelse.

Glass har tre dimensjoner: (1) den komponent som strekker seg gjennom glassets tykkelse, (2) den komponent som strekker seg i glassets lengderetning og (3) den komponent som strekker seg i tverretningen av glasso ver flaten. Ingen av de forannevnte litteratursteder betrakter imidlertid temperaturprofilene eller de derav følgende spenninger som tre-dimensjonalt va-riable størrelser.

Foreliggende oppfinnelse angår temperaturprofilet tvers over hovedflatene av en glassplate mens glasset passerer gjennom utglødningsom-rådet og kjøles til likevektstilstand ved omgivelsenes temperatur.

Temperaturprofilet tvers over hovedflatene for et glassbånd eller en plate svarer til den kurve som man ville få hvis temperaturer målt ved hvert punkt langs en rett linj e som strekker seg tvers over glasset i en retning som danner en rett vinkel med en langsgående midtlinje eller kant av et bånd eller en plate ble avmerket på et diagram.

Hvis en linje tegnes tvers over overflaten av glasset og temperaturmålinger blir foretatt ved forskjellige tidspunkter etter hvert som glasset kjøles, vil det for hvert tidspunkt kunne bestemmes et særskilt temperaturprofil. Disse forskjellige temperaturprofiler vil variere i avhengighet av den måte temperaturen kontrolleres på.

Hvis man betrakter en fremgangsmåte ved hvilken et kontinuerlig glassbånd føres gjennom en glødeovn eller hvor adskilte glassplater føres gjennom en slik ovn, kan det tilveiebringe tem-pera turprof iler for forskjellige tidspunkter, det vil si ved forskjellige stillinger i ovnen.

Det er iakttatt betydelige temperaturfor-skjeller tvers over hodvedflåtene for en glassplate eller et kontinuerlig glassbånd som glødes i overensstemmelse med kjente fremgangsmåter og ved bruk av kjente anlegg. Overflatetempe-raturen ved kanten av et kontinuerlig glassbånd som glødes i en vertikal glødeovn, er målt å være

mer enn 56°C kaldere enn overflatetemperatu-ren av båndet når temperaturen av glassbåndet

nærmer seg den nedre grense for utglødnings-området ved den øvre ende av glødeovnen.

I en vertikal glødeovn vil temperaturforskjellene tvers over hovedflatene av glassbåndet blant annet skyldes den såkalte «skorstenseffekt» og generelt mangel på tilstrekkelig temperaturkontroll. Når det imidlertid sørges for tilstrekkelig temperaturkontroll tvers over hovedflatene av glassbåndet, er det oppdaget at det må tas spesielle hensyn til temperaturen ved kantpartiene av glassbåndet.

Kanten av en plate eller et kontinuerlig glassbånd avkjøles raskere enn platens eller

båndets midtre parti. Hastigheten av varme-overføringen er den samme ved kanten av pla-

ten eller båndet som tvers over hovedflatene, men kanten utsettes for en større mengde av den omgivende atmosfære pr. enhet glassmasse enn de midtre partier og vil derfor avgi mere varme-energi pr. tidsenhet enn de partier av glasset som befinner seg lenger inn fra kanten. Kjøling av kantpartiene vil derfor bevirke at kantpartiene av platen eller båndet vil anta én meget lavere temperatur enn de midtre partier. I avhengighet av glødeskjemaet, det ønskede spenningsprofil i den ferdige gjenstand og spesielt størrelsen av temperaturforskjellene vil kantkjølingen kunne representere betydelige vanskeligheter ved fremstilling av plant glass.

Kantkjøle-effekten frembringer lignende vanskeligheter ved glødeoperasj onene når glasset glødes i en horisontal glødeovn som når glød-ningen foregår i en vertikal glødeovn.

Med «skorstenseffekt» forstås den tilbøye-lighet varme gasser i den nedre del av en vertikal glødeovn med tilstøtende trekkammer har til å stige opp gjennom glødeovnen på lignende måte som varme gasser stiger opp gjennom en skorsten. Selv om det tas alle mulige forholds-regler for å gjøre den øvre del av glødeovnen så tett som mulig, må det allikevel sørges for å fjerne det kontinuerlige bånd fra glødeovnen, og varme gasser i nærheten av overflaten av det kontinuerlige bånd vil samtidig unnvike gjennom toppen av ovnen. De gasser som ikke unnviker, avkjøles i nærheten av toppen av glødeovnen og vender tilbake til bunnen av ovnen ved å passere nedover langs de kaldere veg-ger eller ytre overflaten av ovnen. Betydningen av problemet som skyldes den såkalte «skorstenseffekt» med hensyn til foreliggende oppfinnelse, er at de oppstigende varme gasser nær overfla-tene av det kontinuerlige glassbånd ytterligere bidrar til å hindre at de midtre partier av båndet avkjøles like raskt som kantpartiene.

Produksjonsanlegg som anvender konven-sjonelle glødeskjemaer og apparater med util-strekkelig kontroll av temperaturprofilet tvers over glassbåndet, lider av bedriftsvanskeligheter og kan bevirke fremstilling av glass med uønskede variasjoner med hensyn til gjenværende spenninger målt i retningen av glasstykkelsen ved forskjellige steder tvers over overflaten av det fremstillede glass. Dette uensartede nivå av gjenværende spenninger bidrar til at det oppstår problemer med hensyn til oppskj æring av glasset slik som innledningsvis antydet.

Selv om de uønskede variasjoner med hensyn til gjenværende spenninger ikke forårsaker oppskj æringsproblemer, vil kvaliteten av det ferdige produkt bli direkte påvirket av slike spen-ningsforskjeller. For eksempel vil det ferdige produkt ikke være så plant som ønsket fordi for-skjellene i overflatespenningene vil bevirke at produktet i noen grad krummes eller bøyes etter at det er avskåret fra båndet.

Vesentlige variasjoner i spenningsverdiene målt ved forskjellige steder tvers over glassets overflater kan videre bevirke brudd av glasset når det avkjøles fra forholdsvis høy temperatur til omgivelsenes temperatur.

Slike variasjoner i spenningsverdiene er årsak til størstedelen av vrakgodset når store

plater eller kontinuerlige glassbånd glødes. Problemet er særlig alvorlig ved glødning av kontinuerlig glassbånd hvis bruddet løper i lengde-retningen langs båndet. Slike bruddsteder må selvfølgelig elimineres før anlegget kan gjen-oppta produksjon av et akseptabelt produkt med ønsket driftshastighet. Disse driftsforstyrrelser kan ta betraktelig tid og herunder er produksjo-nen i beste fall betydelig redusert.

Foreliggende oppfinnelse angår kontroll og regulering av temperaturprofilet tvers over hovedflatene av en glassgjenstand under sterk kjøling av glassgjenstanden fra en temperatur ved eller noe over den øvre grense for utglød-ningsområdet for glasset til likevektstilstand ved omgivelsenes temperatur for å eliminere de forannevnte vanskeligheter.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er nærmere angitt i patentkravene.

Ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse kan man bestemme det temperaturprofil som foreligger tvers over glassets hovedflater når temperaturen befinner seg ved eller over den øvre grense for utglødningsområdet for glasset og deretter kontinuerlig kontrollere temperaturprofilet i forhold til det nevnte referansetempe-raturprofil. Det kan også være ønskelig å inn-føre et forutbestemt temperaturprofil tvers over glassets hovedflater ved hjelp av spesielt kon-struerte varmeoverførings-anordninger og deretter kontinuerlig kontrollere temperaturprofilet i forhold til det innførte temperaturprofil. Det er imidlertid viktig at referansetemperaturpro-filet kan tilveiebringes før glasset er avkjølt til en temperatur vesentlig under den øvre grense for utglødningsområdet. Deretter, når temperaturprofilet opprettholdes innenfor de forannevnte grenser, vil det oppstå færre problemer ved driften av kjøleanlegget og brudd av glasset vil reduseres i vesentlig grad.

Temperaturprofilet som opprettholdes tvers over glassets hovedflater mens glasset kjøles til likevektstilstand ved omgivelsenes temperatur, frembringer etønskelig spenningsprofil tvers over glassets hovedflater. Dette er spesielt av betydning under den del av kjøleprosessen som finner sted etter at glasset er kjølt til en temperatur under glassets utglødningsområde.

Når glasset kjøles fra den nedre grense av utglødningsområdet til likevektstilstand ved omgivelsenes temperatur, vil kantene av glasset være utsatt for små strekkspenninger som følge av at temperaturen av glassets kanter kontinuerlig er holdt på et noe lavere nivå enn de partier av glasset som befinner seg innover fra kantene mens glasset ble kjølt gjennom utglød-ningsområdet.

Det er vel kjent at brudd av glass vil for-plante seg i retning vinkelrett på strekkspennin-gene. Ved kontinuerlig å opprettholde et temperaturprofil tvers over glassets hovedflater i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse vil derfor brudd i deler av båndet som er kjølt til temperaturer under temperaturområdet, for-løpe i retning mot kantene av' båndet som følge av spennlngsprofilet som tilveiebringes i båndet og vil derved redusere produksjonstap som følge av brudddlinjer som løper i båndets lengderetning.

Foreliggende oppfinnelse skal beskrives nærmere i forbindelse med en foretråkken utførel-sesform for oppfinnelsen under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en glasstrekke-maskin som illustrerer en spesiell utførelsesform for et anlegg ifølge oppfinnelsen. Fig."2 er en todelt illustrasjon som viser et enderiss av trekkemaskinen ifølge fig. 1 i kombinasjon med et frontriss av det kontinuerlige glassbånd som fremstilles forsynt med kur-ver som illustrerer temperaturprofilet som forekommer tvers over båndets hovedflater når det føres gjennom maskinen. Fig. 3 er et perspektivriss av et elektrisk motstands-oppvarmingsapparat som er særlig egnet til å brukes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er et perspektivriss av et motstands-oppvarmningsapparat som likeledes kan anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et perspektiv av en gassbrenner som kan brukes ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 viser i enderiss fremstilling av plant glass og illustrerer hvorledes foreliggende oppfinnelse kan avvendes i forbindelse med en horisontal glødeovn.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere i forbindelse med fig. 1 som viser et apparat for trekning av et kontinuerlig glassbånd 11 fra et glassbad 12. På samme måte som i et konven-sjonelt trekkeapparat er det dannet et trekke-kammer 13 som delvis er begrenset av L-formede blokker 14, vannkj ølede elementer 15 og kjølte elementer 20, hvilke deler til sammen avgrenser et område over glassbadet og tilveiebringer en passende omgivelse for dannelse av båndet 11. Båndet 11 trekkes deretter opp gjennom gløde-ovnen 30 ved hjelp av en rekke trekkvalsepar 21—29 og føres til en oppskjæringsstasjon som ikke er illustrert på fig. 1, men som befinner seg i noen avstand over badet.

På fig. 2 illustrerer kurvene TP-1, TP-2 og TP-3 skjematisk temperaturprofilet som forekommer tvers over båndets hovedflater mens det kjøles fra en temperatur ved eller over den øvre grense for utglødningsområdet til en temperatur under nedre grense for utglødningsom-rådet for glasset som fremstilles.

Temperaturen av det kontinuerlige bånd er generelt over den øvre grense for utglødnings-området når båndet passerer forbi trekkvalsene 21. Båndet kjøles til en temperatur som nærmer seg den nedre grense for utglødningsområdet når båndet passerer trekkvalsene 27 og kjøles ytterligere til en temperatur innenfor området 121°C til 149°C når båndet når avskjæringsstasjonen.

Som illustrert på fig. 1 og 2 er et flertall rekker med elektriske overflate-heteelementer 34 fordelt vertikalt langs de innvendige overflater av glødeovnen 30. Hver rekke eller serie heteelementer som er oppdelt i tre seksjoner, og hvert overflateheteelement 34 kan kontrolleres individuelt. Ved å kontrollere strømmen som går gjennom hvert heteelement kan temperaturen av lokaliserte overflatearealer av det kontinuerlige bånd kontrolleres innenfor forutbestemte grenser.

Hvis det er nødvendig med overflatekjøling, kan dører åpnes for lokal kjøling av overflatearealer av båndet 11.

For å kompensere for kantkjøleeffekten er det anordnet kantheteelementer 45, 51, 53, 55, 57, 59 og 61 i nærheten av og omkring kantene av det kontinuerlige bånd 11. Selv om det ikke er illustrert på fig. 1 kan tilsvarende kantopphetningselementer 46,- 52, 54, 56, 58, 60 og 62 være anordnet nær og omkring den annen kant av båndet i tilnærmet sammme nivå i gløde-ovnen 30. Disse kantopphetningselementer kan også kontrolleres individuelt i øyemed at temperaturen av lokale arealer av kantpartiene av båndet kan kontrolleres individuelt.

Det er videre anordnet kjøleelementer 32 og 38 for kontroll av temperaturen av det kontinuerlige bånd 11.

Et par vannkj ølere 32 er anordnet overfor de to hovedflater av det kontinuerlige bånd 11 og strekker seg gjennom den fulle bredde av glødeovnen 30. På fig. 1 er imidlertid bare det ene kjøleelement 32 vist for at andre deler av apparatet skal komme til syne. Disse vannkj ølere er konstruert på en slik måte at deler av vannkjølerne 33 befinner seg nær inntil det kontinuerlige glassbånd 11.

Kjølerne 38 omfatter et av seksjoner sammensatt luftgjennomstrømmet grenrør som strekker seg tvers over bredden av glassbåndet og har små huller som vender mot båndets hovedflater. Kjølerne 38 kjøler båndet ved å rette en lavtrykks gasstrøm fra hullene mot hovedflatene av det kontinuerlige glassbånd 11. Bare endeseksjonene av kjølerne 38 er vist på fig. 1 og 2. Kjølerne 38 består hver av tre seksjoner. Hver seksjon befinner seg overfor tilnærmet en tredjedel av bredden av det kontinuerlige bånd 11. Strømmen av kjølegass gjennom hver seksjon kontrolleres individuelt i øyemed å mulig-gjøre oppnåelsen av varierte kjøleeffekter over forskjellige arealer av det kontinuerlige bånd 11 når dette passerer forbi kjølerne 38.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mere de-taljert under henvisning til fig. 2. Kurven TP-1 illustrerer skjematisk temperaturprofilet som forekommer tvers over hovedflatene av den del av det kontinuerlige bånd 11 som befinner seg overfor temperaturmåle-instrumentet 40 som er anbragt mellom trekkvalsene 22 og 23. Ved dette punkt i glødeovnen 30 er temperaturen av det kontinuerlige bånd 11 i nærheten eller noe over den øvre grense av glassets utglødnings-område. Kurven TP-1 representerer således et referanseprofil som anvendes for kontinuerlig kontroll av temperaturprofilene tvers over det kontinuerlige bånd ved høyere beliggende steder i glødeovnen, og etterat båndet har forlatt den lukkede glødeovn og føres opp til avskjæringsstasjonen.

Temperaturprofilet som representeres ved kurven TP-2, resp. TP-3 kontrolleres av kant-og overflateopphetningselementene som er beskrevet i det foranstående for å holde temperaturprofilene innenfor et bestemt temperatur område som kan bestemmes i forhold til temperaturprofil-kurven TP-1.

Midtpunktet for hvert temperaturprofil er betegnet henholdsvis «C», «C,» og «C2». Punkt «a» representerer et vilkårlig punkt på kurven TP-1 mellom 13 og 23 pst. av bredden av båndet innover fra båndets kant. Punktene «a,» på kurven TP-2, og «a,» på kurven TP-3 svarer til punkt «a» på kurven TP-1. Det vil si med hensyn til stillingen i glødeovnen befinner punktene «a,» og «a.,» seg i samme høyde i gløde-ovnen som punktene «Cj» og «C2» og befinner seg i samme avstand derfra som avstanden mellom punkt «a» og «C». Med hensyn til det kontinuerlige bånd kan punktene «a» og «C», punktene «at» og «C,», og punktene «a,» og «C2» betraktes som tilsvarende til samme unkter på overflaten av båndet ved forskjellige stillinger i glødeovnen når båndet beveges gjennom ovnen.

Temperaturprofilene ved høyere nivåer av glassbåndet som f. eks. kurven TP-2, kontiol-leres ved kontinuerlig å opprettholde differansen mellom temperaturen ved punkt «C,» og temperaturen ved punkt «a,» mellom 0°C og 11,1°C mere enn differansen mellom temperaturen ved punkt «C» og temperaturen ved punkt «a». Temperaturprofilene ved alle stillinger som ligger høyere enn differansekurven TP-1 kontrolleres på lignende måte. Kurven TP-3 kontrolleres således ved kontinuerlig å opprettholde differansen mellom temperaturen ved punkt «C2» og temperaturen ved punkt «a^» mellom 0°C og 11,1°C mere enn differansen mellom temperaturen ved punkt «C» og temperaturen ved punkt «a».

Samme fremgangsmåte for bestemmelse av temperaturgrensene anvendes likeledes til å kontrollere temperaturprofilene som forekommer tvers over hovedflatene av båndet ved stillinger over glødeovnen 30. Ved høyere stillinger i pro-duksjonsprosessen er imidlertid temperaturen av båndet betraktelig lavere, og temperaturprofilene tvers over hovedflatene varierer ikke så meget som temperaturprofilene i stillinger av båndet inne i glødeovnen. Temperaturprofilene ved stillinger av båndet over glødeovnen kan derfor kontrolleres i tilstrekkelig grad ved å rette strømmer av luft fra vifter eller blåsere mot båndets hovedflater.

Den foran beskrevne fremgangsmåte for bestemmelse av temperaturgrensene innenfor hvilke temperaturprofilene kontrolleres kontinuerlig, vil sikre at kantpartiene av båndet vil være noe kaldere enn midtpartiene av båndet mens båndet kjøles til omgivelsenes temperatur, hvorved det oppnås det forannevnte ønskelige spenningsprofil tvers over båndets hovedflater.

Selv om den foran beskrevne fremgangsmåte for bestemmelse av temperaturgrensene innen hvilke temperaturprofilene opprettholdes er den foretrukne fremgangsmåte for utførelse av foreliggende oppfinnelse, skal det bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset til valg av temperaturprofilet ved eller over den øvre grense av utglødningsområdet som referanseprofil. Et hvert temperaturprofil kan i virkelig-heten velges som referanseprofil for kontroll av temperaturprofilene sålenge differansen mellom temperaturen ved to punkter av temperaturprofilet som foreligger ved eller over den øvre grense av glassets utglødningsområde kontinuerlig holdes på 0°C til 11,1°C mindre enn differansen mellom temperaturen av disse punkter av temperaturprofilet som foreligger tvers over båndets hovedflater når båndet kjøles til likevektstilstand ved omgivelsenes temperatur.

Det skal også bemerkes at foreliggende oppfinnelse kan realiseres ved anvendelse av et referanse-temperaturprofil som foreligger tvers over båndets hovedflater ved eller noe over temperaturen for den øvre grense av glassets ut-glødningsområde enten slik som dette temperaturprofil normalt vil foreligge under fremstil-lingsprosessen, eller ved referanser til et temperaturprofil som foreligger på det trinn under behandlingen som utgjør en modifikasjon av det normale profil. Det modifiserte temperaturprofil kan tilveiebringes ved hjelp av varmeover-føringsanordninger som f. eks. opphetningselementer eller kjøleelementer. Når et slikt temperaturprofil tilveiebringes, vil temperaturprofilene som foreligger tvers over båndets hovedflater mens båndet kjøles til likevektstilstand kontinuerlig opprettholdes innenfor de tempe-raturgrenser som er beregnet ved referanser til det modifiserte temperaturprofil.

Fig. 3 viser et perspektivriss av en utførel-sesform for et elektrisk motstands-opphetningselement som med hell har vært anvendt som opphetningselement for kantpartiene av et glassbånd ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Dette elektriske motstands-opphetningselement er av den t3Tpe som er illustrert som 51, 53, 55, 57, 59 og 61 på fig. 1 og 2. Den første tredjedel virker som opphetningselement; De to øvrige tredjedeler av lengden av motstandselementet opphetes ikke, og de ikke-opphetede ender er forsynt med eller utført som stifter som tjener til det dobbelte formål dels å skaffe elektrisk kontakt med og dels å understøtte det elektriske motstandselement 70 i holdere eller på lagerblokker 71 for de elektriske heteelementer. Hver lagerblokk 71 er forsynt med to hylser 72 for opptagning av de elektriske motstandselementer 70 og å tilføre dem den nødvendige spenning og å understøtte elementene på den illustrerte måte. Den nød-vendige spenning tilføres til lagerblokken 71 ved hjelp av en passende ledning som f. eks. en ledning med tilhørende støpsel 73.

Ifølge en alternativ utførelse som er illustrert på fig. 4, består det elektriske motstands-opphetningselement for kantene av glassbåndet av et enkelt buktet elektrisk motstands-opphetningselement 74. Dette element har visse for-deler som følge av den måte elementet er anordnet omkring kantene av det kontinuerlige glassbånd. Det elektriske motstandselement 74 er bøyet på en slik måte at det ikke bare opp-viser opphetningsarealer som er parallelle med begge hovedflater av det kontinuerlige glassbånd 11, men har dessuten et parti som strekker seg omkring kanten av båndet 11 og tilveiebringer derved ekstra oppvarmning av kanten av båndet til motvirkning av den ellers raskere av-kjøling som kanten er utsatt for. Ifølge fig. 4 er det elektriske motstands-opphetningselement 74 båret av og tilføres den nødvendige elektriske energi ved at det er innstukket i hylser 75 anordnet i lagerblokken 71, som tilføres elektrisk energi ved hjelp av en ledning 73 med til-hørende støpsel.

Elektriske opphetningselementer som illustrert på fig. 3 og 4, kan anvendes etter valg som kantopphetningselementer 51—62 på fig.

1 og 2.

Fig. 5 illustrerer en ytterligere utførelses-form for en kantopphetnings-anordning. Denne alternative kantopphetnings-anordning anvender energi som skaffes ved forbrenning av brennbare gasser for å skaffe stråle-energi for regulering av temperaturen av kantpartiene av det kontinuerlige bånd 11. Kantopphetnings-apparatet som er illustrert på fig. 5, omfatter et par jernrør med en diameter på 12,7 mm som er lukket ved sin ene ende og ved sin annen ende gjenget og innskrudd i gjengede åpninger i et halvkuleformet gassforbrenningskammer 84. En brennbar gass, som f. eks. naturgass, inn-føres gjennom et innløp 86 i en ledning 85 hvor det blandes med atmosfærisk luft som tilføres gjennom huller i ledningen 85 gjennom tilsvarende huller i en hylse 87. Hylsen 87 er løst anordnet omkring ledningen 85 slik at den kan roteres eller dreies hvorved størrelsen av de fri åpninger som luften kan innføres i ledningen 85 gjennom, vil økes eller forminskes. Ledningen 85 er forsynt med en kappe ved sin ene ende og er ved sin annen ende gjenget og innskrudd i en gjenget åpning i det halvkuleformede kam-mer 84. Den brennbare gass innføres gjennom innløpet 86, og luften innføres gjennom åpnin-gene i hylsen 87 og ledningen 85 og tilføres gjennom ledningen 85 til blandingskammeret 84 og deretter inn i rørene 80 der, som tidligere nevnt, hensiktsmessig kan ha en diameter på 12,7 mm. Den brennbare blanding av gass og luft unnviker gjennom hullene 81, hvor blandingen an-tennes og skaffer derved stråle-energi som tjener til å kontrollere temperaturen av kantpartiene av det kontinuerlige glassbånd 11. Hullene 81 utgjøres av små hull, f. eks. hull nr. 55 som er boret med en innbyrdes senteravstand på 6,3 mm over en samlet strekning på tilnærmet 20,3 til 25,4 cm fra de lukkede ender av rørene 80. Små metallstrimler 82 av en bredde f. eks. på 3,2 mm og en lengde på 20,2 til 25,4 cm og en tykkelse på 0,4 mm er fastsveiset langs den ytre overflate av ledningene 80 i nærheten av hullene 81 for å danne skjermer for flammene som dannes ved hullene for å hindre at flammene blåses ut av luftstrømmer som opptrer i nærheten av gassbrennerne. Kantopphetningsanordningen som er illustrert på fig. 5 er av den type som er antydet som kantopphetnings-anordning 45 og 46 på fig. 1 og 2.

Kantopphetnings-anordningene som er illustrert på fig. 3, 4 og 5, er løst Innpasset gjennom åpninger anordnet i endelukningene 39 i glødeovnen 30 som illustrert på fig. 1. Kantopphetnings-anordningene kan beveges i retning mot og bort fra kanten av det kontinuerlige glassbånd 11, slik at den innbyrdes avstand mellom kantopphetnings-anordningene og kanten av det kontinuerlige glassbånd 11 endres i øyemed å oppnå den ønskede opphetningseffekt. I tillegg hertil kan strømstyrken gjennom de elektriske motstands-heteelementer som er vist på fig. 3 og 4 reguleres, resp. gasstrømmen til brennerne som er illustrert på fig. 5 for å øke eller redusere den tilførte energi til kantpartiene av det kontinuerlige glassbånd 11 alt etter behov.

Et flertall temperatur-måleinstrumenter 40 er anordnet på strategiske steder i glødeovnen 30. Et samlet antall på 15 av slike temperaturmåle-anordninger er illustrert på fig. 1 og 2. Tempera-turmåleanordningene er anordnet i tre horisontale rekker med fem instrumenter i hver som strekker seg på tvers av glødeovnen 30. Et instrument i hver rekke er anordnet ved midten av glødeovnen 30 for av-føling av temperaturen ved midten av det kontinuerlige bånd 11 på vedkommende nivå i ovnen. Ta temperaturføleinn-retninger 40 er anordnet for måling av temperaturen av båndet en kort avstand f. eks. på fra 7,6—20,3 cm inn fra kantene av det kontinuerlige bånd 11. De øvrige to temperatur-avfø-lingsinnretninger i hver rekke er anordnet for måling av temperaturen av overflaten av det kontinuerlige bånd 11 et stykke lenger inn fra kantene av det kontinuerlige bånd 11, f. eks. fra 38—50,8 cm inn fra kantene.

De temperaturfølsomme elementer er utført med filtere slik at de bare reagerer på infra-røde stråler med bølgelengder på fra 4 til 8

mikron. Når glasset er oppvarmet til en slik

temperatur at det avgir stråler hvis vesentlige intensitet ligger i det nevnte bølgelengdeom-råde, vil glasset være tilnærmet ugjennomsiktig slik at et temperaturfølsomt instrument som er

anordnet på den ene side av glasset, vil i det vesentligste bare påvirkes av temperaturen som hersker på vedkommende side av glasset og vil ikke påvirkes av de varmestråler som avgis av et heteelement som befinner seg på den annen side av glassbåndet. Hvert temperaturfølsomt instrument omfatter et speil, og et termoele-mentpar ved speilets brennpunkt og en elektrisk strømkrets som påvirkes av termoelementparet for utfiltrering av andre stråler enn de ønskede av en bølgelengde på 4 til 8 mikron. En båndfilter av diffusjonstypen anvendes mellom speilet og termoelementparet. Slike anordninger er vel kjent og deres konstruktive detaljer representerer ikke noen del av foreliggende oppfinnelse, slik at den nærmere beskrivelse av disse detaljer ikke anses som nødvendig.

Elektriske signaler som avgis av de tempe-raturfølsomme innretninger 40 tilføres gjennom ledninger 42 til egnede temperatur-registrerings-apparater. Operatøren kan ved å iaktta tempe-raturvariasjoner som registreres i registrerings-apparatene, kontinuerlig iaktta operasjonene og modifisere strømmen som tilføres til kantopphetnings-elementene 51—62 og overflateopphet-nings-elementene 34 samt innstille luften som tilføres til kjølere 38, eller variere mengden av den brennbare gassblanding som tilføres til brennerne 45 og 46 for å korrigere eller kompensere slike variasjoner.

Ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen dannes der ét kontinuerlig glass bånd 11 som trekkes oppover ved hjelp av de parvis anordnede trekkvalser 21—29, som virker på den allerede dannede del av båndet som først passerer mellom et par vertikalt anordnede varmevekslere 18 i trekkekammeret som fjerner varme fra det kontinuerlige bånd og trekkekammeret. I tillegg fjerner kjølerne 15, som ut-gjør en del av trekkekammeret, likeledes varme fra båndet og trekkekammeret. Etterhvert som båndet beveger seg oppover, vil den del av båndet som forlater trekkekammeret passere kjø-lere 20 på hver side av båndet som fjerner ytterligere varme fra båndet og trekkekammeret. På denne måte reduseres temperaturen av det kontinuerlige glassbånd til tilnæmet 635°C idet båndet forlater trekkekammeret. Et annet par kjøleelementer 32, en for hver side av båndet, anordnet umiddelbart over trekkekammeret og innenfor det omsluttede parti av trekkemaskinen fjerner ytterligere varme fra båndet. I tilnærmet samme høyde er det anordnet kjølere 38 bestående av grenrør bestående av flere seksjoner for blåsning av luft mot båndet for derved å fjerne ytterligere varme. Da kjølerne 38 er sammensatt av flere seksjoner, kan de eventuelt anvendes til å kjøle lokaliserte arealer tvers over hovedflatene av båndet med varierende varmeoverførings-hastigheter.

Som tidligere forklart vil det ved utglød-ning av kontinuerlige glassbånd opptre såkalt kanteffekt slik at kantpartiene av glassbåndet vil ha en betraktelig lavere temperatur enn båndets midtre partier, hvis det ikke anvendes ekstra kantopphetningsanordninger. For å kompensere for denne kantavkjøling er det ifølge oppfinnelsen anordnet kantopphetningsanordninger 45 og 46 anordnet i nærheten av kantene av det kontinuerlige glassbånd og i det vesentligste i samme vertikale stilling som kjølerne 32 og 38, og hvilke opphetningsanordninger tilfører varme til båndets kantpartier. Gjennom den kombinerte bruk av kantbrennerne 45 og 46 og kjølerne 38 kan variasjoner i temperaturprofilet tvers over båndet holdes innenfor et område på tilnærmet 11°C, som illustrert ved kurven TP-1 i fig. 2. Temperaturprofilet tvers over det kontinuerlige glassbånds hovedflater idet båndet passerer det annet sett trekkvalser i utglød-ningsovnen kan således holdes på mellom 596°C og 607°C.

Temperaturen av den del av båndet som ligger umiddelbart innenfor kantpartiet, holdes på tilnærmet 2,8°C til 8,3° C under temperaturen av midtpartiet og kantpartiene.

Det kontinuerlige glassbånd kjøles i overensstemmelse med et forutbestemt utglødnings-skjema mens det trekkes oppover gjennom ut-glødningsovnen. Temperaturen av hovedflatene av det kontinuerlige bånd 11 kontrolleres ved hjelp av overflateopphetningsanordninger 34 i den lukkede ovn og likeledes temperaturgradi-enten normalt på glassbåndets hovedflate. For at det ikke skal opptre noen store avvikelser i temperaturen tversover glassplatens hovedflater, spesie^ i nærheten av platens kantpartier, kontrolleres temperaturen av kantpartiene ved hjelp av elektriske motstandsopphetnings-elementer 51—62 slik som illustrert på fig. 3, som er anordnet i nærheten av kantene av det kontinuerlige bånd 11 mellom de med mellomrom i vertikal retning anordnede trekkvalserpar. Ved å anvende disse kantopphetningsanordninger og ved å iaktta temperaturprofilet for det kontinuerlige bånd ved forskjellige nivåer i utglød-ningsovnen ved hjelp av de temperaturfølsomme innretninger 40, er det mulig kontinuerlig å kontrollere temperaturprofilene tvers over glassbåndets hovedflater mens glasset trekkes opp gjennom glødeovnen ved innstilling av den elektriske strøm som tilføres til opphetningselementene 34 og kantopphetnings-anordningene 51 —62.

Tilnærmet midtveis mellom trekkvalsene 24 og 25 holdes således temperaturprofilet tvers over hovedflatene for det kontinuerlige bånd 1,1 på mellom 563°C og 574°C, det vil si innenfor et område på tilnærmet 11°C som illustrert ved kurven TP-2 på fig. 2. Hvis det ikke blir anvendt opphetningsanordninger 51 til 56, ville temperaturprofilet tvers over båndets hovedflater ved dette nivå under prosessen variere over et temperaturområde på mellom 13,9°C og 27,8°C.

Etter hvert som det kontinuerlige bånd 11 trekkes videre opp gjennom ovnen, vil temperaturprofilet tvers over båndets hovedflater kontrolleres ved ytterligere overflate-opphetningselementer 34 og kantopphetnings-elementer 57 til 62. Tilnærmet midtveis mellom trekkvalsene 28 og 29 vil temperaturprofilet tvers over hovedflatene for det kontinuerlige bånd fremdeles holdes innenfor et område på tilnærmet 11°C slik som illustrert ved kurven TP-3 på fig. 2. Temperaturprofilet tvers over det kontinuerlige glassbånds hovedflater mellom trekkvalsene 28 og 29 ligger generelt innenfor 488°C og 499°C.

Selv om bruken av kantopphetnings-innretninger er fordelaktig i den nedre del av ut-glødningsovnen hvor temperaturen av båndet befinner seg nær den øvre grense for utglød-ningsområdet, vil det største utbytte oppnås ved bruk av kantopphetnings-innretninger i den øvre del av ovnen. Dette er særlig viktig for utførelsen av foreliggende oppfinnelse forsåvidt som det kreves en høy grad og nøyaktighet av temperaturkontroll under kjølingen av båndet fra den øvre grense av utglødningsområdet til en temperatur innenfor et område på 121°C til 149°C. Det er enda viktigere når båndet kjøles i en vertikal utglødningsovn, slik som vist på fig. 1 og 2, hvor skorstensvirkningen og kant-kjølingen vil gjøre den nødvendige kontroll av temperaturprofilet ytterst vanskelig, om ikke umulig, uten bruk av ekstra kantopphetnings-innretninger.

Når glassbåndet trer ut av utglødningsovnen vil temperaturen av båndet være slik at temperaturprofilet kan kontrolleres på tilfredsstillende måte ved blåsning av strømmer av kald luft mot midtpartiet av båndets hovedflater. Luft som blåses fra vifter på denne måte, vil ha tilbøyelighet til å frembringe jevn kjøling tvers over bredden av båndet. Denne kjølevirk-ning fortsetter inntil båndet når avskjærings stasjonen som befinner seg i en avstand over utglødningsovnen.

Ifølge en foretrukken driftsmåte av et anlegg av den type som er ilustrert på fig. 1 og 2 i hvilken der fremstilles et glassbånd med vulst-formede kanter, er det funnet ønskelig å tilveiebringe et spesielt referanse-temperaturprofil tvers over båndets kantflater. Dette oppnås ved hjelp av kantbrennerne 45 og 46, de av flere seksjoner bestående luftkjølere 38 og den nedre rekke av overflate-opphetningselementer 34. Det spesielle temperaturprofil som derved oppnås i båndet er slik at den høyeste temperatur vil opptre ved midten av båndet eller nær båndets kantpartier, mens det parti av båndet som befinner seg umiddelbart innenfor kantene av båndet, har en temperatur som er fra 5,6 til 11,1°C lavere enn den maksimale temperatur av profilet og 2,7 til 8,3°C lavere enn den sekun-dære topp av profilkurven, det vil si ved midten av båndet. Et foretrukket referanse-temperaturprofil har således tre maksima. Disse maksima eller topp-punkter befinner seg henholdsvis ved midten av båndet og i en avstand fra kantene av båndet svarende til fra 1 til 5 pst. av båndets bredde. Et slikt modifisert referanse-temperaturprofil er illustrert som temperaturprofilet TP-1 på fig. 2.

Det følgende er et eksempel som bare skal tjene til å illustrere en foretrukken utførelses-form for foreliggende oppfinnelse ved anvendelse under fremstilling av plateglass i en vertikal utglødningsovn.

Et glassbånd med en bredde på tilnærmet 330 cm og tykkelse på 5,6 mm dannes kontinuerlig ved mekanisk trekking fra et delvis inne-lukket bad av smeltet glass som holdes ved en temperatur på tilnærmet 982°C og bestående av:

I overensstemmelse med de ovenfor an-gitte definisjoner er den øvre grense for ut-glødningsområdet for glass av denne sammen-setning tilnærmet 593°C og den nedre grense er tilnærmet 516°C.

En serie temperaturavlesninger ble foretatt langs temperaturprofilet 1 ved punkt C og ved punkt a som beskrevet i det foranstående. Punkt a på TP-1 representerer et hvilket som helst punkt av profilet som ligger innenfor 13— 23 pst. av båndbredden. Punkt C hadde en temperatur på 609,6°C på den ene side og 604,4°C på den motsatte side eller i gjennomsnitt 607.2°C. Temperaturavløsningene på 604,4°C og 609°C ble gjort ved punkt a. Gjennomsnittet var 606,7°C. Ekstra avlesninger ble foretatt på den annen side av profilet TP-1 ved et punkt svarende til punkt a og avlesninger på 607,7°C og 603,9°C ble

foretatt med gjennomsnitt på 605,8°C. Etterføl-gende avlesninger ble foretatt ved tilsvarende

stillinger på TP-2 og TP-3. Avlesningene ved punkt C, var gjennomsnittlig på 588,3°C. Punkt

a, var 582,2°C og ved det tilsvarende punkt på den annen side 583,9°C. På linjen TP-3 hadde

punkt Cp en gjennomsnittstemperatur på 510°C, punkt a2en gjennomsnitt på 504,4°C og tilsvarende punkt a2på den motsatte side i gjennomsnitt 505,0°C/

Fig. 6 illustrerer en typisk horisontal ut-glødningsovn som kan anvendes for behandling av glass ved fremgangsmåten Ifølge foreliggende oppfinnelse.

Ifølge fig. 6 dannes et kontinuerlig glassbånd 90 fra et bad 91 av smeltet glass som befinner

seg i en tank eller vanne 92 under anvendelse av formningsvalser 93. Det kontinuerlige bånd 90 ledes ved hjelp av ruller 94 inn 1 en horisontal utglødningsovn hvor vannkj ølere 96 kjø-ler det kontinuerlige bånd til en temperatur ved eller umiddelbart over den øvre grense for glassets utglødningsområde. Luftkj ølere 97 sammensatt av flere seksjoner og første par kantopphetnings-elementer 98 kan anvendes for å tilveiebringe et temperaturprofil tvers over hovedflatene av det kontinuerlige glassbånd. Kantopphetningselementer 98 kan va;re av den type som illustrert på fig. 3 og er anbragt i nærheten av kantpartiene av det kontinuerlige bånd 90 slik som vist på tegningene.

Det kontinuerlige bånd 90 føres videre gjennom utglødningsovnen 95 ved hjelp av valser eller ruller 99. Utglødningsovnen 95 kan være utført med varmeisolasjon 100 og overflate-opphetningselementer for å skaffe større effektivitet og kontroll av varmebehandlingen som skal oppnås. Kantopphetningselementer 93 er anordnet mellom transportruUene langs kantpartiene av båndet for å motvirke kantkjø-lingen og for å holde temperaturprofilet tvers over hovedflatene av båndet innenfor forutbestemte grenser.

Temperaturprofilet tvers over hovedflatene av det kontinuerlige bånd 90 og kjølingshastig-heten opprettholdes innenfor forutbestemte grenser i overensstemmelse med et forutbestemt kjølingsskjema ved å kontrollere stråle-energien som tilføres fra kantopphetningselementene 98 og overflate-opphetningselementene 101. Temperaturen av båndet 90 ved forskjellige stillinger i ovnen 95 avleses kontinuerlig ved hjelp av temperaturfølsomme innretninger 102, som avgir elektriske signaler til temperaturregistrer-ingsinnretninger (ikke vist) ved hjelp av ledninger 103. Operatøren av utglødningsovnen kan ved å iaktta de registrerte temperaturer innstille strømtilførselen til kantopphetningselementene 98 og overflate-opphetningselementene 101 for å holde temperaturen av båndet innenfor forutbestemte grenser.

Det kontinuerlige bånd 90 føres etterat det har forlatt utglødningsovnen 95 ved hjelp av ekstra transportruller 99 til en passende av-skjæringsstasjen. Under denne del av båndets bevegelse har temperaturen av båndet 90 tilnærmet nådd likevektstilstand svarende til omgivelsenes temperatur, og det trenges ikke lenger et lukket apparat med ekstra opphetningsinnret-ninger for å holde temperaturprofilet innenfor

temperaturgrensene ifølge foreliggende oppfinnelse. Temperaturprofilet kan kontrolleres på

tilfredsstillende måte ved å rette strømmer av

kald luft mot utvalgte overflatearealer av

båndet.

Selv om den horisontale prosess som er

illustrert på fig. 6 er beskrevet i forbindelse med

fremstilling av et kontinuerlig glassbånd, vil det

forstås at et lignende anlegg kan anvendes for

kjøling av individuelle plater av glass fra en

temperatur ved eller over den øvre grense for

glassets utglødningsområde til likevektstilstand

i forhold til omgivelsenes temperatur. Hvis f. eks.

glasstanken eller glassvannen og innføringsval-sene, som er illustrert på fig. 6, erstattes med

et anlegg for påsprøyting av et belegg på glassplater, kan de belagte glassplater deretter føres

gjennom en utglødningsovn 95 til en oppskjæringsstasjon mens glassplatene kjøles i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til kjøling av glass i bånd-form fra en temperatur ved eller over den øvre

temperaturgrense for glassets utglødningsområde til en temperatur under utglødningsområdet hvor temperaturprofilene som foreligger tvers over gjenstandens hovedflater, kan fastslås ved måling av temperaturen av glasset ved forskjellige punkter langs en rett linje, som strekker seg tvers over glassbåndet i rett vinkel med kanten av glassbåndet, karakterisert ved at når temperaturprofilen ligger under den øvre grense for utglødningsområdet, holdes differansen mellom temperaturen ved midtpunktet av temperatu-turen ved hvilket som helst punkt langs temperaturprofilen i en avstand mellom 13 pst. og 23 pst. av bredden av båndet innover fra båndets kanter, på mellom 0°C og 11,1°C mere enn diffe-ransene mellom temperaturene for samme punkter av temperatur-profilen når vedkommende punkter av glasset befant seg ved eller over den øvre grense for utglødningsområdet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, for kjøling av kald natron-kisel glass, karakterisert ved at referansetemperaturprof ilen tas når glasset befinner seg innenfor et temperaturområde på fra 582,2°C til 604,4°C, idet temperaturprofilkontrollen opprettholdes kontinuerlig mens glasset kjøles til temperaturer in- nenfor et område på 121°C til 148,9°C.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at temperaturprofilen tvers over båndets hovedflater modifi-seres mens temperaturen av glasset er ved eller over den øvre temperaturgrense for utglødnings-området for glasset for frembringelse av en temperaturprofil hvor temperaturen ved kantpartiene av båndet er fra 2,8 til 5,5°C høyere enn temperaturen av båndet, og kantpartiet ut-gjør fra 0 til 8 pst. av bredden av båndet.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at temperaturprofilkontrollen bevirkes i det minste delvis ved tilførsel av varme til kantpartiene av glasset når glasset befinner seg ved en temperatur ved eller nær den øvre grense for dets utglødningsområde.

5. Apparat til kjøling av plant glass ifølge fremgangsmåten som angitt i krav 1 eller føl-gende omfattende en utglødningsovn som inne-holder varmeutvekslings-anordninger for kontrollering og regulering av avkjølingshastighe-ten av glasset og anordninger for føring av glasset gjennom utglødningsovnen, karakterisert ved et flertall varmeoverførings-anordninger (45, 46, 51, 53, 57, 59, 61) anordnet i utglødningsovnen nær kantene av glasset, hvilke varmeoverførings-anordninger hver omfatter en holder (71, 45) med et flertall opphetningselementer (70, 74, 80) som strekker seg ut fra holderen, hvilke opphetningselementer strekker seg ved kantene av glasset i glassbåndets tverretning i nærheten av og i avstand fra glassets hovedflater. ,

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at opphetningselementene (70, 74, 80) i hver varmeutvekslingsanordning befinner seg direkte overfor mindre enn 25 pst. av bredden av båndet.

7. Apparat som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at de oppvarmede partier av opphetningselementene strekker seg over kantene av glasset.

8. Apparat som angitt i et hvilket som helst av kravene 5—-7, karakterisert ved at hvert opphetningselement (70, 74, 80) i hver varmeutvekslingsanordning befinner seg i en avstand fra glassets hovedflater som ikke er større enn diameteren av trekkevalsene (21—29), som danner transportanordningene for glassbåndet.