NO135306B - - Google Patents

Description

Ovn for røking av matvarer.

Denne oppfinnelse vedrører en ovn for

for røking av matvarer.

Det tas særlig sikte på å røke matvarer

av samme eller av forskjellige vareslag samtidig, alt etter behov, i større industri-

ell målestokk. Det tas sikte på å røke mat-varene i separate enheter med muligheter for separat behandling av varene, slik at disse enheter kan røkes i forskjellig grad,

i forskjellig lang tid eller innsettes eller ut-

tas til forskjellige tidspunkter.

For å oppnå matvarer av beste kvali-

tet i røket tilstand med hensyn på kon-serveringsgrad, smak, utseende, osv., må visse betingelser overholdes. Disse betingelser kan igjen være avhengige av ytterlig-

ere andre forhold. Røkeprosessens varighet for eksempel, har stor betydning for den økonomiske utnyttelse av røkeovnen, men vil være avhengig av flere andre forhold, slik som at man sørger for å ha riktig blan-dingsforhold mellom luft og røkgass, riktig temperatur, fuktighetsgrad, strømnings-hastighet, forløp av strømningsbanen og fordeling av luft og røkgassblanding i hvert enkelt tilfelle.

Et forhold som kan virke uheldig inn

på en tilsiktet nøyaktig gjennomført røke-prosess er at røkeovner generelt sett er vanskelige å avtette fullstendig, slik at det kan komme lekkasje av kald friskluft utenfra og innad i ovnen. Slik ukontrollert tilførsel av overskuddsluft i form av forholdsvis kald friskluft vil hindre at røke-prosessen kan gjennomføres på tilsiktet og kontrollert måte, idet man derved kan få endret temperaturen og fuktighetsinnhol-det i luft- og røkgassblandingen, samt blandingsforholdet, strømningsforholdet

osv. Hver for seg er forandringene kanskje forholdsvis små, men med samlet virkning er forandringene så pass vesentlige ved slik ukontrollert frisklufttilførsel at varene kan røkes ujevnt og eventuelt ødelegges. Ut-skillelse av røkpartikler eller fuktighet på varene kan også forekomme, og for å sikre at varene skal være tilstrekkelig konservert må man gjerne i tillegg enten røke varene litt i overkant av det som var tilsiktet eller tilføre varme i overskudd, men herved må man da samtidig ta med den forringelse av kvaliteten som slike tiltak vil medføre.

Ifølge oppfinnelsen er man kommet frem til en ovn for røkning av matvarer, hvor røkeprosessene kan gjennomføres på

en kontrollert og fordelaktig måte, og ovnen er kjennetegnet ved kombinasjonen av følgende i og for seg kjente trekk: at flere separate røkeskap er anbragt på rekke og danner hver sin separate røk-passasje i parallell med de øvrige skaps røkpassasjer mellom en felles tilførselska-nal og en felles avløpskanal,

at røkpassasjen gjennom hvert skap, som løper ut av skapet gjennom et reguler-bart avløp, inne i skapet løper i flere del-strømmer som munner inn i skapet ved dets bunn og sidevegger og som er reguler-bare hver for seg med hensyn på strøm-ningsbane og strømningshastighet,

og at iallfall de av skapene som er i bruk har overtrykk, slik at luft- og gass-blandingene kan strømme med overtrykk ut i avløpskanalen.

For å sikre god varmeøkonomi for rø-keprosessene som anvendes ved ovnen iføl-

ge oppfinnelsen og for å kunne tillate raske temperaturendringer i ovnen, særlig under

oppstarting av ovnen og ved overgang fra ett vareslag til et annet, er ovnen ifølge et ytterligere trekk ved skapets innervegger kledd med platemateriale som omgis av isolasjonsmateriale samt fortrinnsvis også ytterkledning.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende teg-ninger, hvor: Fig. 1 viser en prinsippskisse for et rø-keovnanlegg, vist sterkt skjematisk. Fig. 2 viser et utsnitt av røkeovnen sett fra siden og vist sterkt forenklet. Fig. 3 viser to røkeskap ved røkeovnens ene ende, vist i horisontalsnitt, omtrent ved midten av skapets høyde. Fig. 4 viser et snitt gjennom bunnen på et røkeskap. Fig. 5 viser en detalj ved veggene i røkeskapet, vist i snitt. Fig. 6 viser en detalj ved røkeskapets bunn, vist i snitt. Fig. 7 viser en detalj ved røkeskapets sidevegg vist i perspektiv. Fig. 8 viser et frontriss av røkeovnens topp. Det røkeovnanlegg som er vist i fig. 1 omfatter ni separat avlukkete røkeskap 10 som er anbragt på rekke. Røkeskapene til-føres en blanding av røk og luft fra en felles tilførselskanal 11 i parallell over passasjer generelt betegnet med 12. Avløpende blanding av røk og luft føres fra hvert skap 10 over passasjer 13 til en felles avløpskanal 14. Av fig. 1 og 2 fremgår det at blandingen tilføres sentralt til rekken av røkeskap 10 med grenkanaler 11 til hver ende av skaprekken og at blandingen tilsvarende føres bort fra skaprekken med grenkanaler 14 til en sentralt tilsluttet hovedavløpskanal. I fig. 3 er det vist den nøyaktige plasering av tilførselskanalen sentralt under rekken av skaper, og avløpskanalen er fortrinnsvis plasert tilsvarende sentralt over rekken av skaper, mens tilførselskanalen og avløps-kanalen munner inn i henholdsvis munner ut fra skaprekken på baksiden av skaprekken i stort sett horisontal retning.

Røken fremstilles i en røkgenerator 15. Røk tilføres fra generatoren 15 over en kanal 16 sammen med varmluft fra en var-meutveksler 17 over en kanal 18 til en vifte 19. Viften 19 blåser blandingen av røk og varmluft inn i tilførselskanalen 11, slik at røk- og luftblandingen strømmer under overtrykk gjennom de forskjellige passasjer oppad gjennom skapene til avløpskanalen 14 og ut til avløpskanalen 14 under et visst men nødvendigvis ikke så stort overtrykk. Ved at røk- og luftblandingen føres gjennom og ut av skapene under overtrykk, vil man blant annet unngå at ukontrollerte mengder av friskluft innsuges utenfra og innad i skapene. I det viste utførelsesek-sempel føres røk- og luftblandingen fra av-løpskanalen 14 i omløp over en kanal 20 ved hjelp av en vifte 21 tilbake til varmeutveksleren 17. Varmeutveksleren 17 er utstyrt med et oljebrenneraggregat 22, og ekshausten fra oljebrenneren føres, etter å ha passert varmeutveksleren 17, over en passasje 23 gjennom en forvarmer 24 som omslutter omløpskanalen 20, og videre til en vifte 25 for utblåsing av ekshaustgassen til friluft over en skorsten. Viften 25 anvendes samtidig for avtrekk av større eller mindre mengder av blandingen fra avløps-kanalen 14 til friluft, ved at viften er tilkoblet avløpskanalen over en grenkanal 26 og et spjell 27. Eventuelt kan friskluft til-føres gjennom en passende ventil til viften 21.

Dette anlegg er innrettet til å anvendes for både varmrøking og kaldrøking ved å regulere varmeutveksleren 17. Ved på passende måte å regulere røkgeneratoren 15 og viftene 19, 21 og 25 kan man regulere blandingsforholdet i røk- og luftblandingen, samt mengdeforholdet av omløpende og gjennomstrømmende blanding for de forskjellige trinn av røkeprosessene.

I fig. 2 er det vist en røkeovn hvor man ytterligere kan regulere gjennomstrømnin-gen i det enkelte skap, samt mengdefordel-ingen av blandingen på hvert enkelt skap. Det finnes reguleringsorganer for hver enkelt passasje 12 og 13, og disse reguleringsorganer skal beskrives nærmere lenger ute i beskrivelsen under henvisning til fig. 6, 7 og 8.

Hvert enkelt skap er oppbygget som en separat enhet som danner minst tre røk-passasjer 12a, 12b, 12c fra tilførselslednin-gen 11 inn i skapet 10, og røken fortsetter gjennom en felles avløpspassasje 13 til en felles avløpskanal 14. Den ene passasje 12a, det vil si selve hovedpassasjen, munner ut ved skapets bunn 30, mens de to øvrige passasjer 12b og 12c munner ut i hver sin av skapets to motstående sidevegger 31, omtrent midt på veggen. Oventil i skapet lø-per veggene skrått oppad i et traktformet takparti 32 som munner ut i avløpspassa-sjen 13.

I skapet 10 er bunnen 30, sideveggene 31 og taket 32 samt en bakvegg 33 laget av

tynnveggete jernplater som er avstivet med jernprofiler. Sideveggene 31 og bakveggen 33 i hvert skap er anordnet i avstand fra

ovnens yttermantel 34 samt naboskapets eller naboskapenes vegger, slik som vist i

fig. 2 og 3. I hulrommet mellom ytterman-telen og skapene og mellom skapene er det plasert isolasjon 35. Mellom sideveggene i to naboskap er det ved hjelp av tversløp-ende skiller 36 utspart en vertikaltløpende grenkanal 37 som nedentil munner ut i til-førselskanalen 11 og oventil munner ut i hvert av naboskapene over passasjene 12a og 12b. To av tilførselskanalens 11 vegger dannes av skapets 10 bunn 30, slik som vist

i fig. 4, mens grenkanalene 37 tilsvarende har en vegg grensende opp mot hver av de to naboskaper, slik at man får god varme-ledning mellom tilførselskanalen og grenkanalene og de respektive skaper. Ved at tilførselskanalen og grenkanalene er anordnet sentralt på undersiden av skapene henholdsvis mellom to naboskap konsen-treres varmeoverføringen til skapenes midtparti, slik at varmetapet til omgivel-sene reduseres mest mulig.

Skapdørene 38 er tilsvarende til skapene oppbygget av plater med et mellomlig-gende lag av isolasjon. Skapdørene har en slik bredde at de i åpnet stilling frigir en åpning svarende til skapets bredde. På kanalformete skinner 39 kan det innskyves i skapet vogner med varer som skal røkes. Skinnene hviler ved skapets bakvegg mot et vinkeljern 40 og fortil ved skapdøren mot et H-jern 41. Døren 38 klemmes i luk-ket stilling an mot motholdet som dannes av H-jernet 41. Ved hjelp av en håndtak-styrt knastarm 42 kan en kjørebro 43 heves fra den i fig. 4 viste stilling slik at den flukter fra fabrikkgulvet med skinnen 39, etterat døren er åpnet, og ved motsatt føring senkes slik at døren kan avstenges mot motholdet 41 og etter ferdigrøkingen av varene i skapet atter kan åpnes.

Av fig. 4 fremgår det at skapets bunn heller fra bakveggen 33 fremover mot dør-åpningen og at bunnen langs døråpningen er tilbøyet med en renne 44 for oppsamling av olje og fett som renner av fra varene som røkes ned på den hellende skapbunn 30 og videre ned i rennen. Uten at det er vist på tegningen kommuniserer rennen med en tilsvarende renne i naboskapene, slik at det dannes en sammenhengende renne langs hele rekken av skap. Denne sammenhengende renne heller skrått nedad fra den ene ende av skaprekken mot den motsatte ende, hvor det er tilkoblet et felles avløp til en oppsamlingsinnretning for olje, som kan anvendes som råstoff for biprodukter. For at kommunikasjonen mellom rekken av skaper nedentil skal være så liten som mulig er passasjen mellom rennene nesten helt avstengt av en om-svingbar lukkeklaff 45.

Under broen 43 og under skapets bunn 30 finnes kanalformete rom som man kan

ha adkomst til for å sørge for rengjøring av eventuelt oppsamlete mengder oljesøl og liknende.

I fig. 4 og 5 er det vist detaljer ved skapets konstruksjon, og viser at metall-platene er tilbøyet til sik-sak-form, slik at de samtidig som de avgrenser hulrom for ifylling av isolasjon samt grenkanaler 37 henholdsvis tilførselskanal 11, også tjener til å avstive skapene. Ved hjørnene inn mot skapene er det i tillegg anbragt profiljern.

I fig. 6 er det vist en lukkeklaff 50 som er plasert over innløpspassasjen 12a i skapets bunn. Bunnen 30 er ved innløpspas-sasjen bøyet oppad med flenspartier 51 slik at den utmunnende åpning 52 er anbragt over bunnens nivå, for at olje kan ledes utenom åpningen 52 på bunnen 30. Gjennom motstående flenspartier 51, ved hver ende av åpningen 52, er det innsatt tapper 53 med indre endeflenser 54 som fra ytter-siden kan reguleres mot og fra flenspartiet

51 loddrett på tegningens plan i fig. 6. Hver

av disse tappene 53 griper inn med hver sin bærearm 55, som er festet til lukkeklaffen 50 ved dennes ender, i en langstrakt sliss

56. Bærearmene 55 er plasert omtrent ved

midtlinjen gjennom lukkeklaffen. Tappene

53 tillater, når de løsnes endel i forhold til

flenspartiet 51, at lukkeklaffen 50 kan inn-stilles i forskjellige ønskete stillinger i forhold til åpningen 52. I fig. 6 er det med strekete linjer vist en stilling hvor lukkeklaffen er omsvinget om svingeaksen gjennom tappene 53, slik at innstrømmende luft- og røkblanding ledes hovedsakelig mot venstre på tegningen. Man kan dess-uten ved å løfte lukkeklaffen oppad i inn-grep med tappene slippe en større mengde av blandingen gjennom åpningen 52. Det er videre mulig å løfte lukkeklaffen oppad bare ved den ene ende slik at blandingen føres med større mengder i en bestemt, ønsket retning. Ved å skyve lukkeklaffen nedad til anlegg mot flenspartiet 51 vil åpningen avstenges helt. Etterat regulerin-gen av lukkeklaffen er ferdig tilstrammes

tappene 53. Endel av blandingen vil imidlertid passere oppad gjennom lukkeklaffen

gjennom rørstumper 57 som kan reguleres med en aksialforskyvbar dekkplate 58 som bæres av en stilk 59 som spenner tvers over rørstumpens indre tverrsnitt. Denne stilk 59 kan være laget av tynn, fjærende plate

slik at den spenner med motstående ender fjærende an mot rørstumpens innervegg. Av fig. 3 fremgår det at lukkeklaffen 50 er utstyrt med tre slike grenpassasjer 57. Det vil fremgå tydelig av fig. 6 at både

dekkplaten 58 og lukkeklaffen 50 rager utenfor sine åpninger med nedadhellende flenspartier 60 slik at olje og liknende ledes utenom de respektive åpningene og videre ned mot bunnen i skapet.

I fig. 7 er det vist en lukkeklaff 65 for

passasjene 12b og 12c. Lukkeklaffen er hengselforbundet til skapsideveggens 31

ytterside, dvs. den side som vender inn i grenkanalen 37. Hengslet er anbragt oven-

for den åpning 66 som munner ut mot skapet og lukkeklaffen kan svinges ut i større eller mindre grad fra denne åpning og fastholdes ved at en fjær 67 spenner an mot skillet 36. I lukkeklaffen er det uttatt et hull 68 for et krokorgan for åpning og lukking av lukkeklaffen. Den flik 69 på

skapets sidevegg som danner åpningens 66

øvre avslutningskant er utbøyet eller even-

tuelt forsynt med en smal renne slik at man hindrer at olje drypper eller renner inn i grenkanalen 37.

I fig. 8 er det vist en lukkeklaff 70 for

regulering av avløpspassasjen 13. Lukke-

klaffen er opplagret om en aksel 71 og er fast forbundet med en vippearm 72, som er forbundet med en trekkstang 73 som er felles for et flertall eller eventuelt samtlige skaps lukkeklaffer 70. I trekkstangen er det uttatt et flertall huller 74 for vippe-

armen 72 slik at lukkeklaffene kan inn-

reguleres innbyrdes i forhold til trekkstan-

gen 73 men de kan reguleres samtidig og med stort sett like stor svingevinkel av den felles trekkstang 73.

I fig. 8 fremgår det også at lukkeklaf-

fen 70 lar avløpsblandingen munne ut i av-løpskanalen i medstrøm med de forbipas-

serende mengder av blandingen.

I tillegg til de reguleringsmuligheter

man har ved de foranbeskrevne ovnsan-

legg under henvisning til fig. 1 for regu-

lering av blandingens røkinnhold samt varmeinnhold, kan man ved hjelp av luk-

keklaffene 50, 65 og 70 regulere mengden av og strømningsforholdet for blandingen som passerer skapene samt avpasse de spe-

sielle forhold som kan være rådende ved hver enkelt skap i forhold til hverandre.

Ved hjelp av grenkanalene 37 vil man

oppnå en viss kommunikasjon mellom til-

støtende skap over innløpspassasjene 12b og 12c i hver grenkanal, slik at man kan få kompensert for eventuelle underskudd eller overskudd av blandingen som tilføres ett eller flere av skapene i forhold til de øvrige skapene. Men det er imidlertid også mulig å oppnå en slik ujevn fordeling ved på pas-

sende måte å regulere lukkeklaffen 65 på

passende måte.

Det har i praksis vist seg umulig å opp-

stille normer for i hvilken grad de forskjel-

lige lukkeklaffer skal åpnes i forhold til hverandre i rekken av skap 10. Det har så-

ledes vist seg nødvendig av hensyn til sted-

lige forhold at ovnsanlegget reguleres ved innkjøring.

Claims (8)

1. Ovn for røking av matvarer, karakterisert ved kombinasjonen av følgende i og for seg kjente trekk: at flere separate røkeskap er anbragt på rekke og danner hver sin separate røk-passasje i parallell med de øvrige skaps røkpassasjer mellom en felles tilførsels-kanal og en felles avløpskanal, at røkpassasjen gjennom hvert skap, som løper ut av skapet gjennom et reguler-bart avløp, inne i skapet løpet i flere del-strømmer som munner inn i skapet ved dets bunn og sidevegger og som er reguler-bare hver for seg med hensyn på strøm-ningsbane og strømningshastighet, og at iallfall de av skapene som er i bruk har overtrykk, slik at luft- og gass-blandingene kan strømme med overtrykk ut i avløpskanalen.

2. Ovn i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at skapets vegger innvendig er kledd med platemateriale som omgis av isolasjonsmateriale samt fortrinnsvis også ytterkledning.

3. Røkovn i samsvar med påstand 2, karakterisert ved at en lukkeklaff (50) som er anbragt ved skapets bunn ved motstående ender er utstyrt medl bærearmer (55) som løper på tvers av klaffens hovedplan og som griper forskyvbart samt dreibart inn med bæreorganer (53) ved den utmunnende åpning (52), slik at lukkeklaffen (50) kan forskyves mot og fra åpningen (52) samt skråstilles i forhold til denne.

4. Røkeovn i samsvar med påstand 3, karakterisert ved at bæreorgan-ene består av en aksel eller akseltapper (53) som er anbragt i planet gjennom lukkeklaff ens midtlinje og danner svingeakse for lukkeklaffens bærearmer (55) som griper inn med akselen eller akseltappene (53) ved hjelp av en tversløpende sliss (56).

5. Røkeovn i samsvar med påstand 3 eller 4, karakterisert ved at lukkeklaffen (50) er utstyrt med minst en regu-lerbar kanal (57) eller passasje ved lukkeklaffens midtlinje.

6. Røkeovn i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at åpningen (12b) i skapsideveggen kommuniserer med åpningen (12c) i naboskapets tilstøtende skapsidevegg over en felle grenkanal (37) til tilførselskanalen (11).

7. Røkeovn i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at skapets (10) bunn (30) løper skrått nedad fra bakveggen (33) frem mot front-veggen hvor det er anordnet en renne (44) som kommuniserer med de tilstøtende skaps renner og munner ut i et felles av-løp.

8. Røkeovn i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert v e d at åpningen mot avløpskanalen er utstyrt med en lukkeklaff (70) som løper skrått innad i avløpskanalen (13) i blandingens strømningsretning.